mandag 1. september 2014

Nr. 853: Alle Muslimer, liberale som radikale har felles mål, at samfunnet skal styres av Sharia lover!

Nr. 853:
Alle Muslimer, liberale som radikale har felles mål, at samfunnet skal styres av Sharia lover!

Dette er et veldig vanskelige og ømtålig tema både å ta opp og behandle. Da muslimer som mennesker er akkurat som alle andre; «Skapt i Guds bilde». Men den religionen og de læresetningene som muslimene har, tror på og ønsker å praktisere. De er ikke av det gode slaget.
Bilde av Egil Svartdahl som ønsket seg minst 10 moskeer her i Oslo for 25 år siden, nå har han fått 100.




Muslimene vil gå fortapt, om de har «god» eller «dårlig» moral da de ikke anerkjenner Jesus som eneste veien til den eneste sanne Gud!

Det er kun èn Gud Faderen, og veien til ham, den går også kun gjennom èn, det er hans sønn Jesus Kristus.
Skriften sier:
2 Tim. 2. 5 For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, 6 han som ga seg selv som løsepenge for alle. Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne.

Her er skriften klinkende klar. Akkurat som det er kun èn Gud, er det kun èn frelser, mennesket Kristus Jesus.

Her holder ikke den muslimske tro og lære mål, som mener at det er forskjellige forskrifter og forordninger en skal holde, for om mulig å oppnå frelse!

Dette skal vi ikke gå mer inn på nå, men muslimer, som Buddhister, hinduer og fra hvilken som helst religion. Alle vil gå fortapt hvis de ikke omvender seg og påkaller Jesu navn til frelse!

Men jeg er også skremt, eller rettere sagt til dels redd den muslimske religion. Mer en noen annen da det er sverdets religion vi står overfor!

Islam har som hovedmål å erobre hele jorda. Går det ikke med det gode, så bruker de makt. Dette har vært muslimene sin taktikk fra begynnelsen av.
Muhammed måtte flykte fra Mekka til Medina i året 662, og fra den 18. juni dette året regner muslimene sin tidsregning.
Da det ikke gikk så lett å vinne tilhengere for den nye læra, så tok Muhammed og tilhengerne hans sverdet i bruk. På 100 år ble Syria, Arabia, Jødeland, Persia, Lille-Asia, Nord-Afrika og Spania underlagt islam. I Europa ble de stanset an frankarhøvdingen Karl Martell i år 732.

Krone eller mynt?

På mange måter det å åpne opp mer og mer for Islam her i Norge er som å slå krone eller mynt. Vi vet ikke hva vi får. Koranen taler om både fred og krig, som ligger tilbake til Muhammed selv der han hadde en periode i livet først med fred, så med krig. Ut i fra dette velger en selv å tolke og handle.

Koranen er todelt, skjønner en ikke det, vil en misforstå Islam. Både faren ved Islam, og den «gode» delen.

Heldigvis, ikke alle muslimer tolker Muhammeds lære på strengeste måte som Jihad. Der en skal erobre alt ved makt, som Muhammed gjorde.

Vi kan da dele muslimene inn i tre deler:
Sekulære muslimer utgjør hovedtyngden av verdens muslimer. De tror på de positive versene i Koranen, men forkaster det som har med hellig krig å gjøre.
Tradisjonelle muslimer studerer islam, kjenner læren og praktiserer den, men tolker enten Jihad som en åndelig kamp (sufibevegelsen), eller ønsker ikke å ta del i den av frykt for konsekvensene.
Til slutt er det islamistene som har som mål å praktisere islam slik Muhammed gjorde. Det er de som utkjemper Jihad med vold og terror. Ifølge forfatteren er det disse som praktiserer det egentlige islam slik Koranen foreskriver at det skal være.

Sluttkommentar:

Jeg er ikke imot Muslimer eller deres tro, men allikevel vil jeg si om det støter mange. Det er en fordummende tro som er undertrykkende i sitt vesen. Hvordan vil det da gå med Muslimer og andre her i den vestlige verden? Det vil selvfølgelig tiden vise. Men som troende må vi se på Muslimer og dere tro på to måter.

1.)  De er ikke frelst, og trenger og skal få høre det kristne budskapet.
2.)  Som religion er Islam en religion på lik linje med alle andre, selv om det er en falsk religion. Det er dypest sett bare Jødedommen og kristendommen som er sanne religioner.

Tar med til slutt en artikkel av Willy Gjøsund.

Islams agenda

Professor Moshe Sharon skrev en artikkel i slutten av 2003 om Islam. Denne er opplysende og orienterende, faktisk kanskje det jeg til i dag har lest som best illustrerer min egen oppfatning av forholdet mellom de tre religionene og deres mål. Jeg har oversatt de viktigste avsnittene. Hele artikkelen kan leses her. Moshe Sharon er professor på det Hebraiske Universitet i Jerusalem og underviser i islamsk historie.

ISLAMS AGENDA – EN KRIG MELLOM SIVILISASJONER
Krigen startet for lenge siden mellom to sivilisasjoner – mellom en sivilisasjon bygget på Bibelen, og en som er basert på Koranen. Og dette må stå klart for oss.

DET FINNES INTET FUNDAMENTALISTISK ISLAM
”Fundamentalisme” er et ord som kommer fra hjertet av kristendommen. Det menes en tro som baserer seg på det som står skrevet i Bibelen. Fundamental kristendom, eller å gå etter Bibelen, betyr ikke at du går rundt og dreper mennesker. Der finnes intet fundamentalistisk Islam. Der finnes bare Islam, punktum. Spørsmålet er hvordan Koranen blir tolket.

Med ett ser vi at de største tolkerne av Islam er politikere i den vestlige verden. De vet mer enn talerne i moskeene, alle disse som serverer grusomme utfall mot alt som er enten kristent eller jødisk. Disse politikerne vet at der finnes god Islam og dårlig Islam. De vet hvordan de skal differensiere mellom de to, rent bortsett fra at ikke noen av dem kan lese ett ord arabisk.

ISLAMS SPRÅK
Vi ser at så mye er dekket av politisk korrekte termer, at sannheten er gått tapt. For eksempel, når vi snakker om Islam i Vesten, så prøver vi å bruke vårt eget språk og vår egen terminologi. Vi snakker om Islam og bruker uttrykk som demokrati og fundamentalisme, ord som parlamentarisme, og alle slags andre ord som hentet fra vår egen ordbok. En av mine professorer og en av de største orientalister i verden sier at å gjøre sånn, er som om en fotballkommentator beskriver en fotballkamp med uttrykk fra ishockeyens verden. Vi kan ikke bruke et ordforråd fra én kultur til å beskrive en annen. For å beskrive Islam må vi bruke Islams eget språk.

HOVEDPRINSIPPER I ISLAM
La meg forklare de mest elementære prinsipper i Islam. Selvfølgelig må enhver muslim erkjenne det faktum at det kun finnes én Gud.

Men det er ikke nok å erkjenne at det finnes kun én Gud. En muslim må erkjenne at det er en Gud, og at Muhammed er hans profet. Dette er det fundamentet religionen har. Uten dem kan man ikke være en muslim.

Men bak dette er Islam også en sivilisasjon. Det er en religion som først og fremst skapte et lovsystem av bud og regler som oppsluker individet, samfunn og nasjoner. Hvis du er muslim, må du oppføre deg etter Islams regelsett som er opptegnet i Koranen og som er svært forskjellig fra det Bibelen lærer.

BIBELEN
La meg forklare forskjellen.

Bibelen er skapelsen av en nasjons sjel, gjort i løpet av en lang, lang tidsperiode; hvis vi snakker på en litt belærende måte. La meg få fortsette litt på denne måten. Men det er en sak som er det viktige i Bibelen. Den fører til frelse. Den leder til frelse på to måter.

Det Nye Testamentet som tar utgangspunkt i den hebraiske Bibel fører oss mot personlig frelse. Så vi har disse to forskjellige typer frelse, som fra tid til annen glir over i hverandre. Men nøkkelordet er frelse. Personlig frelse betyr at ethvert individ er tatt hånd om av Gud, som leder mennesket ved sitt ord, til frelse. Dette er selve ideen i Bibelen, enten man snakker om Gamle eller Nye Testamentet. Alle lovene i Bibelen helt ned til den minste lille, leder i virkeligheten til dette frelsens faktum.

For det andre er det noe annet i Bibelen som er svært viktig. Det er ideen om at mennesket er skapt i Guds bilde. Du går derfor bare ikke rundt og stryker ut Guds bilde. Selvfølgelig har mange mennesker brukt Bibelens regler og snudd dem opp ned. Historien har sett mange massakrer i Guds navn og i Jesu navn. Men som religioner, snakker både Judaismen og kristendommen fundamentalt sett om å ære Guds navn og frelsens håp. Dette er de to grunnleggende fundamenter.

ESSENSEN I ISLAM
Nå vil vi bevege oss til det som er grunnleggende i Islam. Islam ble født med ideen om at den skulle regjere hele verden.

La oss se på forskjellene mellom disse tre religionene. Judaismen snakker om nasjonal frelse, nemlig at på slutten av historien, når verden blir et bedre sted, vil Israel være i sitt eget land, styrt av sin egen konge og tjene Gud. Kristendommen snakker om ideen om at hver enkelt person i hele verden kan bli frelst fra sine synder, mens Islam snakker om å regjere på jorden. Jeg kan sitere på arabisk, men det er ikke noe poeng i det, så jeg vil sitere det på engelsk [norsk for vår del]: Allah sendte Muhammed med den sanne religion slik at den kunne ha herredømme over alle andre religioner.

Tanken er ikke at hele verden skal bli muslimsk nå, men at hele verden skal betvinges under Islams regelsett.

Da det Islamistiske imperium ble etablert i år 634 f.Kr., ble kjernen i imperiet dannet i løpet av syv år. Reglene som ble tatt fra Koranen og fra tradisjonen som ble tilskrevet Muhammed Profeten, ble oversatt til et virkelig juridisk system. Jøder og kristne kunne leve under Islam forutsatt at de betalte toll og skatt og aksepterte islamistisk overherredømme. Selvfølgelig skulle de ydmykes. Og jøder og kristne som lever under Islam blir ydmyket den dag i dag.

ISLAMSK LOV OG JIHAD
Hva skjer om jøder og kristne ikke vil leve under Islams lover? Da må Islam kjempe mot dem, og denne kampen kalles Jihad. Jihad betyr krig mot de mennesker som ikke vil akseptere Islams overherredømme. De kan være jøder, de kan være kristne, de kan være polyteister. Nå er der ikke så mange polyteister lenger, i alle fall ikke i Midtøsten; deres krig er mot jøder og kristne.

For et par dager siden fikk jeg et flyveblad som var delt ut av Bin Laden. Han oppfordrer til Jihad mot Amerika som leder for den kristne verden, ikke fordi Amerika er Israel-tilhenger, men fordi amerikanerne vanhelliger Arabia med sine tilsmussede føtter. Der er amerikanere i Arabia, hvor ingen kristne skulle være. I denne pamfletten er der ikke et eneste ord om Israel. Kun amerikanerne som vanhelliger profetens hjem.

DE TO HUS
Koranen ser på verden som delt i to – en del som har kommet under islamsk lov, og en del som forutsettes å komme under islamsk lov i fremtiden. Det er en deling av verden som er veldig klar. Enhver som studerer Islam vet om dette. Verden er beskrevet som Dar al-Islam (Islams Hus) – det er der hvor Islam regjerer – og den andre delen som kalles Dar al-Harb – Krigens Hus. Ikke ”Huset med Ikke-Muslimer” men Krigens Hus. Det er dette krigens hus, som ved tidenes ende vil bli overvunnet. Verden vil fortsette å være i dette Krigens Hus helt til den kommer under islamsk lov.

Dette er normen. Hvorfor? Fordi Allah sier slik i Koranen. Gud har sendt Muhammen med sin sanne religion for at sannheten skal seire over alle andre religioner.

ISLAMSK LOV
Sett fra den islamske synsvinkel, er der regler som styrer muslimenes liv, og disse reglene er svært strenge. I prinsippet er der ingen forskjell mellom de forskjellige lov-skolene.

Den strengeste skolen der man gir opplæring i islamsk lov, er Hanbali, som hovedsakelig stammer fra Saudi-Arabia. Her er det ingen leker, ingen leker heller med ordenes mening. Hvis Koranen taler om krig, så er det krig.

Det har vært forskjellige retninger i Islam med varierende tolkninger opp igjennom århundrene. Der har vært gode mennesker som var opplyst i Islam og prøvde å se ting annerledes. De kom til og med ord fra profetens munn, om at kvinner og barn ikke skulle bli drept i krig. Disse liberale strømmene eksisterer, men det er en ting som er viktig å huske på. Hanbali-skolen er ekstremt streng, og i dag er det denne skolen som står bak det meste av den makten terroristene har. Selv om vi snakker om andre islamistiske lov-skoler, så er det slik at når det dreier seg om å slåss mot jøder og mot den kristne verden, så er det Hanbali-skolen som blir fulgt.

ISLAM OG TERRITORIUM
Denne sivilisasjonen har skapt en veldig viktig, grunnleggende regel om land. Et territorium som kommer under Islams lov kan ikke bli de-islamisert. Selv om et territorium skulle komme i hendene på noen ikke-muslimske fiender en stund, så regnes det likevel som muslimsk. Dette er årsaken til at når du hører om den arabisk-israelske konflikten, så hører du land, land, land. Der finnes andre aspekter i konflikten, men land er det aller viktigste. Den kristne sivilisasjon blir ikke sett på bare som en religiøs opponent, men som en demning som hindrer Islam fra å nå de mål religionen opprinnelig var skapt for.

Islam var skapt av Guds hær, Allahs hær. Enhver muslim er soldat i denne hæren. Alle som slåss og dør for å spre Islam blir en shadid (martyr) uansett hvordan han dør. Dette er forklaringen – og dette er viktig – dette er et evig sverd mellom de to sivilisasjonene. Det er ikke en krig som stanser. Krigen er her fordi den er skapt av Allah. Islam skal herske. Det er en krig som aldri vil stanse.

ISLAM OG FRED
Fred og Islam finnes kun i den islamske verden. Fred finnes bare mellom muslim og muslim.

Med den ikke-muslimske verden eller ikke-muslimske opprørere kan der kun være en løsning: en våpenhvile inntil muslimene oppnår mer makt. Det er en evig krig til tidenes ende. Fred kan det ble bare hvis den muslimske siden vinner. De to sivilisasjonene kan bare ha perioder med våpenhvile. Denne ideen er basert på en veldig viktig historisk hendelse, som Yassir Arafat tilfeldigvis refererte til da han talte i Johannesburg etter at han signerte Oslo-avtalen med Israel.

La meg minne om at dokumentet taler om fred – du vil ikke tro hva du leser! Du vil tro du leser et stykke science fiction. Jeg mener, når du leser det, vil du ikke tro at det var undertegnet av israelere som var kjent med islamsk handlemåte og sivilisasjon.

Et par uker etter at Oslo-avtalen var undertegnet, dro Arafat til Johannesburg, og i en moské der holdt han en tale. Han unnskyldte seg og sa: tror dere jeg undertegnet noe med jødene som strider mot muslimsk lov? (Jeg har fått tak i en opptak av Arafats tale, så jeg har hørt det av hans egen munn.) Arafat fortsatte: Det er ikke slik. Jeg gjør eksakt slik som profeten Muhammed gjorde.

Det profeten har gjort, blir gjeldende lov. Det Arafat sa nå, var ”husk historien i Hudaybiya.” Profeten hadde inngått en avtale med Kuraish-stammen i ti år. Men så trente han opp ti tusen soldater, og før to år var gått, marsjerte de inn i Mekka, byen deres. Han fant selvfølgelig et påskudd.

Slik har det blitt gjeldende lov i Islam at du har lov til å inngå fred i maks 10 år. Så bryter du denne avtalen ved første anledning og fornyer jihad – for på denne måten å bryte ”freds”-avtalen. I Israel har det tatt 50 år å skjønne at de ikke kan snakke om permanent fred med muslimene i det hele tatt. Det vil ta ytterligere 50 år for Vesten å skjønne at de har fått en krigstilstand med en islamsk sivilisasjon som er sterk og viril. Vi må forstå at når vi snakker om fred, så snakker vi ikke på belgisk, fransk, engelsk eller tysk. Vi snakker om krig og fred i muslimske vendinger.

VÅPENHVILE SOM TAKTISK VALG
Hva får Islam til å akseptere våpenhvile? Egentlig bare en ting: når fienden er for sterk. Det er et taktisk valg.

Noen ganger må man akseptere våpenhvile under ydmykende omstendigheter. Det er lov fordi Muhammed gjorde det under ydmykende omstendigheter. Det var det Arafat snakket om. Når vestlige politikere hører dette, sier de: ”hva er det du snakker om? Du lever i middelaldreen. Du skjønner ikke politikkens mekanismer.”

Hvilke mekanismer? Hvor makten finnes, er der ingen politiske mekanismer. Og jeg vil si en ting. Vi har på ingen måte sett slutten på dette. For i det øyeblikket radikale muslimer har atom- kjemiske eller biologiske våpen, vil de bruke dem. Jeg tviler ikke på det.

Nå, siden vi står overfor en krig, og vi vet vi ikke kan få en permanent våpenhvile, må man spørre seg om hva det er som er hovedsaken i dn arabisk-israelsk våpenhvile. Det er at den islamistiske siden er svak, og den andre siden er sterk. Forholdene mellom Israel og araberne de siste 50 år har vært basert på denne ene ideen: avskrekkende makt.

OVERALT HVOR DU HAR ISLAM, VIL DU HA KRIG
Grunnen til at vi har det vi har i Jugoslavia og andre steder er at Islam har greid å få feste i disse landene. Hvor du har Islam, har du også krig. Det vokser ut av selve holdningen i den muslimske sivilisasjon.

Hvorfor blir de stakkars menneskene på Filippinene drept? Hva skjer mellom Pakistan og India?

ISLAMSK INFILTRASJON
Også et annet punkt er viktig. Den islamske verden har ikke bare åpen krig til hensikt, men også krigføring ved infiltrasjon.

Ett av de punktene vesten ikke er tilstrekkelig våken for, er den enorme økningen av Islamsk makt i den vestlige verden. Det som skjedde med Amerika og Twin Towers var ikke noe som kom fra utsiden. Og hvis ikke USA våkner opp, vil de finne seg selv i en kjemisk og etter all sannsynlighet også en atomkrig, – inne i USA.

DAGENES ENDE
Det er svært viktig å se på hvordan sivilisasjonene ser på endetiden. I kristendommen og Judaismen vet vi nøyaktig hva vi forventer.

I jødedommen vil det bli en Jesaja, – fred mellom nasjonene, ikke bare en nasjon, men mellom alle nasjoner. Menneskene vil ikke lenger ha behov for våpen, og naturen vil bli endret, – en vakker avslutning på tiden, og Guds kongerike på jorden.

Kristendommen går så langt som å se Satan selv bli utslettet i sin åpenbaring. Det finnes ikke lenger noe ondskapens makt. Det er visjonene.

Jeg snakker som en historiker nå. Jeg prøver å forstå hvordan Islam ser på dagenes ende. Ved tidenes ende, ser Islam en verden som er komplett muslimsk, fullstendig underlagt Islams lover. Hel og full seier.

Kristne vil ikke lenger eksistere, fordi de muslimene som er i helvete, etter muslimske tradisjoner vil bli byttet ut med andre, og det vil være de kristne.

Jøder vil heller ikke lenger eksistere, fordi det før dagenes ende vil bli en krig mor dem, og alle jødene vil bli drept. Jeg siterer nå fra hjertet av islamsk tradisjon, det som alle skolebarn blir opplært til. De jødene vil bli drept alle sammen. De vil løpe av sted og gjemme seg bak trær og klipper, men den dagen vil Allah gi steinene og trærne stemmer, og de vil si: ”Å muslimer, kom hit, der er en jøde bak meg. Drep ham.” Uten dette kan ikke tidenes ende komme. Dette er fundamentalismen i Islam.

ER DET NOEN MULIGHET TIL Å FÅ EN SLUTT PÅ DENNE KRIGSDANSEN?
Spørsmålet vi spør oss i Israel er hva som vil skje med landet. Finnes det noen mulighet til å få slutt på denne krigsdansen? Svaret er nei. Ikke i overskuelig fremtid. Hva vi derimot kan, er å skape en situasjon der vi får det relativt stille i en del år.

Men for Islam var etableringen av staten Israel et tilbakeslag i Islams historie. Først ble islamsk territorium tatt fra muslimene av jøder. Fra nå av vet du at dette aldri kan aksepteres, ikke en kvadratmeter. Så alle som tenker at Tel Aviv er sikker, tar feil. Land som en gang har vært under Islamsk lov har nå blitt ikke-muslimsk. Ikke-muslimer er uavhengig av Islamsk lov, jødene har skapt sin egen stat. Det er en forbannelse. Og hva verre er: en ikke-muslimsk stat styrer over muslimer. Det er utenkelig at ikke-muslimer skulle styre over muslimer.

Jeg tror at Vestens sivilisasjoner bør holde sammen og støtte hverandre. Om dette vil skje eller ikke, vet ikke jeg. Israel er i frontlinjen i denne krigen. Det trenger hjelp av sin søstersivilisasjon. Det trenger hjelp av Amerika og Europa. Det trenger hjelp av den kristne verden. En ting jeg er sikker på, er at hjelp kan bli gitt av kristne enkeltpersoner, som ser på dette som veien til frelse.

Relaterte artikler:  http://blog.janchristensen.net/2012/06/nr-436-pastor-gjgler-og-entertainer.html

Ingen kommentarer: