Nr. 153: Egil Svartdah, hvem er han?

Spørsmål 153:

Jeg lurer på en ting, hvem er denne TV-Pastoren og gjøgleren Egil Svartdahl?

Svar:

Helt enig med deg i at han er en gjøgler og en moromann, men hvem er han spør du?

Bilde av Egil Svartdahl

I Filadelfia i Oslo hvor Egil Svartdal forettet nattverd. Han la ut at det var frelse i nattverden helt på tvers av pinselæra og hva Guds ord lærer. Etterpå tok de oblater og dyppet i vinen, akkurat slik de gjør i dkk. Det har vært flere pinsehøvdinger som har ført pinsevennene inn i katolske forsamlinger med katastrofale resultater. Snart kommer det vel en pinsepater eller en pinsepave, for de har ikke lært noe av fadesene. Egil Svardahl ønsker og prøver å være en slik! Jeg kjenner godt til ham da jeg under ungdomstiden min på 80-tallet var mange somre på Hedmarktoppen både på Ungdoms festivalen og Sommerstevne til Pinsebevegelsen på Hedemarkstoppen!

Der var han et fast innslag, og for et åndsfylt menneske som jeg også var da som nå så var han en sann lidelse. Det var gjøgling, vaktmester sketsjer og en forkynnelse av Guds ord som var tom, intetsigende og gav meg ingenting!

Etter hvert så kom han inn i Filadelfia Oslo med TV arbeid da jeg begynte Smyrna Oslo rundt 1990. Da var det i samarbeid med Skuespiller Per Christensen som sikkert var et forbilde for ham? Det var så mye rart han gjorde og sa også på den tiden, bl.a. at han ønsket seg 10 Moskeer her i Oslo og 10 kirker i Muslimske land.

Hvor hører da Egil Svartdahl hjemme? Vi leser om ham og den type forkynnelse i Guds ord flere plasser, der det er t.o.m. profetert om ham at slik forkynnelse vil de sette stor pris på i endetiden.

2. Tim. 4. 3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. 4 De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter.

Her hører Egil Svartdahl hjemme. Han samarbeider med de aller fleste, selv falske profeter som Åge Åleskjær taler han hos. Alt for å vinne større innpass med sitt humane og populistiske budskap som er en form for et annet evangelium da det er blodløst, tannløst og uten salt og brodd i seg. Skriften sier klart hvordan en skal opptre i møte med slik, selv om han kanskje er den mest populære forkynneren i dag i den frikirkelige del av kristen Norge.

2. Tim. 3. 5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!

Rent ytre sett virker alt tilsynelatende “rett”. Legg merke til hvor flinke slike er med ord, men det er ordgyteri. Men alt er et skalkeskjul for å selv meske seg og tjene penger på budskapet som ikke er Kristi lære og en sann Kristus forkynnelse (Jesus er Guds offerlam og vår stedfortreder ved sitt blod og at han gav sitt liv og sto opp igjen).
Det som folk vil ha, (som Svartdahl serverer dem) der de kan fortsette i sitt kjødelige, syndige og uomvendte liv og levnet, selv som "troende"!

Det er rent ut skremmende og alarmerende at så få ser dette og advarer imot ham. Men han får innbydelse over alt og ros av både den ene og den andre men er en ulv i fåreklær rent åndelig sett.

Hørte ham på Radio fra Filadelfia Oslo her der han forkynte at Jesu var en fredmegler og en sosialistisk fyr som ville frem, ikke verdens frelser som døde og gav sitt blod og liv for vi skulle bli frelst og få fred med Gud. Nei, her må vi si; vi har med en løgner og bedrager som kommer frem med et populistisk og til dels sosialistisk budskap som passer perfekt inn i et frafallen og forført og lunket kristen Norge som ikke kjenner den levende Gud lengre. Det er egentlig Pastoren for Laoidikea menigheten dette, som jeg har lagt ut om under mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 3. 14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea:

Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk:
Laodikea lå i Lykosdalen, ikke langt fra det vakre kalkberget Pamukkale og ruinbyen Hierapolis (de dødes by). Dette er i nærheten av dagens moderne by Denizli, som er spesielt kjent for tekstilproduksjon av bomull. Ved foten av fjellene i det fjerne som kan sees fra høyden Pamukkale ligger på, lå det gamle Kolosse.
Videre så presenterer Jesus seg som Amen, han som er oppfyllelsen av alle Guds løfter. Han er det eneste 100 % sannferdige trofaste vitne.
Videre er han opphavet til Guds skaperverk eller som det står i den engelske
oversettelsen; the beginning of the creation of God. På norsk; begynnelsen
på Guds skapelse. Med andre ord Jesus er ikke fra evighet som Faderen, men
han er Sønn, ikke Far. Men allikevel er han som sin Far.
Det er to syn gjeldene blant de aller fleste kristne som er like ubibelske
angående Gud eller Guddommen.
Den ene læren som i utgangspunktet er hellenistisk og Katolsk er tre likeverdige
Guder i en Gud. Den andre er at det er tre titler på en Gud. Men dette lærte ikke
de første kristne og Bibelen.
1. Kor. 8. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.
Av alle kirkesamfunn og menigheter er faktisk den kristne sekten Jehovas Vitner nærmest
Guds ord på dette punktet. Her fra hva de lærer: Jehovas vitner mener at
Jesus Kristus er Guds Sønn og menneskenes Frelser. Han var skapt av Faderen
og er atskilt fra ham. De går derfor imot læren om treenigheten (Gud, Jesus og
den Hellige Ånd i ett og samme vesen). Jehovas vitner tror isteden at Jesus er
underordnet Gud. Den Hellige Ånd regnes ikke for å være en person, men Guds
virksomme kraft eller energi. Vitnene skriver derfor «den hellige ånd» med små
bokstaver. Tilføyer at i grunnteksten står det: Hellig Ånd. Med det menes at det
er en Ånd som er Hellig. Ikke en egen ”gudeperson”, men Guds og Kristi Ånd.
Vi må ikke se det som underlig at JV er nærmest sannheten her, men heller
ydmykt bøye oss for Guds ord.
Moody sa følgende: Det er tre ting jeg vil bli overrasket over når jeg kommer til
Himmelen.
1.) At jeg er der.
2.) At de jeg forventet å være der er der ikke.
3.) De jeg forventet ikke å se der er der.
Her ligger mye visdom og innsikt. Alle ser vi stykkevis og delt selv om Guds
Ord er klart!
Mika sier det samme i kap 5 og v. 1. Men du, Betlehem, Efrata,
den ringeste blant ættene i Juda!
Fra deg lar jeg komme en mann
som skal være hersker over Israel.
Han har sitt opphav i gammel tid,
han er fra eldgamle dager.
Og treenighetslæren er selvmotsiggende og ubibelsk. La meg ta et eksempel.
1. Joh. b. 4. 3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.
Her blir det nevnt at Antikristens Ånd er i verden men ikke Antikrist. Slik er det også med Jesus. Hans Ånd – den Hellige Ånd – er i verden, men han personlig sitter ved Faderens høyre hånd. Med andre ord så er både Antikristens Ånd i verden og Jesu Kristis Ånd likeså. Men hvorfor gjør en forskjell på Antikrist og Jesus? Plutselig får en det til at hans egen Ånd er en egen fantasi Guds person.
Hvor har en dette i fra, selv blant evangeliske kristne?
Egentlig er treenighetslæren en gammel Egyptisk og Hellenistisk. Viderført som en Katolsk lære fra ca. 390 e.kr. Men at en vil holde fast på dette kan ikke jeg gjøre noe med, bare å holde frem Guds ord.

15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm!

Laodikea hadde et stort problem med vannforsyningen. De lokale kildene var forurenset, og da de prøvde å føre vannet gjennom aquadukter til byen, ble vannet lunkent og lite tiltalende. Dette førte til at den byen etter hvert mistet sin rikdom og ble fraflyttet. Nabobyene derimot hadde det bedre. Hierapolis hadde de varme kildene som var helsebringende og Kolossæ de rene kalde kildene. Dette skal beskrive tilstanden til menigheten i Laodikea. Dette bilde anvender Herren Jesus på for at de skal forstå og bli klar over sin åndelige tilstand.

16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.

Jesus går så drastisk til verks som i Matteus 23. Når han refser Fariseerne og de skriftlærde. Nå bruker Jesus det samme kraftfulle verbale angrepet imot sin egen menighet, eller er de ikke lengre hans menighet? De lever i et åndelig selvbedrag som Jesus går imot på det sterkeste. Fordi du er lunken blir han kvalmen over dem!
Matt. 7. 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

17 «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.

Denne dobbeltheten som dypest sett er hykleri advarer Jesus imot på det sterkeste. Her mener menigheten seg å være rik, vellykket og alt er i den skjønneste og beste orden. Men den er akkurat motsatt. Elendig kan stå for at omsorgen for dem som faller utenforbi er borte, en dyrker kun vennskap med sine egne venner. Ynkelig kan stå for å mangel åndelig ryggrad. Blind er å ikke lengre se forskjell på noe i den åndelige verden. Fattig er å miste nådegavene og Åndens frukt. Naken er å miste frelsens kledebon. Her var menigheten i den dypeste og ytterste åndelige nød og behov.

18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.

Men tilbud om gjenopprettelse og å komme tilbake til ham selv sto ved lag selv i denne menighet. Men da måtte de få igjen en prøvet og utholdende tro. Hvite klær er å ikke være besmittet av synd og verdens urenhet. Videre så var tilbudet og behovet av hjertet opplatte øyne. Det er egentlig her vi alle må komme tilbake til!

Efes. 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
Å be en slik bønn hver dag vil ha avgjørende betydning på enhver sitt liv.

19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!

Er dette gjort i kjærlighet? Hvordan er kjærligheten vi leser om i 1. Kor. 13?
v. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
Det måtte bli alvor og en må ta det innover seg at budskapet gjaldt dem.

20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Hele menigheten hadde meget vanskelig for å ta imot budskapet fordi de ville ha det som klødde dem i øret. Men det var om mulig enkelte innfor menigheten som ville ta det til hjerte? De skulle få oppleve det nære fellesskapet og samfunnet med Jesus på nytt igjen.

21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.

Igjen henvender Herren seg til de seirende og som ønsker å følge ham. En gang frelst alltid frelst er en av Satans største løgner. Frelsen er noe en også skal vokse i og ta vare på. For den som seirer skal en få den samme posisjon og stilling som ham selv. Vi skal sitte med Kristus i det himmelske.
Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.

22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

For siste gang og til menigheten i Filadelfia som til alle andre troende gjennom tiden, den som har ører han\hun høre hva Jesus sier til menigheten og den enkelte!
Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 90 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4.
Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd , og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1.Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13.
De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3.Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser.
I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9.
Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Likeså budskapet til menigheten i Efesus. Åpenb. 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her ser vi at selv blant de første kristne gjorde frafallet seg gjeldende.
Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende".
Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagende offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp.
Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22.
Men ethvert budskap og bibelord angår oss alle derfor må vi ikke glemme og overse noe!