Nr. 2821:
40 år siden jeg ble frelst – 25. januar 1981!
Det var Øystein Østerhus og Raymann Karlsen som talte den søndagskvelden for 40 år siden da jeg kom til tro, tro på Jesus som den som døde for mine synder og sto opp til min rettferdiggjørelse!
Rom. 10. 5 For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem; 6 men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned -? 7 eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde -? 8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner, 9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; 10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. 11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. 12 Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham; 13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
Vi skriver 25. januar 2021. Det er 40 år mellom de datoene.
For det skjedde noe stort, men en enorm omveltning for mitt liv for 40 år siden.
Hva skjedde egentlig?
Jeg har egentlig alltid trodd på Gud, og Jesus. Selv om mine foreldre var ikke bekjennende kristne, så hadde jeg gjennom venner, skole og konfirmasjonen fått såpass mye inn at Gud og Jesus var en form for selvfølgelighet i livet.
Men jeg vet at jeg hverken levde som en sann kristen eller var født på nytt som Jesus sa til Nikodemus.
Joh. e. 3. 3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.
Men det var en fotball og klassekamerat som også kom fra ganske så lik bakgrunn som meg.
Han la ut frelsens vei for meg, akkurat som Filip gjorde det for de Etiopiske embedsmann.
Ap.gj. 8. 26 Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde. 27 Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede, 28 og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias. 29 Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den! 30 Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser? 31 Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette seg hos ham. 32 Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn; 33 i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden. 34 Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen? 35 Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus. 36 Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt? 37 Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn. 38 Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. 39 Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede. 40 Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
Etter at denne min venn og kamerat hadde lagt ut frelsen vei, så var jeg da kommet inn under en ny dimensjon i livet mitt.
Jeg visste da at det var ikke nok å tro, men jeg måtte ta et valg for å bli frelst og bli en kristen.
Så ble jeg med på møter på Ebenezer i Skudeneshavn på Karmøy som jeg vokste opp og bodde da i ungdommen i sammen med mine foreldre og søster.
Dette var i de frie venner, men den dagen jeg ble frelst. Da var det fellesmøter og hoved talere var Raymon Karlsen og avdøde Øystein Østerhus.
Egentlig så hadde min frelse lite med disse å gjøre, men selvsagt så hadde de også sin betydning. Men det var fremfor alt min klassekamerat og fotballmenn som vitnet for meg. Som hadde aller mest å si, da han fikk forklart for meg hva det å bli frelst innebar og la ut frelsens vei for meg.
Jeg var da egentlig en moden frukt, som ble hentet.
Tar med en artikkel jeg har skrevet om dette her:
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Mitt-personlige-vitnesbyrd
Tar med en sang som har betydd mye for meg, og som er nesten som et personlig vitnesbyrd.
https://www.youtube.com/watch?v=JxBNXb5Jj7Y
Avslutning.
Det står om denne Etiopiske embedsmann at etter han var blitt frelst og døpt, «han drog sin vei med glede.»
Det er faktisk det samme jeg kan si, og millioner av andre.
Vi ble glade!
Ikke det at vi ikke var glade før, men evangeliet skaper sann glede over alt der det kommer inn.
Det er ikke noe bedre og større enn evangeliet i denne verden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar