Nr. 105: Er den Katolske Kirka den store skjøgen og hva er stygghetene på jorden?

Spørsmål 105:

Er den Katolske Kirka den store skjøgen og hva er stygghetene på jorden?

Svar:

Nei!
Stygghetene på jorden er alle religioner som påberope seg å kjenne Gud uten å kjenne Jesus, for å si det enkelt. Det er kun en vei til Gud, den går gjennom Jesus Kristus!

Jeg skriver om det i mine bibelkommentarer fra Johannes Åpenbaring 7. 1. En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg hvordan den store skjøgen får sin dom, hun som troner ved de veldige vann.

Her er en av englene som har vært med å tømme vredesskålene med å viser Apostelen noe meget spesielt. Det er den store skjøgen som sitter over de veldige vann som er en illustrativ måte å si at det er hun som råder over menneskemassene.

2 Jordens konger har drevet hor med henne, og hennes horeliv har vært som berusende vin for dem som bor på jorden.»

Hun har gått frivillig og med gevinst inn i kompanjongskap med jordens Konger eller statsmakter. Med det for øye å ha både jordisk og “åndelig” makt. Det har gjort henne beruset å kunne favne så mange og vinne st slikt jordisk imperium. Jesus ble tilbudt dette men han avslo.
Matt. 4. 8 Så tok djevelen ham opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet 9 og sa: «Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg.» 10 Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.»
11 Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.

3 I Ånden førte han meg ut i ødemarken, og der fikk jeg se en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr. Dyret var oversådd med navn som var en spott mot Gud, og det hadde sju hoder og ti horn.

At han ble ført ut i ødemarken tror jeg er billedlig tale, men at han fikk se henne som noe for seg selv. Hun satt på et skarlagenrødt dyr som indikerer at hun er knyttet opp til Bibelens hovedbudskap; syndenes forlatelse og deler det ut mot en form for betaling. Det kan være seg medlemskap, evig liv og andre lovnader som kun Gud kan gi. Hun har satt seg i Guds posisjon.
Jesaja 1. 18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.

4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av hedensk styggedom og all slags urenhet fra hennes utukt.

Kvinnen var kledd i purpur da hun hadde gjort business på kristendommen. Hun var ikke blitt fattig men velsituert ved måten hun hadde gått fram på og ved sin manipulering. Akkurat som Peter sier om de falske profeter. 2. Pet. 2. 14 De er stadig på utkikk etter skjøger og kan ikke få nok av synd. De forfører ubefestede sjeler, og de kan kunsten å kare til seg. Under forbannelse er de!
Hun har også oppblandet alt hedenskap og hedensk lære for å oppnå sin store gunst og anerkjennelse symbolisert med gullbegeret. Fruktene har vært alt annet en Åndens frukt!

5 På hennes panne stod skrevet et navn med skjult mening: «Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden.»

Egentlig så har hun aldri vært blyg eller tilbakeholdene i sin fremgangsmåte. Men hun har spilt sin rolle rett frem og åpent i det store og hele slik at de som virkelig har ønsket sannheten har hele tiden hatt muligheten til det. Hun er offentlig anerkjent og opphøyd, men pill råtten og bedragersk. I det gamle Romerriket kunne en fritt tilbe hvilken gud en ville bare en også tilba Keiseren. Her er det en kompaniskap mellom Staten\Keiseren og Kirken som har opptatt i seg alle religionen men står for den “kristne” lære. Det er dette som har vært den store forbannelsen for kristenheten gjennom alle tider, kompanjongskap mellom staten og alt annet som er verdslig og forførisk. Ikke alene med Gud og hans ord og ved å stole på ham alene og hans ord. De som har gjort det, er alltid mer eller mindre blitt forfulgt. Kan nevne noen av våre brødre og søstrer gjennom århundrene som har blitt forfulgt da de trodde Guds ord og lot seg gjerne døpe med full neddykkelse etterat de var kommet til troen og holdt fast ved andre sider ved Guds ord som ikke ble akseptert og tolerert:
Lollardene, brødrene av det Felles liv, Valdensere, Albigenserne, Katarrene, Bogomilene og osv.

6 Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner.
Jeg ble slått av undring da jeg så henne.

Her blir Apostelen storlig forundret. Hun er jo en som gir seg ut for å være i Guds og Jesu sted her på jorden, men allikevel korrupt og hun har drept tom Jesu vitner. Da er man en hykler og bedrager, men hun har gjort dette uten blygsel og med de aller fleste stilltiende godtagelse av å forfølge og drepe Jesu vitner. Joh. e. 15. 18 Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. 19 Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere. 16. 2 De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud. 3 Det skal de gjøre fordi de verken kjenner Faderen eller meg.

7 Men engelen sa til meg: «Hvorfor er du forundret? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne og har sju hoder og ti horn.

At Apostelen er forundret burde han ikke være. Det første drapet og den første krig startet ved at Kain hatet Abel fordi han hadde Guds nåde over sitt liv men ikke ham. Dette leser vi om i 1. Mosebok 4. Det er historien som gjentar seg og forsterkes (sitat slutt).

Fra Beskrivelse av den store skjøgen – Studie-Bibelen –

1988.



Den store skjøgen er en sammensetning av politiske og religiøse systemer. Og danner et stort politisk, religiøst, antikristelig system, som skal ha kun én statsreligion som Antikrist er grunnlegger av.
Studie-Bibelen 1988 sine kommentarnoteringer:

Åpenbaringen 17: 5. SKJØGEN BABYLON. Det sies at skjøgens navn Babylon, er en hemmelighet, og skjøgen er selv et ondt mysterium. Det skulle likevel være mulig å trekke opp noen hovedlinjer for tolkningen og klargjøre de viktigste komponenter i dette sammensatte bildet.

Først skal en da ha klart at skjøgen står som motsetning til solkvinnen i Åp. 12. Videre står skjøgen Babylon som motsetning til Lammets brud, det nye Jerusalem, i Åp. 21: 9. ff. For det andre må dyret opg skjøgen sees under ett. De tilhører begge samme bilde, 17: 17, og de representerer begge den ene og samme ”lovløshetens hemmelighet”, 2. Tessalonikerbrev 2: 7.

Handlingen i Åp. 13, hvor det fortelles om Antikrist, og Åp. 17, hvor det tales om Babylon, griper inn i hverandre. – Babylon er en by. Skjøgen er en by. Mens dyret symboliserer et rike, står skjøgen for en by og kalles med bynavnet Babylon. Navnet Babylon er en hemmelighet og kan ikke uten videre oppfattes slik at det skulle sikte til den gamle verdensstaten ved Eufrat. Tvert imot utpekes Rom. Det sies at skjøgen sitter på sju fjell, og Rom var byen på de sju fjell, 17: 9.

Videre blir det sagt at kvinnen ”er den store by som har kongedømme over kongene på jorden”, 17: 18. Blant bokens første lesere var det ingen som ville være i tvil om hvilken by det ble siktet til.

Babylon er et system. Skjøgen er et religiøst-politisk system. Babylon står for et religiøst, kulturelt, kommersielt og politisk system, som er sentrert i verdensbyen og øver innflytelse over hele jorden.

To ting er karakteristisk for dette systemet: Forførelse og forfølgelse. Babylon er en førermakt. Symbolsk uttrykkes dette slik: ”De som bor på jorden er blitt drukne av hennes horelivs vin,” 17: 2. I klar tale lyder det: ”Alle folk ble ført vill ved din trolldom,” 18: 23. Det er altså her ikke bare tale om verdslighetens fristelser, men også om religiøs forførelse. Forfølgermakt.

Videre ser vi at Babylon er en forfølgermakt. De som bor på jorden blir drukne av den forførende vin i skjøgens beger, men selv er skjøgen drukken av de helliges blod og Jesu vitners blod, 17: 6. Og i Babylon ble funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som ble myrdet på jorden, 18: 24.

Babylon deler altså den blodsarv og den dom som det frafalne Jerusalem i sin tid hadde pådratt seg, Matt. 23: 29. ff. Blant jødene kom det et slektsledd som fylte sine fedres mål og derfor ble medskyldige i alt blod som før var utgytt. Slik vil også endetidens Babylon være med på å fylle martyrenes tall, Åp. 6: 11, og dermed blir medskyldig i alle martyrers blod.

Babylons identitet. Spørsmålet om skjøgen Babylons identitet skulle da være prinsipielt besvart: Det er bokstavelig talt en by kjennetegnet ved vellevnet og luksus, gjennomtrengt av synd og ugudelighet. Byen utpekes som verdenshovedstaden Rom.

I endetiden skal så Rom, eller en annen by som Rom er bilde på, være sentrum for Antikristens makt. Den store byen symboliserer og representerer et religiøst-politisk system som karakterers av to ting: Det forfører dem som bor på jorden, og det forfølger de hellige og Jesu vitner. Hvis historien kan fremvise en slik by og et slikt system, så er det skjøgen Babylon.

Det er få ting det råder så bred enighet om blant tolkere av ulike skoler, som dette at Babylon står for Rom. Allerede blant kirkefedrene rådet dette syn. Det er spørsmålet om hvorvidt Babylon står for det keiserlige Rom eller for det pavelige Rom, som er grunnleggende. Det vil igjen si at det saken dreier seg om, er hvor vidt Babylon utgår for verdslighet eller villfarelse, for hedenskap eller frafall.

Den kirkehistoriske tolkning er det gamle protestantiske synet. Det går ut på at Antikrist og pavedømmet er den store skjøge, Babylon. Den eskatologiske tolkning har på dette punktet ulike detaljutforminger. Noen av disse utnytter den tidshistoriske bakgrunnen i det keiserlige Rom. Ofte vil også tilhengerne ha denne eskatologiske tolkning, iallfall til en viss grad og betrakte det pavelige Rom som en foreløpig oppfyllelse av profetiene om den store skjøge.

Endetidens Babylon blir et omfattende religiøst-politisk system som samler i seg all falsk religion. – Det eskatologiske aspektet ved beskrivelsen av Babylon understrekes ved at det er ”dommen over den store skjøgen”, 17: 1, som Johannes får se. Det er framtids-profeti som viser Babylon i sin endetidsskikkelse, på toppen av sin makt og i dypet av sin fordervelse.

De fleste av disse tolkerne anser da at all falsk religion blir samlet i et stort, religiøst-politisk system som danner overgangen til den endelige Antikrist-religion med tilbedelse av dyret.

Kvinnen i Åp. 17: 3, sitter på dyret. Det kan vanskelig bety annet enn at hun, iallfall til en viss grad, har kontroll over dyret og styrer det. Om så ikke var tilfelle, kunne en ikke si at hun hadde herredømmet over kongene på jorden, 17: 18. Her har vi vel også forklaringen på at dyret og dets ti forbundskonger hater skjøgen og til slutt dreper henne, 17: 16.

Til å begynne med har Antikrist bruk for skjøgens hjelp og holde henne oppe, men når han har trygget sin makt, kaster han henne ned og plyndrer henne. Han opphøyer seg over alt som kalles gud, 2. Tess. 2: 4, jf. Dan 11: 36-37. Han utgir seg selv for å være Gud og krever tilbedelse. Ingen annen form for religion blir tålt, Åp. 13: 15.

Dyrets krig mot Babylon kan synes å finne sted i forbindelse med at den nye Antikrist-religionen blir innført ved begynnelsen av dyrets 42 måneder. Meget viktig er ropet til Guds folk om å fly ut av Babylon, 18:L 4. Det er den siste, store proklamasjon av et kall til hellig atskillelse som møter oss gjennom hele Bibelen.

Det kom til Abraham, 1. Mos. 12: 1, til Lot, 1. Mos. 19: 12-14, til Moses, 4. Mos.16: 23-26. Gjentatte ganger lyder ropet gjennom profetene: ”Dra ut av Babel!” Jes. 48: 20, Jer. 50: 8. 51: 6, 45. Det samme, hellige kall lyder til Guds folk i den nye pakt, 2. Kor. 6: 14, 17. 1. Tim.5: 22. Bare ved ikke å ha del i Babylons synder kan man unngå dets dom.

17: 8. DYRETS HODER OG HORN: Den beste tolkningen eller tydningen av disse symbolene synes å vær at de sju hodene står for sju fremtoninger av verdensriket i forhold til Israel. De rikene som undertrykte Israel, var først Egypt og Assyria (Jes. 52: 4), senere de fire rikene i Daniels syner: Babel, Medo-Persia, Grekenland og Rom. (Dan. 2: 37. ff. 7: 3. ff.). I tillegg til disse seks kommer endetidens gjenreiste romerske rike, dyret som var, ikke er og som kommer igjen, et sjuende rike som samtidig blir et åttende, nemlig det antikristelige rike (Åp. 17: 8-12). De ti horene er ti riker eller underkonger i det siste verdensriket.

17: 16. DYRET DREPER SKJØGEN: Når den store skjøgen rir på dyret, antyder vel dette at hun har en viss kontroll over det, slik visse religiøse systemer har hatt det under store deler av verdenshistorien. Til å begynne med har det åpenbart vært et visst samarbeid mellom Antikrist og Babylon, men etter at han har oppnådd herredømme, innfører han – sammen med den falske profet – en antikristelig religion, og bryter forbindelsen med skjøgen.

Dyret og de ti medkongene hater Babylon og kaster åket av. De ødelegger skjøgen totalt og gjennomfører ved dette det som er Guds plan (Sitat slutt).

Vi leser i 2. Kor. 11. 2 For jeg har en brennende omsorg for dere, Guds egen omsorg. Jeg har forlovet dere med Kristus, og bare med ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru. 3 Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. 4 For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.

Her er vi ved nøkkelforståelsen. Alle menigheter har sviktet Kristus i mer eller mindre grad, derfor er skjøge kristendommen noe en finner i alle menigheter, kirker og kirkesamfunn, uten unntak dessverre!

Se bare på den frikirkelige del her i Norge med den slappe moral, ubibelske holdninger og arrogante og hovmodige væremåte. Synd er forholdsvis lett å avsløre, men hovmodighet og åndelig freidighet er vanskeligere. Når f.eks. kristenledere som Norvald Yri, Arvid Bentsen, David Østby, Lise Karlsen, Emanuel Minos m.fl. kan gå inn å samarbeide med en slik rabiat horebukk som Jan Hanvold som er inntatt av alle typer åndsmakter. Da er skjøge kristendommen like mye i den protestantiske del av kristen heten som i den Katolske del av kristenheten, ingen tvil om det!
Men det er også like rabiate og frekke forkynnere som samarbeider med Hanvold som såkalt ikke lever i åpenbar synd som er like ille om ikke verre. F.eks. Jørn Strand og andre!

Derfor er mitt svar følgende: “ Alle menigheter som viker av fra Guds ord, er en den av den store skjøga i en større eller mindre grad!”.

Men den Katolske Kirka står i en viss særstilling pga sin størrelse og da den har eksistert i fra ca. år 300 e.kr. og drept og forfulgt Jesus troende i større eler mindre grad i 1700 år og innført mange og ubibelske lærer som t.o.m. protestantene tror på som treenighetslæren, at Gud skal pine mennesker i all evighet, prestedømme etc.

Relatert artikkel: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=forskjellige-kristne-sekterhttp://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=forskjellige-kristne-sekterhttp://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=forskjellige-kristne-sekter