Nr. 1755:
Til alle tider, både i fortid under
den gamle pakt, nåtid under menigheten og det kommende 1000 årsriket,
aksepterer Gud ikke gjengifte blant forkynnere!
Bilde av
Lewi Pethrus som ikke var skilt og gjengiftet som dessverre så mange av dagens
pinse og karismatiske forkynnere er.
Pethrus skriver i sine memoarer, at skulle han lykkes som forkynner. Så var det hele avhengig av å ha et godt ekteskap. Dagens pinseforkynnere har et helt annet forhold til dette. I dag tar de til ekte, og gir til ekte i menigheten.
Gud vil, Gud åpenbarer, Gud taler og jeg vet ikke hva? Med det er hva Guds ord sier, som er det avgjørende. Her er skriften klar, skille og gifte seg igjen eller gifte seg med en fraskilt er å bryte ekteksapet, leve i hor og åpne opp for syns i Guds menighet!
Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru».
Vi leser om
at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det
kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov
og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes
mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av
Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».
Når Skriften
er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så
er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi
som lever under det herligeste og største privilegium av alle; «èn kvinnes
mann».
På samme
måte som at Skriften sier at det er demonisk og forførisk å nekte en forkynner
og tilsynsmann å gifte seg (1. Tim. 4:1), er det å komme under de samme
negative forholdene å akseptere og tillatte at forkynnere gifter seg på nytt
mens ektefellen lever. Det er kun ved død at det kan være riktig for en
tilsynsmann å gifte seg på nytt igjen, og da med ei som ikke er fraskilt!
Hvorfor tar en seg da til rette i
dag? Alle kristne gjennom 2000 år har egentlig hatt dette synet, praktisert og
levd etter det. Ingen som er gjengiftet kan eller skal ha et tilsynsembete i
Guds menighet!
Men i dag,
så tar en seg til rette akkurat som det passer. Og så angriper en de
homosekuelle, noen må tas. Men så lenge det ikke rammer meg selv, selv om en
står opp til halsen i synd. Så er angrep det beste forsvar!
Det er meget
trist at jeg og den Himmelske blogg blir sett på som å være konfronterende, vanskelige
og annet som er negativt ladet. Det er motsatt, det er de som skiller og gifter
seg igjen og som vil forkynne Guds ord som lager hele problemet!
Har skrevet en artikkel om Akans synd
som jeg vil ta med til slutt.
Josva 7.1.
Israelittene var troløse og forgrep seg på det bannlyste gods. Den som tok av
det, var Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi, Serahs sønn, av Judas
stamme. Da flammet Herrens vrede opp mot israelittene.
2 Fra Jeriko
sendte Josva noen menn til Ai, som ligger nær Bet-Aven, øst for Betel. Han sa
at de skulle dra opp og speide i landet der. Og mennene gikk av sted og speidet
i Ai. 3 Da de kom tilbake til Josva, sa
de til ham: «La ikke hele hæren dra dit opp! To – tre tusen mann kan dra opp og
ta Ai. Du trenger ikke å bry hele folket med det; for de er ikke mange.» 4 Så drog da omkring tre tusen mann av hæren
dit. Men de måtte flykte for mennene fra Ai.
5 Fiendene drepte omkring trettiseks av dem. De forfulgte dem fra
byporten helt til steinbruddene og hogg dem ned i bakkene der. Da mistet
israelittene motet; det fløt bort som vann.
6 Josva og
de eldste i Israel flerret klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot
jorden foran Herrens kiste. Slik ble de liggende helt til kvelden, og de
strødde jord på hodene sine. 7 Josva sa:
«Å, Herre Gud, hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å overgi
oss i amorittenes vold og la oss gå til grunne? Å, om vi hadde blitt på den
andre siden av Jordan! 8 Hør meg, Herre!
Hva skal jeg si nå når Israel er slått på flukt av fienden? 9 Når kanaaneerne og alle de andre som bor
her i landet, får høre om dette, kommer de til å omringe oss og utslette våre
navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?»
10 Herren sa
til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden? 11
Israel har syndet og brutt den pakten jeg bød dem å holde. De har tatt av det
som var bannlyst, stjålet det og gjemt det blant sine egne ting. 12 Derfor kan
ikke israelittene stå seg mot fiendene. De må flykte for dem, fordi de selv er
kommet under bann. Hvis dere ikke skiller dere av med det som er bannlyst, vil
jeg ikke lenger være med dere. 13 Stå opp! La folket hellige seg! Si til dem at
de skal hellige seg til i morgen. For så sier Herren, Israels Gud: Det finnes
bannlyst gods hos deg, Israel. Du kan ikke stå deg mot fiendene før dere har
fjernet det. 14 I morgen tidlig skal dere tre fram, stamme for stamme. Den
stammen som Herren tar ut, skal tre fram, ætt for ætt. Den ætten som Herren tar
ut, skal tre fram, familie for familie. Og den familien Herren tar ut, skal tre
fram, mann for mann. 15 Den som det bannlyste godset blir funnet hos, skal
brennes med alt det som hører ham til. For han har brutt Herrens pakt og gjort
en skammelig gjerning i Israel.
16 Neste
morgen stod Josva tidlig opp og lot Israel tre fram, stamme for stamme. Og
Judas stamme ble tatt ut. 17 Han lot da ættene i Juda tre fram, og Serah-ætten
ble tatt ut. Så lot han Serah-ætten tre fram, familie for familie, og Sabdis
familie ble tatt ut. 18 Til slutt lot han Sabdis familie tre fram, mann for
mann, og Akan ble tatt ut. Han var sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi, Serahs
sønn, av Judas stamme.
19 Da sa
Josva til Akan: «Min sønn, gi Herren, Israels Gud, ære og pris. Fortell meg hva
du har gjort, og skjul ikke noe for meg.» 20 Akan svarte: «Det er sant, jeg har
syndet mot Herren, Israels Gud. Dette var det jeg gjorde: 21 Blant byttet så
jeg en prektig babylonsk kappe, to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide femti
sekel. Disse tingene fikk jeg lyst på, og så tok jeg dem. De ligger nedgravd i
jorden under teltet mitt, sølvet dypest nede.»
22 Da sendte
Josva noen menn av sted. De løp bort til teltet, og der fant de sakene
nedgravd, sølvet dypest nede. 23 De tok dem med seg fra teltet og brakte dem
til Josva og alle israelittene og la dem fram for Herrens åsyn. 24 Så tok Josva
sammen med hele Israel Akan, Serahs sønn, sølvet, kappen og gullbarren, hans
sønner og døtre, hans storfe, esler og småfe, hans telt og alt det han ellers
hadde, og førte det opp til Akor-dalen. 25 Josva sa: «For en ulykke du har ført
over oss! I dag skal Herren føre ulykke over deg.» Så tok hele Israel og
steinet ham. Og det som hørte ham til, brente de opp eller steinet det. 26 Så
la de over ham en stor haug med steiner, som har ligget der til denne dag. Da
oppgav Herren sin brennende vrede. Dette er grunnen til at stedet kalles
Akor-dalen den dag i dag.
Israels barn
hadde vunnet en mektig seier ved å innta et ugjennomtrengelig Jeriko med murer
så store at selv hestespann kunne ri på dem.
Gud er mektig, men for oss å oppleve
det er lydighet og tro selve grunnlaget for å erfare det.
Etter denne
seieren skulle de innta Ai, en liten filleby målt opp imot Jeriko.
Men det ble
ikke seier, det ble nederlag og 36 Israelitter mistet livet.
Israels barn
med Josva i ledelsen kunne ikke forstå hvorfor?
Her hadde de
inntatt Jeriko, men led nederlag imot Ai. Det blir som å slå Brasil i fotball
og tape for San Marino. Ikke lett å forstå!
Slik
reagerte Israels barn: Josva og de eldste i Israel flerret klærne sine og
kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens kiste. Slik ble de
liggende helt til kvelden, og de strødde jord på hodene sine. Josva sa: «Å,
Herre Gud, hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å overgi oss
i amorittenes vold og la oss gå til grunne? Å, om vi hadde blitt på den andre
siden av Jordan! Hør meg, Herre! Hva skal jeg si nå når Israel er slått på
flukt av fienden? Når kanaaneerne og alle de andre som bor her i landet, får
høre om dette, kommer de til å omringe oss og utslette våre navn fra jorden.
Hva vil du da gjøre for ditt store navn?»
Josva og
lederen utøste sin nød for Herren. Det er den rette og beste plassen å utøse
sin nød, ikke minst når en har lidt et stort nederlag. Som ledere og hyrder i
Guds menighet er en ansvarlig for fårene.
Hva svarte
Gud med?: Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik med
ansiktet mot jorden? Israel har syndet og brutt den pakten jeg bød dem å holde.
De har tatt av det som var bannlyst, stjålet det og gjemt det blant sine egne
ting. Derfor kan ikke israelittene stå seg mot fiendene. De må flykte for dem,
fordi de selv er kommet under bann. Hvis dere ikke skiller dere av med det som
er bannlyst, vil jeg ikke lenger være med dere.
Det var bannlyst gods, noe som Gud
hadde advart imot.
5. Mosebok
13.8 Da skal du ikke gå med på det og ikke høre på ham. Du må ikke se på ham
med medlidenhet og ikke skåne eller dekke ham.
9 Du skal ta livet av ham. Selv skal du være den første til å løfte
hånden mot ham, og siden skal hele folket gjøre det samme. 10 Du skal steine
ham i hjel, fordi han prøvde å lokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg
ut av Egypt, av trellehuset. 11 Og hele Israel skal høre om det og gripes av
frykt, så de aldri mer gjør noe så ondt iblant dere.
12 Det kan
hende at du hører noen si om en av de byene Herren din Gud gir deg å bo i, 13
at ugudelige menn har trådt fram i folket og lokket innbyggerne med slike ord:
«La oss gå bort og dyrke andre guder» – guder som dere ikke kjenner. 14 Da skal
du undersøke saken nøye, granske den og spørre deg for. Og viser det seg
virkelig å være sant at noe så avskyelig har funnet sted hos deg, 15 skal du
hogge ned innbyggerne i denne byen med sverd. Både byen og alt som er i den,
skal du slå med bann. Selv buskapen skal du hogge ned med sverd. 16 Alt byttet
som er tatt, skal du samle midt på torget. Så skal du brenne opp byen og hele
byttet som et heloffer til Herren din Gud. Den skal ligge som en ruinhaug for
alle tider og ikke bygges opp igjen. 17 Ikke et grann av det som er bannlyst,
må bli hengende ved din hånd. Så vil Herren oppgi sin brennende vrede og være
barmhjertig mot deg. Og i sin barmhjertighet vil han gjøre deg tallrik, som han
med ed lovte dine fedre, 18 så sant du adlyder ordet fra Herren din Gud og
holder alle hans bud som jeg gir deg i dag, og gjør det som er rett i Herren
din Guds øyne.
Hvis de ikke
kvittet seg med det bannlyste og tok et oppgjør, ville Herren ikke lengre
vedkjenne seg dem. Hvis dere ikke skiller dere av med det som er bannlyst, vil
jeg ikke lenger være med dere lød Herrens ord.
Gud ser meget alvorlig på bannlyst
gods både i GT og NT.
Jeg tror det
er veldig mye bannlyst gods blant oss troende i dag.
Holdninger,
egne meninger og synd som Herren ikke vil vedkjenne seg.
På det
moralske område er det flere ting, slikt som homoseksualitet og gjengifte blant
de troende der begge to er troende (1.Kor.7.10 De gifte byder jeg, dog ikke
jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun
skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og
at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru). Det er bannlyst gods å åpne
opp for dette i menigheten, spesielt blant eldste, Forstandere, Hyrder og
lærere!
Det står at
det bannlyste godset var: En prektig babylonsk kappe, to hundre sekel sølv og
en gullbarre som veide femti sekel.
Disse tingene fikk Akan lyst på, og
så tok jeg dem.
Denne kappen
var en Kongelig kappe (Jonas 3.6) med flere farger i seg, foruten sølv og gull.
Overført på
oss i dag så tror jeg den Babylonske kappen representerer sammenblanding på det
åndelige område. Når Aril Edvardsen som den første frikirkelige forkynneren
inviterte en Katolsk prest til Sarons Dal og Ulf Ekman fra Sverige har fortsatt
med det samme nå i dag. Da er de kommet inn i det samme som Akan, en driver med
bannlyst gods. Det er en umulighet som evangelisk troende å ha noe med slike
ytterliggående trosretning som Katolikkene og andre som ikke står på evangelisk
grunn. Da snakker jeg om et åndelig samarbeid, ikke å ha Katolske venner,
arbeids kollegaer etc.
Og når en
driver med rocke konserter og annen verdslig musikk for å nå ungdommen er det
bannlyst gods. Vi forkynner Kristus, og han korsfestet for alle mennesker i
alle aldrer. Evangeliet er det samme for alle mennesker.
Rom. 4.23
Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham, 24 men
også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte
Jesus, vår Herre, fra de døde, 25 han som blev gitt for våre overtredelser og
opreist til vår rettferdiggjørelse. Her er innholdet i evangeliet i et nøtteskall,
han døde og sto opp igjen for min og din skyld.
På det
medmenneskelige plan, slik som: ondt øye, baktalelse, uforsonlighet,
antipatier, sympatier, parti sinn og dessverre enda mer av kjødets gjerninger.
På det
læremessige er det mye, slik som: barnedåp (at en har arvesynd og skal
døpes\bestenkes for å bli et Guds barn er demoners lære), kvinnelige
Forstandere, treenighetslære der en tom ikke døper i Jesu navn som de første
kristne for å forsvare sin ubibelske treenighetslære. Videre så taler bibelen
mange andre ting. Statsstøtte som mange menigheter har gjort seg avhengig av er
med å binder menigheten. Og det igjen gjør at en åpner seg opp for kompromisser
for å tekkes verden og kjødelige mennesker.
Vi leser
også om endetiden skal bli en besnærende tid.
2. Tim.3.1.
Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For da skal menneskene være selvopptatte og
pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre,
utakknemlige og uten respekt for det hellige, 3 ukjærlige og uforsonlige,
baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, 4 svikefulle, oppfarende og
innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. 5 I det ytre har de gudsfrykt, men de
fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!
Vi lever i sannhet i en tid med mye bannlyst godt.
Vi lever i sannhet i en tid med mye bannlyst godt.
Men Gud tar ikke lett på dette. Det
må opp og frem i lyset og bli fjernet.
Vi leser om den videre prosessen for Israels barn: I morgen tidlig skal dere tre fram, stamme for stamme. Den stammen som Herren tar ut, skal tre fram, ætt for ætt. Den ætten som Herren tar ut, skal tre fram, familie for familie. Og den familien Herren tar ut, skal tre fram, mann for mann. Den som det bannlyste godset blir funnet hos, skal brennes med alt det som hører ham til. For han har brutt Herrens pakt og gjort en skammelig gjerning i Israel.
Vi leser om den videre prosessen for Israels barn: I morgen tidlig skal dere tre fram, stamme for stamme. Den stammen som Herren tar ut, skal tre fram, ætt for ætt. Den ætten som Herren tar ut, skal tre fram, familie for familie. Og den familien Herren tar ut, skal tre fram, mann for mann. Den som det bannlyste godset blir funnet hos, skal brennes med alt det som hører ham til. For han har brutt Herrens pakt og gjort en skammelig gjerning i Israel.
Neste morgen
stod Josva tidlig opp og lot Israel tre fram, stamme for stamme. Og Judas
stamme ble tatt ut. Han lot da ættene i Juda tre fram, og Serah-ætten ble tatt
ut. Så lot han Serah-ætten tre fram, familie for familie, og Sabdis familie ble
tatt ut. Til slutt lot han Sabdis familie tre fram, mann for mann, og Akan ble
tatt ut. Han var sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi, Serahs sønn, av Judas
stamme.
Når synden og synderen ble avslørt
ble det onde tatt ved roten.
Vi leser videre:
Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi Herren, Israels Gud, ære og pris. Fortell meg hva du har gjort, og skjul ikke noe for meg.» Akan svarte: «Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud. Dette var det jeg gjorde: Blant byttet så jeg en prektig babylonsk kappe, to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide femti sekel. Disse tingene fikk jeg lyst på, og så tok jeg dem. De ligger nedgravd i jorden under teltet mitt, sølvet dypest nede.»
Vi leser videre:
Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi Herren, Israels Gud, ære og pris. Fortell meg hva du har gjort, og skjul ikke noe for meg.» Akan svarte: «Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud. Dette var det jeg gjorde: Blant byttet så jeg en prektig babylonsk kappe, to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide femti sekel. Disse tingene fikk jeg lyst på, og så tok jeg dem. De ligger nedgravd i jorden under teltet mitt, sølvet dypest nede.»
Da sendte
Josva noen menn av sted. De løp bort til teltet, og der fant de sakene
nedgravd, sølvet dypest nede. De tok dem med seg fra teltet og brakte dem til
Josva og alle israelittene og la dem fram for Herrens åsyn. Så tok Josva sammen
med hele Israel Akan, Serahs sønn, sølvet, kappen og gullbarren, hans sønner og
døtre, hans storfe, esler og småfe, hans telt og alt det han ellers hadde, og
førte det opp til Akor-dalen.
Alt kom frem
i lyset og Akan bekjente sin synd og ugjerning. Han hadde fått lyst på ble hans
bane. Her ligger en av de store farene; vi får lyst på. Vi tror, tenker og
mener. Men alt det er besnærende. Kun hva Herren og Guds ord sier holder mål,
ingenting annet.
Salme 119.6
Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
Hvordan ble
Akan behandlet? I samsvar med hva vi leser i 5.Mosebok 13 om bannlyst godt.
Vedkommende skulle behandles slik: Du skal steine ham i hjel, fordi han prøvde
å lokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset.
Og hele Israel skal høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør noe så
ondt iblant dere.
Slik ble Akan behandlet av Josva og
Israels hyrder?
Helt i
overensstemmelse med Guds ord: Josva sa: «For en ulykke du har ført over oss! I
dag skal Herren føre ulykke over deg.» Så tok hele Israel og steinet ham. Og
det som hørte ham til, brente de opp eller steinet det. Så la de over ham en
stor haug med steiner, som har ligget der til denne dag. Da oppgav Herren sin
brennende vrede.
Akan og hans
planer mislykkes fordi Josva tok et oppgjør både med det bannlyste godset og
han som hadde ført det inn i menigheten, han ble utryddet i sammen med det
bannlyste godset.
Nå driver vi
heldigvis ikke med steining i dag. Men Guds ord har mange anvisninger hvordan
vi skal behandle de som driver med synd og vranglære. Vi kan gå til skriften og
finne svar. Gud tar ikke mindre alvorlig på synd og vranglære i dag en han
jorde den gang. Gud er den samme og konsekvensen for synd er de samme, en blir
skilt i fra samfunnet med Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus.
Matt.18. Men
om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på
dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller
to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men
hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på
menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.
Titus 3. 10
Et menneske som gir sig av med vranglære, skal du vise fra dig, efterat du har
formant ham én gang og én gang til, 11 for du vet at han er forvendt og synder,
dømt av sig selv.
Vi ser her hvordan vi skal gå frem
med de som ”driver med bannlyst” gods i NT. Prinsippene er de samme. Det skal
fjernes med ”hud og hår”. Hvorfor?
1.) At det onde ikke skal blandes og trenges inn
i menigheten.
2.Kor.6. 14
Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller
hvad samfund har lys med mørke? 15 Og hvad samklang er det mellem Kristus og
Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro? 16 Og hvad enighet
er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud
har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres
Gud, og de skal være mitt folk. 17 Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem,
sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder, 18 og jeg vil
være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den
Allmektige.
2.) Videre, at den ”skyldige” skal kunne gå i seg
selv og komme til omvendelse. Gud vil ingen synderes og vranglærers død, men at
de skal omvende seg og få nåde.
2. Kor.2.
Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til
eder med sorg. 2 For hvis jeg gjør eder
sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg? 3 Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg
ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg
har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede. 4 For med megen trengsel og angst i hjertet
skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I
skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder. 5 Men er det nogen som har voldt sorg, da er
det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård -
eder alle. 6 Det er nok for ham med den
straff han har fått av de fleste, 7 så
at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne
i ennu større sorg. 8 Derfor ber jeg
eder å la kjærlighet råde mot ham. 9 For
derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige
i alt. 10 Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har
tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld,
for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan; 11 for ikke er vi uvitende
om hans tanker.
Satan vil alltid prøve å ødelegge for
oss troende, vi er uvitne om hans tanker og hensikter.
Han bruker
alltid den samme taktikken, men i endetiden intensiveres hans angrep, spesielt
på menigheten, ekteskapet og Israel. Tre Institusjoner som Gud har opprettet.
Det er på
det moralske, med penger og ved vranglære han villeder og forfører!
Men når alt
blir prøvd og behandlet i samsvar med Guds ord. Vil vi som troende alltid være
de seirende, uansett.
Det er kun
indre stridigheter, synd og vranglære som vil føre oss bort i fra Kristus. Og
vi vil lide nederlag.
Men holder
vi oss nær han og følger Guds ord og den Hellige Ånd. Da har vi fullkommen
seier både her i tiden og i evigheten lang!
Ingen kan
stoppe den som vandrer i lyset likesom han er lyset.
1. Joh.b.1. 4 Og dette skriver vi forat eders
glede kan være fullkommen. 5 Og dette er
det budskap som vi har hørt av ham og forkynner eder, at Gud er lys, og det er
intet mørke i ham. 6 Dersom vi sier at
vi har samfund med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke
sannheten; 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund
med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.
Hva kan vi
lære av dette? Mange ting. Jeg nevner fire ting.
1.) Den synd vi finner her behandlet Gud på
samme måte i NT. Med Ananias og hans hustru Saffira Ap.gj. 5. Gud er den samme
både i GT og NT. Vi steiner ikke i dag, men synd bringer død. Død betyr
atskillelse, det er det synden gjør.
Den bringer
atskillelse mellom oss og Gud, både i GT og NT.
2.) Josva sendte ut speidere for å se hvor mange
mann de trengte for å slå Ai. De kom tilbake med en anbefaling. Josva rådførte
seg ikke med Herren der, men kun med mennesker.
Det bringer
alltid trøbbel og vanskeligheter å ikke ta Gud med på råd.
3.) Når synden hadde blitt avslørt. Selv om
Josva var delaktig i nederlaget, så ga han Guds ord og Herren rett. Alle store
Guds menn og kvinner gir alltid Guds ord og Herren rett. Det er det som gjør en
stor; at en gir Guds ord rett. Selv når egne feilsteg har vært inne i bildet.
Tenk bare på Kong David når han var blitt avslørt. Han ga Guds ord og Herren
rett og han fikk nåde.
4.) En manns synd påvirket hele menigheten. Slik
tror jeg det også er med de gode gjerningene. En mann eller kvinne påvirker
mye. Her var det Akan som hadde forbytt seg mot det bannlyste godset og menigheten
led nederlag. Andre plasser ser vi at Gud er ute etter den ene som han kan
bruke til stor velsignelse og fremgang. Esekiel 30. 30 Jeg søkte blandt dem
efter en mann som vilde mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til
vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen.
Når Gud ikke
ser gjennom fingrene verken på umoral, vranglære eller noe annet av kjødets
gjerninger. Må vi ta oss i vare sier skriften. Det gjelder alle, også meg
inkludert.
1. Joh.b.5.
18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av
Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.
Vi står alle
i fare for å komme under dom med våre liv og i vår tjeneste.
Det er en
kamp som pågår så lenge vi er her til huse. Det er først når vi er hjemme i det
Nye Jerusalem og vi har nådd målet at sluttfrelsen har skjedd!
Da er
seieren vår, ikke før.
Jeg tror
ikke på noe lettkjøpte løsninger med å tekkes verden og den religiøse hop. Det
er kun en vei som fører frem; korsveien.
Den som
mister sitt liv skal finne det er veien å gå for en sann troende.
Sammenblanding
for fremgang fører aldri frem. Det er når vi elsker Jesus, Guds ord og
hverandre av og fra hjerte at vi har sann kristen enhet. Og den vil vi ha og den
trenger vi for å stå distansen ut!
Men vi leser
at når de hadde fått ryddet opp og synden hadde blitt dømt i menigheten vant
Israels barn seier.
Josva 8. 24
Og da Israel hadde slått ihjel alle Ais innbyggere på slagmarken, ute i
ørkenen, dit de hadde forfulgt dem, og de alle sammen var falt for sverdets egg
til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo alle som var der,
med sverdets egg. 25 Og de som falt på den dag, menn og kvinner, var tolv
tusen, alle Ais innbyggere. 26 Josva tok ikke til sig igjen hånden som han
hadde rakt ut med spydet, før han hadde slått alle Ais innbyggere med bann. 27
Bare feet og hærfanget i denne by tok Israel for sig selv efter Herrens ord,
som han hadde talt til Josva. 28 Og Josva brente op Ai og gjorde den til en
grushaug for alle tider, til et øde sted, som den har vært til denne dag. 29 Og
kongen i Ai lot han henge op på et tre, og der blev han hengende til om
aftenen; men da solen gikk ned, bød Josva dem ta hans døde legeme ned av treet
og kaste det ved inngangen til byens port, og de kastet en stor stenrøs sammen
over ham; den er der den dag idag.
Det er det
som er målet med alt det vi gjør; å vinne seier. Men alltid på Herrens
premisser og betingelser. Må Gud se i nåde til oss alle å gå på den vei som
bringer velsignelse og fremgang. Og ta oss i vare. Ai ble slått grundig, og det
unner jeg at Satan og hans demonhær skal få erfare! Og Guds menighet skal mer
en seire gjennom Jesus Kristus.
Rom.8. 32
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han
kunne annet enn gi oss alle ting med ham? 33 Hvem vil anklage Guds utvalgte?
Gud er den som rettferdiggjør; 34 hvem er den som fordømmer? Kristus er den som
er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd,
som også går i forbønn for oss; 35 hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet?
Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare
eller sverd? 36 som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er
regnet som slaktefår. 37 Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som
elsket oss. 38 For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler
eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen
makt, 39 hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille
oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Vakrere og herligere ord er knapt skrevet i bibelen; Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.
Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2016/10/nr-1691-gjengifte-er-i-dag-den-aller.html
http://blog.janchristensen.net/2016/10/nr-1692-den-som-forfrer-en-av-disse-sma.html
http://janchristensen.net/
Vakrere og herligere ord er knapt skrevet i bibelen; Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.
Relaterte linker:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar