Nr. 95: Apokryfene!

Spørsmål 95:

Kan vi stole på Apokryfene og annet litteratur som du har på hjemmesiden din?

Svar:

Betydning: I apokry'f m1 (av II apokryf) skrift fra oldtiden som tilhører samme litterære sjangrer som skriftene i Bibelen, men som ikke ble opptatt i kanon (I)

Både ja og nei!

De første kristne leste dette og f.eks. Enok bok er sitert i bibelen. Vi leser i Judas brev følgende fra Enoks bok som ligger på hjemmesiden vår under bøker og linker:

14 Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.»

Da kan vi slå fast at Enok og hans skrifter var under Guddommelig inspirasjon på en slik måte at det er t.o.m. tatt med i bibelen. Kan vi da stole på dem? Ja, men alt må vurderes opp imot Guds ord, og da spesielt det nye testamente.

Her i fra Wikipedia: Gammeltestamentlige apokryfer.

De mest kjente av de gammeltestamentlige apokryfene er syv bøker og to tillegg til bøker som var med i den greske oversettelsen Septuaginta. Disse kalles De deuterokanoniske bøker. De ble skrevet etter at den hebraiske kanon var fastlagt, og blir dermed ikke regnet som autentiske av langt de fleste jøder. I oldkirken ble det etter hvert regnet med til Bibelens kanon, men ved reformasjonen definerte Martin Luther dem som ikke-inspirerte. De er fortsatt en del av den katolske og den ortodokse Bibelen.

I tillegg de deuterokanoniske bøkene fins det noen flere verk som har en bibelsk stil og som ofte skildrer hendelser som blir forbundet med personer i Bibelen. Disse kalles gjerne pseudepigrafiske bøker. Enoks bøker og Boken om Jubelårene hører til disse.

Nytestamentlige apokryfer [rediger]De nytestamentlige apokryfer er bøker som foregir seg å ha tilknytning til Jesu og de første kristnes gjerninger. De aksepteres verken av ortodokse, katolske eller protestantiske kristne. De inkluderer flere evangelier og skrifter om apostlene. Flere av dem ble skrevet av gnostikere og av andre grupper som sto utenfor den etablerte kirke. Flere av skriftene ble oppdaget først i det 19. og 20. århundre, og har skapt mye debatt. Spesielt Tomasevangeliet har fått stor utbredelse.

Begrepet brukes også ofte om enkelte andre tidlige kirkelige skrifter, som i perioder ble regnet som inspirerte. Disse inkluderer Klemensbrevene, Hermas' hyrde og Didakhe. Disse har uansett blitt regnet som viktige skrifter av kirken, og regnes gjerne som rettroende men ikke inspirerte.

Den etiopiske ortodokse kirke er et unntak fra regelen, da den anerkjenner Klemensbrevene og Hermas' hyrde som autentiske, inspirerte skrifter.

Martin Luther brukte også begrepet om enkelte skrifter i Det nye testamente, spesielt Jakobs brev, men også Hebreerbrevet, Judas' brev og Åpenbaringen. Han flyttet dem til et tillegg etter de andre bøkene, og fortsatt er enkelte lutherske bibelutgaver satt opp med en rekkefølge som avviker fra andre versjoner.

Flere kristne doktriner, og flere navn på personer i tilknytning til Jesus, er basert på opplysninger fra apokryfe skrifter.

Et utvalg av 9 apokryfe evangelier og tre evangeliefragment ble utgitt i samlingen Apokryfe evangelier i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001. Tekstene er oversatt av Einar Thomassen, og har en innledning av Halvor Moxnes. Utvalget omfatter flere typer apokryfe evangelier: samlinger av Jesus-ord, dialog-evangelier, skildringer av jesu barndom, og av Jesu nedfart til dødsriket (Sitat slutt).

Her en relatert link:http://www.troensperspektiv.com/OM%20APOKRYFISKE%20SKRIFTER.html
http://www.troensperspektiv.com/OM%20APOKRYFISKE%20SKRIFTER.html