Spørsmål 119:
Kan en være en troende og sambo?
Svar:
Jeg vil svare et klart nei, da ut i fra Guds ord. Som en kristen så gjelder det å finne seg en livsledsager som deler samme tro. Da er det et dårlig vitnesbyrd at hvis den ene eller de begge ønsker å leve som sambo.
Ekteskapet er en Guds institusjon, ikke noe en kan sjalte og valte med. Det å vente er en av de viktigste egenskapene en skal ha som en kristen.
Samboerskap allment akseptert i folket - fra toppen av samfunnsstigen og lagt inn i de ”kristnes” rekker, men Bibelen omtaler samboerskap som hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike. (1. Kor 6:9; 7:2 og 1. Tess 4:2-5.)
Gud ville mennesket vel og innstiftet det livslange ekteskapet som ramme om kjærligheten mellom mann og kvinne. (Mark 10:7 og Ef 5:31)
Viktigheten av dette avspeiles også ved at Herren tok dette med i det 6. bud som sier «Du skal ikke bryte ekteskapet,» eller som det også kan oversettes: «Du skal ikke bedrive hor.»
Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud understreker dette når han sier i 1. Mos. 2:24 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.»
Jesus henviser også til dette når han omtaler ekteskapet i Mat. 19:3 ff. Ektefellene skal være ett kjød og i felleskap dele både gleder og sorger som dette medfører.
Bibelen setter ekteskapet inn i en sosial og juridisk sammenheng. I ordet fra 1M 2:24 står det at «mannen skal forlate sin far og sin mor».
Dette betyr at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over i en annen, hvor det blir klart for alle at disse to ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut.
Ut fra Guds ord kommer en ikke utenom en juridisk bindene bekreftelse på at ekteskap er inngått.
Bibelen har ingen oppskrift for hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord. Det som er viktig å understreke er at ekteskapet er en juridisk forandring av livslang sivilstatus som foretas i full åpenhet og bekreftes av ekteparet, deres foreldre og myndighetene. For en kristen vil det være naturlig at ekteskapet også inngås under Guds ord og bønn.
Et samboerskap mangler all bibelsk begrunnelse. Det er bygget på subjektive følelser og private avgjørelser. Samboerskap er manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv.
Kan en være en troende og sambo?
Nei, da gjør en synd til døden og er ikke lengre en troende. Ikke første dagen nødvendigvis, men det vil lede en til åndelig død og frafall. Gjengifte er også fra Guds synspunkt å være samboende, det er med det samme resultatet at det vil føre deg til en åndelig død, der du mister livet i Gud.
Gud har skapt mennesket til mann og kvinne. Gud skapte mennesket med en seksualdrift, og seksuelt samliv mellom mann og kvinne er godt og etter Guds vilje når det leves ut innenfor de rammer Gud selv har satt for dette.
Det finnes (enten vi liker det eller ei) bare et sted hvor seksuallivet kan leves ut og samtidig kombineres med Guds velsignelse og kristen tro.
Det er kun i det offentlige proklamerte ekteskapet mellom en mann og en kvinne at det er gyldig å leve i et seksuelt forhold. Alle andre arenaer for seksuallivet er utenfor Guds velsignelse og kommer inn under det bibelen kaller for hor. For at et ekteskap skal være gyldig for Gud kreves det at det er mellom en mann/en kvinne, at det er frivillig (ikke tvangsekteskap) og at det stadfestes/proklameres av staten.
I tillegg vil kristne mennesker naturlig ønske forbønn om Guds velsignelse over sitt ekteskap. Det Nye Testamentet viser oss at staten (selv om den er aldri så ugudelig) må godkjenne et ekteskap for at det skal være gyldig.
I praksis betyr det i Norge at ektepakten må bli offentlig proklamert av en av statens vigselsmenn. I Norge i dag er det ingen andre samlivsformer som har Guds velsignelse enn ekteskapet mellom mann og kvinne.
Forpliktende samboerkontrakter, såkalte samkjønnede ekteskap m.m. innfrir ikke de krav Gud har satt for å velsigne parforholdet. Dette betyr i klartekst at det ikke finnes kristne samboere (verken heterofile eller homofile).
Ingen kan være kristen og samtidig leve på tvers av Guds vilje. Galaterbrevet 5, 19-21 viser oss at den som gjør slikt (av gresk prassein = praktisere) ikke arver Guds rike. Å gjøre synden til praksis og normalt liv er å stille seg utenfor fellesskapet med Gud enten det gjelder seksuelle synder eller andre synder.
Herav læren om at det er forskjell på å falle i synd og å leve i synd (praktisere den). Det finne dessverre mange kjærestepar som ikke bor sammen men som likevel lever sammen seksuelt som den mest naturlig ting i verden. Men siden de ikke bor i samme leilighet, ikke er samboere og bruker prevensjon er det ingen som vet om det. Man lurer likevel ikke Gud, og personer (uansett alder) som lever slik er ikke kristne fordi Gud selv har fratatt de retten til å være hans barn. Det er alvorlig å ofre sitt kristenliv og sin evighet på begjærets alter.
La meg gi to råd:
1. Kristne par som ønsker å leve sammen seksuelt skal gifte seg. Har man ikke råd til et stort bryllup kan man gå til sorenskriveren eller presten å bli gift. Det er gratis og tar ikke lang tid. Så kan man ha en stor fest med forbønn og velsignelse senere når økonomi og tid tillater det. Dette er kanskje ikke fullt så romantisk som å ha et ”fullstendig” bryllup men det sikrer deg i alle fall fra å gå evig fortapt mens du venter på å gifte deg.
2. Kristne ektepar må oppmuntres til å leve et rikt og frodig seksualliv i troskap og respekt mot hverandre under Guds velsignelse. Tanken om at sex kun er til for å føre slekten videre er ikke en bibelsk tanke. Bibelen har sterke oppfordringer til ektepar i alle aldre om å fryde seg over den store gave seksuallivet er.
Det er nok å henvise til Salomos Høysang. Alle kristne ektepar bør ta Bibelen med på soverommet å lese Høysangen sammen av og til. Jeg er glad for at vi i Smyrna Oslo har så grundig undervisning om dette som vil hjelpe deg til å leve som Gud vil. Slik kan man få hjelp til å leve sammen (gjennom solid bibelundervisning), ikke bare på det seksuelle plan men i alle ting et ekteskap innebærer.
Hva er synd til døden? Det er å tro at en lever som en kristen men en gjør det ikke. Og når en blir konfrontert med det, så vil en ikke omvende seg. Slik lever mange i dag. De bekjenner Jesu navn men med sitt liv lever de motsatt. Da sier skriften at de er levende døde!
1. Joh. B. 5. 16 Dersom noen ser sin bror begå en synd som ikke fører til død, da skal han be for ham og slik gi ham liv – så sant han ikke er av dem som synder til døden. Det finnes synd som fører til død, men jeg taler ikke om bønn for den. 17 All urett er synd, men ikke all synd fører til død.
Derfor, ingen kristen kan være sambo og å være en troende! Da må en omvende seg og få tingene i orden. Men er man fraskilt, så hjelper ikke det å gifte seg, det gjør bare vondt verre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar