Nr. 2349:
Det er en misforståelse og ubibelsk
lære å dele opp de femfoldige tjenestegaver der en lærer at en er enten apostel, profet, evangelist, hyrde og lærer, vi er del
av alt dette som forkynnere!
Jesus er vårt forbilde – i alt, og han var både apostel,
profet, evangelist, hyrde og lærer. Vi alle som forkynnere trenger å utvide vår
horisont, og tro at Gud vil utruste oss alle til all god gjerning.
Det som jeg bl.a. ønsker med denne artikkelen er å belyse at
den forståelsen at vi er enten Hyrde, lærer eller Evangelist. På mange måter er
en forkynner litt av alt. Samtidig kan en utvikle seg til å bli noe man ikke
er. F.eks. apostelen Peter var en glimrende evangelist. Men etter hvert ble han
også en Hyrde og lærer av rang. Med andre ord, det var en utvikling. Slik
ønsker Gud det med oss også.
Efes. 4. 8 Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og
bortførte fanger, han gav menneskene gaver.
9 Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til
jordens lavere deler? 10 Han som fór ned, er den samme som fór op over alle
himler for å fylle alt. 11 Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen
til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, 12 forat de
hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes
opbyggelse, 13 inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i
kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, 14
forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert
lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, 15 men at
vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er
hovedet, Kristus, 16 av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved
hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i
kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.
Vårt forbilde – vårt
store forbilde er Jesus Kristus, ingen andre.
Vi leser om Jesus, at han ikke bare var en forkynner og mann
som fungerte i en av tjenestegavene. Men han fungerte i dem alle. Det er
egentlig Guds mål for oss også, ikke minst de som han har kalt til å være
forkynnere. Men samtidig, det er også greit og bibelsk at vi fungerer i mer enn
èn tjenestegave enn en annen.
La oss se på Jesus,
da skriften sier at han var en mann som våre både apostel, profet,
evangelist, hyrde og lærer.
Apostel:
Hebr. 3. Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et
himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest
som vi bekjenner, Jesus.
Jesus er apostel, noe vi skal gi akt på. Legg merke til hva
apostelen Paulus skriver «gi akt på den apostel ….. som vi bekjenner, Jesus.»
Profet:
Markus 6. 4 Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke
foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt
hus.
Jesus omtaler seg selv som en profet, når han som er
sannheten gjør det. Så må vi stile på at da er det slik Jesus selv sier om seg
selv, «en profet!»
Evangelist:
Lukas 4. 17 Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo
boken op, fant han det sted hvor det var skrevet: 18 Herrens
Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for
fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og
blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, 19 for å forkynne
et velbehagelig år fra Herren.
Legg merke til hva som står skrevet, hva Jesus selv sa om
seg selv «Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne
evangeliet.» Jesus er den fremste evangelisten av alle, han er selve evangeliet
og de gode nyhetene!
Hyrde:
Joh.e. 10. 14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og
kjennes av mine,
Jeg er Hyrden over alle Hyrder, selve Hyrden. Vi alle som
ønsker og er hyrder for Guds menighet har et forbilde over alle forbilder, det
er Jesus.
Lærer:
Matt. 23. 10 Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en
er eders lærer, Kristus.
Gud satte i menigheten lærere. Men læreren over alle oss
andre lærere er Jesus.
Var Jesus 20 % av hver av disse tjenestegavene? Nei, han var
100 % av hver.
Jesus var 100 % apostel, 100 % profet, 100 % evangelist, 100
% hyrde og 100 % lærer.
Det er akkurat slik vi skal tenke også om oss selv. At vi er
ikke bare Evangelist, eller bare Profet etc.
Men vi er litt av alt. Vi strekker oss ut og opp imot å
ligne og være som Jesus.
Da Jesus er vårt
forbilde – vårt store forbilde – da må vi ligne han og strekke oss ut over å
være «alt» dette. Vi leser at apostelen Paulus ville at Timoteus skulle gjøre
en evangelists gjerning, som bl.a. understrekke at da skal en også lære.
2 Tim. 4. 2 Forkynn ordet, vær rede i tide og utide,
overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! 3 For det skal komme en tid da de ikke skal
tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall,
fordi det klør dem i øret, 4 og de skal vende øret bort fra sannheten og vende
seg til eventyr. 5 Men vær du edru i
alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!
Vær edru, lid ondt og på den måten gjør du en Evangelist
gjerning ved at du også underviser og lærer.
Det å være Evangelist, det er også å kunne forkynne alt Guds
ord. Med andre ord, når Gud kaller oss. Så utruster han oss også, til all god
gjerning. Jeg tror vi må få en større og bredere og dypere forståelse av å være
forkynner. Det er å være som Jesus, som var både apostel, profet, evangelist,
hyrde og lærer.
Tar med minebibelkommentarer fra Efeserbrevet 4. 8 Derfor står det: Han steg opp i det høye
og bortførte fanger, til menneskene gav han gaver.
Dette er hentet i fra Salme 68. 19 Du steg opp til høyden.
Du førte fanger med deg og tok gaver blant menneskene, ja, selv blant
opprørere. Der ville du bo, Herre Gud.
Det var blant menneskene Gud tok seg ut tjenere for hans sak
og gjerning, selv blant opprøre blant dem.
9 At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned i
jordens dyp.
For at vi skulle få del i denne nåden. Så måtte en gå foran
og bane og åpne vei. Det var han som steg ned og la av seg sin Guddomsmakt og
drakt, Sønnen Jesus Kristus.
10 Og han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over
alle himler for å fylle alt.
Han som steg ned og døde en forbryters død, Jesus Kristus.
Han steg også opp over alt for at vi skal være der han er. Først i Ånden,
dernest også i det fysiske. Den stillingen vi har i dag i Kristus, skal vi også
en dag erfare fult ut.
11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til
apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere.
Den profetiske gave virker ved Guds Ånd som meddeler seg til
en åndsfylt person som er åpen og istand til å la seg bli brukt av Gud og som
selv ønsker og lengter etter å bli brukt av Herren.
Jeg tror på Apostel tjenesten når det innbefatter i å være
utsendt. Som ordet Apostel betyr: Ordet kommer av det greske ordet ”apostolos”
(απόστολος) som betyr «en som er utsendt»[1]. Ordet innebærer at man er sendt
med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av den som har sendt en.
Dette i motsetning til en budbærer eller herold som bare fremfører et budskap
på vegne av en annen.
I latinske bibler er ordet oversatt med «misjonær».
Begrepene apostel og misjonær brukes i dag – og gjennom kirkehistorien -
likevel om ulike funksjoner, selv om det formelt sett er samme ord på to ulike
språk. I noen tilfeller er det dog en overlapping mellom funksjonene til
apostel og misjonær.
Profet er å tale under Guds inspirasjon, til trøst,
formaning og veiledning!
Hyrde er å være Pastor, eldste eller Forstander. Det ligger
i disse tjenesteoppgavene. Evangelist er den som peker på Kristus i
forkynnelsen og som når de ikke troende. Lærer gaven er viktig, det leser vi
flere plasser i Guds ord og lærerne skal ta vare på Guds ord og bringe balanse
inn i menigheten. Rom. 12. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde
Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den slik som troen
tilsier; 7 den som har diakontjeneste, skal ta seg av sin tjeneste. Den som er
lærer, skal ta seg av læren, 8 og den som rettleder, skal ta seg av dette; den
som gir av det han eier, skal gjøre det av et udelt hjerte. Den som er
forstander, skal være det med iver, og den som gjør barmhjertighet, skal gjøre
det med glede.
Gud vil aldri opprette Lammets Apostler igjen og gamle
testamentelige Profeter som forkynner Guds ord på nytt igjen. Det er Apostler i
dag, men ikke “rene” Apostler. Det er Profeter i dag, men ikke “rene” Profeter.
Det vil være en del av deres utrustning og vi finner eksempler både på Apostler
i Guds ord foruten de 12, likeså med Profeter.
Her er eksempler på Apostler: 1. Kor. 1.1. 12. 28. 9. 6
(Paulus omtaler Barnabas som en Apostel som seg selv og Peter). Ap.gj. 14.14.
Her er eksempler på Profeter: Ap.gj. 11.27. 13.1. 21.10 og
1. Kor. 12. 28. Og Ap.gj. 21. 10 Vi slo oss til her for flere dager, og da kom
det ned fra Judea en profet som hette Agabus. Dette er en profet som ikke var
blant Apostlene!
12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre
sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp,
Alle skal se på Jesus, ikke minst de med en tjenestegjerning
og oppgaven. Hvordan var Jesus? Hva ville Jesus gjort lød det for noen år siden
og det er like aktuelt og sant i dag. I fellesskapet med Faderen fikk han
instruksjoner for sin tjeneste og kraft fra himmelen. For Sønnen kunne ikke
gjøre noe av seg selv, han kunne bare gjøre det han så Faderen gjøre (Joh
5.19). For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør (Joh 5.20).
13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn
og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst
og har fått hele Kristi fylde.
Ved at forkynnerne finner hverandre, blir istandsatt,
utvikler seg og modnes. Så skal det også virke den samme veksten og utviklingen
blant de troende. Vi skal vokse å nå en full vekst og modning i Kristus.
14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit
og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes
falske spill og villfarelsens listige kunster.
Paulus oppfordrer en til ikke lengre være umodne, men bli
modne. I modningsprosessen går en fra et stadium til neste, men alle
“trappetrinn” i våre liv hører med. Vi får ikke gå til neste “trapp” før vi har
gått på “trappa” nedforbi. Vi må ikke se på alt det som vi møter som fra
fienden alltid, men det hører med til vår modning, utvikling og lære å skille
det edle fra det uedle.
2. Pet. 3. 18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår
Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen.
15 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og
alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
Sannheten er ikke bare Guds ord, men en person. Derfor har
vi noe å lære av Jesus i måten også å formidle budskapet. Jesus er budskapet,
men hans måte og i den åndskraft han bar det frem, det høres også med til vår
modning.
Matt. 11. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er
tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For
mitt åk er godt, og min byrde lett.»
16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og
holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt
hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.
Fra ham er Kristus ved sin ord og Ånd i første rekke, det er
vår kilde som troende. Når dette er på plass i de troendes liv begynner en sunn
utvikling og modning. Men modningen og utviklingen skal også ta seg ut slik at
vi evner, klarer og vil utføre Herrens gjerning. Skal dette være en vedvarende
og progressiv prosess, så er kjærligheten til Herren og hverandre avgjørende.
Vi leser i sendebrevene i Åpenbaringsboka omtrent godt 30 år senere at
menigheten hadde sviktet da de hadde mistet og forlatt sin første kjærlighet.
Det er ikke noe å trakte etter, men passe oss!
Mine bibelkommentarer Åpenbaringsboka 2. 4 Men dette har jeg
imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.
Av alle menigheter i menighetens 2000-årige lange historie
er menigheten i Efesus et mønsterbilde for alle i alle deler. Det er den
menigheten fremfor noen andre som har tatt ut det potensialet, muligheten og
kraften det ligger i Kristus. Alle nådegavene som det om til Korinterne virket
i menigheten der og menigheten i Efesus var ikke mindre virksom i så henseende.
Paulus grunnla menigheten og både Timoteus som var Paulus nærmeste medarbeider
virket der. Apostelen Johannes var også en av menighetens Forstandere som hadde
Maria Jesu Mor med seg der og som levde og døde der. Når den menigheten kunne
sporer av så lyder Herrens ord klart til alle oss andre.
1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så
han ikke faller!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar