Nr. 2344:
Forkynner Svein Magne
Pedersen samler inn penger på akkurat samme måten som Aril Edvardsen og Troens
bevis har gjort i alle år, derfor er dette så ille at det ikke går igjennom
mennesker som også virker ute på misjonsfeltet!
Bilde av Aril Edvardsen og en innfødt evangelist. Edvardsen
hjalp noen få, skrev at han hjalp tusenvis og forførte, villede og naive Norske
kristne gav. Det samme er det egentlig Svein Magne Pedersen gjør, og kristendomshatet
blomstrer i Norge gjennom VG og andre ugudelige.
Det er ille at Svein Magne Pedersen er blitt avslørt som en «juksemaker»
av avisen VG. Om dette er bevist eller ikke, det vet jeg ikke. Men at han ikke
har sendt ned noen medarbeidere som har undersøkt dette, vitner om en mann som
ikke er grundig nok.
Da han fikk VG og hele Norge imot seg for en tid tilbake, så
burde han snudd hver en stein i hva han holder på med at her ville de ta ham.
Selv om dette er et angrep fra Satan, så vitner dette allikevel
imot Svein Magne Pedersen som en mann som ikke er grundig og redelig.
Forkynner Svein Magne
Pedersen samler inn penger på akkurat samme måten som Aril Edvardsen og Troens
bevis har gjort i alle år, derfor er dette så ille at det ikke går igjennom
mennesker som også virker ute på misjonsfeltet!
Det som var konflikten mellom Aril Edvardsen og
pinsebevegelsen var akkurat dette. At pinsebevegelsen hadde misjonerer ute som
fulgte med at alt ble gjort ute på misjonsfolket i samsvar Guds ord og hva en
ønsket her i Norge.
Mens Aril Edvardsen
støttet innfødte Evangelister og misjonerer, og samlet inn millionbeløp.
Aril Edvardsen var selvfølgelig langt smartere enn Svein Magne
Pedersen.
Han støttet i realiteten noen få innfødte Evangelister, og
skrev tusenvis. Og slik fikk han inn millionbeløp og gikk selv «fri».
Slik driver også Jan Hanvold og Visjon Norge på, med hjelpesendinger
til Moldova og andre steder. Her biter den Norske kristenheten på igjen, de gir
ut ukritisk. Trist, men sant!
Avisen Dagen går nå imot Svein Magne Pedersen, mens de «lovpriste»
Edvardsen her i en artikkel i fra 2015.
Edvardsen lå noen hestehoder foran!
Det er 50 år siden Troens Bevis
startet. Alt fem år før fikk Aril Edvardsen åpenbaringen om å satse på nasjonale
medarbeidere. Det har båret frukt og hatt smitteeffekt.
Troens Bevis sender ikke norske misjonærer, men siden
starten i 1965 har tusenvis av nasjonale misjonærer verden over fått støtte fra
lille Kvinesdal i Vest-Agder.
For tiden mottar over 1000 evangelister støtte derfra, via
Troens Bevis Verdens Evangelisering.
Verdensvid visjon
I grunnen er det 55 år siden alt startet. Våren 1960 fikk
Aril Edvardsen en åpenbaring. Han opplevde at Gud sa:
«Din livsoppgave skal være verdensvid evangelisering gjennom
nasjonale vitner og gjennom nasjonale kirker».
Med det kom Innfødt Evangelist Misjon (IEM) til verden. Den
er nå en avdeling av Troens Bevis. Det begynte med støtte til ti innfødte
misjonærer i Brasil. Siden har det vokst til et firesifret nettverk av
evangelister i Asia, Afrika, Europa og Sør-Amerika.
Visjonen var å nå unådde folkeslag gjennom innfødte
misjonærer og nasjonale, selvstyrte menigheter som kunne stå på egne bein. Det
lyktes. «Hundretusener har blitt frelst, og unådde som aldri har hørt
evangeliet om Jesus, blir nådd hver dag», står det i egenpresentasjonen på
nettet.
Målet var også at nye menigheter skulle knoppskyte og selv
klare å støtte nye evangelister så de ble selvstendige. Dermed kunne man samle
inn penger til helt nye evangelister.
Terje Hegertun, rykende
fersk professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet, er en av
Pinsebevegelsens fremste teologer. Også han har mangt godt å si om Edvardsens
arbeid.
– Det var sterke gnisninger mellom Sarons Dal og
predikantkonferansen med Thoralf Gilbrant i spissen på 70- og 80-tallet. Men i
tiårene etterpå ble vel forholdet til Edvardsen gradvis normalisert. Ble
Pinsebevegelsens måte å tenke misjon på i noen grad påvirket av de strategier
Troens Bevis satset på?
– PYM (De norske pinsemenigheters ytremisjon, red. anm.) er
nok de som best kan svare på dette, mener Hegertun. Likevel tenker han at
Troens Bevis har bidratt med viktige misjonsimpulser ved å ta på alvor
nasjonale kristne medarbeideres innsats.
– Edvardsen tok
utgangspunkt i den nasjonale virkeligheten, og det syntes på kort sikt å være
billigere og mer effektivt, sier han.
– De nasjonale evangelistene kjente sitt eget kontinent, de
kjente konteksten, som vi sier i dag. Da fikk man et mer fleksibelt
misjonsarbeid og alle de åpenbare fordelene med at misjon forankres lokalt
fordi evangeliet skal spres lokalt. Dette var veldig viktig, mener Hegertun.
– Fikk rett
– Tiden har på mange måter gitt Aril Edvardsen rett. Det var
nødvendig å tenke nytt og kreativt rundt de tradisjonelle misjonsmetodene. De
nasjonale var de beste menighetsplanterne. Misjonærene ble mer veivisere og
rådgivere og fikk en sterk rolle i undervisning.
– Hvor hentet
Edvardsen sine tanker om innfødte evangelister?
– Jeg vet ikke hvor han hadde det fra, men han var sterkt
ideologisk orientert, og veldig tidlig i sin tjeneste som misjonsevangelist
skrev han en bok om menighetsplanting. Den handlet om å vitalisere
evangelisering og menighetsbygging her til lands, men han argumenterte veldig
sterkt for sine posisjoner og meninger, var en god kommunikator og en visjonær
leder. Det var et trykk i virksomheten rundt ham.
– Fremtredende
Hegertun tror
Edvardsen i stadig mindre grad ble kontroversiell, også i bevegelsen der det
var mye støy rundt ham.
– Jeg tror at når den helt spesielle stridsperioden var
tilbakelagt, ble Edvardsen sett på som en av Pinsebevegelsens mest fremtredende
personligheter. Han var ikke bare den mest kjente pinsevennen, men den mest
kjente kristenlivslederen i utlandet. Selv om han knyttet sin misjonsvirksomhet
til Troens Bevis, kan man vanskelig si at han bygde den omkring seg selv, sier
Hegertun.
– Lå foran
Edvardsen var
internasjonal, men også lokal, pinsevenn, men også tverrkirkelig, og Hegertun
sier Aril Edvardsen var en effektiv forkynner også innenlands.
– Han var noen hestehoder foran de andre, og han reiste mye
rundt i norske byer med en lidenskap for Guds rikes vekst. Tross spenningene
omkring hans teologiske profil, snakket folk i Pinsebevegelsen godt om ham. Han
er et navn som lyser i Pinsebevegelsen. Den sterkeste konfrontasjonen kom nok
fra folk som Levi Fragell, på grunn av Edvardsens misjonsmetoder på korstogene
i Afrika og andre steder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar