Nr. 1759: Biskop Halvor Nordhaug advarer imot prest som er sambo etter skilsmisse, men om presten gifter seg eller er sambo etter skilsmisse, er et «fett»!

Nr. 1759:

Biskop Halvor Nordhaug advarer imot prest som er sambo etter skilsmisse, men om presten gifter seg eller er sambo etter skilsmisse, er et «fett»!

Bilde av Helene Langeland som lever som sambo, men er prest og forkynner!

Biskop Halvor Nordhaug advarer imot prest som er sambo etter skilsmisse, det er veldig, veldig bra og bibelskt!

Men denne presten som en troende og hyrde, kan ikke gifte seg eller noe annet etter en skilsmisse. Men å bli sambo, det er «synd»!

Men det er også gjengifte!

Dette blir skrevet på nettet, som er veldig, veldig godt:

Jørgen Bru · Høgskolen i Telemark, Bø

Hun har ingen rett til å skille seg fra sin mann for å leve med en annen mann. Dette er å leve uomvendt i ekteskapsbrudd og hor ifølge Jesus. Og attpåtil av en som skal være leder i en såkalt kristen menighet. Dette er brudd på Guds bud, og alvorlig synd. Hadde Den Norske Kirke vært en ekte kristen kirke, så hadde hun blitt fratatt kappe og krave, og avsatt som prest, og støtt ut av kirken til bot og bedring. Såkalt kirketukt.

Inger Cecilie Stridsklev · Skien, Norway

Kirkens glidning fra Herrens ord begynte med å akseptere gjengifte. De homofiles beste argument var at kirken tillot gjengifte som var tydeligere forbudt av Han som skulle gjelde for Kirkens Herre enn homofile parforhold. Å velsigne/vie et forhold som Kristus forbød, er ingen forbedring, men også i dette tilfelle brudd på det 2. bud: Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.

1.Kor. 7.10-11: Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen.  Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

Matteus 5.32: Den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Markus 10.11-12: Han (Jesus) sa til dem: ”Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot den første. Og om en kvinne skiller seg fra mannen sin og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.

Luk. 16.18: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Anthony Vincent Tranberg Bergersen

Nei er ikke fordi du er fra en annen tidsalder men fordi kristne eller folk som "kaller" seg kristne ikke følger bibelen mer.

Jeg synes også det er galt med samboerskap når man er kristen.

Men det jeg finner rart er at kirken nå skal tillate homofil vigsel og velsigne det gud hater mens de går løs på de som lever i samboerskap.

For Gud er all synd lik men i mitt hode synes jeg homofilt ekteskap i et gudshus eller homofilt samliv er en like stor, heller større synd enn samboerskap men det synes tydeligvis ikke kirken.

Har skrevet så mye om dette tema, tar med en artikkel som er skrevet for flere år siden!

Nr. 656:

Gjengiftetde forkynnere er et «tabu-emne» for de Norske kristne, men det er også den aller verste og farligste synden som blir allment akseptert og godtatt!

Jeg og min kone kan nå se tilbake på over 25 års ekteskap med sølvbryllup og tre barn.

Hemmeligheten nr. 1 for oss har å vært og er, at vi gjør alt for å kunne snakkes ut om alt. Da trenger en tid til hverandre. Vi har bl.a. dette året vært på to ferier bare oss to der vi først og fremst har reist for å snakke ut om alt, dernest alt det andre. Tror vi er her et forbilde, og hemmeligheten til å «lykkes» er ikke så vanskelig om enn ønsker det.

Menighetens kall, oppgave og gjerning er fremfor alt å være sannhetens støtte og grunnvoll.

1 Tim 3:15 men om jeg venter med å komme, at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.

Vi som troende – som en kristen menighet svikter vår alle viktigste oppgave hvis vi tillatter og allment aksepterer det som er imot Guds ord i vår egen midte. Og når det gjelder ekteskapet, er det den aller viktigste spørsmål å ikke svikte og gå feil på da det er selvet limet i samfunn og menighet. Samtidig viser ekteskapet forholdet mellom menigheten og Kristus, derfor vil Satan angripe ekteskapet så sterkt og ødelegge. Noe som han dessverre i en alt for stor grad og utstrekning har lykkes med.

Hvorfor? Det er flere grunner, men unnfallenhet er en. Dernest vil jeg nevne at vi kan aldri ta hensyn til andre for å «skåne» dem. Og erfarer vi noe negativt i vårt eget liv, familien eller vennekretsen er det alltid Guds ord, og bare Guds ord som er rettesnor for liv og lære blant oss troende.

Hva lærer skriften? Det er dette vi må forholde oss til, ikke noe annet!

Det finnes nåde for en som har opplevd et samlivsbrudd, men ikke muligheten til et nytt ekteskap så lenge den andre ektefellen lever lærer det nye testamente. Dermed blir det å leve i hor å inngå et nytt ekteskap, og når forkynnere som skal og er et forbilde gjør det. Da er katastrofen og syndens «høydepunkt» kommet inn i Guds menighet, det kan ikke bli verre og påberope oss Guds dom enn dette!

Hvorfor er dette så alvorlig, og det ikke finnes tilgivelse for?

Det finnes også tilgivelse for dette, ved å omvende seg, ikke på noen annen måte. Og alvorlighetsgraden er enorm stor da valget av ektefelle er vårt viktigste valg i livet etter å ta imot frelsen i Kristus Jesus.

Hvordan takle og behandle de som har skilt seg som troende og giftet på nytt, hva sier skriften? 

Matt. 18. 15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

Skriften gir veiledning, også her. Først skal du gå i enerom, ikke i det offentlige rom å advare. Dernest ta noen med deg, og hjelper ikke det, så skal du bringe det frem for menigheten. Og omvender ikke vedkommende seg da, skal han/hun være utelukket fra menighetsfelleskapet.

Dessverre fungerer det ikke slik i dag, så kan ikke menighetene i Norge påberope seg heller å være sanne kristne menigheter, men Guds ord står fast til evig tid!

Hva jeg har erfart:

Når Gud begynte å vise meg diverse ting, tok jeg direkte kontakt med vedkommende med som regle mindre hell. Det var noen som tok imot ordet, men dessverre, de aller fleste var negative. Dette var på 1980-tallet. Vi ser fruktene av dette i dag. Kaos, uorden og kjødeligheter råder i menigheten over det store og det hele.

Hvorfor er det at forkynnere og de som står i ledelsen ekstra ille og som jeg skriver i overskriften: «Gjengiftetde forkynnere er et «tabu-emne» for de Norske kristne, men det er også den aller verste og farligste synden som blir allment akseptert og godtatt!».

Av flere grunner. Kan nevne noen, at de er et mønster for hjorden, de skal være et forbilde og de skal stå Kristus «nærmest» da de er hans sendebud. Men her svikter de, og det til gangs. Skal det bli en forandring, så må hele kristenheten på en eller annen måte rystes. Nå er frafallet kommet så langt, at jeg vet ikke om det er noen vei tilbake uten Gud selv griper inn på en overnaturlig måte? Men for min del, jeg har ikke gitt opp å holde frem hva skriften lærer, den er klar i sin tale. Gjengiftetde for troende er å drive hor, og disse menneskene skal støtes ut av menigheten! Og selvfølgelig, aldri forkynne!

Tar med til slutt noe av hva Øyvind Kleiveland skriver, som selv er skilt som troende men ikke gjengiftet. Dermed lever han i samsvar med hva skriften sier, at en som troende ikke skal gifte seg på nytt igjen, men enten forlike seg eller leve enslig. Dette er noe Paulus bruker kun en gang er Jesu bud, det er at gjengifte ikke er tillatt blant oss troende eller kristne:

1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Rom. 7. 2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

Hva Kleiveland skriver:

Jeg tror at KUN hvis ekteskapet sees på som en livslang pakt som kun brytes gjennom den enes død, vil antallet skilsmisser blant kristne gå ned. Ellers vil ALLTID kjødelige kristne finne en brekkstang til å leve ut sine kjødelige lyster. Jeg leser på nettet om Geir og Linn Byberg, som mener at kristne står i fare for å få like stor grad av samboerskap, skilsmisser og utroskap blant aktive menighetsmedlemmer som i resten av samfunnet. De utfordrer kristne menigheter til å motvirke denne utviklingen gjennom åpne og ærlige fellesskap. Det står respekt av parets erfaring. De har holdt familieundervisning i menigheter gjennom de siste ti årene, og de var tidligere ledere for Familiefokus i Ungdom i Oppdrag. I intervjuet fremhever de viktige prinsipper for å få familier på "rett kjøl", gjennom å skape et klima som gjør at folk snakker sant om livet, skape større bevissthet omkring temaet, ha livsnære grupper og større ærlighet/åpenhet. Dette er bra, men det er like fullt noe jeg etterlyser i forbindelse med ekteskapet stilling i menigheter i Norge.

PROAKTIV

Jeg tror at om ikke ALLE norske menigheter får seg en oppvekker i forhold til synet på ekteskapets ubrytelighet, så vil denne utviklingen bare fortsette og fortsette. Om ikke menigheter fra hele landet får opp øynene for bibelens befaling om at et ektepar som ikke har vært gift tidligere, blir gift, så er de bundet til hverandre så lenge de begge er i live (Rom.7.1-3), selv om de blir skilt, så vil det ikke bli en endring i det hele tatt. Om en person er helt overbevist om at dersom ekteskapet oppløses, så er det ett valg som gjelder; enten å leve resten av livet som ugift, eller å forlike seg med sin ektefelle, så vil antallet skilsmisser gå kraftig ned. Hvor mange gifte personer finner det mer koselig å bo på "et rom og kjøkken" med evt. felles barn annenhver uke eller en gang hver 14. dag, enn å prøve å finne en måte å leve sammen med sin ektefelle i noen år til? Jeg tror tallet er lavt. Å undervise i menigheter over hele dette landet om at Guds ord HAR IKKE ENDRET seg på dette punktet, tror jeg er den ENESTE måten å få endringene til å komme frem i Norske kristne menigheter, og dermed også i hver enkelt kristen.

KJØDELIG KRISTENDOM

Mange kristne lever fortsatt etter halve verset i Rom.81, og vet ikke en gang at det finnes mer. De tror at bibelen sier at det ikke finnes fordømmelse for kristne, men de kunne ikke vært lenger fra sannheten. Se forskjellen på oversettelsene fra Rom. 8:1: "Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." Dette står i 1988-oversettelsen, 1930-oversettelsen og en rekke moderne oversettelser. Men se hva Luthers oversettelse av 1545, King James oversettelsen, Young's Literal Translation og en rekke andre bibeloversettelser sier: "Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus,* de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden." Noen håndskrifter har utelatt andre delen av verset, men dette var inkludert i norske bibler frem til tidlig på 1900-tallet. Bibelselskapet følger en teksttradisjon som ikke har med desse ordene i vers 1, der lesemåten i De forente Bibelselskapers tredje utgave og Nestle-aalands 25. - 27. utgave ikke inkluderer disse ordene. Bibelforlagets oversettelse av 1997 har dem med. Men de samme ordene kommer tilbake i Rom. 8:5, og meningen er derfor ikke til å misforstå: De kristne som lever et liv i kjødelige lyster, er det fordømmelse for.

KJØDETS GJERNINGER - ÅNDENS FRUKT

Bibelen sier at kjødet og Ånden står hverandre i mot. Og det er kun gjennom å vandre i Ånden at man ikke kommer til å fullføre kjødets lyst (gjøre kjødelige gjerninger). Her er det lett å se hvilke gjerninger som kan beskrives som kjødelige, i forhold til et ekteskapelig samliv. (Uthevinger er mine.) Gal 5,19-23 Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd , hor , urenhet , skamløs utukt , avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Loven er ikke imot slike. (Bibelforlaget, 1997)

KONKLUSJON:

En person som ser etter muligheter for å leve livet sitt ifølge Guds befalinger, vil vise frukt som er god og i tråd med beskrivelsen av Åndens frukt. Det siste ordet der er EGKRATEIA, som kort og greit betyr "å holde seg i tømme seksuelt". Med andre ord: Ikke ha sex med noen annen enn den personen man er bundet til for livet (første gang for begge parter). Andre som ikke lever etter dette, er kanskje i Kristus Jesus, men det er fordømmelse for dem, siden de lever etter kjødets gjerninger. Og dem er det fordømmelse for.

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2013/07/nr-630-kristen-norge-styres-og-ledes-av.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-522-pinse-karismatiske-kristne-har.html http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-590-yvind-kleiveland-ble-skilt.html http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-599-bibelsk-rad-og-veiledning-til.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-621-de-kristne-som-er-gift-pa-nytt.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-622-er-din-ektefelle-utro-eller.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-210-vart-land-30-07-2008.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-217-emanuel-minos-er-gatt-fra-vre-en.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-222-skilsmisse-og-gjengifte-er-bare.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-240-judys-vitnesbyrd-om-omvendelse.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-239gjengifte-er-som-en-prvestein-pa.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-310-det-er-gifte-seg-pa-nytt-eller.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-395-pastorer-og-forkynnere-som-er.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-118-skal-troende-dmmes-eller.html http://blog.janchristensen.net/2011/01/nr-42.html http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-62-gjengifte-er-det-tillatt.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/sprsmal-129-er-gjengifte-tillatt-uten.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-100-hva-er-skilsmissegrunn.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-92-menighetstukt.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://janchristensen.net/index2.php?side=linker http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved