lørdag 7. mai 2022

Nr. 3012: Plan og bygninsetaten her i Oslo er giftige mennesker, og deres beslutninger er skadelig for mangfold, den personlige frihet og eiendomsretten bryr de seg like lite om som å ha det grønt etter å ha rasert deler av Oslo!

 Nr. 3012:

Plan og bygninsetaten her i Oslo er giftige mennesker, og deres beslutninger er skadelig for mangfold, den personlige frihet og eiendomsretten bryr de seg like lite om som å ha det grønt etter å ha rasert deler av Oslo!

 

Her et skriv på Oslo Kommune sine egne hjemmesider der en kan få utale seg under post nr. 946.

https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?direct=Y&mode=&caseno=202102096

 

Oslo kommune har selv revet opp utålige trær og annet her i Oslo By for å lage sykkel- og gangsti over hele byen.

Parkeringsplasser er fjernet for å lage krøll for bileiere da bil er uønsket egentlig. Bortsett fra Taxier, som det er for mange av i Oslo.

Det skal sykles, tas sparkesykkel eller kjøre kollektivt!

Da skal alle trær og grønt bort!

Men på private eiendommer bruker de dette som et påskudd for å herske, herse og bare lage direkte ondskap og overformynderi imot Oslos befolkning.

Dette er den såkalte rød/grønne poltikken. Har de problemer med noe, så er det alltid andres skyld. Senest nå da Raymond Johanssen gav det tidlige Byrådet for egne problemer angående vannforsyning til Oslos befolkning.

Enten det tidligere velfungerende Høyre/FRP byrådet, eller innbyggerne er alltid problemet for de som sitter med makten nå.

De fraskriver seg ansvar og skyld for alt som er negativt.

Men det som er positivt – uansett – gir de seg selv æren for!

Oslo By er i ferd med å seile utforbakke, spesielt hvis en som en vanlig arbeider enten bor eller ønsker å bo i egen enebolig. Neste blir vel at en skal ha gras på taket eller noen andre finurligheter som skal ivareta det grønne? Vår nærmeste nabo har nesten klart å fjerne alt grønt, det har PBE godkjent.

Vi har det grønt overalt, og har fått beskjed å fjerne alt og bøter på til NÅ til sammen på over ½ Million. Lenge leve galskapen til Oslo Kommune:

https://blog.janchristensen.net/2022/04/nr-3008-vart-skriv-til-plan-og.html

 

Skrevet av Per Kristian Spone og Catharina Ekerum

 

PBE har unnlatt å benytte verktøyene som utgående småhusplan faktisk gir dem. PBE ønsker at egne unnlatelser skal premieres med et generelt byggeforbud for å gi PBE arbeidsro i en planprosess. Hele prosessen har vært lukket og udemokratisk samtidig som den fremstår som meget svakt fundert. Antall byggesøkte nye boliger i områder som omfattes av småhusplanen i Oslo utgjør ca 0,6% av totalt antall boliger. Dette er en uvesentlig andel og underbygger at det ikke er grunnlag for at generelt byggeforbud. Vi er sterkt kritisk til PBE sitt arbeid over lengre tid og grunnlaget for byggeforbudet. Prosessen burde vært håndtert med åpenhet og forutsigbarhet til beste for byens innbyggere.

 

KLAGE PÅ UTKAST TIL NY SMÅHUSPLAN Vi viser til PBE sitt brev av 6. april 2022. Som eiere av Prestegårdsveiens 39 med GNR 44 og BNR 91 på Blindern i Oslo som omfattes av småhusplanen har vi en rekke innsigelser. Våre innsigelser går hovedsakelig ut på:

• Varslet om midlertidig byggeforbud i områder omfattet av småhusplanen er et enkeltvedtak • Hensikten med forbudet

• Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå støtter ikke PBE sin argumentasjon • Statistikk fra PBE vedrørende byggesøknader støtter ikke PBE sin argumentasjon

• Områdene som inngår i småhusplanen er ikke revidert på 25 år

• PBE’s prosess er udemokratisk

• Konsekvenser

• Andre forhold

 

Vi vil i det følgende gjennomgå disse. Varslet om midlertidig byggeforbud i områder omfattet av småhusplanen er et enkeltvedtak «Varselet» må anses mer som et umiddelbart forbud enn som et faktisk varsel i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser om varsling av enkeltvedtak. Det vises til «varselet» der PBE setter en konkret dato for hvilke søknader som vil bli behandlet. Det fremgår av «varselet» at søknader innkommet etter at «varselet» ble sendt fra PBE, ikke vil bli behandlet. Etter vår vurdering, kan det ikke iverksettes et slikt umiddelbart forbud, og dermed omgå forvaltningslovens bestemmelser, ved å benevne et faktisk forbud (vedtak) som et varsel. Vi anfører at enkeltvedtaket, benevnt som varsel, lider av grunnleggende saksbehandlingsfeil, og at vedtaket er ugyldig etter forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. Videre støttes at det er vedtatt et byggeforbud av Oslo kommune sin hjemmeside kartportal Planinnsyn - Reguleringsplaner, kommuneplan og kart over Oslo.

Her fremgår følgende i kartet

 


Skriver teksten her for god ordens skyld «OFF ETTERSYN 6.4 – 30.5.22 (202102096) MIDL. FORBUD MOT TILTAK (202204703)» Printscreeen med url og kartet følger her for helhetens skyld.

 


Det fremgår av PBE sitt vedtak, samt etterfølgende uttalelser i media at det er de såkalte eplehage-utbyggerne som ønskes rammet av dette forslaget. Vi er enige i at mye av den fortetning og dårlig arkitektur med tanke på bokvalitet som vi har sett i byen de siste 10-15 årene, ikke bør fortsette. Problemet med det foreliggende planforslaget, er at det også vil ramme andre enn de profesjonelle utbyggerne. Såkalte vanlige folk som ønsker å bygge ett hus i hagen (ikke fire eller fem) til egen familie eller et hus for egen del med livsløpsstandard. Den foreslåtte planen, vil fjerne en slik mulighet. Et så vidt inngripende tiltak som det dere foreslår, bør av den grunn modifiseres slik at det er de dere faktisk ønsker å ramme som blir omfattet av endringene. Hensikten med forbudet Ifølge etaten er «hensikten med forbudet å sikre trær, vegetasjon og småhusområdenes karakter mens arbeidene med å revidere planen pågår». Utgående småhusplan har diverse reguleringer som var en del av PBE's verktøykasse som de kunne ha benyttet, men de unnlot å benytte. Planens formålsparagraf § 3 angir at eksisterende landskap, vegetasjon og biologisk mangfold skal opprettholdes. §7 stiller krav til utforming av bebyggelse. Nye tiltak skal ha god bruksmessig, fysisk og estetisk kvalitet. Nye tiltak skal ha småhuskarakter og størrelse/volum tilsvarende eksisterende bebyggelse i nærområdet. Det er vanskelig å forstå PBE sin argumentasjon på annet vis enn at de har sovet i timen. De hadde verktøyene som de unnlot å bruke. For å rette opp i egne feil ønsker etaten å innføre et generelt byggeforbud. Hvis en ser utover verktøyene småhusplanens regler allerede har gitt PBE, er det flere ting ved PBE’s argumentasjonen som skurrer: • Den nye revisjonen skal ikke endre formål, altså bolig. • Den nye planen skal heller ikke vesentlig endre karakteren i småhusområdene, som fortsatt skal bestå av frittliggende småhusbebyggelse. • Den nye planen skal heller ikke fjerne funksjoner som er tillatt i dag, som mulighet for kjøreadkomst eller parkering. Den nye planen skal i det store og det hele fungere slik den eksisterende plan allerede gjør. Er det da grunnlag for å si at nye søknader som omsøkes på gjeldende plan, vil vanskeliggjøre planarbeidet? Plan- og bygningslovens paragraf 13–1 gir tydelige føringer for når det er mulig å nedlegge et midlertidig forbud mot tiltak: «Finner kommunen (..) at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter paragraf 1–6 og andre tiltak som vanskeliggjør planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort.» Hvordan vil tiltak innenfor en eksisterende plan, som inneholder samme formål, omfatter de samme tomtene med eksisterende strukturer og hvor bestemmelsene stort sett skal videreføres med endringer, vanskeliggjøre planarbeidet? Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå støtter ikke PBE sin argumentasjon Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SBB) mht utvikling i antall enheter i Oslo underbygger heller ikke behovet for et så inngripende tiltak som byggeforbud under planprosessen. I tabellen under fremgår det at det var 23.998 eneboliger, 13.311 tomannsboliger og 19.309 rekkehus, kjedehus og andre småhus i Oslo i 2008. Tilsvarende tall for 2022 er 25.607 eneboliger, 15.263 tomannsboliger og 21.152 rekkehus, kjedehus og andre småhus.

 

Veksten i antall enheter totalt av eneboliger, tomannsboliger og rekkehus/kjedehus og andre småhus er fra 56.618 til 62.022 dvs. 9,5% i perioden 2008 til 2022. Veksten er på 6,7% fra eneboliger, 14,7% for rekkehus og 9,5% for rekkehus/kjedehus og andre småhus. Dette er vesentlig lavere enn veksten i antall beboere i Oslo i samme periode. Iht. SBB var det 560.484 innbygger i Oslo i 2008. I 2022 var antallet 699.827. Dvs. en endring på 139.343 innbygger eller 24,9%. Statistikk fra PBE vedrørende byggesøknader støtter ikke PBE sin argumentasjon I DN står det 3. mai. «Boligbyggingen i Oslo har variert mye fra år til år de siste 15 årene. Gjennomsnittet for de ti siste årene har vært i overkant av 3100 fullførte boliger, ifølge Planog bygningsetaten, mens det årlig har vært søkt om rundt 350 nye boliger i områdene under Småhusplanen». Dette betyr at antall byggesøknader av nye boliger årlig er ca 0,6% av den totale populasjon av antall småhus i Oslo. Det er utfordrende å forstå basert på statistikk at det er grunnlag for et generelt byggeforbud i områder regulert av småhusplanen i Oslo basert på PBE sin statistikk over årlige nye boligsøknader. Andel på ca 0,6% av den totale populasjon er det vanskelig å argumentere for at er vesentlig. Særlig da ikke alle byggesøknader av nye boliger er prosjekter med høy utnyttelse ref PBE sitt ønske om å stoppe eiendomsutviklerne. Områdene som inngår i småhusplanen er ikke revidert på 25 år Områdende som omfattes av småhusplanen er omfangsrike noe som i seg selv er en utfordring. De er heller ikke ensartet i tilstrekkelig grad slik at en plan er hensiktsmessig for hele området. Av den grunn foreslår vi at det gjøres en egen vurdering av hvilke områder som skal dekkes av småhusplanen og hvilke områder som skal få egne ny planer. Etter hva vi forstår, ble områdene som inngår definert som småhusområder i småhusplanen, første gang i 1997. Svært mye er skjedd i Oslo siden 1997, befolkningsmengden har f.eks steget med 40% fra ca 500.000 til dagens 700.000. Områder som tidligere var definert som utkantstrøk, må i dag anses som sentrale strøk eller knutepunkter. Det kan se ut til at dette ikke hensyntas i småhusplanen når det gjelder definisjonen av hvilke områder som omfattes. Det er stor forskjell på et villaområde på Bogstad og et villaområde i en gate på Blindern midt i byen. Prestegårdsveien som vi bor i, ligger midt mellom Marienlyst/NRK, Blindern, Ullevål- dvs. midt i byen og i et område der det er og vil være stor byggeaktivitet og utvikling i mange år fremover. Videre er det etter vår vurdering slik at også større buss- og trikkestopp bør anses som knutepunkter, ikke bare T-banestasjoner. Et eksempel er John Colletts plass som bør vurderes som et knutepunkt hvor det både er trikkestopp med 5 minutters avganger og buss. Forskningsparken t-bane stasjon er 5 minutters gange eller litt over 1 minutt med trikk unna. PBE’s prosess er udemokratisk PBE har gjennomført en prosess fra de varslet oppstart revisjon av småhusplanen som vi oppfatter som en skinnprosess som ikke er et demokrati verdig. De har invitert berørte parter til å mene noe om småhusplanen. Det har ikke vært noen åpenhet om prosessen i PBE, da alle krav om innsyn i prosessen har blitt avvist eller ikke blitt besvart. Slik vi ser det, må denne manglende åpenheten og udemokratiske prosessen skyldes at PBE ikke ønsker at berørte parter skal kunne tilpasse seg det som eventuelt kommer. Videre ser vi det slik at PBE driver med dobbeltkommunikasjon mht. om det pr dags dato faktisk er et byggeforbud. Det er ingen faglig forsvarlig vurdering eller vurdering av forholdsmessighet som kan leses ut av det som er mottatt. Dette er etter vårt syn en grov saksbehandlingsfeil fra PBE sin side. Saksbehandlingsfeilen forsøkes dekket over av Caroline Willes uttalelse i Finansavisen lørdag 9. april «…men med de unntakene vi har gitt, håper vi det i minst mulig grad vil ramme vanlige folk». Her kan det se ut til at PBE ikke har vurdert konsekvensene av vedtaket tilstrekkelig, men i stedet baserer seg på håp. Det hele fremstår som venstrehåndsarbeid og særdeles uproft og vilkårlig. Konsekvenser Hva PBEs arbeid faktisk betyr for berørte parter kommer derimot til utrykk i flere av uttalelsene som har kommet inn til PBE etter 6. april 2022. For eksempel skriver Merije Ismani , 7. april kl 12:36 følgende; «Vi er fremdeles i sjokk over hvordan det er mulig at man i demokratiet Norge, der rettsikkerheten til privatpersoner er å regne som hellig, kan bare på en dag endre seg til noe som kan minnes om det man ser i diktatoriske land». Brevet fra PBE er sendt til 80.000 mottakere. Et byggeforbud vil påvirke en lang rekke privatpersoner og arbeidsplasser. Det er spesielt endringen av utnyttelsesgrad som medfører et betydelig inngrep for privatpersoner sammenlignet med dagens situasjon. Dagens plan har en utnyttelses på 24%, forslaget har en utnyttelse på 16%. Dette er en reduksjon i utnyttelsesgrad på 33%. Tidligere var det også mulig å ha utnyttelse på opptil 30% under bakken. Dette er bortfalt etter hva vi kan se. Et konkret eksempel kan illustrere hva dette vil medføre i praksis;

 


For en tomt på 600 kvm hvor en planlegger en frittstående dobbeltgarasje vil reduksjonen i utnyttelse være på 44,4%. Slik vi ser det er en endring som foreslått urimelig. PBE har uttrykt et ønske om å stoppe eiendomsutviklere, men den foreslåtte løsningen rammer for bredt og setter en stopper også for en beskjeden utvikling av egen tomt. Etter vårt syn er det mulig å finne en løsning som vil gjøre det mer utfordrende for aggressive eiendomsutviklere utenat en samtidig rammer alle andre. Det ser ikke ut til at PBE har tatt hensyn til at utnyttelsen i store deler av småhusplanen er på over 16%. For dagens beboere vil det etter den foreslåtte løsningen, ikke lenger være mulig å sette opp en garasje, bod eller et lite tilbygg. Vi kan ikke se at en slik vidtgående endring er forholdsmessig. PBE gir en begrenset begrunnelse for hvorfor det er behov for et midlertidig forbud. PBE gir ingen vurderinger av ulempene med vedtaket, og det er meget begrenset innsyn i om det er foretatt en grundig konsekvensvurdering. I tillegg ser det ut til at de profesjonelle eiendomsutviklerne har blitt varslet og dermed fått anledning til å innrette seg på en måte andre ikke har fått muligheten til. Dette er et alvorlig forhold og vi ber om at PBE undersøker dette nærmere, fremfor å avfeie det slik PBE har gjort i media. Andre forhold Forslaget til ny småhusplan har mange svakheter og det virker som den i begrenset grad har tatt innover seg innspillene som har kommet inn. Dette gjelder særlig innspill fra fagpersoner som arkitekter som har pekt på at samme utnyttelse overalt ikke nødvendigvis gir gode boliger. Av den grunn har det vært foreslått at tiltak som har lavere byggehøyder bør kunne ha høyere utnyttelsesgrad. Dette fordi lavere byggehøyder har mindre påvirkning på sol, utsikt med mer. Småhusplanen fremstår heller ikke særlig fremtidsrettet da en har benyttet BYA som utgangspunkt. Oslo er en by hvor det er kostbart å kjøpe bolig. Alle kvadratmetere teller. Av den grunn vil forslaget til ny småhusplan motvirke bruk av bedre isolerte boliger fordi en bedre isolert medfører tykkere vegger og dermed færre kvadratmetere. Litt forenklet sagt vil byggherre som vil bygge passivhus kunne bygge samme fotavtrykk, men valg av fremtidsrettede løsninger koster mer og gir 5-10% mindre BRA. Vi oppfatter utkastet til ny småhusplan som svakt fundert og et forsøk på å komplisere snarere enn forenkle, samtidig som det vektlegger sjekklister for saksbehandlere snarere enn kvalitet. En bedre måte å begrense eiendomsutviklere samtidig som de negative konsekvensene ikke blir for store for de som er berørt av småhusplanen hadde vært og innført krav til maks 2 enheter pr tomt for å kunne bygge iht eksisterende småhusplan. Ved flere enn 2 enheter kreves bebyggelsesplan og hvor en må følge utkast til ny småhusplan alternativt vente da det vil være byggeforbud for prosjekter med mer enn 2 enheter uten bebyggelsesplan og utnyttelse iht utkast til ny småhusplan. En slik løsning ville ført til mindre inngripende konsekvenser og medført at behovet for å innføre byggeforbud bortfaller.

Blindern, 4. mai 2022 Catharina Ekerum og Per Kristian Spone

Ingen kommentarer: