Nr. 100: Hva er skilsmissegrunn?

Spørsmål 100:
Hva er skilsmissegrunn? Hvis Guds ord gir rett til skilsmisse, gir den da automatisk rett til gjengifte? Vil du vie noen som er fraskilt som troende? Kan de inneha en tjeneste i menigheten som Pastor?

Svar:

Jeg ville aldri under noen omstendighet vie noen som troende har skilt seg, ferdig arbeid.

”For Herren Israels Gud sier Han hater skilsmisse, for det dekker klærne med vold, sier hærskarenes Herre.” (Malaki 2,16)

På tross av at Bibelen er så klar på det at Gud hater skilsmisse, ser vi at flere og flere kristne velger denne utveien når ekteskapet møter motstand. Det er i dag ingen forskjell på prosenten av skilsmisse i de kristne kretser og i samfunnet ellers, og det er en skam for våre forkynnere at de ikke underviser klart om dette emnet.
Det er ikke bare enkeltpersoner som lider under en skilsmisse. Hele familier blir knust, ikke minst barna i familien, og det fører til at menigheter blir lammet. Dette er jo også naturlig da det er en meget dramatisk hendelse å skille seg. Det er helt forståelig og naturlig at ektefeller som blir forsmådd og bedratt får en psykisk og kan hende også åndelig knekk. Hva ser vi i dag, jo tom de som kaller seg forkynnere av Guds eget ord, skiller seg fra sin ektefelle og driver hor med en ny dame som de gifter seg med og de kaller denne for sin hustru. Har tom hørt at en går ut i offentligheten og skryter av sin nye hustru og legger ut i brede ordelag om sine mest intime detaljer i det nye samlivet som rent ut er skammelig og horeri.
Praksisen med skilsmisse og gjengifte er i ferd med å knekke menighetene da det er et angrep på Guds forordninger og der hvor Guds Ord brytes vil Gud ikke lenger kunne velsigne.
Hva sier Skriften så om skilsmisse og gjengifte?
Når man lytter til samtalen om dette rundt kaffebordene kan det virke som om Bibelen er uklar på dette emnet. Mange uttaler seg skråsikkert om at skilsmisse og gjengifte er uproblematisk. Jeg vil hevde at det er den gjennomgående forståelsen i dag. Men du skal ikke lese mye av det som Jesus og Paulus sier om dette før du innser at Gud har klare tanker om temaet og at Han fortsatt hater det.
Vi møter problemstillingen for første gang i Matteus 5,31 – 32 som sier: ”Videre er det sagt: “Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne et skilsmissebrev.” Men Jeg sier dere at den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, bryter ekteskapet.”
Dette utsagnet er så likt det Jesus sier i Matteus 19,8 – 9 så jeg vil ta det med i denne omgangen. Jesus sier: ”Han sa til dem: “På grunn av deres harde hjerte tillot Moses dere å skille dere fra deres hustruer, men fra begynnelsen var det ikke slik. Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.”
I disse versene blir det ganske klart at Jesus ikke støtter den tillatelse som Moses ga. Han sier at denne ble gitt kun på grunn av menneskenes harde hjerter. Samtidig sier Han at det ikke var ment slik fra Guds side når Han skapte menneskene. Det Jesus gjør her er å legge død den skikken menneskene hadde skapt hvor skilsmisse var akseptert og innføre Guds skaperordning som sier at Gud hater skilsmisse og at det dermed ikke er en situasjon som kristne skal gå inn i.
Hva er det så Jesus sier ved disse to anledningene?
Den avsluttende setningen er lik ved begge anledninger: ” Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.” Jesus sier altså at det å gifte seg med en kvinne som er skilt fra sin første mann fører til at hun bryter ekteskapet og det samme er tilfelle med den som gifter seg med henne. Og hvordan Gud ser på ekteskapsbrytere kan vi se i 1 Kor 6, 9 - 10 som sier: ”Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn, eller tyver eller grådige eller drukkenbolter eller spottere eller pengeutpressere skal arve Guds rike.”
Og videre i Hebr 13, 4: ”Ekteskapet skal holdes i ære blant alle, og ektesengen skal holdes usmittet, for horkarer og ekteskapsbrytere skal Gud dømme.” Det å være en ekteskapsbryter er altså ikke noe som lar seg forene med det å leve rent for Gud.
Noen hevder at den første delen av disse versene er en tillatelse fra Jesus til skilsmisse ved en spesiell anledning – nemlig hor. La oss se litt på dette.
For det første så ser vi at Jesus her legger inn to begrensninger som må oppfylles for at man kan skille seg. I det greske ligger det her en forståelse av at man separerer seg og jeg vil bruke det ordet da det ligger nærmere opp til innholdet i det Jesus sier og det stemmer også bedre med det budskapet Paulus kommer med som vi skal se på senere.
Jesus sier her at den eneste grunnen for separasjon er ”porneia” eller hor på norsk og at det kun er mannen som har denne muligheten. Det kan nok ved første øyekast virke ikke så lite diskriminerende for kvinnen!
Jeg tror ikke på en Gud som har forskjellige lover for mann og kvinne når det kommer til hvem som har “lov” til å drive hor – det ville vært utenkelig. Derfor blir det viktig å se hva Jesus snakker om her og ikke bare ta setningen ut av sin helhet. Vi kan heller ikke bare sette inn at det nok også gjelder mannen for det står som det står og vi må heller se om vi kan finne en forklaring på den ordlyden Herren har gitt sitt Ord.
Forklaringen finner du ved å gå til Matteus 19 og begynne fra første vers. Vi ser her at det er fariseerne som forsøker å fange Jesus i en fristelse ved at de legger frem følgende spørsmål:
”Fariseerne kom også til Ham for å friste Ham. Og de sa til Ham: “Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru av hvilken som helst grunn?”
De ville at Jesus skulle blande seg inn i en pågående debatt blant de skriftlærde og fariseerne som gikk på en tekst fra 5 Mos 24, 1 som sier: ”Hvis en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger finner velvilje i hans øyne, fordi han har funnet noe uanstendig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.”
Debatten gikk på hva som ligger i dette uttrykket ”en usømmelig ting”. Kan det bety enhver ting han ikke liker – holder det at hun svir maten eller har en kvise på nesa? Eller må det være seksuell umoral som ligger bak? Det var to hovedfløyer i denne debatten.
Jesus sier altså at den eneste grunnen for separasjon er hor og det blir viktig å se hva som ligger i det greske ordet ”porneia” som i norsk er oversatt med hor. Porneia er et ord som beskriver seksuell umoral og da spesielt med tyngden på at umoralen er skjedd mellom to mennesker som begge er utenfor ekteskapet. Vi har ikke et slikt ord på norsk men ved å lese King James på engelsk ser du at oversetteren har brukt to forskjellige ord i dette verset. Det står at grunnen for separasjonen er ”fornication” og at den som gifter seg med en kvinne som ikke ble skilt som en følge av dette begår ”adultery”.
Dermed kommer helheten lettere frem. Det Jesus sier er at Gud - i 5. Mos 24,1 - snakker om en situasjon hvor mannen har blitt lovt en jomfru – noe som ikke var uvanlig i Israel – men at han på bryllupsnatten finner at hun ikke var det. Han kunne dermed anta at hun hadde hatt seksuell omgang med en annen ”fornication” før ekteskapsinngåelsen og han kunne da heve ekteskapet. Dermed ble ekteskapet regnet som annullert og man trengte ikke å skille seg. Dette var GT, men det forteller oss at vi skal gå inn i ekteskapet med åpne kort og ikke holde noe skylt for ektefellen, det er å sammenligne med hor å holde noe skylt som skulle vært kjent.
Dermed ser du at Jesus ikke er diskriminerende ovenfor kvinner og at han ikke åpner for skilsmisse. Jesus sier klart i fra om at det ikke finnes grunnlag for skilsmisse etter at ekteskapet først er inngått og at ethvert ”nytt” ekteskap fører alle parter inn i en syndig tilstand.
Det var forståelsen av dette som fikk disiplene til å utbryte i Matteus 19,10: ”Disiplene Hans sa til Ham: “Hvis det er slik med en mann og hans hustru, da er det bedre ikke å gifte seg.”
For å forklare dette enda nærmere ser du at Jesus tar disiplene til side og understreker alvoret i de neste versene. Matteus 19, 11 – 12 sier: ”Men Han sa til dem: “Ikke alle kan forstå dette ordet, men bare de som det er blitt gitt: For det finnes evnukker som er født slik fra mors liv, og det er evnukker som er gjort til det av mennesker. Og det er evnukker som har gjort seg selv til det for himlenes rikes skyld. Den som er i stand til å godta dette, skal godta det.”
I Markus 10 har vi også et utsagn fra Jesus som går på dette. Utgangspunktet er at Han blir fristet av de skriftlærde og fariseerne og han svarer på en litt annen måte. I vers 9 konkluderer Han med at: ”Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke noe menneske atskille.” Og senere utdyper Han dette ovenfor disiplene i versene 11 – 12 hvor Han sier: ”Så sa Han til dem: “Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot den første. Og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.”
Her ser vi at Jesus ikke tar med klausulen med at ”hor” kan være en grunn for at ekteskapet kan oppløses. Det samme ser vi i Lukas 16, 18 som sier: ”Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt fra sin mann, bryter ekteskapet.”
Hadde vi altså kun hatt disse to henvisningene ville saken vært klar og vi hadde ikke hatt noen debatt om skilsmisse og gjengifte. Hva kan grunnen være for at det ikke snakkes om dette unntaket her i denne teksten?
En av mest utbredte forståelsene er at Matteus henvender seg til et jødiskkristent publikum og dermed blir det naturlig å ta med dette om hor fordi man blant jøder hadde denne skikken. Mens Lukas og Markus skrev inn i en hedningekristen sammenheng som ikke hadde de samme skilsmisselovene. I den greske verden kunne kvinnen skille seg fra sin mann på samme måte som mannen. Dermed ser vi at Markus tar med et utsagn fra Jesus hvor Han henvender seg også til kvinnen. Vi ser at konklusjonen er den samme men at Jesus formulerer seg forskjellige.
Kenneth Hagin har skrevet en bok som heter ”Ekteskap, skilsmisse og gjengifte” hvor han sier at det er fritt frem for alle å skille seg og gifte seg på nytt. Mange bruker denne boken som en godkjennelse for sitt standpunkt for gjengifte. Når man ser på den argumentasjon Hagin bruker, kan man ikke annet enn å forkaste hele boken. Han erkjenner at Jesus setter sterke begrensninger på skilsmisse og gjengifte men han løser det ved å si at Jesus henvender seg til jøder og at det dermed ikke gjelder for oss! Skulle vi følge den måten å lese Bibelen på, ville vi kunne ta bort alt det som Jesus sier og en del av det brevene også snakker om da de er skrevet til et jødiskkristent publikum. Alle tenkende troende vil måtte innse at vi ikke kan behandle Guds Ord på den måten.
Vi har nå sett på det som Jesus sier om denne saken. La oss avslutte med å se på hva Paulus sier når han tar dette opp i 1. Kor. 7, 10 – 11 som sier: ”De som er gift, pålegger jeg, det vil si ikke jeg, men Herren: En hustru skal ikke skille seg fra sin ektemann. Men om hun er skilt fra ham, så skal hun leve ugift eller bli forlikt med sin ektemann. Og en ektemann skal ikke skille seg fra sin hustru.”
Som vi kan se er Paulus like krystallklar som Jesus og han fastholder at dette er like bindende for mannen som for kvinnen. Det er også interessant å se at han understreker alvoret i saken ved å gjøre det ettertrykkelig klart at det er Gud som sier dette.
Her ser vi også hvorfor det er viktig å snakke om en separasjon og ikke om en skilsmisse. Når vi bruker ordet ”skilsmisse” i Norge vil de aller fleste forstå det slik at de kan gifte seg igjen. Ved å bruke ordet ”separasjon” forstår de fleste at det er snakk om at man har flyttet fra hverandre men at det kan komme til et forlik på et senere tidspunkt. Dette blir da i samsvar med det Paulus snakker om når han sier at de som går fra hverandre må leve alene eller forlike seg med hverandre. Dagens praksis med at man gifter seg igjen fører jo til at et forlik med påfølgende tilbakegang til et samliv blir enda vanskeligere å gjennomføre selv om man innser at det var galt å skille seg i første omgang.
Mange henger seg opp i det som Paulus sier i de neste versene i 1. Kor. 7, 12 – 15 hvor han sier: ”Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en hustru som ikke er en troende og hun er villig til å leve sammen med ham, da skal han ikke skille seg fra henne. Og en kvinne som har en ektemann som ikke er en troende, skal ikke skille seg fra ham hvis han er villig til å leve sammen med henne. For den ikke-troende ektemannen er helliget ved hustruen, og den ikke-troende hustruen er helliget ved ektemannen, ellers ville deres barn vært urene, men nå er de hellige. Men dersom den ikke-troende vil skille seg, så må han få lov til å skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.”
Hva er det Paulus sier her?
I vårt samfunn kan enhver som vil skille seg gjøre dette med loven i hånd uten tanke på hva den andre part ønsker og slik var det også i de samfunn Paulus virket i. Det Paulus her sier er at dersom den ene part vil skilles så skal den troende ikke lage bråk rundt det men akseptere tilstanden og la det være fred. Legg merke til tre ting:
1. Paulus gir denne delen av undervisningen et noe mildere preg ved at han klart sier fra at dette er hans tanker i motsetning til det han sier i versene før.
2. Paulus gjør det også klart at det ikke er den troende som skal sette i gang prosessen.
3. Paulus åpner ingen steder i disse versene for at den troende part kan gifte seg igjen. Dersom han hadde gjort det ville det vært i full motsetning til det som Gud sier i versene før og da ville jo Paulus ha motsagt Gud og hvem skal vi tillegge størst vekt i en debatt. Det Gud sier – eller det Paulus sier?

Konklusjonen må bli at Paulus sier det samme som Jesus og det er at skilsmisse ikke er en farbar vei for den troende og dersom man har valgt separasjon pga en vanskelig samlivssituasjon må man også akseptere at man ikke kan gå inn i et nytt forhold med noen andre.
Vi gjør klokt i å høre på Jesus og Paulus klare lære, og for all del; slipp ALDRI til gjengiftede FORKYNNERE på TALERSTOLEN! Det er som å åpne opp for mørkets ufruktbare gjerninger med igjen vei tilbake for synden og verden! Slipper en først til synden blant forkynnere, så er en “solgt” til den Onde, det er min erfaring!

Konklusjon: I enkelte tilfeller kan den frelste gifte seg på nytt når den ene part vender seg bort fra Kristus og ikke vil leve trofast i sammen og alle utveier er blitt prøvd. Dette gjelder selvfølgelig ikke hvis begge parter regner seg som troende, da er gjengifte under alle forhold utelukket.
Gjengiftede forkynnere er 100 % utelukket under alle forhold (ikke enkemenn og enker). Det er også viktig å advare imot at når en f.eks. blir enkemann som f.eks. Derek Prince ble, da gjorde han en stor brøde og synd. Han giftet seg med ei fraskilt dame og mistet frelsen i ytterste konsekvens. Det er det nye forholdet som Gud utelukker, ikke å gå fra den andre hvis videre samliv er vanskelig. Skriften taler egentlig om kun to veier for de frelste, enten leve i sammen eller leve enslig!

Det livslange ekteskapet mellom en mann og en kvinne, er og forblir Guds gode vilje, alt annet må en se på som ikke Gud villet!

I dette viser også Gud oss at i ekteskapet ligger en forsikring og trygghet mellom ektefellene som vi som troende har en stor fordel av, at ektefellene viser hverandre respekt og kjærlighet i gode og onde dager og gir hverandre den støtte og hjelp som en skulle trenge om ikke alle dager er solskinnsdager men også i gråvær og regn.