Nr. 2336: Er vi en siste rest som blir frelst nå før Jesus kommer – eller er vi alle syndere frelst av nåde?

Nr. 2336:

Er vi en siste rest som blir frelst nå før Jesus kommer – eller er vi alle syndere frelst av nåde?

Bilde av narreapostel Jan Aage Torp som er en av de som ser på seg selv til å tilhøre en «elite» blant oss troende. Han kaller seg selv endog for apostel og Pastor, men er så fjern i fra å være dette som det er mulig å komme!

Snakk om å være en narr, en narreapostel.

Har opplevd i den senere tid at det er langt flere fraksjoner og synspunkter på Guds ord og læresetninger enn det mange er klar over.

Vi som troende er en «eksklusiv» gruppe mennesker som den hebraiske grunnteksten sier vi er Ecclesia, av gresk: egentlig: "innkalt forsamling"; menighet, kirke.

Den åndelige betydning av ordet stammer fra den greske bibelutgaven Septuaginta og er gjennomgående i Det nye testamente.

Er det en «rest» da igjen av de troende som er «ekstra» utkåret eller utskilt?

Dette er egentlig et omfattende emne, da Guds ord sier mye om dette.

Matt. 13. 24 Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25 Og mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. 26 Da nå kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor er da ugresset kommet fra? 28 Det har en fiende gjort, svarte han. Tjenerne spurte ham: Vil du vi skal gå og luke det bort? 29 Nei, svarte han, for da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. 30 La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle hveten i låven min.»

Det er sant at blant oss troende er det «to» grupperinger. De som er ektefødte barn av Gud, og de som seiler under falskt flagg og er levende døde som skriften sier. De er ikke ektefødte Guds barn, eller har tapt livet i Gud underveis av ulike årsaker som synd, vranglære, bekymringer, stress, sløvhet, likegyldighet etc.

Men så er det en «ny» lære som går ut på at av de som er sanne troende, så er det en rest av de som blir frelst og som er Guds «mest» elskede barn og har en forrang foran andre. Lærer skriften dette? Eller er dette en lære som ikke stemmer med Guds eget ord?

Jehovas Vitner lærer at det er to grupperinger troende. Den «innerste» flokk på 144 000, så den resterende flokk som er Jehovas Vitner men som ikke er blant de 144 000.

Dessverre så er det en tendens blant troende å se på seg selv og sin gruppe som en selektiv gruppe som den hjemmeværende sønn gjorde.

Skriften sier at alle som vi vandrer i lyset med, har vi samfunn med. Med andre ord, alle Lysets barn som tilhører og tjener Kristus og den levende Gud, de er blant den rest som er igjen når Jesus kommer.

Sluttkommentar:

Lukas 15. 25 Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans; 26 og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var. 27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake. 28 Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham; 29 men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner; 30 men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!

Det er dessverre en del troende som ser på seg selv på en måte som den hjemmeværende sønnen i Lukas 15.

Litt mutt, sur, tverr og vet best. Tilhører en «åndelige» elite men er i bunn og grunn mer kjødelig enn de aller fleste. Ikke minst de som han tror han er mer «åndelig» enn.

Det er en form for «elite-tenkning» som er usunn der en tror at Gud elsker meg/oss mer enn andre.

Tvert imot, Guds kjærlighet er like sterk til alle mennesker.

Men det er om å gjøre at vi er som Faderen i Lukas 15 og englene som gledet seg, ikke minst over syndere som fant nåde.

Her er det mye å si, men vil bare kort til slutt si at vi må ha fokuset på oss selv og se om vi holder mål. Hvis ikke, så må vi ta et oppgjør i vårt eget liv, fremfor noe annet!

2. Kor. 13. 5 Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv! Eller kjenner I ikke eder selv at Kristus Jesus er i eder? det måtte da være at I ikke holder prøve.  6 Men jeg håper at I skal få kjenne at vi ikke er de som ikke holder prøve.  7 Dog beder vi til Gud at I ikke må gjøre noget ondt, ikke forat vi skal vise oss å holde prøve, men forat I må gjøre det gode, vi derimot være som de som ikke holder prøve; 8 for vi makter ikke noget mot sannheten, men bare for sannheten.