Spørsmål 100:
Hva er skilsmissegrunn? Hvis Guds ord gir rett til skilsmisse, gir den da automatisk rett til gjengifte? Vil du vie noen som er fraskilt som troende? Kan de inneha en tjeneste i menigheten som Pastor?
Svar:
Jeg ville aldri under noen omstendighet vie noen som troende har skilt seg, ferdig arbeid.
”For Herren Israels Gud sier Han hater skilsmisse, for det dekker klærne med vold, sier hærskarenes Herre.” (Malaki 2,16)
På tross av at Bibelen er så klar på det at Gud hater skilsmisse, ser vi at flere og flere kristne velger denne utveien når ekteskapet møter motstand. Det er i dag ingen forskjell på prosenten av skilsmisse i de kristne kretser og i samfunnet ellers, og det er en skam for våre forkynnere at de ikke underviser klart om dette emnet.
Det er ikke bare enkeltpersoner som lider under en skilsmisse. Hele familier blir knust, ikke minst barna i familien, og det fører til at menigheter blir lammet. Dette er jo også naturlig da det er en meget dramatisk hendelse å skille seg. Det er helt forståelig og naturlig at ektefeller som blir forsmådd og bedratt får en psykisk og kan hende også åndelig knekk. Hva ser vi i dag, jo tom de som kaller seg forkynnere av Guds eget ord, skiller seg fra sin ektefelle og driver hor med en ny dame som de gifter seg med og de kaller denne for sin hustru. Har tom hørt at en går ut i offentligheten og skryter av sin nye hustru og legger ut i brede ordelag om sine mest intime detaljer i det nye samlivet som rent ut er skammelig og horeri.
Praksisen med skilsmisse og gjengifte er i ferd med å knekke menighetene da det er et angrep på Guds forordninger og der hvor Guds Ord brytes vil Gud ikke lenger kunne velsigne.
Hva sier Skriften så om skilsmisse og gjengifte?
Når man lytter til samtalen om dette rundt kaffebordene kan det virke som om Bibelen er uklar på dette emnet. Mange uttaler seg skråsikkert om at skilsmisse og gjengifte er uproblematisk. Jeg vil hevde at det er den gjennomgående forståelsen i dag. Men du skal ikke lese mye av det som Jesus og Paulus sier om dette før du innser at Gud har klare tanker om temaet og at Han fortsatt hater det.
Vi møter problemstillingen for første gang i Matteus 5,31 – 32 som sier: ”Videre er det sagt: “Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne et skilsmissebrev.” Men Jeg sier dere at den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, bryter ekteskapet.”
Dette utsagnet er så likt det Jesus sier i Matteus 19,8 – 9 så jeg vil ta det med i denne omgangen. Jesus sier: ”Han sa til dem: “På grunn av deres harde hjerte tillot Moses dere å skille dere fra deres hustruer, men fra begynnelsen var det ikke slik. Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.”
I disse versene blir det ganske klart at Jesus ikke støtter den tillatelse som Moses ga. Han sier at denne ble gitt kun på grunn av menneskenes harde hjerter. Samtidig sier Han at det ikke var ment slik fra Guds side når Han skapte menneskene. Det Jesus gjør her er å legge død den skikken menneskene hadde skapt hvor skilsmisse var akseptert og innføre Guds skaperordning som sier at Gud hater skilsmisse og at det dermed ikke er en situasjon som kristne skal gå inn i.
Hva er det så Jesus sier ved disse to anledningene?
Den avsluttende setningen er lik ved begge anledninger: ” Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.” Jesus sier altså at det å gifte seg med en kvinne som er skilt fra sin første mann fører til at hun bryter ekteskapet og det samme er tilfelle med den som gifter seg med henne. Og hvordan Gud ser på ekteskapsbrytere kan vi se i 1 Kor 6, 9 - 10 som sier: ”Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn, eller tyver eller grådige eller drukkenbolter eller spottere eller pengeutpressere skal arve Guds rike.”
Og videre i Hebr 13, 4: ”Ekteskapet skal holdes i ære blant alle, og ektesengen skal holdes usmittet, for horkarer og ekteskapsbrytere skal Gud dømme.” Det å være en ekteskapsbryter er altså ikke noe som lar seg forene med det å leve rent for Gud.
Noen hevder at den første delen av disse versene er en tillatelse fra Jesus til skilsmisse ved en spesiell anledning – nemlig hor. La oss se litt på dette.
For det første så ser vi at Jesus her legger inn to begrensninger som må oppfylles for at man kan skille seg. I det greske ligger det her en forståelse av at man separerer seg og jeg vil bruke det ordet da det ligger nærmere opp til innholdet i det Jesus sier og det stemmer også bedre med det budskapet Paulus kommer med som vi skal se på senere.
Jesus sier her at den eneste grunnen for separasjon er ”porneia” eller hor på norsk og at det kun er mannen som har denne muligheten. Det kan nok ved første øyekast virke ikke så lite diskriminerende for kvinnen!
Jeg tror ikke på en Gud som har forskjellige lover for mann og kvinne når det kommer til hvem som har “lov” til å drive hor – det ville vært utenkelig. Derfor blir det viktig å se hva Jesus snakker om her og ikke bare ta setningen ut av sin helhet. Vi kan heller ikke bare sette inn at det nok også gjelder mannen for det står som det står og vi må heller se om vi kan finne en forklaring på den ordlyden Herren har gitt sitt Ord.
Forklaringen finner du ved å gå til Matteus 19 og begynne fra første vers. Vi ser her at det er fariseerne som forsøker å fange Jesus i en fristelse ved at de legger frem følgende spørsmål:
”Fariseerne kom også til Ham for å friste Ham. Og de sa til Ham: “Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru av hvilken som helst grunn?”
De ville at Jesus skulle blande seg inn i en pågående debatt blant de skriftlærde og fariseerne som gikk på en tekst fra 5 Mos 24, 1 som sier: ”Hvis en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger finner velvilje i hans øyne, fordi han har funnet noe uanstendig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.”
Debatten gikk på hva som ligger i dette uttrykket ”en usømmelig ting”. Kan det bety enhver ting han ikke liker – holder det at hun svir maten eller har en kvise på nesa? Eller må det være seksuell umoral som ligger bak? Det var to hovedfløyer i denne debatten.
Jesus sier altså at den eneste grunnen for separasjon er hor og det blir viktig å se hva som ligger i det greske ordet ”porneia” som i norsk er oversatt med hor. Porneia er et ord som beskriver seksuell umoral og da spesielt med tyngden på at umoralen er skjedd mellom to mennesker som begge er utenfor ekteskapet. Vi har ikke et slikt ord på norsk men ved å lese King James på engelsk ser du at oversetteren har brukt to forskjellige ord i dette verset. Det står at grunnen for separasjonen er ”fornication” og at den som gifter seg med en kvinne som ikke ble skilt som en følge av dette begår ”adultery”.
Dermed kommer helheten lettere frem. Det Jesus sier er at Gud - i 5. Mos 24,1 - snakker om en situasjon hvor mannen har blitt lovt en jomfru – noe som ikke var uvanlig i Israel – men at han på bryllupsnatten finner at hun ikke var det. Han kunne dermed anta at hun hadde hatt seksuell omgang med en annen ”fornication” før ekteskapsinngåelsen og han kunne da heve ekteskapet. Dermed ble ekteskapet regnet som annullert og man trengte ikke å skille seg. Dette var GT, men det forteller oss at vi skal gå inn i ekteskapet med åpne kort og ikke holde noe skylt for ektefellen, det er å sammenligne med hor å holde noe skylt som skulle vært kjent.
Dermed ser du at Jesus ikke er diskriminerende ovenfor kvinner og at han ikke åpner for skilsmisse. Jesus sier klart i fra om at det ikke finnes grunnlag for skilsmisse etter at ekteskapet først er inngått og at ethvert ”nytt” ekteskap fører alle parter inn i en syndig tilstand.
Det var forståelsen av dette som fikk disiplene til å utbryte i Matteus 19,10: ”Disiplene Hans sa til Ham: “Hvis det er slik med en mann og hans hustru, da er det bedre ikke å gifte seg.”
For å forklare dette enda nærmere ser du at Jesus tar disiplene til side og understreker alvoret i de neste versene. Matteus 19, 11 – 12 sier: ”Men Han sa til dem: “Ikke alle kan forstå dette ordet, men bare de som det er blitt gitt: For det finnes evnukker som er født slik fra mors liv, og det er evnukker som er gjort til det av mennesker. Og det er evnukker som har gjort seg selv til det for himlenes rikes skyld. Den som er i stand til å godta dette, skal godta det.”
I Markus 10 har vi også et utsagn fra Jesus som går på dette. Utgangspunktet er at Han blir fristet av de skriftlærde og fariseerne og han svarer på en litt annen måte. I vers 9 konkluderer Han med at: ”Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke noe menneske atskille.” Og senere utdyper Han dette ovenfor disiplene i versene 11 – 12 hvor Han sier: ”Så sa Han til dem: “Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot den første. Og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.”
Her ser vi at Jesus ikke tar med klausulen med at ”hor” kan være en grunn for at ekteskapet kan oppløses. Det samme ser vi i Lukas 16, 18 som sier: ”Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt fra sin mann, bryter ekteskapet.”
Hadde vi altså kun hatt disse to henvisningene ville saken vært klar og vi hadde ikke hatt noen debatt om skilsmisse og gjengifte. Hva kan grunnen være for at det ikke snakkes om dette unntaket her i denne teksten?
En av mest utbredte forståelsene er at Matteus henvender seg til et jødiskkristent publikum og dermed blir det naturlig å ta med dette om hor fordi man blant jøder hadde denne skikken. Mens Lukas og Markus skrev inn i en hedningekristen sammenheng som ikke hadde de samme skilsmisselovene. I den greske verden kunne kvinnen skille seg fra sin mann på samme måte som mannen. Dermed ser vi at Markus tar med et utsagn fra Jesus hvor Han henvender seg også til kvinnen. Vi ser at konklusjonen er den samme men at Jesus formulerer seg forskjellige.
Kenneth Hagin har skrevet en bok som heter ”Ekteskap, skilsmisse og gjengifte” hvor han sier at det er fritt frem for alle å skille seg og gifte seg på nytt. Mange bruker denne boken som en godkjennelse for sitt standpunkt for gjengifte. Når man ser på den argumentasjon Hagin bruker, kan man ikke annet enn å forkaste hele boken. Han erkjenner at Jesus setter sterke begrensninger på skilsmisse og gjengifte men han løser det ved å si at Jesus henvender seg til jøder og at det dermed ikke gjelder for oss! Skulle vi følge den måten å lese Bibelen på, ville vi kunne ta bort alt det som Jesus sier og en del av det brevene også snakker om da de er skrevet til et jødiskkristent publikum. Alle tenkende troende vil måtte innse at vi ikke kan behandle Guds Ord på den måten.
Vi har nå sett på det som Jesus sier om denne saken. La oss avslutte med å se på hva Paulus sier når han tar dette opp i 1. Kor. 7, 10 – 11 som sier: ”De som er gift, pålegger jeg, det vil si ikke jeg, men Herren: En hustru skal ikke skille seg fra sin ektemann. Men om hun er skilt fra ham, så skal hun leve ugift eller bli forlikt med sin ektemann. Og en ektemann skal ikke skille seg fra sin hustru.”
Som vi kan se er Paulus like krystallklar som Jesus og han fastholder at dette er like bindende for mannen som for kvinnen. Det er også interessant å se at han understreker alvoret i saken ved å gjøre det ettertrykkelig klart at det er Gud som sier dette.
Her ser vi også hvorfor det er viktig å snakke om en separasjon og ikke om en skilsmisse. Når vi bruker ordet ”skilsmisse” i Norge vil de aller fleste forstå det slik at de kan gifte seg igjen. Ved å bruke ordet ”separasjon” forstår de fleste at det er snakk om at man har flyttet fra hverandre men at det kan komme til et forlik på et senere tidspunkt. Dette blir da i samsvar med det Paulus snakker om når han sier at de som går fra hverandre må leve alene eller forlike seg med hverandre. Dagens praksis med at man gifter seg igjen fører jo til at et forlik med påfølgende tilbakegang til et samliv blir enda vanskeligere å gjennomføre selv om man innser at det var galt å skille seg i første omgang.
Mange henger seg opp i det som Paulus sier i de neste versene i 1. Kor. 7, 12 – 15 hvor han sier: ”Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en hustru som ikke er en troende og hun er villig til å leve sammen med ham, da skal han ikke skille seg fra henne. Og en kvinne som har en ektemann som ikke er en troende, skal ikke skille seg fra ham hvis han er villig til å leve sammen med henne. For den ikke-troende ektemannen er helliget ved hustruen, og den ikke-troende hustruen er helliget ved ektemannen, ellers ville deres barn vært urene, men nå er de hellige. Men dersom den ikke-troende vil skille seg, så må han få lov til å skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.”
Hva er det Paulus sier her?
I vårt samfunn kan enhver som vil skille seg gjøre dette med loven i hånd uten tanke på hva den andre part ønsker og slik var det også i de samfunn Paulus virket i. Det Paulus her sier er at dersom den ene part vil skilles så skal den troende ikke lage bråk rundt det men akseptere tilstanden og la det være fred. Legg merke til tre ting:
1. Paulus gir denne delen av undervisningen et noe mildere preg ved at han klart sier fra at dette er hans tanker i motsetning til det han sier i versene før.
2. Paulus gjør det også klart at det ikke er den troende som skal sette i gang prosessen.
3. Paulus åpner ingen steder i disse versene for at den troende part kan gifte seg igjen. Dersom han hadde gjort det ville det vært i full motsetning til det som Gud sier i versene før og da ville jo Paulus ha motsagt Gud og hvem skal vi tillegge størst vekt i en debatt. Det Gud sier – eller det Paulus sier?
Konklusjonen må bli at Paulus sier det samme som Jesus og det er at skilsmisse ikke er en farbar vei for den troende og dersom man har valgt separasjon pga en vanskelig samlivssituasjon må man også akseptere at man ikke kan gå inn i et nytt forhold med noen andre.
Vi gjør klokt i å høre på Jesus og Paulus klare lære, og for all del; slipp ALDRI til gjengiftede FORKYNNERE på TALERSTOLEN! Det er som å åpne opp for mørkets ufruktbare gjerninger med igjen vei tilbake for synden og verden! Slipper en først til synden blant forkynnere, så er en “solgt” til den Onde, det er min erfaring!
Konklusjon: I enkelte tilfeller kan den frelste gifte seg på nytt når den ene part vender seg bort fra Kristus og ikke vil leve trofast i sammen og alle utveier er blitt prøvd. Dette gjelder selvfølgelig ikke hvis begge parter regner seg som troende, da er gjengifte under alle forhold utelukket.
Gjengiftede forkynnere er 100 % utelukket under alle forhold (ikke enkemenn og enker). Det er også viktig å advare imot at når en f.eks. blir enkemann som f.eks. Derek Prince ble, da gjorde han en stor brøde og synd. Han giftet seg med ei fraskilt dame og mistet frelsen i ytterste konsekvens. Det er det nye forholdet som Gud utelukker, ikke å gå fra den andre hvis videre samliv er vanskelig. Skriften taler egentlig om kun to veier for de frelste, enten leve i sammen eller leve enslig!
Det livslange ekteskapet mellom en mann og en kvinne, er og forblir Guds gode vilje, alt annet må en se på som ikke Gud villet!
I dette viser også Gud oss at i ekteskapet ligger en forsikring og trygghet mellom ektefellene som vi som troende har en stor fordel av, at ektefellene viser hverandre respekt og kjærlighet i gode og onde dager og gir hverandre den støtte og hjelp som en skulle trenge om ikke alle dager er solskinnsdager men også i gråvær og regn.
onsdag 13. juli 2011
tirsdag 12. juli 2011
Nr. 98: Kvinnelige Pastorer og eldste!
Nr. 98:
Hva er bibelsk? Å ha leder råd eller eldsteråd? Er det ut i fra Guds ord rett med kvinnelige Pastorer?
Jeg er glad at jeg har en hustru som aldri har ønsket å bli en kvinnelig hyrde eller Pastor!
Berit Nyland Christensen, min hustru til høyre. Dette er skrevet før Berit døde. Men lar det stå som det ble skrevet. Jeg er stolt over å ha vært gift med en slik dame i 38 år.
Svar:
Her er skriften klar; eldsteråd med menn var normen blant de første kristne, kan ikke finn et eneste skriftsted som taler om noe annet!
Paulus og Guds ord er meget klar på dette punktet: 1. Tim. 2. 12:
Norsk (1930)
men jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.
Svenska (1917)
Däremot kan jag icke tillstädja en kvinna att själv uppträda såsom lärare, ej heller att råda över sin man; fastmer må hon leva i stillhet.
Dansk (1917 / 1931)
men at være Lærer tilsteder jeg ikke en Kvinde, ikke heller at byde over Manden, men at være i Stilhed.
Her er skriften klinkende klar, som også bl.a. de første pinsevenner var. Traff for en tid siden en av de som er med å leder i dag Filadelfia Oslo og spurte vedkommende ut om dette. Han hadde mange svar, men ingen fra Guds ord. Det eneste han hadde fra Guds ord var at Gud ikke gjør forskjell på mann eller kvinne som det står i Galatererbrevet 3. 28 men det taler om vårt forhold til frelsen i Kristus og rettigheter som vi alle har gjennom Jesu blod, ikke tjenestegavene. Hvilken løgnere og bedragere vi møter, hvordan kan disse menneskene unngå helvetes dom? Når de i åpen trass som Terje Hegertun går direkte imot Guds ord og hva de første pinsevenner trodde og lærte. Det er ekstra ille at pinsevenner og andre frikirkelige går imot Herren, da det er ingen som er betrodd så mye åndsåpenbaring i fra Guds ord!
Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet. 3. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.
Vi blir døpt i Jesu navn, hvorfor? For å identifisere oss ved ham i alle deler. Vi døde med ham, blir begravet med ham og står opp med ham. Dette symboliserer dåpen.
28 Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.
I frelsen i Kristus Jesus er det ingen forskjell. Men i ordninger i menigheten og ekteskapet er det forskjell. Gud ser alle mennesker likt i Kristus Jesus.
Her er noe utdrag i fra boka til Gilbrandt om dette emnet:
”Her er ikke mann og kvinne”
Kap. 1: Skapt til mann og kvinne
- Mennesket er skapt i Guds bilde til mann og kvinne - og de er skapt tilpasset hverandre
Kap. 2: Kvinnelig tjeneste i menigheten
- Akkurat som det er / var mange trær i Guds hage, er mange tjenester åpne for kvinnene / begge kjønn
- Lærertjenesten er det de færreste som har, mens alle skal lære / la seg belære
Kap. 3: Kvinnelige profeter
- Profetier kan være så mye: forutsigelse, domsprofeti, frelsesbudskap, oppbyggelse, formaning, trøst
- Vi finner mange kvinnelige profeter i GT
- NT: Guds ånd utgytes over alt kjød, og profetisk tale har en sentral plass i menigheten (inkl. kvinner)
Kap. 4: Diakoner - menighetstjenere
- NT: Flere kvinnelige diakoner - respekterte, innflytelsesrike, kvalifiserte - men ikke med læreransvar og styring av menighet
Kap. 5: "Jeg tillater ikke en kvinne..."
- 1. Tim. 2, 12 - det autoritative lærerembetet og tilsynsembetet i menigheten er forbeholdt menn - bokforfatteren kaller dette punktet som en test på bibeltroskap i menigheten
- 1. Tim. 3, 1-2 - det stilles store krav til disse menn
- Apostelvalget - Jesus valgte 12 menn
- Aposteltjeneste (den universale menighet) og eldstetjeneste (den lokale menighet) er nært knyttet
- Eldstetjenesten er et lærer- og hyrdeansvar, som kvinner bør fritas fra (ansvar m/ tilhørende byrder, særlig i forfølgelsestider), bl.a. på grunn av kvinners morskall
Kap. 6: En viktig sak
- Gud er tidspreget (dvs ekte), men ikke tidsbetinget - det gjelder til alle tider - han er tidløs, og budskapet er det samme til alle tider
- Innsettelse av kvinnelige eldste / forstander får innflytelse på forkynnelsen - deler av Guds ord gjøres ugyldig
- Debatten / tiden - de bibeltro presses ut gjennom liberal teologi (jfr yrkesforbud bl. svenske prester)
- Ulike syn innad i bevegelser / kristenhet, gjør at enheten ruineres (splittelse)- i bevegelsen, i menigheten, i familien?
- Frafallets glideskala
Kap. 7: Stridens feministiske bakgrunn
- Radikalt skille mellom den første kvinnebevegelse og dagens nyfeminisme
- Feminisme - et endetidstegn - omkalfatre hjem og samfunn - omskape mennesket, det mennesket som Gud skapte til mann og kvinne
Kap. 8: Bibelske begrunnelser
- Guds skaperordning - derfor også mannen som lærer og åndelig leder i menigheten
- Syndefallet - en kvinne ikke være lærer eller mannens herre
- "Hode" - autoritet, myndighet, underordningsprinsipp - likevel likeverd
- Urkristen menighet: ikke tidstilpasset, men lydighet mot Guds ord - i dag: tilpasset til nåtiden, ulydighet mot Guds ord?
- Apostolisk forordning / myndighet - vi skal ikke legge til eller trekke fra - Guds ord til Kristi menighet til alle tider
Kap. 9: Ikke mann og kvinne
- Enhet til tross for alle forskjeller og alt mangfold (Gal. 3, 24-29)
- Likeverd på tross av alle ulikheter
- Ulikhetene skaper helhet og enhet - lemmer på legemet
- Alle har adgang til Gud / samme stilling overfor Gud som rettferdiggjort av tro
Kap. 10: Taleforbud og læreforbud
- Taleforbud i 1. Kor. 14, 34-38 - kan ikke være alminnelig taleforbud (summen av Guds ord er sannhet)
- forstyrrende prat - neppe?
- men trolig forbud mot autoritativ læreforkynnelse / delta i off. lærediskusjoner
- forbud mot prøving av profetisk tale?
- forbud rettet mot kvinnene i gnostisk vranglære?
- Læreforbudet i 1. Tim. 2, 11-15 - underordning, læreforbud / ikke være mannens herre ved å ha en lærers autoritet over ham
Kap. 11: Innvendinger og utflukter
- Argumenter mot ("Hvorfor bibeltroskap her, når det ikke er det på andre områder?"
- Løfte hellige hender (ikke tvungen bønnestilling)
- Kvinner pynte seg (måtehold)
- Underordne seg i alt? (Nei, summen av Guds ord er sannhet)
- hellige kyss (frivillighet)
- fotvasking (symbolsk handling for tjenersinnet)
- slaver og herrer
Kap. 12: Hvorfor ikke?
- Guds ord avgjør - "Det står skrevet" - det motsatte er liberal teologi
- Det åpner for feminisme
- Det fører til splittelse
- Det etablerer ubibelsk ledeskap
- Det vil være en tung byrde for kvinnen i tillegg til morskallet - dessuten fins det en mengde store og "små" tjenester i Guds menighet som står åpne for kvinner
- Bibeltro kristendom utsettes for angrep gjennom historien
- Et stort ansvar ved valg av nye eldste (sitat slutt).
Det finnes også andre gode bøker som en bør lese om dette emne for å virkelig forstå hva Guds ord lærer om dette. Bl.a. T. B. Barratts bok kvinnens stilling i menigheten er enkel og klar. Nevnte bok til Gilbrandt og andre.
Hvorfor får denne vranglæren slik innpass?
Treenighetslæren er en medvirkende årsak. Når en ser tre likeverdige Guder der alle er Guder og de står i relasjoner til hverandre er det meste tillatt. Skriften lærer at det ikke er tre Guder, men En Gud Faderen, Han bestemmer alt og Sønnen utfører ordrer. Her er det mye å si, vil avslutte med hva skriften lærer om dette underordnings prinsippet. Det er at det er en som står over en annen og den som står under skal ikke stå over, det var akkurat det Satan ville, bli Gud lik. Hvem står da bak treenighetslæren, kvinnelige eldste etc.? Satan, det er hans vesen her som kommer frem gjennom disse ubibelske læren som ikke en finner grunnlag for i Guds ord.
1. Kor. 11. 3 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.
Den andre misforståelsen som ofte gjør seg gjeldende, er at underordning og det å tale om "hodet" som myndighet, innebærer et mindreverd for den som skal underordne seg.
Slik blir det jo ofte framstilt i den innflytelse som kommer fra moderne feminisme, nemlig at manglende likestilling innebærer undertrykkelse og mindreverd.
Her er det viktig å ha det klart for seg at likestilling og likeverd i virkeligheten er to helt forskjellige ting. Bibelen understreker gang på gang menneskers likeverd, både som Guds skapninger (jf. Job 33,6) og ikke minst som troende i Kristus (Gal 3,28; Filem 16).
Men som vi allerede har pekt på ovenfor, likestilling i praksis, når det gjelder funksjoner og tjenester, er i virkeligheten utopisk. Det har ingenting å bety for vårt likeverd som mennesker, eller vår åndelige stilling hvilken funksjon eller tjeneste vi har. Tvertimot advarer Bibelen mot å gå ut over det som en er kalt til (Rom 12,3).
Konklusjon: Når kvinner går inn i en eldste eller Pastor tjeneste går hun inn i en stilling og tjeneste hun ikke rettmessig har lov og rett til å ha og Guds dom og mangel på Guds velsignelse vil fylle med. For de som er lydig mot ordet og skriften vil det følge velsignelse og alt godt fra himmelen med.
2. Krøn. 26. Og alt Judas folk tok og gjorde Ussias, som da var seksten år gammel, til konge i hans far Amasjas sted.
2 Han gjorde Elot til en fast by og vant det tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre.
3 Ussias var seksten år gammel da han blev konge, og regjerte to og femti år i Jerusalem; hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem.
4 Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far Amasja hadde gjort.
5 Og han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte sig på Guds syner; og så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel.
6 Han drog ut og stred mot filistrene og rev ned bymurene i Gat og Jabne og Asdod; og han bygget byer ved Asdod og på andre steder i filistrenes land.
7 Gud hjalp ham mot filistrene og mot de arabere som bodde i Gur-Ba'al, og mot me'unittene.
8 Og ammonittene kom med gaver til Ussias, og hans navn nådde like til Egypten; for han blev overmåte mektig.
9 Ussias bygget tårn i Jerusalem ved Hjørneporten og ved Dalporten og ved Vinkelen* og gjorde således disse steder faste og sterke.
* NEH 3, 19. 24.
10 Han bygget også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjerte.
11 Ussias hadde en krigsdyktig hær, som drog ut i strid i flokker, mønstret og tellet av statsskriveren Je'uel og tilsynsmannen Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.
12 To tusen og seks hundre var det fulle tall på de djerve stridsmenn som var familiehoder,
13 og under dem stod en krigshær på tre hundre og syv tusen og fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot og hjalp kongen mot fienden.
14 Hele denne hær forsynte Ussias med skjold og spyd og hjelmer og brynjer og buer og slyngestener.
15 I Jerusalem lot han gjøre kunstig innrettede krigsmaskiner, som skulde stilles op på tårnene og murhjørnene til å skyte ut piler og store stener. Og hans navn nådde vidt omkring; for han blev hjulpet på underfull måte, så han fikk stor makt.
16 Men da han var blitt mektig, blev han overmodig i sitt hjerte, så han forsyndet sig; han var ulydig mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkoffer-alteret.
17 Men presten Asarja gikk inn efter ham og med ham åtti av Herrens prester, modige menn.
18 De trådte op mot kong Ussias og sa til ham: Det tilkommer ikke dig, Ussias, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er vidd til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir dig ikke til ære for Gud Herren.
19 Da blev Ussias vred. Han holdt et røkelsekar i hånden og vilde nettop til å brenne røkelse; men da hans vrede brøt løs mot prestene, slo spedalskheten ut i hans panne, som han stod der foran prestene i Herrens hus ved røkoffer-alteret.
20 Og da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte sig mot ham, så de at han var spedalsk på pannen. Da drev de ham i hast bort derfra; og selv skyndte han sig også å komme ut, for Herren hadde slått ham.
21 Siden var kong Ussias spedalsk like til sin dødsdag, og han bodde i et hus for sig selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam forestod kongens hus og dømte landets folk.
22 Hvad som ellers er å fortelle om Ussias, både i hans første og i hans senere dager, har profeten Esaias, Amos' sønn*, skrevet op.
* JES 1, 1.
23 Og Ussias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre på den begravelsesplass som tilhørte kongene; for de sa: Han er spedalsk. Og hans sønn Jotam blev konge i hans sted.
Hvar Kong Ussias skikket for oppgaven og kalt for oppgaven? Det dreier seg om lydighet fremfor å skikket. Gud tar seg av å bli istand gjort når vi er lydige. Vi må ikke stole på vår forstand og hva andre mennesker mener. Men alene på Guds ord, der finner vi rettesnor for tro og lære!
Nr. 96: Den kristne og alkohol!
Spørsmål 96:
Lærer bibelen total avhold med hensyn til alkohol?
Svar:
Nei, men måtehold!
Men total avhold hvis det er til fall eller anstøt for noen, spesielt brødrer og søstre i Herren!
Efeserne 5 : 18 formaner : << Drikk dere ikke fulle på vin, noe som fører til utsvevelser.>>
1. Korinter. 6 : 9 – 10. Hva? vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. Verken utuktige eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve guds rike.
Bibelen beskriver symptomene på drukkenskap slik : << Se ikke på vinen når den viser sin røde farge, når den funkler i begeret, når den renner så lett. Til slutt biter den som en slange, og den utskiller gift som en hoggorm. Dine øyne ser underlige ting, og ditt hjerte taler fordervelige ting.>> (Ordspråkene. 23 : 31 – 33.)
Når en drikker for store mengder alkohol, opplever en at den biter som en giftslange; den kan føre til kvalme og ubehag, mental forvirring og til og med bevisstløshet.
En dranker kan se << underlige ting >> i og med at alkoholen kan fremkalle hallusinasjoner eller fantasier. Han får kanskje også mindre hemninger og lar urette tanker og ønsker som normalt blir fortrengt, komme til utrykk.
Jesaja 5 : 11 sier : << Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å få tak i rusdrikk, som blir sittende til sent i kveldsmørket, slik at vinen gjør dem hete! >>
Bibelen forteller også om gledene og godene ved et moderat alkoholforbruk.
Salme 104 : 15 sier at en av Guds gaver er << vin som får det dødelige menneskes hjerte til å fryde seg >>.
Og belønningen for å gjøre det som er godt, sier Forkynneren 9: 7, er at en kan `spise sin mat med glede og drikke sin vin med et glad hjerte`.
Hvilket syn hadde Jesus på alkohol?
Det første mirakelet han gjorde var å forvandle vann til vin. Det å drikke vin hørte med til påskefeiringen, og Jesus brukte vin da han innstiftet Herrens aftensmåltid. Han gav disiplene et beger med vin å sa til dem :<>. Siden han viste at han snart skulle dø, tilføyde han : << Fra nå av skal jeg slett ikke drikke noe av denne vintreets frukt før den dagen da jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.>> (Matteus 26 : 27, 29)
Det ser ut som at Jesus brøt Nasireer løfte (omtalt i 4. Mosebok 6) her med å drikke vin, for første og siste gang under sitt jordliv da det var løfte og betingelser knyttet til dette. Slik som etter å ha fulgt disse påbudene for en bestemt tidsperiode, som ble spesifisert i den enkeltes løfte, og aldri mindre enn 30 dager, ville personen bli senket i Mikvé (et jødisk rituelt bad) og gjøre tre ofringer: et lam som brennoffer (olah), hunnsau som offer for synd (hatat), og en sauebukk som fredsoffer (shelamim). I tillegg til en kurv med usyret brød, også offergaver bestående av korn og drikke, fulgt av fredsofringer. Jesus var selv dette offer til fylle og måtte da bryte løfte med å drikke vin (kanskje han ikke likte vin som meg, he-he?).
Her en fra Wikipedia om alkohol:
Alkoholholdige drikker er nevnt gjentatte ganger i Bibelen, fra Noah som plantet en vingård og drakk seg full[1], til Jesu mirakel, hvor rikelige mengder[2] vann ble gjort om til vin ved bryllupet i Kana[3], og senere til innstiftelsen av nattverden, hvor vin var et viktig element ved handlingen[4]. Vin (laget av gjæret druesaft) er den alkoholholdige drikken som er hyppigst nevnt i Bibelen. Den var en viktig del av dagliglivet i bibelsk tid, og er også brukt i symbolikk[5]. Innbyggerne i det gamle Palestina drakk også øl og vin laget av andre frukter, noe det også henvises til i de hebraiske skrifter.
Bibelen, sett under ett, framholder en balansert holdning overfor berusende drikker, da det både betraktes som en velsignelse fra Gud som bringer fryd og glede, og en potensielt farlig drikk som kan bli misbrukt på en uklok og syndig måte. Forholdet i synet på alkohol har i all hovedsak fulgt samme mønster innen henholdsvis jødedommen og kristendommen fram til nyere tid.
I Bibelen benyttes det på originalspråkene flere forskjellige ord for å vise til forskjellige typer alkoholholdige drikker. Enkelte av disse ordene har overlappende betydning, noe som spesielt gjelder ordene som er benyttet i den hebraiske delen.
Hebraisk
יין jajin 3196 ordet som vanligvis er oversatt med «vin»[7] 1.Mos 9:21; 2.Mos 29:40; 3.Mos 10:9; 4.Mos 6:3; 5.Mos 14:26; Jos 9:4; Dom 13:4; 1.Sam 1:14; 1.Krø 9:29; Neh 2:1; Est 1:7; Job 1:13; Sal 75:8; Ord 4:17; Fork 2:3; Høy 1:2; Jes 5:11; Jer 13:12; Esek 27:18; Dan 1:5; Hos 4:11; Joel 1:5; Amos 2:8; Hab 2:5 m.fl.
תירוש tirosj 8492 egentlig «most»; noen ganger gjengitt som «vin», «ny vin» eller «søt vin». Det kan representere druesaft ved et hvilket som helst stadium i gjæringsprosessen, [5] og noen steder «representerer [det] vin laget fra de første saftdråpene, før vinpressen ble trådd. Den ble på den måten tilstrekkelig fyldig.»[8] Den kan definitivt være alkoholholdig, slik som i Hos 4:11. 1.Mos 27:28; 4.Mos 18:12; 5.Mos 7:13; Dom 9:13; 2.Kong 18:32; 2.Krø 32:28; Neh 5:11; Sal 4:7; Ord 3:10; Jes 24:7; Jer 31:12; Hos 2:8; Joel 1:10; Mika 6:15; Hag 1:11; Sak 9:17 m.fl
שכר sekhar eller sjekhar 7941 «sterk drikke»; «innebærer enhver berusende drikke som holder omtrtent 7-10 volumprosent alkohol, [inkluderer] ikke brennevin, fordi det foreligger ingen bevis for destillering av alkoholholdig drikke fra oldtiden.... Det ble fremstilt av frukt og/eller som byggøl;[9] uttrykket kan inkludere vin som i 4.Mos 28:7, men er vanligvis brukt i kombinasjonen «vin og sterk drikke» for å innbefatte alle berusende drikker.[10] 2.Mos 10:9; 4.Mos 6:3; 5.Mos 14:26; Dom 13:4; 1.Sam 1:15; Sal 69:12; Ord 20:1; Jes 5:11; Mika 2:11 m.fl.
חמר chemer og det tilsvarende arameiske ordet chamar 2561 and 2562 «vin»; ordet «henleder tanken på 'å skumme', som i gjæringsprosessen, eller når det blir hellet ut. Det kommer fra rotordet hamar, som betyr 'å koke opp'»[7] 5.Mos 32:14; Jes 27:2; Esra 6:9; 7:22; Dan 5:1,2,4
עסיס 'asis 6071 «søt vin» eller «ny vin», vinhøsten fra det inneværende året, med dets berusende virkning.[7] Høy 8:2; Jes 49:26; Joel 1:5; 3:18; Amos 9:13
חמץ chomets 2558 eddik framstilt av vin eller annen gjæret drikke, brukt som krydder eller, når blandet med vann, som en svakt berusende drikke. [11][12][13] 4.Mos 6:3; Rut 2:14; Sal 69:21; Ord 10:26; 25:20
שמר sjemar (benyttet i flertallsformen sjemarim) 8105 Vinens bunnfall; «Vin som har vært lagret på sitt bunnfall, altså gammel vin»[7] «Hvis [vinen] var tenkt å lagres for en tid, ble små mengder bunnfall tilsatt for å gi det «body(oversettelse mangler)»[14] Sal 75:8; Jes 25:6; Jer 48:11; Sef 1:12
סבא sove 5435 drikke, likør, vin Jes 1:22; Hos 4:18; Nah 1:10
ממסך mesekh 4469 and 4538 «Blandet drikke», «blandet vin», «drikke-offer»; ordet er «egentlig en blanding av vin og vann med krydder som øker dets simulerende egenskaper.»[7] Sal 75:8; Ord 23:30; Jes 65:11
מזג mezeg 4197 «blanding», «blandet vin» Høy 7:2
Gresk [rediger]Gresk Transliteration Strongs nr. Betydning[15] Referanser
οίνος oinos 3631 ordet som vanligvis er oversatt med vin i Det Nye Testamentet.[7][16] Matt 9:17; Mark 2:22; Luk 1:15; Joh 2:3; Rom 14:21; Ef 5:18; 1.Tim 3:8; Tit 2:3; Åpb 6:6] m.fl.
γλευκος gleukos 1098 «søt vin» (noen ganger gjengitt med «ny vin») som var berusende.[7][17] Apg 2:13
σίκερα sikera 4608 «sterk drikke»[18] Luk 1:15]
όξος oxos 3690 eddik, sur vin; kunne framstilles fra druevin eller andre gjærede drikker; når blandet med vann var det en vanlig, rimelig drikke for de fattige og for romerske soldater.[19][12][13][20] Matt 27:48; Mark 15:36; Luk 23:36; Joh 19:29,30]
Henvisninger i Bibelen: De mange henvisningene i Bibelen til alkoholholdige drikker er både positive og negative, symbolske og virkelige, beskrivende og belærende.
Vinproduksjon: Det henvises til vinproduksjonen rekke steder i Bibelen. Både klimaet og jordsmonnet i Palestina, hvor de fleste handlinger både i det gamle og det nye testamentet finner sted, var velegnet til å dyrke druer.[21] Vin var en verdsatt var i oldtidens Palestina, både på grunn av lokalt forbruk og for dets verdi ved handel.[22][23] Det ble benyttet murer, hekker og bemannede vakttårn for å beskytte vingårdene for ranere og dyr.[24]
Innhøstningstiden var en glederik tid,[25] da «menn, kvinner og barn vendte til vingården[e], ofte ledsaget av [...] musikk og sang, hvor de fra slutten av august til september høstet inn druer.»[26][27] Noe av druehøsten ble spist umiddelbart, mens noe ble brukt til rosiner. Det meste ble imidlertid sendt i vinpressen, hvor de ble tråkket av menn og gutter, også det ofte til musikk.[26]
Gjæringsprosessen startet innen seks til tolv timer etter pressingen, og mosten ble vanligvis liggende i oppsamlingskaret i noen dager inntil den innledende, mest voldsomme delen av gjæringsprosessen var over. Vinprodusentene overførte så vinen enten i store leirkrukker som ble forseglet, eller hvis vinen skulle transporteresnoe sted, i vinsekker (delvis garvede geiteskinn, sydd sammen hvor bena og halen stakk ut, men med åpning ider hvor halsen hadde vært).[21] Etter seks uker var gjæringsprossesen fullført, og vinen ble filtrert over i større beholdere for enten å bli solgt for forbruk eller lagret i en kjeller eller cisterne i tre til fire år.[26][28] Selv etter ett års lagring ble årgangen fortsatt kalt «ny vin». Eldre vin ble foretrukket. [29][30][28]
Vinen ble ofte tilsatt krydder for å skjule «defekter» som kunne oppstå under lagring, men dette var ofte ikke tilstrekkelig for å hindre at vinen gikk til spille.[31] Man kunne forvente at ca 10 % av all kjellerlagret vin ble ubrukelig. Eddik ble imidlertid noen ganger framstilt med hensikt, blant annet for å dyppe brød i.[32][33]
Umiddelbart etter innhøstningen og pressingen av druene fulgte løvhyttefesten, som var en pålagt feiring.[34]
Drukkenskap [rediger]Easton's Bible Dictionary (Eastons bibelordbok) sier: «Drukkenskapens synd kan ikke ha vært uvanlig i oldtiden, for den er nevnt, metaforisk eller bokstavelig, mer enn 70 ganger i Bibelen,»[7][35] selv om det ser ut til å ha vært en «last for de velstående heller enn de fattige.»[36][37] Bibelen fordømmer drukkenskap, noe som framgår avfølgende sitater (alle sitater er fra Det Norske Bibelselskaps oversettelse fra 1978/85/2005:
Ordspråkene 20:1: «Vinen er en spotter, og den sterke drikk en bråkmaker, ingen som raver av drikk, er vis.»
Ordspråkene 23:20,21: «Vær ikke blant dem som fyller seg med vin, eller blant dem som fråtser i kjøtt. For den som eter og drikker, blir fattig, og rusen kler folk i filler.»
Ordspråkene 23:29,30: «Hvem roper akk, og hvem roper ve, hvem har strid, og hvem må klage? Hvem har uten grunn fått sår, og hvem har sløve øyne? Jo, de som sitter lenge oppe og drikker, de som kommer for å smake på kryddervinen.»
Jesaja 5:11: «Ve dem som står tidlig opp om morgenen og jager etter sterk drikk, som sitter lenge utover kvelden og blir hete av vin. Når de holder fest, har de lyre og harpe, håndtrommer, fløyter – og vin. Men Herrens gjerning enser de ikke, de har ikke syn for hans henders verk.»
Hosea 7:2,5: «De tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu.... På vår konges festdag drikker høvdingene seg syk av den hete vin; han rekker hånden til spottere.»
Lukas 21:34: «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere [som en snare.]»
Romerne 13:13: «La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse.»
1. Korinterne 5:11: «Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles en kristen bror, og som likevel ... er en ... drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med.»
1.Korinterne 6:9,10: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken ... drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.»
Galaterne 5:19-21: «Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod:... fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.»
Efeserne 5:18: «Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden».
1.Timoteus 3:2,3: «En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern,... ikke drikkfeldig eller voldelig....»
Lærer bibelen total avhold med hensyn til alkohol?
Svar:
Nei, men måtehold!
Men total avhold hvis det er til fall eller anstøt for noen, spesielt brødrer og søstre i Herren!
Efeserne 5 : 18 formaner : << Drikk dere ikke fulle på vin, noe som fører til utsvevelser.>>
1. Korinter. 6 : 9 – 10. Hva? vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. Verken utuktige eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve guds rike.
Bibelen beskriver symptomene på drukkenskap slik : << Se ikke på vinen når den viser sin røde farge, når den funkler i begeret, når den renner så lett. Til slutt biter den som en slange, og den utskiller gift som en hoggorm. Dine øyne ser underlige ting, og ditt hjerte taler fordervelige ting.>> (Ordspråkene. 23 : 31 – 33.)
Når en drikker for store mengder alkohol, opplever en at den biter som en giftslange; den kan føre til kvalme og ubehag, mental forvirring og til og med bevisstløshet.
En dranker kan se << underlige ting >> i og med at alkoholen kan fremkalle hallusinasjoner eller fantasier. Han får kanskje også mindre hemninger og lar urette tanker og ønsker som normalt blir fortrengt, komme til utrykk.
Jesaja 5 : 11 sier : << Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å få tak i rusdrikk, som blir sittende til sent i kveldsmørket, slik at vinen gjør dem hete! >>
Bibelen forteller også om gledene og godene ved et moderat alkoholforbruk.
Salme 104 : 15 sier at en av Guds gaver er << vin som får det dødelige menneskes hjerte til å fryde seg >>.
Og belønningen for å gjøre det som er godt, sier Forkynneren 9: 7, er at en kan `spise sin mat med glede og drikke sin vin med et glad hjerte`.
Hvilket syn hadde Jesus på alkohol?
Det første mirakelet han gjorde var å forvandle vann til vin. Det å drikke vin hørte med til påskefeiringen, og Jesus brukte vin da han innstiftet Herrens aftensmåltid. Han gav disiplene et beger med vin å sa til dem :<
Det ser ut som at Jesus brøt Nasireer løfte (omtalt i 4. Mosebok 6) her med å drikke vin, for første og siste gang under sitt jordliv da det var løfte og betingelser knyttet til dette. Slik som etter å ha fulgt disse påbudene for en bestemt tidsperiode, som ble spesifisert i den enkeltes løfte, og aldri mindre enn 30 dager, ville personen bli senket i Mikvé (et jødisk rituelt bad) og gjøre tre ofringer: et lam som brennoffer (olah), hunnsau som offer for synd (hatat), og en sauebukk som fredsoffer (shelamim). I tillegg til en kurv med usyret brød, også offergaver bestående av korn og drikke, fulgt av fredsofringer. Jesus var selv dette offer til fylle og måtte da bryte løfte med å drikke vin (kanskje han ikke likte vin som meg, he-he?).
Her en fra Wikipedia om alkohol:
Alkoholholdige drikker er nevnt gjentatte ganger i Bibelen, fra Noah som plantet en vingård og drakk seg full[1], til Jesu mirakel, hvor rikelige mengder[2] vann ble gjort om til vin ved bryllupet i Kana[3], og senere til innstiftelsen av nattverden, hvor vin var et viktig element ved handlingen[4]. Vin (laget av gjæret druesaft) er den alkoholholdige drikken som er hyppigst nevnt i Bibelen. Den var en viktig del av dagliglivet i bibelsk tid, og er også brukt i symbolikk[5]. Innbyggerne i det gamle Palestina drakk også øl og vin laget av andre frukter, noe det også henvises til i de hebraiske skrifter.
Bibelen, sett under ett, framholder en balansert holdning overfor berusende drikker, da det både betraktes som en velsignelse fra Gud som bringer fryd og glede, og en potensielt farlig drikk som kan bli misbrukt på en uklok og syndig måte. Forholdet i synet på alkohol har i all hovedsak fulgt samme mønster innen henholdsvis jødedommen og kristendommen fram til nyere tid.
I Bibelen benyttes det på originalspråkene flere forskjellige ord for å vise til forskjellige typer alkoholholdige drikker. Enkelte av disse ordene har overlappende betydning, noe som spesielt gjelder ordene som er benyttet i den hebraiske delen.
Hebraisk
יין jajin 3196 ordet som vanligvis er oversatt med «vin»[7] 1.Mos 9:21; 2.Mos 29:40; 3.Mos 10:9; 4.Mos 6:3; 5.Mos 14:26; Jos 9:4; Dom 13:4; 1.Sam 1:14; 1.Krø 9:29; Neh 2:1; Est 1:7; Job 1:13; Sal 75:8; Ord 4:17; Fork 2:3; Høy 1:2; Jes 5:11; Jer 13:12; Esek 27:18; Dan 1:5; Hos 4:11; Joel 1:5; Amos 2:8; Hab 2:5 m.fl.
תירוש tirosj 8492 egentlig «most»; noen ganger gjengitt som «vin», «ny vin» eller «søt vin». Det kan representere druesaft ved et hvilket som helst stadium i gjæringsprosessen, [5] og noen steder «representerer [det] vin laget fra de første saftdråpene, før vinpressen ble trådd. Den ble på den måten tilstrekkelig fyldig.»[8] Den kan definitivt være alkoholholdig, slik som i Hos 4:11. 1.Mos 27:28; 4.Mos 18:12; 5.Mos 7:13; Dom 9:13; 2.Kong 18:32; 2.Krø 32:28; Neh 5:11; Sal 4:7; Ord 3:10; Jes 24:7; Jer 31:12; Hos 2:8; Joel 1:10; Mika 6:15; Hag 1:11; Sak 9:17 m.fl
שכר sekhar eller sjekhar 7941 «sterk drikke»; «innebærer enhver berusende drikke som holder omtrtent 7-10 volumprosent alkohol, [inkluderer] ikke brennevin, fordi det foreligger ingen bevis for destillering av alkoholholdig drikke fra oldtiden.... Det ble fremstilt av frukt og/eller som byggøl;[9] uttrykket kan inkludere vin som i 4.Mos 28:7, men er vanligvis brukt i kombinasjonen «vin og sterk drikke» for å innbefatte alle berusende drikker.[10] 2.Mos 10:9; 4.Mos 6:3; 5.Mos 14:26; Dom 13:4; 1.Sam 1:15; Sal 69:12; Ord 20:1; Jes 5:11; Mika 2:11 m.fl.
חמר chemer og det tilsvarende arameiske ordet chamar 2561 and 2562 «vin»; ordet «henleder tanken på 'å skumme', som i gjæringsprosessen, eller når det blir hellet ut. Det kommer fra rotordet hamar, som betyr 'å koke opp'»[7] 5.Mos 32:14; Jes 27:2; Esra 6:9; 7:22; Dan 5:1,2,4
עסיס 'asis 6071 «søt vin» eller «ny vin», vinhøsten fra det inneværende året, med dets berusende virkning.[7] Høy 8:2; Jes 49:26; Joel 1:5; 3:18; Amos 9:13
חמץ chomets 2558 eddik framstilt av vin eller annen gjæret drikke, brukt som krydder eller, når blandet med vann, som en svakt berusende drikke. [11][12][13] 4.Mos 6:3; Rut 2:14; Sal 69:21; Ord 10:26; 25:20
שמר sjemar (benyttet i flertallsformen sjemarim) 8105 Vinens bunnfall; «Vin som har vært lagret på sitt bunnfall, altså gammel vin»[7] «Hvis [vinen] var tenkt å lagres for en tid, ble små mengder bunnfall tilsatt for å gi det «body(oversettelse mangler)»[14] Sal 75:8; Jes 25:6; Jer 48:11; Sef 1:12
סבא sove 5435 drikke, likør, vin Jes 1:22; Hos 4:18; Nah 1:10
ממסך mesekh 4469 and 4538 «Blandet drikke», «blandet vin», «drikke-offer»; ordet er «egentlig en blanding av vin og vann med krydder som øker dets simulerende egenskaper.»[7] Sal 75:8; Ord 23:30; Jes 65:11
מזג mezeg 4197 «blanding», «blandet vin» Høy 7:2
Gresk [rediger]Gresk Transliteration Strongs nr. Betydning[15] Referanser
οίνος oinos 3631 ordet som vanligvis er oversatt med vin i Det Nye Testamentet.[7][16] Matt 9:17; Mark 2:22; Luk 1:15; Joh 2:3; Rom 14:21; Ef 5:18; 1.Tim 3:8; Tit 2:3; Åpb 6:6] m.fl.
γλευκος gleukos 1098 «søt vin» (noen ganger gjengitt med «ny vin») som var berusende.[7][17] Apg 2:13
σίκερα sikera 4608 «sterk drikke»[18] Luk 1:15]
όξος oxos 3690 eddik, sur vin; kunne framstilles fra druevin eller andre gjærede drikker; når blandet med vann var det en vanlig, rimelig drikke for de fattige og for romerske soldater.[19][12][13][20] Matt 27:48; Mark 15:36; Luk 23:36; Joh 19:29,30]
Henvisninger i Bibelen: De mange henvisningene i Bibelen til alkoholholdige drikker er både positive og negative, symbolske og virkelige, beskrivende og belærende.
Vinproduksjon: Det henvises til vinproduksjonen rekke steder i Bibelen. Både klimaet og jordsmonnet i Palestina, hvor de fleste handlinger både i det gamle og det nye testamentet finner sted, var velegnet til å dyrke druer.[21] Vin var en verdsatt var i oldtidens Palestina, både på grunn av lokalt forbruk og for dets verdi ved handel.[22][23] Det ble benyttet murer, hekker og bemannede vakttårn for å beskytte vingårdene for ranere og dyr.[24]
Innhøstningstiden var en glederik tid,[25] da «menn, kvinner og barn vendte til vingården[e], ofte ledsaget av [...] musikk og sang, hvor de fra slutten av august til september høstet inn druer.»[26][27] Noe av druehøsten ble spist umiddelbart, mens noe ble brukt til rosiner. Det meste ble imidlertid sendt i vinpressen, hvor de ble tråkket av menn og gutter, også det ofte til musikk.[26]
Gjæringsprosessen startet innen seks til tolv timer etter pressingen, og mosten ble vanligvis liggende i oppsamlingskaret i noen dager inntil den innledende, mest voldsomme delen av gjæringsprosessen var over. Vinprodusentene overførte så vinen enten i store leirkrukker som ble forseglet, eller hvis vinen skulle transporteresnoe sted, i vinsekker (delvis garvede geiteskinn, sydd sammen hvor bena og halen stakk ut, men med åpning ider hvor halsen hadde vært).[21] Etter seks uker var gjæringsprossesen fullført, og vinen ble filtrert over i større beholdere for enten å bli solgt for forbruk eller lagret i en kjeller eller cisterne i tre til fire år.[26][28] Selv etter ett års lagring ble årgangen fortsatt kalt «ny vin». Eldre vin ble foretrukket. [29][30][28]
Vinen ble ofte tilsatt krydder for å skjule «defekter» som kunne oppstå under lagring, men dette var ofte ikke tilstrekkelig for å hindre at vinen gikk til spille.[31] Man kunne forvente at ca 10 % av all kjellerlagret vin ble ubrukelig. Eddik ble imidlertid noen ganger framstilt med hensikt, blant annet for å dyppe brød i.[32][33]
Umiddelbart etter innhøstningen og pressingen av druene fulgte løvhyttefesten, som var en pålagt feiring.[34]
Drukkenskap [rediger]Easton's Bible Dictionary (Eastons bibelordbok) sier: «Drukkenskapens synd kan ikke ha vært uvanlig i oldtiden, for den er nevnt, metaforisk eller bokstavelig, mer enn 70 ganger i Bibelen,»[7][35] selv om det ser ut til å ha vært en «last for de velstående heller enn de fattige.»[36][37] Bibelen fordømmer drukkenskap, noe som framgår avfølgende sitater (alle sitater er fra Det Norske Bibelselskaps oversettelse fra 1978/85/2005:
Ordspråkene 20:1: «Vinen er en spotter, og den sterke drikk en bråkmaker, ingen som raver av drikk, er vis.»
Ordspråkene 23:20,21: «Vær ikke blant dem som fyller seg med vin, eller blant dem som fråtser i kjøtt. For den som eter og drikker, blir fattig, og rusen kler folk i filler.»
Ordspråkene 23:29,30: «Hvem roper akk, og hvem roper ve, hvem har strid, og hvem må klage? Hvem har uten grunn fått sår, og hvem har sløve øyne? Jo, de som sitter lenge oppe og drikker, de som kommer for å smake på kryddervinen.»
Jesaja 5:11: «Ve dem som står tidlig opp om morgenen og jager etter sterk drikk, som sitter lenge utover kvelden og blir hete av vin. Når de holder fest, har de lyre og harpe, håndtrommer, fløyter – og vin. Men Herrens gjerning enser de ikke, de har ikke syn for hans henders verk.»
Hosea 7:2,5: «De tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu.... På vår konges festdag drikker høvdingene seg syk av den hete vin; han rekker hånden til spottere.»
Lukas 21:34: «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere [som en snare.]»
Romerne 13:13: «La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse.»
1. Korinterne 5:11: «Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles en kristen bror, og som likevel ... er en ... drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med.»
1.Korinterne 6:9,10: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken ... drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.»
Galaterne 5:19-21: «Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod:... fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.»
Efeserne 5:18: «Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden».
1.Timoteus 3:2,3: «En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern,... ikke drikkfeldig eller voldelig....»
Nr. 95: Apokryfene!
Spørsmål 95:
Kan vi stole på Apokryfene og annet litteratur som du har på hjemmesiden din?
Svar:
Betydning: I apokry'f m1 (av II apokryf) skrift fra oldtiden som tilhører samme litterære sjangrer som skriftene i Bibelen, men som ikke ble opptatt i kanon (I)
Både ja og nei!
De første kristne leste dette og f.eks. Enok bok er sitert i bibelen. Vi leser i Judas brev følgende fra Enoks bok som ligger på hjemmesiden vår under bøker og linker:
14 Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.»
Da kan vi slå fast at Enok og hans skrifter var under Guddommelig inspirasjon på en slik måte at det er t.o.m. tatt med i bibelen. Kan vi da stole på dem? Ja, men alt må vurderes opp imot Guds ord, og da spesielt det nye testamente.
Her i fra Wikipedia: Gammeltestamentlige apokryfer.
De mest kjente av de gammeltestamentlige apokryfene er syv bøker og to tillegg til bøker som var med i den greske oversettelsen Septuaginta. Disse kalles De deuterokanoniske bøker. De ble skrevet etter at den hebraiske kanon var fastlagt, og blir dermed ikke regnet som autentiske av langt de fleste jøder. I oldkirken ble det etter hvert regnet med til Bibelens kanon, men ved reformasjonen definerte Martin Luther dem som ikke-inspirerte. De er fortsatt en del av den katolske og den ortodokse Bibelen.
I tillegg de deuterokanoniske bøkene fins det noen flere verk som har en bibelsk stil og som ofte skildrer hendelser som blir forbundet med personer i Bibelen. Disse kalles gjerne pseudepigrafiske bøker. Enoks bøker og Boken om Jubelårene hører til disse.
Nytestamentlige apokryfer [rediger]De nytestamentlige apokryfer er bøker som foregir seg å ha tilknytning til Jesu og de første kristnes gjerninger. De aksepteres verken av ortodokse, katolske eller protestantiske kristne. De inkluderer flere evangelier og skrifter om apostlene. Flere av dem ble skrevet av gnostikere og av andre grupper som sto utenfor den etablerte kirke. Flere av skriftene ble oppdaget først i det 19. og 20. århundre, og har skapt mye debatt. Spesielt Tomasevangeliet har fått stor utbredelse.
Begrepet brukes også ofte om enkelte andre tidlige kirkelige skrifter, som i perioder ble regnet som inspirerte. Disse inkluderer Klemensbrevene, Hermas' hyrde og Didakhe. Disse har uansett blitt regnet som viktige skrifter av kirken, og regnes gjerne som rettroende men ikke inspirerte.
Den etiopiske ortodokse kirke er et unntak fra regelen, da den anerkjenner Klemensbrevene og Hermas' hyrde som autentiske, inspirerte skrifter.
Martin Luther brukte også begrepet om enkelte skrifter i Det nye testamente, spesielt Jakobs brev, men også Hebreerbrevet, Judas' brev og Åpenbaringen. Han flyttet dem til et tillegg etter de andre bøkene, og fortsatt er enkelte lutherske bibelutgaver satt opp med en rekkefølge som avviker fra andre versjoner.
Flere kristne doktriner, og flere navn på personer i tilknytning til Jesus, er basert på opplysninger fra apokryfe skrifter.
Et utvalg av 9 apokryfe evangelier og tre evangeliefragment ble utgitt i samlingen Apokryfe evangelier i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001. Tekstene er oversatt av Einar Thomassen, og har en innledning av Halvor Moxnes. Utvalget omfatter flere typer apokryfe evangelier: samlinger av Jesus-ord, dialog-evangelier, skildringer av jesu barndom, og av Jesu nedfart til dødsriket (Sitat slutt).
Her en relatert link:http://www.troensperspektiv.com/OM%20APOKRYFISKE%20SKRIFTER.html
http://www.troensperspektiv.com/OM%20APOKRYFISKE%20SKRIFTER.html
Kan vi stole på Apokryfene og annet litteratur som du har på hjemmesiden din?
Svar:
Betydning: I apokry'f m1 (av II apokryf) skrift fra oldtiden som tilhører samme litterære sjangrer som skriftene i Bibelen, men som ikke ble opptatt i kanon (I)
Både ja og nei!
De første kristne leste dette og f.eks. Enok bok er sitert i bibelen. Vi leser i Judas brev følgende fra Enoks bok som ligger på hjemmesiden vår under bøker og linker:
14 Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.»
Da kan vi slå fast at Enok og hans skrifter var under Guddommelig inspirasjon på en slik måte at det er t.o.m. tatt med i bibelen. Kan vi da stole på dem? Ja, men alt må vurderes opp imot Guds ord, og da spesielt det nye testamente.
Her i fra Wikipedia: Gammeltestamentlige apokryfer.
De mest kjente av de gammeltestamentlige apokryfene er syv bøker og to tillegg til bøker som var med i den greske oversettelsen Septuaginta. Disse kalles De deuterokanoniske bøker. De ble skrevet etter at den hebraiske kanon var fastlagt, og blir dermed ikke regnet som autentiske av langt de fleste jøder. I oldkirken ble det etter hvert regnet med til Bibelens kanon, men ved reformasjonen definerte Martin Luther dem som ikke-inspirerte. De er fortsatt en del av den katolske og den ortodokse Bibelen.
I tillegg de deuterokanoniske bøkene fins det noen flere verk som har en bibelsk stil og som ofte skildrer hendelser som blir forbundet med personer i Bibelen. Disse kalles gjerne pseudepigrafiske bøker. Enoks bøker og Boken om Jubelårene hører til disse.
Nytestamentlige apokryfer [rediger]De nytestamentlige apokryfer er bøker som foregir seg å ha tilknytning til Jesu og de første kristnes gjerninger. De aksepteres verken av ortodokse, katolske eller protestantiske kristne. De inkluderer flere evangelier og skrifter om apostlene. Flere av dem ble skrevet av gnostikere og av andre grupper som sto utenfor den etablerte kirke. Flere av skriftene ble oppdaget først i det 19. og 20. århundre, og har skapt mye debatt. Spesielt Tomasevangeliet har fått stor utbredelse.
Begrepet brukes også ofte om enkelte andre tidlige kirkelige skrifter, som i perioder ble regnet som inspirerte. Disse inkluderer Klemensbrevene, Hermas' hyrde og Didakhe. Disse har uansett blitt regnet som viktige skrifter av kirken, og regnes gjerne som rettroende men ikke inspirerte.
Den etiopiske ortodokse kirke er et unntak fra regelen, da den anerkjenner Klemensbrevene og Hermas' hyrde som autentiske, inspirerte skrifter.
Martin Luther brukte også begrepet om enkelte skrifter i Det nye testamente, spesielt Jakobs brev, men også Hebreerbrevet, Judas' brev og Åpenbaringen. Han flyttet dem til et tillegg etter de andre bøkene, og fortsatt er enkelte lutherske bibelutgaver satt opp med en rekkefølge som avviker fra andre versjoner.
Flere kristne doktriner, og flere navn på personer i tilknytning til Jesus, er basert på opplysninger fra apokryfe skrifter.
Et utvalg av 9 apokryfe evangelier og tre evangeliefragment ble utgitt i samlingen Apokryfe evangelier i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001. Tekstene er oversatt av Einar Thomassen, og har en innledning av Halvor Moxnes. Utvalget omfatter flere typer apokryfe evangelier: samlinger av Jesus-ord, dialog-evangelier, skildringer av jesu barndom, og av Jesu nedfart til dødsriket (Sitat slutt).
Her en relatert link:http://www.troensperspektiv.com/OM%20APOKRYFISKE%20SKRIFTER.html
http://www.troensperspektiv.com/OM%20APOKRYFISKE%20SKRIFTER.html
Nr. 94: Tror du på UFO`er og liv på andre planeter, og hvilket liv i tilfelle?
Spørsmål 94:
Tror du på UFO`er og liv på andre planeter, og hvilket liv i tilfelle?
Svar:
Dette anser jeg ikke for å være et helt bibel relatert spørsmål. Jeg tror på liv selvfølgelig utenfor jorden. Der en finner Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus. I Himmelen er det kjeruber, serafer, engler og også “himmelske” dyr som f.eks. hester og andre dyr.
I den motsatte verden er det Satan og hans falne Engler og demoner. De har også sine “farkoster” som vi mennesker har opplevd som UFO`er og annet. Skal ikke spekulere for mye i dette, men at det finnes slike ting, ja. Men det er godt å vite at vi som troende har både makt over alt dette og Jesu navn er over alt, selv alt det Satan har og representerer!
Her er en relatert link: http://aspergman.com/?p=8078
http://aspergman.com/?p=8078
Tror du på UFO`er og liv på andre planeter, og hvilket liv i tilfelle?
Svar:
Dette anser jeg ikke for å være et helt bibel relatert spørsmål. Jeg tror på liv selvfølgelig utenfor jorden. Der en finner Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus. I Himmelen er det kjeruber, serafer, engler og også “himmelske” dyr som f.eks. hester og andre dyr.
I den motsatte verden er det Satan og hans falne Engler og demoner. De har også sine “farkoster” som vi mennesker har opplevd som UFO`er og annet. Skal ikke spekulere for mye i dette, men at det finnes slike ting, ja. Men det er godt å vite at vi som troende har både makt over alt dette og Jesu navn er over alt, selv alt det Satan har og representerer!
Her er en relatert link: http://aspergman.com/?p=8078
http://aspergman.com/?p=8078
mandag 11. juli 2011
Nr. 153: Egil Svartdah, hvem er han?
Spørsmål 153:
Jeg lurer på en ting, hvem er denne TV-Pastoren og gjøgleren Egil Svartdahl?
Svar:
Helt enig med deg i at han er en gjøgler og en moromann, men hvem er han spør du?
Bilde av Egil Svartdahl
I Filadelfia i Oslo hvor Egil Svartdal forettet nattverd. Han la ut at det var frelse i nattverden helt på tvers av pinselæra og hva Guds ord lærer. Etterpå tok de oblater og dyppet i vinen, akkurat slik de gjør i dkk. Det har vært flere pinsehøvdinger som har ført pinsevennene inn i katolske forsamlinger med katastrofale resultater. Snart kommer det vel en pinsepater eller en pinsepave, for de har ikke lært noe av fadesene. Egil Svardahl ønsker og prøver å være en slik! Jeg kjenner godt til ham da jeg under ungdomstiden min på 80-tallet var mange somre på Hedmarktoppen både på Ungdoms festivalen og Sommerstevne til Pinsebevegelsen på Hedemarkstoppen!
Der var han et fast innslag, og for et åndsfylt menneske som jeg også var da som nå så var han en sann lidelse. Det var gjøgling, vaktmester sketsjer og en forkynnelse av Guds ord som var tom, intetsigende og gav meg ingenting!
Etter hvert så kom han inn i Filadelfia Oslo med TV arbeid da jeg begynte Smyrna Oslo rundt 1990. Da var det i samarbeid med Skuespiller Per Christensen som sikkert var et forbilde for ham? Det var så mye rart han gjorde og sa også på den tiden, bl.a. at han ønsket seg 10 Moskeer her i Oslo og 10 kirker i Muslimske land.
Hvor hører da Egil Svartdahl hjemme? Vi leser om ham og den type forkynnelse i Guds ord flere plasser, der det er t.o.m. profetert om ham at slik forkynnelse vil de sette stor pris på i endetiden.
2. Tim. 4. 3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. 4 De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter.
Her hører Egil Svartdahl hjemme. Han samarbeider med de aller fleste, selv falske profeter som Åge Åleskjær taler han hos. Alt for å vinne større innpass med sitt humane og populistiske budskap som er en form for et annet evangelium da det er blodløst, tannløst og uten salt og brodd i seg. Skriften sier klart hvordan en skal opptre i møte med slik, selv om han kanskje er den mest populære forkynneren i dag i den frikirkelige del av kristen Norge.
2. Tim. 3. 5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!
Rent ytre sett virker alt tilsynelatende “rett”. Legg merke til hvor flinke slike er med ord, men det er ordgyteri. Men alt er et skalkeskjul for å selv meske seg og tjene penger på budskapet som ikke er Kristi lære og en sann Kristus forkynnelse (Jesus er Guds offerlam og vår stedfortreder ved sitt blod og at han gav sitt liv og sto opp igjen).
Det som folk vil ha, (som Svartdahl serverer dem) der de kan fortsette i sitt kjødelige, syndige og uomvendte liv og levnet, selv som "troende"!
Det er rent ut skremmende og alarmerende at så få ser dette og advarer imot ham. Men han får innbydelse over alt og ros av både den ene og den andre men er en ulv i fåreklær rent åndelig sett.
Hørte ham på Radio fra Filadelfia Oslo her der han forkynte at Jesu var en fredmegler og en sosialistisk fyr som ville frem, ikke verdens frelser som døde og gav sitt blod og liv for vi skulle bli frelst og få fred med Gud. Nei, her må vi si; vi har med en løgner og bedrager som kommer frem med et populistisk og til dels sosialistisk budskap som passer perfekt inn i et frafallen og forført og lunket kristen Norge som ikke kjenner den levende Gud lengre. Det er egentlig Pastoren for Laoidikea menigheten dette, som jeg har lagt ut om under mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 3. 14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea:
Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk:
Laodikea lå i Lykosdalen, ikke langt fra det vakre kalkberget Pamukkale og ruinbyen Hierapolis (de dødes by). Dette er i nærheten av dagens moderne by Denizli, som er spesielt kjent for tekstilproduksjon av bomull. Ved foten av fjellene i det fjerne som kan sees fra høyden Pamukkale ligger på, lå det gamle Kolosse.
Videre så presenterer Jesus seg som Amen, han som er oppfyllelsen av alle Guds løfter. Han er det eneste 100 % sannferdige trofaste vitne.
Videre er han opphavet til Guds skaperverk eller som det står i den engelske
oversettelsen; the beginning of the creation of God. På norsk; begynnelsen
på Guds skapelse. Med andre ord Jesus er ikke fra evighet som Faderen, men
han er Sønn, ikke Far. Men allikevel er han som sin Far.
Det er to syn gjeldene blant de aller fleste kristne som er like ubibelske
angående Gud eller Guddommen.
Den ene læren som i utgangspunktet er hellenistisk og Katolsk er tre likeverdige
Guder i en Gud. Den andre er at det er tre titler på en Gud. Men dette lærte ikke
de første kristne og Bibelen.
1. Kor. 8. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.
Av alle kirkesamfunn og menigheter er faktisk den kristne sekten Jehovas Vitner nærmest
Guds ord på dette punktet. Her fra hva de lærer: Jehovas vitner mener at
Jesus Kristus er Guds Sønn og menneskenes Frelser. Han var skapt av Faderen
og er atskilt fra ham. De går derfor imot læren om treenigheten (Gud, Jesus og
den Hellige Ånd i ett og samme vesen). Jehovas vitner tror isteden at Jesus er
underordnet Gud. Den Hellige Ånd regnes ikke for å være en person, men Guds
virksomme kraft eller energi. Vitnene skriver derfor «den hellige ånd» med små
bokstaver. Tilføyer at i grunnteksten står det: Hellig Ånd. Med det menes at det
er en Ånd som er Hellig. Ikke en egen ”gudeperson”, men Guds og Kristi Ånd.
Vi må ikke se det som underlig at JV er nærmest sannheten her, men heller
ydmykt bøye oss for Guds ord.
Moody sa følgende: Det er tre ting jeg vil bli overrasket over når jeg kommer til
Himmelen.
1.) At jeg er der.
2.) At de jeg forventet å være der er der ikke.
3.) De jeg forventet ikke å se der er der.
Her ligger mye visdom og innsikt. Alle ser vi stykkevis og delt selv om Guds
Ord er klart!
Mika sier det samme i kap 5 og v. 1. Men du, Betlehem, Efrata,
den ringeste blant ættene i Juda!
Fra deg lar jeg komme en mann
som skal være hersker over Israel.
Han har sitt opphav i gammel tid,
han er fra eldgamle dager.
Og treenighetslæren er selvmotsiggende og ubibelsk. La meg ta et eksempel.
1. Joh. b. 4. 3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.
Her blir det nevnt at Antikristens Ånd er i verden men ikke Antikrist. Slik er det også med Jesus. Hans Ånd – den Hellige Ånd – er i verden, men han personlig sitter ved Faderens høyre hånd. Med andre ord så er både Antikristens Ånd i verden og Jesu Kristis Ånd likeså. Men hvorfor gjør en forskjell på Antikrist og Jesus? Plutselig får en det til at hans egen Ånd er en egen fantasi Guds person.
Hvor har en dette i fra, selv blant evangeliske kristne?
Egentlig er treenighetslæren en gammel Egyptisk og Hellenistisk. Viderført som en Katolsk lære fra ca. 390 e.kr. Men at en vil holde fast på dette kan ikke jeg gjøre noe med, bare å holde frem Guds ord.
15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm!
Laodikea hadde et stort problem med vannforsyningen. De lokale kildene var forurenset, og da de prøvde å føre vannet gjennom aquadukter til byen, ble vannet lunkent og lite tiltalende. Dette førte til at den byen etter hvert mistet sin rikdom og ble fraflyttet. Nabobyene derimot hadde det bedre. Hierapolis hadde de varme kildene som var helsebringende og Kolossæ de rene kalde kildene. Dette skal beskrive tilstanden til menigheten i Laodikea. Dette bilde anvender Herren Jesus på for at de skal forstå og bli klar over sin åndelige tilstand.
16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.
Jesus går så drastisk til verks som i Matteus 23. Når han refser Fariseerne og de skriftlærde. Nå bruker Jesus det samme kraftfulle verbale angrepet imot sin egen menighet, eller er de ikke lengre hans menighet? De lever i et åndelig selvbedrag som Jesus går imot på det sterkeste. Fordi du er lunken blir han kvalmen over dem!
Matt. 7. 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!
17 «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.
Denne dobbeltheten som dypest sett er hykleri advarer Jesus imot på det sterkeste. Her mener menigheten seg å være rik, vellykket og alt er i den skjønneste og beste orden. Men den er akkurat motsatt. Elendig kan stå for at omsorgen for dem som faller utenforbi er borte, en dyrker kun vennskap med sine egne venner. Ynkelig kan stå for å mangel åndelig ryggrad. Blind er å ikke lengre se forskjell på noe i den åndelige verden. Fattig er å miste nådegavene og Åndens frukt. Naken er å miste frelsens kledebon. Her var menigheten i den dypeste og ytterste åndelige nød og behov.
18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.
Men tilbud om gjenopprettelse og å komme tilbake til ham selv sto ved lag selv i denne menighet. Men da måtte de få igjen en prøvet og utholdende tro. Hvite klær er å ikke være besmittet av synd og verdens urenhet. Videre så var tilbudet og behovet av hjertet opplatte øyne. Det er egentlig her vi alle må komme tilbake til!
Efes. 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
Å be en slik bønn hver dag vil ha avgjørende betydning på enhver sitt liv.
19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!
Er dette gjort i kjærlighet? Hvordan er kjærligheten vi leser om i 1. Kor. 13?
v. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
Det måtte bli alvor og en må ta det innover seg at budskapet gjaldt dem.
20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
Hele menigheten hadde meget vanskelig for å ta imot budskapet fordi de ville ha det som klødde dem i øret. Men det var om mulig enkelte innfor menigheten som ville ta det til hjerte? De skulle få oppleve det nære fellesskapet og samfunnet med Jesus på nytt igjen.
21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.
Igjen henvender Herren seg til de seirende og som ønsker å følge ham. En gang frelst alltid frelst er en av Satans største løgner. Frelsen er noe en også skal vokse i og ta vare på. For den som seirer skal en få den samme posisjon og stilling som ham selv. Vi skal sitte med Kristus i det himmelske.
Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!
For siste gang og til menigheten i Filadelfia som til alle andre troende gjennom tiden, den som har ører han\hun høre hva Jesus sier til menigheten og den enkelte!
Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 90 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4.
Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd , og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1.Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13.
De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3.Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser.
I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9.
Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Likeså budskapet til menigheten i Efesus. Åpenb. 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her ser vi at selv blant de første kristne gjorde frafallet seg gjeldende.
Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende".
Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagende offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp.
Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22.
Men ethvert budskap og bibelord angår oss alle derfor må vi ikke glemme og overse noe!
Jeg lurer på en ting, hvem er denne TV-Pastoren og gjøgleren Egil Svartdahl?
Svar:
Helt enig med deg i at han er en gjøgler og en moromann, men hvem er han spør du?
Bilde av Egil Svartdahl
I Filadelfia i Oslo hvor Egil Svartdal forettet nattverd. Han la ut at det var frelse i nattverden helt på tvers av pinselæra og hva Guds ord lærer. Etterpå tok de oblater og dyppet i vinen, akkurat slik de gjør i dkk. Det har vært flere pinsehøvdinger som har ført pinsevennene inn i katolske forsamlinger med katastrofale resultater. Snart kommer det vel en pinsepater eller en pinsepave, for de har ikke lært noe av fadesene. Egil Svardahl ønsker og prøver å være en slik! Jeg kjenner godt til ham da jeg under ungdomstiden min på 80-tallet var mange somre på Hedmarktoppen både på Ungdoms festivalen og Sommerstevne til Pinsebevegelsen på Hedemarkstoppen!
Der var han et fast innslag, og for et åndsfylt menneske som jeg også var da som nå så var han en sann lidelse. Det var gjøgling, vaktmester sketsjer og en forkynnelse av Guds ord som var tom, intetsigende og gav meg ingenting!
Etter hvert så kom han inn i Filadelfia Oslo med TV arbeid da jeg begynte Smyrna Oslo rundt 1990. Da var det i samarbeid med Skuespiller Per Christensen som sikkert var et forbilde for ham? Det var så mye rart han gjorde og sa også på den tiden, bl.a. at han ønsket seg 10 Moskeer her i Oslo og 10 kirker i Muslimske land.
Hvor hører da Egil Svartdahl hjemme? Vi leser om ham og den type forkynnelse i Guds ord flere plasser, der det er t.o.m. profetert om ham at slik forkynnelse vil de sette stor pris på i endetiden.
2. Tim. 4. 3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. 4 De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter.
Her hører Egil Svartdahl hjemme. Han samarbeider med de aller fleste, selv falske profeter som Åge Åleskjær taler han hos. Alt for å vinne større innpass med sitt humane og populistiske budskap som er en form for et annet evangelium da det er blodløst, tannløst og uten salt og brodd i seg. Skriften sier klart hvordan en skal opptre i møte med slik, selv om han kanskje er den mest populære forkynneren i dag i den frikirkelige del av kristen Norge.
2. Tim. 3. 5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!
Rent ytre sett virker alt tilsynelatende “rett”. Legg merke til hvor flinke slike er med ord, men det er ordgyteri. Men alt er et skalkeskjul for å selv meske seg og tjene penger på budskapet som ikke er Kristi lære og en sann Kristus forkynnelse (Jesus er Guds offerlam og vår stedfortreder ved sitt blod og at han gav sitt liv og sto opp igjen).
Det som folk vil ha, (som Svartdahl serverer dem) der de kan fortsette i sitt kjødelige, syndige og uomvendte liv og levnet, selv som "troende"!
Det er rent ut skremmende og alarmerende at så få ser dette og advarer imot ham. Men han får innbydelse over alt og ros av både den ene og den andre men er en ulv i fåreklær rent åndelig sett.
Hørte ham på Radio fra Filadelfia Oslo her der han forkynte at Jesu var en fredmegler og en sosialistisk fyr som ville frem, ikke verdens frelser som døde og gav sitt blod og liv for vi skulle bli frelst og få fred med Gud. Nei, her må vi si; vi har med en løgner og bedrager som kommer frem med et populistisk og til dels sosialistisk budskap som passer perfekt inn i et frafallen og forført og lunket kristen Norge som ikke kjenner den levende Gud lengre. Det er egentlig Pastoren for Laoidikea menigheten dette, som jeg har lagt ut om under mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 3. 14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea:
Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk:
Laodikea lå i Lykosdalen, ikke langt fra det vakre kalkberget Pamukkale og ruinbyen Hierapolis (de dødes by). Dette er i nærheten av dagens moderne by Denizli, som er spesielt kjent for tekstilproduksjon av bomull. Ved foten av fjellene i det fjerne som kan sees fra høyden Pamukkale ligger på, lå det gamle Kolosse.
Videre så presenterer Jesus seg som Amen, han som er oppfyllelsen av alle Guds løfter. Han er det eneste 100 % sannferdige trofaste vitne.
Videre er han opphavet til Guds skaperverk eller som det står i den engelske
oversettelsen; the beginning of the creation of God. På norsk; begynnelsen
på Guds skapelse. Med andre ord Jesus er ikke fra evighet som Faderen, men
han er Sønn, ikke Far. Men allikevel er han som sin Far.
Det er to syn gjeldene blant de aller fleste kristne som er like ubibelske
angående Gud eller Guddommen.
Den ene læren som i utgangspunktet er hellenistisk og Katolsk er tre likeverdige
Guder i en Gud. Den andre er at det er tre titler på en Gud. Men dette lærte ikke
de første kristne og Bibelen.
1. Kor. 8. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.
Av alle kirkesamfunn og menigheter er faktisk den kristne sekten Jehovas Vitner nærmest
Guds ord på dette punktet. Her fra hva de lærer: Jehovas vitner mener at
Jesus Kristus er Guds Sønn og menneskenes Frelser. Han var skapt av Faderen
og er atskilt fra ham. De går derfor imot læren om treenigheten (Gud, Jesus og
den Hellige Ånd i ett og samme vesen). Jehovas vitner tror isteden at Jesus er
underordnet Gud. Den Hellige Ånd regnes ikke for å være en person, men Guds
virksomme kraft eller energi. Vitnene skriver derfor «den hellige ånd» med små
bokstaver. Tilføyer at i grunnteksten står det: Hellig Ånd. Med det menes at det
er en Ånd som er Hellig. Ikke en egen ”gudeperson”, men Guds og Kristi Ånd.
Vi må ikke se det som underlig at JV er nærmest sannheten her, men heller
ydmykt bøye oss for Guds ord.
Moody sa følgende: Det er tre ting jeg vil bli overrasket over når jeg kommer til
Himmelen.
1.) At jeg er der.
2.) At de jeg forventet å være der er der ikke.
3.) De jeg forventet ikke å se der er der.
Her ligger mye visdom og innsikt. Alle ser vi stykkevis og delt selv om Guds
Ord er klart!
Mika sier det samme i kap 5 og v. 1. Men du, Betlehem, Efrata,
den ringeste blant ættene i Juda!
Fra deg lar jeg komme en mann
som skal være hersker over Israel.
Han har sitt opphav i gammel tid,
han er fra eldgamle dager.
Og treenighetslæren er selvmotsiggende og ubibelsk. La meg ta et eksempel.
1. Joh. b. 4. 3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.
Her blir det nevnt at Antikristens Ånd er i verden men ikke Antikrist. Slik er det også med Jesus. Hans Ånd – den Hellige Ånd – er i verden, men han personlig sitter ved Faderens høyre hånd. Med andre ord så er både Antikristens Ånd i verden og Jesu Kristis Ånd likeså. Men hvorfor gjør en forskjell på Antikrist og Jesus? Plutselig får en det til at hans egen Ånd er en egen fantasi Guds person.
Hvor har en dette i fra, selv blant evangeliske kristne?
Egentlig er treenighetslæren en gammel Egyptisk og Hellenistisk. Viderført som en Katolsk lære fra ca. 390 e.kr. Men at en vil holde fast på dette kan ikke jeg gjøre noe med, bare å holde frem Guds ord.
15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm!
Laodikea hadde et stort problem med vannforsyningen. De lokale kildene var forurenset, og da de prøvde å føre vannet gjennom aquadukter til byen, ble vannet lunkent og lite tiltalende. Dette førte til at den byen etter hvert mistet sin rikdom og ble fraflyttet. Nabobyene derimot hadde det bedre. Hierapolis hadde de varme kildene som var helsebringende og Kolossæ de rene kalde kildene. Dette skal beskrive tilstanden til menigheten i Laodikea. Dette bilde anvender Herren Jesus på for at de skal forstå og bli klar over sin åndelige tilstand.
16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.
Jesus går så drastisk til verks som i Matteus 23. Når han refser Fariseerne og de skriftlærde. Nå bruker Jesus det samme kraftfulle verbale angrepet imot sin egen menighet, eller er de ikke lengre hans menighet? De lever i et åndelig selvbedrag som Jesus går imot på det sterkeste. Fordi du er lunken blir han kvalmen over dem!
Matt. 7. 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!
17 «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.
Denne dobbeltheten som dypest sett er hykleri advarer Jesus imot på det sterkeste. Her mener menigheten seg å være rik, vellykket og alt er i den skjønneste og beste orden. Men den er akkurat motsatt. Elendig kan stå for at omsorgen for dem som faller utenforbi er borte, en dyrker kun vennskap med sine egne venner. Ynkelig kan stå for å mangel åndelig ryggrad. Blind er å ikke lengre se forskjell på noe i den åndelige verden. Fattig er å miste nådegavene og Åndens frukt. Naken er å miste frelsens kledebon. Her var menigheten i den dypeste og ytterste åndelige nød og behov.
18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.
Men tilbud om gjenopprettelse og å komme tilbake til ham selv sto ved lag selv i denne menighet. Men da måtte de få igjen en prøvet og utholdende tro. Hvite klær er å ikke være besmittet av synd og verdens urenhet. Videre så var tilbudet og behovet av hjertet opplatte øyne. Det er egentlig her vi alle må komme tilbake til!
Efes. 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
Å be en slik bønn hver dag vil ha avgjørende betydning på enhver sitt liv.
19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!
Er dette gjort i kjærlighet? Hvordan er kjærligheten vi leser om i 1. Kor. 13?
v. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
Det måtte bli alvor og en må ta det innover seg at budskapet gjaldt dem.
20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
Hele menigheten hadde meget vanskelig for å ta imot budskapet fordi de ville ha det som klødde dem i øret. Men det var om mulig enkelte innfor menigheten som ville ta det til hjerte? De skulle få oppleve det nære fellesskapet og samfunnet med Jesus på nytt igjen.
21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.
Igjen henvender Herren seg til de seirende og som ønsker å følge ham. En gang frelst alltid frelst er en av Satans største løgner. Frelsen er noe en også skal vokse i og ta vare på. For den som seirer skal en få den samme posisjon og stilling som ham selv. Vi skal sitte med Kristus i det himmelske.
Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!
For siste gang og til menigheten i Filadelfia som til alle andre troende gjennom tiden, den som har ører han\hun høre hva Jesus sier til menigheten og den enkelte!
Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 90 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4.
Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd , og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1.Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13.
De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3.Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser.
I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9.
Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Likeså budskapet til menigheten i Efesus. Åpenb. 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her ser vi at selv blant de første kristne gjorde frafallet seg gjeldende.
Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende".
Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagende offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp.
Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22.
Men ethvert budskap og bibelord angår oss alle derfor må vi ikke glemme og overse noe!
lørdag 9. juli 2011
Nr. 93: Drømmer og visjoner, hvem er det i fra?
Spørsmål 93:
Drømmer og Visjoner, er det utelukkende fra Gud, fra deg selv eller Satan? Spiller ikke underbevisstheten inn her eller skal vi avise alt dette?
Svar:
Dette er et spørsmål som ikke innbyr til et ja eller nei, men et både og!
Alt det Gud gjør, springer ut av våre ønsker eller hans ønsker, for og med oss!
Vi skal også ha drømmer, forhåpninger, ønsker og mål for vårt liv.
“Tro hva de vil, joda, jeg vet at mange tenker sånn. Men jeg vil si rett ut at kristentro, det er det samme som håp! Det viktigste er vel ikke hva andre tror. Det viktigste må vel være hva vi selv tror, og at dette gir oss håp? Et liv vi kan glede oss over, hver eneste dag? Det du kan tro på er vel hva som gir livet mening? Jeg tviler på det, for selv om man ikke tror på en spesiell religion så tror man vel på noe? Slik at man skal ha noe som helst å strekke seg etter i dette livet? Håpets bord i Paulus brev til Romerne står det at håp er det vi ikke ser. Er det ikke nettopp dette som kan gjøre livet så spennende, at vi har et “håpets bord” der vi kan velge mellom mer eller mindre margfulle retter? Et bord der vi riktignok må gjøre vårt beste for å velge den ekte og mest næringsrike varen, men like fullt et bord dekket til randen med håp! Intet håp, intet liv. Den som tar fra mennesker håpet, tar fra dem livet.
Er drømmer og visjoner fra Gud? Ja, så sant det stemmer med Guds ord og det går i oppfyllelse. Så enkelt og greit er det.
Salme 34. 4 Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg det ditt hjerte ønsker! 5 Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.
For at en drøm, visjon eller at Guds vilje skal “gå” igjennom må det være tre ting tilstede. Disse virker i felleskap med hverandre.
1.) Det må og skal være Gud som har “anerkjent” og satt det hele i gang.
2.) Redskapet som Gud bruker må virke og leve i samsvar med Guds vilje.
3.) De som skal motta og ha budskapet, må også smelte i sammen med budskapet og ta imot det.
Tror vi har fått med en hel del sider og viktige årsaksforhold her nå!
4.) Vi kan også få ting “igjennom” som ikke Gud står bak, men allikevel han “velsigner” da vi opphøyer hans navn.
Har kort nevnt 4 forskjellige områder her og kan da gi noen eksempler under hvert punkt.
1.) Da Jesus ble sendt, ånden ble utgytt på pinsefestens dag, da Isak ble født etc.
2.) Daniel, Job og Josef var alle 3 innvidd 100 %. Og Guds vilje gikk igjennom her “hver” gang, men hos Kong David, Samson, Salomo og andre var også redskapene enkelte ganger like mye en hindring som en mulighet.
3.) Da Jesus forkynte evangeliet ville de ikke ta imot ham. Det har dessverre vært gjennomgangsmelodi for veldig, veldig mange av Guds menn og kvinner gjennom tidene.
4.) Ismael er her et eksempel, Bileam likeså, Kong Jeroboam og mange andre!
Underbevisstheten vår kan være som en Herrens lampe, og det står at den hellige ånd skal minne oss om alle ting, som Gud bringer fram. Men det kan også ligge urent materiale der da vi alle har gått syndens og verdens vei mer eller mindre. Vi må hele tiden bli korrigert av Guds ord om og om igjen. Dette er en livslang prosess som jeg tror vil vare tom også etter at vi er kommet hjem og har mottatt herlighetslegemet. Det vil ikke bare vare livet ut men inn i herligheten. Det er nye områder å innta, både i vårt eget liv og av hva Gud har lagt ferdig av gjerninger som vi skal gå inn i.
Drømmer og Visjoner, er det utelukkende fra Gud, fra deg selv eller Satan? Spiller ikke underbevisstheten inn her eller skal vi avise alt dette?
Svar:
Dette er et spørsmål som ikke innbyr til et ja eller nei, men et både og!
Alt det Gud gjør, springer ut av våre ønsker eller hans ønsker, for og med oss!
Vi skal også ha drømmer, forhåpninger, ønsker og mål for vårt liv.
“Tro hva de vil, joda, jeg vet at mange tenker sånn. Men jeg vil si rett ut at kristentro, det er det samme som håp! Det viktigste er vel ikke hva andre tror. Det viktigste må vel være hva vi selv tror, og at dette gir oss håp? Et liv vi kan glede oss over, hver eneste dag? Det du kan tro på er vel hva som gir livet mening? Jeg tviler på det, for selv om man ikke tror på en spesiell religion så tror man vel på noe? Slik at man skal ha noe som helst å strekke seg etter i dette livet? Håpets bord i Paulus brev til Romerne står det at håp er det vi ikke ser. Er det ikke nettopp dette som kan gjøre livet så spennende, at vi har et “håpets bord” der vi kan velge mellom mer eller mindre margfulle retter? Et bord der vi riktignok må gjøre vårt beste for å velge den ekte og mest næringsrike varen, men like fullt et bord dekket til randen med håp! Intet håp, intet liv. Den som tar fra mennesker håpet, tar fra dem livet.
Er drømmer og visjoner fra Gud? Ja, så sant det stemmer med Guds ord og det går i oppfyllelse. Så enkelt og greit er det.
Salme 34. 4 Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg det ditt hjerte ønsker! 5 Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.
For at en drøm, visjon eller at Guds vilje skal “gå” igjennom må det være tre ting tilstede. Disse virker i felleskap med hverandre.
1.) Det må og skal være Gud som har “anerkjent” og satt det hele i gang.
2.) Redskapet som Gud bruker må virke og leve i samsvar med Guds vilje.
3.) De som skal motta og ha budskapet, må også smelte i sammen med budskapet og ta imot det.
Tror vi har fått med en hel del sider og viktige årsaksforhold her nå!
4.) Vi kan også få ting “igjennom” som ikke Gud står bak, men allikevel han “velsigner” da vi opphøyer hans navn.
Har kort nevnt 4 forskjellige områder her og kan da gi noen eksempler under hvert punkt.
1.) Da Jesus ble sendt, ånden ble utgytt på pinsefestens dag, da Isak ble født etc.
2.) Daniel, Job og Josef var alle 3 innvidd 100 %. Og Guds vilje gikk igjennom her “hver” gang, men hos Kong David, Samson, Salomo og andre var også redskapene enkelte ganger like mye en hindring som en mulighet.
3.) Da Jesus forkynte evangeliet ville de ikke ta imot ham. Det har dessverre vært gjennomgangsmelodi for veldig, veldig mange av Guds menn og kvinner gjennom tidene.
4.) Ismael er her et eksempel, Bileam likeså, Kong Jeroboam og mange andre!
Underbevisstheten vår kan være som en Herrens lampe, og det står at den hellige ånd skal minne oss om alle ting, som Gud bringer fram. Men det kan også ligge urent materiale der da vi alle har gått syndens og verdens vei mer eller mindre. Vi må hele tiden bli korrigert av Guds ord om og om igjen. Dette er en livslang prosess som jeg tror vil vare tom også etter at vi er kommet hjem og har mottatt herlighetslegemet. Det vil ikke bare vare livet ut men inn i herligheten. Det er nye områder å innta, både i vårt eget liv og av hva Gud har lagt ferdig av gjerninger som vi skal gå inn i.
Abonner på:
Innlegg (Atom)