Aril
Edvardsen var Babylon fra a til å! Han bløffet den Norske kristenheten gjennom
hele livet omtrent!
Aril Edvardsen sympatisører får fri spalteplass i aviser
og på nettsteder rundt omkring. Men det var først og fremst læremessige sider
og Edvardsen syke innstiling til Guds ord som gjorde at den såkalte hvitboka
ble gitt ut. Og det var flere hundre forkynnere, eldste og andre som skrev
under på denne. Det var ikke noen få, men en samlet pinsebevegelse som var imot
Edvardsen. Ikke noe av dette kommer frem i dag slik at den oppvoksende slekt
kan få vite dette, trist og ille!
Se her for
hva jeg skrev for noen år siden om Aril Edvardsen:
Jeg har vært
i Sarons Dal og hørt Aril Edvardsen flere somrer på 1980 tallet, og han var en
flink skuespiller og en stor bløffmaker.
Bilde av
Guds mannen Levi Pethrus som alltid var imot Edvardsen helt inntil sin død selv
om han var åpen for den karismatiske vekkelse der Gud også døpte andre en
pinsevenner i den hellige ånd med tunger som tegn.
Edvardsen
var imot dåp i Jesu navn som de første kristne praktiserte. Og han vår total
åpen for gjengifte og alt som luktet etterfølgelse av, han var og forble det
bibelen kaller en falsk profet.
Husker godt
hvordan han profeterte og skrev bøker om at 1990 tiåret skulle bli det store
tiåret for Gud med eventyrlige vekkelser, også her i Norge.
Aril
Edvardsen profeterte mye, og et av mange falske budskap han gjorde i sin
profet-karriere var da han skrev boken, "Guds tiår i Europa!" Der
fortalte han at han lenge hadde sett at i 1990 årene skulle det komme en stor
vekkelse som ingen hadde sett maken til. Boken var tykk og velskrevet, men
feilen var bare at det aldri kom noen vekkelse på 1990 tallet! Men ingen brydde
seg om det, alt gikk videre uten noen form for selvkritikk eller kritikk fra
andre. Kritiserte man det da, eller nå, så er man dømmende eller en fariseer
etc. men normal tilstanden for en troende er alltid å sjekke om det stemmer med
skriften der som blir forkynt, undervist eller profetert.
Ap.gj. 17. 11
Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet
med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.
Edvardsen
som forkynner må vi som alle andre forkynnere etterprøve det for å se om det
han forkynte, lærte og profeterte stemte med Guds ord og at hans profetier gikk
i oppfyllelse. Det vi ser er at hans forkynnelse stemte ikke med Guds ord. Hans
«venner» og tilhengere som fulgte ham var også og er vranglærer. Og ingen av
hans profetier som går på vekkelser, bølger og frelse til mennesker har noen
gang skjedd, egentlig ting har skjedd stikk motsatt av hva Edvardsen
profeterte.
Han omgang
med katolikkene var slik at han aldri konfronterte dem med Guds ord, men godtok
dem og aksepterte alt med dem. Underlig, uforståelig og stilltiende aksept er å
egentlig godta katolikkenes vranglære.
Muslimer ble
hans «bestevenner» på slutten av hans liv og tjeneste.
Edvardsen
var en slik stor, ekkel og forferdelig løgner på Guds vegne. Selvfølgelig var
det ikke Gud, men en hærskarer av onde åndsmakter som virket i han og de aller
fleste karismatiske forkynne da som nå. Bl.a. sa mente han følgende: «Vår
generasjon kan unnslippe Harmageddon hvis folk vender om fra sin umoral og synd
til tro på Jesus Kristus».
Dette er
profetert så mange steder i Guds ord, og det komme til å skje når Gud holder et
oppgjør med menneskene. Edvardsen forkynnelse og lære var farlig. Og å be ham
om unnskyldning eller hva nå dagens pinseledere holder på med er egentlig å
søke hjelp til dødningemanere eller spiritisme!
Aril Edvardsen
møtte Arafat og ba på vegne av alle kristne om unnskyldning for undertrykkingen
av palestinerne. Edvardsen kritiserte også Carl I. Hagen for hans omtale av
profeten Muhammed. Han sa til Araberne at de var like mye, om det ikke var de
som var Guds utvalgte folk.
Her fra hva
det ble skrevet om og mot Aril Edvardsen i 1999:
Aril
Edvardsen og Sarons Dal møter nå massiv og knallhard kritikk fra sentrale
kristne ledere etter at Edvardsen og Sarons Dal nylig arrangerte et
fellesreligiøst bønne og dialog møte mellom kristne og muslimer. Edvardsen som
både er initiativtaker og hovedarkitekt bak den omstridte konferansen om
"universell fred og harmoni" avviser blankt kritikken om at han
bedriver religionsblanding, og om kritikere av konferansen sier han;
"kristne ekstremister". Blant dem som er stemplet av Aril Edvardsen
finner vi blant annet Dagen redaktør Odd Sverre Hove.
"Aril
Edvardsen og Troens Bevis driver religionsblanding når de nå prøver å
"snik inkludere" troende muslimer i fellesskapet av mennesker som
dyrker Bibelens Gud," sier teolog Sveinung Jensen til Søkelys.
"Gjennom
å avholde den fellesreligiøse konferansen om "universell fred og harmoni"
ønsker vi å understreke at både jøder, kristne og muslimer tilber den samme
guden," sier Arild Edvardsen som likevel fastholder at dette ikke er
religionsblanding. Beskytter for den
omdiskuterte "vennskapskonferansen" var Jon Lilletun (Krf) som forøvrig
er en av pådriverne for å bli kvitt prester i Den Norske Kirke som fastholder
troen på Bibelen som Guds Ord.
Den
omstridte konferansen mellom 25 karismatiske kristne, deriblant Åge Åleskjær
fra Oslo Kristne Senter og 250 muslimer som nylig ble avholdt i regi av Troens
Bevis, en pinsemenighet og Holmlia Moske
har vakt sterke reaksjoner blant evangeliske kristne i mange kristne
kirkesamfunn.
I Allahs
hus!
"Vi er
ikke kommet her for å omvende noen," sier Aril Edvardsen i det han åpner
den omstridte konferansen i Holmlia Moske.
"Snarere
er vi her for å dyrke et vennskap med mennesker som tilber Israels Gud,"
fortsetter Edvardsen mens han gjentatte ganger presiserer "at dette ikke
er et religiøst møte, men en freds og vennskapskonferanse og at han ikke er der
for å forkynne tro til frelse.
Bønnemøte i
et avgudstempel!
Rammen for
guru Edvardsens patetiske forsøk på å skape religiøs enhet mellom kristne og
muslimer er Allahs hus på Holmlia i Oslo.
På tross av
Edvardsens gjentatte forsikringer om at "dette ikke er et religiøst
møte", blir det klokken 1900 kalt inn til kveldsbønn i Moskeen, der Allah
tilbes mens de "kristne" holder seg litt i bakgrunnen.
Klokken 1930
er bønnemøtet over, og det kalles inn til et felles "freds og
vennskapsmøte" i hovedsalen i avguds tempelet.
"Dette
er ikke et religiøst møte" har Edvardsen gjentatte ganger sagt, - men han
kan knapt stilles til ansvar for at det muslimske vertskapet bruker mer enn
tjue minutter på agitere for sin religiøse tro.
Godtar bønn
til Allah?
Først lyder
et fem minutter langt arabisk bønnerop. Så leses det fra Koranen om at
"jøder og hedninger er mest fiendtlige overfor de sanne troende, mens de
kristne omtales som de som står nærmest islam, fordi de ikke er
"hovmodige". Deretter setter en ung gutt i gang og messe en salme om
sitt inderlige forhold til profeten Muhammed som ut i fra en bibelsk vurdering
må karakteriseres som en falsk profet. "Og dette er ikke et religiøst
møte?" spør journalisten seg selv i det Aril Edvardsen gjør seg klar til å
entre talerstolen. Og Aril Edvardsen entrer mikrofonen;
"Kjære
venner. Det er veldig fint å være samlet her.
- Og det er fint for oss kristne
å høre dere be å ha gudstjeneste sammen. På hver vår måte og i hver vår
tradisjon kan vi alle be om fred på jorden," følger guruen fra Sarons Dal
opp med.
Fred og
kompromiss
Aril
Edvardsens vennskaplige og nærmest "økumeniske" innledningstale til
de 275 deltakerne på "freds og harmoni konferansen" som ble arrangert
i regi av Sarons Dal og flere tros og pinsemenigheter får tankene til å gå til
de advarsler som ble fremsagt i forkant av konferansen av blant annet Tormod
Engelsviken i Mellomkirkelig råd; "Jeg er redd for at dette kan gi
inntrykk av at vi kristne aksepter muslimenes bønn som rett bønn. - Hvis budskapet
er at alle guder hører bønn, så har man gått over grensen til
religionsblanding, og vi havner i konflikt både med det første bud og andre
tekster i Bibelen.
Felles tro?
"Både
kristne, muslimer og jøder tror alle på en Gud, den samme Gud, og vi skal ikke omvende
hverandre." (hvem trenger vel Jesus?) fortsetter guru Edvardsen fra Sarons
Dal.
Men når vår
felles stamfar Abraham omtales som "Guds venn", så kan vi lære av
Abraham å være venner, og som venner forsøke å gjøre verden til et bedre sted å
leve på," fortsetter Edvardsen og legger til;
-Vi som tror
på en Gud, tror på kjærlighet og vennskap, - som Abrahams etterfølgere."
"Det er
problematisk at muslimene får den oppfatning at bare de ber til sin gud, er alt
vel og bra. - Og videre, at det finnes en annen vei å gå enn gjennom
Jesus," har redaktør Oddvar Johansen i Korsets Sier (et organ for
pinsebevegelsen) formant i forkant av vennskapskonferansen,
Og videre
fortsetter evangelist Edvardsen.." Så vil jeg følge Gud (hvilken gud?) -
og han som jeg tror på, Jesus, - som dere også tror på og som koranen kaller en
"Messias", sier Aril Edvardsen som ikke er videre glad for den senere
tids omtale i massemedia og påstandene om religionsblanding.
Hva er et
religiøst møte?
Under den
tre dager lange "freds og vennskapskonferansen" sammen med
"Allahs folk i Allahs hus" stresset Edvardsen en rekke ganger at
"dette ikke er et religiøst møte".
Og dette på
tross av at det ble bedt bønner til Allah, messet salmer til samme avgud og
lest fra muslimenes hellige bok; "koranen".
I tillegg
til dette ble det også agitert for den muslimske troen som blant annet
inneholder en rekke antikristelige og antijødiske doktriner.
Et eksempel
er at islam avviser tanken på at Gud har en sønn og i tillegg fornekter de den
bibelske treenighetslæren.
Uansett hva
Aril Edvardsen måtte mene om dette, så er i hvert fall vi hellig overbeviste om
at folk flest vil tolke bønn, messing av salmer samt religiøs agitasjon og
skriftlesning fra "en hellig bok" som elementer man vanligvis
forbinder med religiøse møter eller gudstjenester.
Det er jo
godt mulig at Aril Edvardsen og Åge Åleskjær legger noe annet i begrepet
"religiøst møte" enn det de fleste gjør, for her manglet jo både
tungetale, helbredelser og andre karismatiske fenomener som preger den karismatiske
bevegelsen! Det er kanskje mangelen av dette som gjør at Edvardsen & co kan
påstå at dette ikke var religiøst?
Edvardsen ut
mot Odd Sverre Hove og Dagen
Debatten
omkring dialogkonferansen har kraftig provosert den dalende superpredikanten
fra Troens Bevis og Sarons Dal. På en kort pressekonferanse legger ikke
Edvardsen skjul på at han mener at kritikken skyter langt over mål. Aril
Edvardsen som åpenbart elsker å være i medias søkelys uttalte under en pause i
konferansen at han "med glede irriterte en del ekstremister. På direkte
spørsmål la han ikke skjul på at han regnet avisen Dagens lederskribent (Odd
Sverre Hove) som ekstrem i denne sammenheng. "Jeg regner det som ekstremt
og ukyndig å hevde at å be til Allah er å be til en avgud, for nå man sier det
dømmer man ikke bare meg og muslimene, men alle arabiske kristne. Disse har jo
i alle år bedt bønner til Allah," sier Edvardsen som med dette
understreker at han mener at "Allah er identiske med Bibelens Gud som er
Jesu Kristi Far. " - Å evangelisere for Allah troende er både unødvendig
og bortkastet," fortsetter Edvardsen som mener at også muslimene tilber
den "samme Gud" som både kristne og jødene ber til. Det faktum at
Allah er mye mer enn bare en arabisk oversettelse for ordet "gud" er
noe evangelist Aril Edvardsen øyensynlig ikke gidder å bry seg med. At mange
kristne med god grunn hevder at Allah er en avgud, og at troende muslimer
forkaster Kristus som Guds Sønn er noe Edvardsen åpenbart velger å lukke øynene
for.
"Allah er en arabisk demon gud!"
"Islams
røtter er begravd i Arabia -i Mekka -i en kvadratisk steinbygning kalt Kaàbah,
som i følge Koranen ble bygd av Abraham. I Kaàbah var det 360 Jinn (ånder,
avguder, engler og demoner), og en av dem het Allah!"
"Ordet
"Allah" kommer fra det sammensatte arabiske ordet alilah. Al er den
bestemte artikkel (tilsv engelsk "the") og ilah er et arabisk ord for
"gud".
Allah er et
rent arabisk uttrykk som blir brukt med henvisning til en arabisk guddom."
- " Allah er et egennavn som bare brukes om arabernes spesielle Gud!"
"Opprinnelsen til Allah går tilbake til før -muslimske tider. Allah er
ikke et fellesnavn som betyr "Gud" (eller en gud)."
"Allah
er et før -islamsk navn, som korresponderer med det Babylonske
"Beel
og Allah var kjent for de før -islamske araberne, han var en av guddommene i
Mekka." "Allah tilbedelsen var i likhet med Baal -tilbedelsen en
stjerne -religion, ved at de tilba solen, månen og stjernene."
"I
Arabia ble solguden betraktet som en kvinnelig gudinne og månen som en mannlig
gud. Navnet Allah ble brukt som et personlig navn på måneguden."
"Allah,
måneguden, giftet seg med solgudinnen. Sammen produserte de tre gudinner som
ble kalt "Allahs døtre". Disse tre gudinnene het Al -lat, Al -Uzza og
Manat." "Koranens Allah er ikke identisk med Bibelens Gud" sier
den jødiske Dr. Anis Shorrosh. Kilde; Ramon Bennett.
(sitat
slutt).
Aril
Edvardsen ettermæle
Dypest sett,
la alt gå i den store glemmeboka. Han hverken var en Guds mann, eller noe som
lever etter han i forkynnelse eller profetisk tale som er verd å nevne som noe
viktig og stort. Å be ham om tilgivelse etter sin død og så mange andre ting
gjør bare vondt verre!
Sluttkommentar
Matt. 24. 11
Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.
I Sarons Dal
1977 forkynte den falske profeten David Yonggi Cho at innen 10 år skulle 2
millioner nordmenn bli frelst.
I 1985
profeterte den falske profeten Arnfinn Clemetsen nesten det samme, men da hadde
antallet sunket til 1 Million. Også det innen 10 år hvis jeg ikke husker feil.
Gjennom hele
1980 tallet profeterte flere forkynnere det samme villfarelsen som Aril
Edvardsen. Tidligere Sarons Dal rektor profeterte av bedehusene ville bli for
små, de ville nesten revne av mennesker som ville bli frelst!
Jeg kunne ha
fortsatt. Men forførelsen, bløffen og humbugen med Aril Edvardsen og den
karismatiske vekkelse er vel ingenting å be om tilgivelse for? Eller nå si at
f.eks. pinsebevegelsen gjorde Edvardsen urett etc.?
Nei,
dessverre folk lar seg ikke slutte med å bløffe av de falske profeter og
apostler. Og dessverre, det vil øke nå inn imot avslutningen før Antikrist og
den falske profet skal stå frem og lede Babylon – den store super og skjøge
kirken over hele vår jord!
Skulle ønsker
egentlig alt om Aril Edvardsen forble i glemmeboka. Men at Gilbrandt misbrukte
sin posisjon som redaktør ved å sende ut den såkalte hvitboka i 1977 er bare et
av mange feilsteg dagens pinse ledere tar. Det var ikke misbruk av noe, men
høyst påkrevd og den skulle vært sendt ut på nytt til lesning for alle og
enhver. Jeg har lest den, og det går mest på ulik lære og at Edvardsen rakket
ned på pinsevenner. Ikke minst de norske misjonærene som opptok de innfødtes
plass etc. nei og atter et nei, Edvardsen var ingen ressurs. Egentlig kun en parasitt
som klarte å få karet til seg det andre egentlig hadde bygget opp og gjort. Men
kristenfolket har dessverre latt seg lure igjen og igjen, og det er hvis ikke
stoppet opp om Edvardsen døde nå for flere år siden!
Relaterte
linker: http://blog.janchristensen.net/2014/02/nr-776-pastor-david-yonggi-cho-er-blitt.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar