Veien mot gjengifte vil nok før eller siden ende i Strassburg for å bli dømt eller frikjent om det er lov å dette fritt og uten hindringer av myndighetene!
Alt hva jeg
har skrevet og talt kommer inn under tros- og ytringsfriheten da jeg kun har
hatt et anliggende, å fokusere på den standarden Guds ord sier angående
forkynnere og tilsynsmenn/kvinner.
At Jan Aage
Torp er en offentlig person, selv om han er en falsk Apostel etter min
vurdering.
Gud er med,
og mange troende står med i forbønn!
Alt det jeg
har skrevet og talt er 100 % sant og kan dokumenteres!
Samt at
Torps verbale utfall imot meg og andre overgår både meg og hva andre har
skrevet om ham!
Her er et av
Torps sitater som jeg mener ikke kan være noe annet en hva et menneske som står
så langt fra Gud og Guds rike kan si når en offentlig kaller sin egen sønn for
det verst mulige det går an, å være Fragells lakei.
«Men så
meldte Anders seg inn i Human-Etisk Forbund (HEF), og han ble Levi Fragells
lakei» Jan Aage Torp
Jan Aage
Torp om de homosekuelle:
De må
fjernes fra sine maktstillinger, de homofile en kreftsvulst på samfunnet.
Hva han har
sagt om meg og mange andre orker jeg ikke ta med her, artikkelen er allerede så
lang!
Her er noe
av hva andre har skrevet om Torp:
Espen
Ottesen
Han
fastholder også kritikken mot at Torp som pastor har inngått ekteskap med en
kvinne som er mye yngre enn han selv.
«Mitt poeng
har vært å understreke at han har svekket sin posisjon og tillit ved å inngå
nytt ekteskap, attpåtil med en mye yngre kvinne. Jeg respekterer at andre har
en annen vurdering, men jeg har altså gitt uttrykk for hva jeg tenker.
Når temaet
er hva slags åndelig tillit vi kan ha til en konkretperson, er det umulig å komme
forbi at ‘skikkethet’ er et stikkord, og den vurderingen blir noe
skjønnsmessig.»
Jan-Aage
Torp svarer at han ikke har hatt noe ønske om å sensurere Ottosens meninger.
«Mye av det er viktig og nødvendig. Men jeg syns hans omtale av min kone er med
en viss mangel av folkeskikk...»
I en ny
kommentar om skilsmisse og gjengifte skriver Ottosen: «Det er sagt mye om
tilgivelse og nåde i forbindelse med skilsmisse og gjengifte på denne tråden.
Mye kan jeg stille meg bak. Jeg mener alle synder kan tilgis av Gud. Det vil
jeg også hevde overfor mennesker som er skilt og mennesker som er gjengifte.
Men jeg synes ikke budskapet om tilgivelse kan brukes til å hevde at Jesus ikke
mente det han sa, når han så klart og tydelig forbyr mennesker å gifte seg
igjen (se f.eks. Matt 19,3-10). Jeg har stor medfølelse for den situasjonen
Jan-Aage Torp har havnet i, og da tenker jeg både på en tragisk skilsmisse og
sønnens offentlige oppgjør med sin karismatiske bakgrunn. Men en diskusjon om
hvorvidt Torp bør fortsette som pastor (og, som det står på hans blogg, en
‘apostolisk-profetisk røst’) handler ikke om Gud tilgir ham. Guds tilgivelse er
heldigvis ubegrenset. Spørsmålet er om Torp har den nødvendige tillit og
troverdighet.»
Morten
Christiansen – gå til den siterte teksten.
Man er enige
om at overgrep er galt, men man angriper også Fragell for hans arbeid for de
som opplever overgrepene. Slik jeg tolker det så er man imot overgrep mot barn,
men hvis religionen blir rammet så må man allikevel forsvare denne, selv om det
går på bekostning av de som opplever overgrepene.
Aha, så hvis
man har noe kritisk å anføre mot Fragell, så gjør man hans innsats mot overgrep
mindre? Så er man ikke helhjertet nok? Enten er du med meg eller mot meg?
Pinsemøte i revers med andre ord. Dette kan du ikke alvorlig mene. Da kan det
virke på meg som om det like mye er Fragell som må forsvares som saken. M.a.o.
kan argumentet ditt like gjerne vendes mot deg selv om man er riktig
vrangvillig.
Vi er
tilskuere til en familietragedie som spilles ut for åpen scene med alle
tabloidjournalistikkens virkemidler, og med Fragell i en rolle som det er all
grunn til å problematisere. I det øyeblikk jeg anfører dette mot Fragell, får
jeg høre at jeg bagatelliserer saken. Jo, det er nesten som å være på
pinsemøte. Her skal det ikke sies og menes noe annet en én ting. Du er med
eller imot. Det har tydeligvis rykket i foten på den gamle pinsepastoren denne
gang. Barneverneren Nygård henrettes for åpen scene og er blitt forespeilet
avskjedssak.
Jeg er glad
for at pastor Torp og hans virksomhet får et kritisk søkelys på seg. Av samme
grunn bør Fragell tåle et kritisk søkelys på seg. Det er bare i eventyrene at
svart er svart og hvitt er hvitt. Det er nemlig ingen ting som tyder på at den
gamle pinsepastoren har forandret seg så mye. Han har byttet fortegn over sitt
liv, men pinsepastor er han og blir han. For en del av oss mindre karismatisk
anlagte personlighetstyper er det imidlertid noe ved emosjonaliteten i det
familiedrama som utspiller seg, som tilsier en viss bluferdighet og
reserverthet. Der, som Elske Krag også anfører, en naturlig reaksjon er å tre
noe til side og stille seg spørrende til det som skjer. Fragell, derimot,
tramper inn i glassbutikken. Det er noe i oppspillet rundt denne saken som gir
meg en dårlig smak i munnen.
Bør Jan-Aage
Torp slutte som pastor?
Modige ord
av Espen Ottosen, men hvor er kollegene i de øvrige organsinene?
Den kjente
kristne lederen Espen Ottosen kommenterer idag (15.4.11) på Twitter
presseoppslagene om pastor Jan-Aage Torps sønn Anders, som i min bok og i
pressen har fortalt om utrolige krenkelser i farens menighet. "Det er
beklagelig at Torp ikke slutter som pastor", skriver Espen Ottosen.
Jan-Aage
Torp betegner på Oslokirkens hjemmeside sin sønns beretning som en "krim-
og scifi-artikkel" og kaller den selvstendige unge mannen et
"munnstykke for Levi Fragell". Andre betegnelser på sønnen er
"lakei".
Jeg hadde
aldri hørt om Anders Torp da han for noen år siden brøt med sin fars kirke og
rettet kritikk mot menigheten i VG. Den unge gutten visste heller ikke hvem jeg
var. Jeg var utvitende om at han senere meldte seg inn i Human-Etisk Forbund,
og jeg møtte ham ikke før han dukket opp på Vårt Lands debattmøte om barn og
religion høsten 2010, etterat førsteopplaget av min bok allerede var utgitt. På
dette tidspunkt var Anders Torps humanistiske livssyn solid etablert. Det samme
gjelder hans planer om en "redningsaksjon" for misbrukte barn i
karismatiske miljøer.
Det som
senere er kommet frem, ved at vi nå er to pastorsønner som uavhengig av
hverandre har kommet inn på den samme banen, styrker den sak vi begge
prioriterer, og jeg er selvsagt glad for at en yngre og kraftigere røst kan nå
lengre ut enn en 72-årings rustne og etterhvert monotone stemme. Men vi må være
flere for å nå vårt mål: et menighetsliv hvor barn ikke skjendes i Jesu navn.
Takk til Espen Ottosson, men hvor er de andre kristne ledere? Det er ikke
moralsk akseptabelt å hviske oss sympatiske ord i øret, for deretter å stille
opp på samme plattform som norske og amerikanske profeter, mirakelpredikanter
og demonutdrivere - og i neste omgang rapportere om Guds rikes herlige globale
fremgang. Når nye karismatiske villskudd som Catch the fire i Oslo inviterer
Toronto-profeten John Arnott og unge og eldre ligger sprellende på gulvcet
under "Guds kraft", når Reinhard Bonnke, Benny Hinn, Daniel Kolenda
og Ulf Ekman kommer til Norge, blir karismatikere som TV-pastor Egil Svartdahl
og Oase-lederne svar skyldige. Det er grunn til å tro at de fleste predikanter
trakk et lettelsens sukk da Jan-Aage Torp trakk seg ut av det organiserte
pinsefellesskapet, og derved marginaliserte seg selv. Men den tid Anders
beskriver gjelder for det meste de år hans far en ordinær pinsepastor. Hans
kolleger reagerte ikke dengang - og gjør det fortsatt ikke i offentlighet.
Det måtte en
misjonssambander til, Espen Ottosen. Jo, Jan-Aage Torp bør slutte som pastor.
Svein Nyborg
Mye mer
effektivt om
Bør Jan-Aage
Torp slutte som pastor?
mennesker
satte seg inn i hva Bibelen handler om, da ville kristendommen tørke på rot,
prest og pastor ville blåse bort som høstløv og vi ville alle finne samhold.
Lars Randby
Lang vei
Svein Nyborg
– gå til den siterte teksten.
mennesker
satte seg inn i hva Bibelen handler om, da ville kristendommen tørke på rot,
Det er nok
en lang vei dit Svein N. For som mennesker har vi evnen til å finne svarene men
vi har også evnen til å konstruere dem. En far har konstruert demoner i sin
sønns legeme og prøver etter beste evne å fordive disse slik at sønnen kan
fremstå som i farens konstruerte svar og sannhet.
Det er vel
slik de fleste leser hellige skrifter også, mange ønsker så inderlig å finne
seg selv hos andre eller svar utenfor seg selv fremfor å se innover der svarene
foreligger. Derav valfarter de til symboler eller gudshus, taler til mennesker
fremfor å dele med dem og dele av seg selv.
Det er som
om de ikke kan godta at livet langt på vei foregår i vårt eget sinn og at vår
virkelighet ikke defineres av andre men av hvordan vi velger å forholde oss til
hva andre mener om oss. Kloke ord forblir kloke selv om mange ikke forstår dem.
Det hjelper ikke å kunne uttale orden om man ikke kan omsette dem i handlinger
som de beskriver.
Olav Rune
Ekeland Bastrup
Psykologiske
traumer forbundet med for mye spising av iskrem
Noen særlig
tillit til Torp har jeg aldri hatt, så derfor er det vanskelig for meg å si at
den er blåst bort. Man har en magefølelse på hva som holder vann og ikke, og
den har alltid fortalt meg at både mannen og det han står for representerer
kristendom i sin mest usunne versjon. Derfor forundrer det meg ikke at når
pastor Torp har vært så heldig å få en oppegående sønn med evne til å tenke
selv, får han også problemer med avkommet sitt.
At dette
innebærer at Torp junior også har mistet troen, synes jeg er trist, men så er
hans referanser til kristen tenkning og tro også særdeles begrensede. For det
hele har også en annen side, en emosjonell og psykologisk side. Spiser man for
mye iskrem, blir man kvalm. Da får man bare lyst til å kaste den fra seg. Eller
man kan velge å spise enda mer iskrem slik at man blir syk av det. Det er mitt
inntrykk at for Fragell i særdeleshet, og nå for hans arvtaker, er det mye
dette det dreier seg om - et psykologisk traume forbundet med en bestemt type
kristendom som forfølger dem resten av livet og som blir deres livs store tema.
Det er da jeg tenker: Levi Fragell er etter hvert blitt en gråhåret,
aldersstegen herre. Burde han ikke snart ha kommet i mål med den psykologiske
bearbeidingen av sin kristne fortid?
Lars Randby
Hva vil det
si å komme i mål
Olav Rune
Ekeland Bastrup – gå til den siterte teksten.
Burde han
ikke snart ha kommet i mål med den psykologiske bearbeidingen av sin kristne
fortid?
Hvor mange
av oss gjør det. Er du i mål med din tro Olav Rune E. B.? Det handler vel for
de fleste av oss om en reise som begynner med fødselen og ender med døden. Noen
stopper selvfølgelig opp og sier at nok er nok, nå har jeg ikke behov for å
reise mer, målet er nådd. Men mange reiser videre inntil det ikke er mer tid
igjen, målet er muligens ikke nådd men livet har funnet sitt endepunkt.
Noen bruker
livene sine til å utforske sitt potensial og søke kunnskap, andre benytter det
til å fortelle andre om sitt potensial og søker å endre de rundt seg slik at de
passer inn i deres verdisyn. Vi velger selv, det er den friheten vi har.
Annette
Heyerdahl
Barn mangler
religionsfrihet
Barn har
ikke demokratiske rettigheter eller religionsfrihet. Disse fundamentale
menneskerettighetene gjelder i praksis kun voksne. Dette bør vi ikke misbruke
ved å indoktrinere barna i en eneste religiøs retning fra de er små.
Jeg kunne
ønske at barn kunne slippe massiv religionspåvirkning. Tenk om de kunne vokse
opp uten å konfronteres med skremmende religiøse scenarer som dommedag og
helvete, eller det aller verste: Trusler om utstøting av familien dersom de
velger en annen retning enn foreldrene.
La oss vise
barna respekt og gi dem frihet til å nærme seg de religiøse spørsmålene ut fra
egen modenhet og forutsetninger. Og når spørsmålene kommer ut fra barnets
initiativ, skal vi svare ærlig, presisere at dette er vårt syn, og vise åpenhet
til at barnet kan finne andre svar for sitt liv.
Knut Nygaard
Det frie
valg
Mennesket er
blitt gitt fri vilje - det kan velge å ta i mot troen på Jesus; bøye kne og ta
imot Ham - la seg døpe og bli fyllt med den Hellige Ånd og kraft - eller ikke.
Du står helt fritt og er kun ansvarlig for dine egne valg.
I Norge har
vi alle nedfelte friheter til å både å yttre oss og til å tro på det som følger
av å ta imot Jesus som Herre og Frelser.
Følgelig har
Torp senior ingenting som hindrer ham i å fortsette som pastor og Torp junior
har på sin side frihet til å legge sin tidligere tro i et annet leie enn
tidligere. Slik er det i mange familier og slekter rundt forbi - verden går
ikke under av den grun - selv om det kan utfordre.
Slik var det
jo og med Siriann - kondolerer, Levi - og deg - det dere trodde på var intet
hinder for omgangsform og tone.
Slik håper
jeg Torp'ene og finner ut av det med hverandre. Kanskje ikke Torp jr. ser det
ennå, men i det lange løp er det ingenting som er bedre enn å komme til en
forsoning med sine nærmeste - og gå videre i livet - uavhengig av hvilke valg i
tro eller uten tro som blir gjort.
Så blir da
spørsmålet for de som er i posisjon til å bidra til denne forsoningen - vil vi
veilede i den retning - eller vil vi bruke Torp jr. maksimalt for om mulig å
slukke noen kristensjeler som er på vippen? Det jeg ser at ihvertfall du
bestreber er å angripe den del av kristenNorge som tror på helheten i
Oppdraget:
I Matteus
kap. 10 fra v. 7 da Jesus sender ut de 12 disiplene: "Og der dere kommer,
skal dere forkynne: Himmelriket er kommet nær! Helbred syke, vekk opp døde,
gjør spedalske rene; driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, for intet
skal dere gi det."
I Lukas kap.
10 er det beskrevet hvordan Jesus formaner sytti andre før han sender de ut to
og to. Fra v. 17 står det hvordan det gikk: "De sytti kom glade tilbake og
sa: "Herre , til og med de onde ånder adlyder oss når vi nevner ditt
navn!" Han (Jesus) sa: "Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et
lyn. Ja, jeg har gitt dere makt til å trå slanger og skorpioner under fot og
makt over alt fiendenes velde, og ingenting kan skade dere. Og likevel: Gled
dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at dere har fått
navnene skrevet i himmelen."
I Markus
kap. 16 fra v. 15: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle
mennesker! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror,
skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror : I mitt navn skal de
drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i
hendene; og om detde drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal
legge hendene på de syke, så de blir friske."
Legger inn
det Torp sn. skrev om saken på webben til Oslokirken...
"Idag
har jeg lest Aftenposten og Amagasinets artikkel om min sønn, Anders Torp (22).
Min kjære
Anders.
Her er en
krim- og scifi-artikkel som overgår det meste jeg har lest…
Jeg laster
ikke min sønn.
Som pappa
har jeg åpenbart gjort feil mange ganger. Men Anders og jeg var glad i
hverandre som pappa og sønn.
Høsten 2008 var
han i en troeskrise. Vi kommuniserte godt og oppriktig. Dro på 12 dagers ferie
sammen.
Men så
meldte Anders seg inn i Human-Etisk Forbund (HEF), og han ble Levi Fragells
lakei. Siden har Anders snakket og skrevet som Levi Fragell har gjort i 40 år i
sin hatefulle kamp mot levende kristentro. Levi Fragell angrep Gudsmannen Aril
Edvardsen til hans dødsdag. Og 85-årige Emanuel Minos, Nordens mest hederlige
predikant, er blitt offer for Levi Fragells diktning og løgner i halvparten av
sitt liv.
Det er interessant
at Aftenposten ukritisk i dagens oppslag bruker Levi Fragell som sannhetsvitne…
Aftenposten
har skrevet uten å sjekke sine kilder. Dessverre er det mye fri diktning som
bør etterprøves. Pressens Faglige Utvalg (PFU) får her en viktig oppgave!
Egentlig er
dette en historie om sannhet og løgn som går langt utenfor hva Aftenposten har
villet sjekke.
Historien
bør fortelles…
Men
Aftenposten idag, og i 2009 VG, har fått sine lettvinte oppslag. Og Levi
Fragell har i min sønn funnet en som han håper å bruke til å fortsette sitt 40
år lange, hatefulle korstog mot evangeliet.
Men
fremtiden er lys. Vi er mange som elsker Anders. Vi ber at han igjen skal finne
tilbake til Guds farskjærlighet."
Torstein
Langesæter
Levi Fragell
– gå til den siterte teksten.
Når nye
karismatiske villskudd som Catch the fire i Oslo inviterer Toronto-profeten
John Arnott og unge og eldre ligger sprellende på gulvcet under "Guds
kraft", når Reinhard Bonnke, Benny Hinn, Daniel Kolenda og Ulf Ekman
kommer til
Uff, ja det
er ekkelt.
Kan dei
ikkje oppføra seg normalt ?
Det er
falskt og massesuggesjon.
Difor er det
ekstra trist at Visjon Norge har Howard Browne som frontfigur.
Njål Kristiansen
Fragell
lurer på hvor de øvrige kristne ledere er med sin avstandtagen til Torp sr. Det
er et godt spørsmål. Jeg tror de er redde. Egen erfaring på feltet sier meg at
de er redd de skal avvise en Messias, de er redde de skal avvise en som
plutselig åpner hendene sine og viser dem sårmerkene. For oss andre som aldri
har forstått hvordan det var mulig for Torp sr. å bli innehaver av kappe og
krave er det noe enklere. Tilbake står det evige spørsmålet om vi kan avvise en
som utgir seg for å være Herrens representant på jorden. Svaret er ja. Torp er
en falsk profet. Han har grunngitt dette selv gjennom sine offentlige
opptredener. Han er i seg selv et bevis på sin malise, og vil forbli slik, en
urørlig som blir stående til han går i graven.
Det finnes
grenser for å være religiøs. Man innser det sjelden før det er for sent at
idealismen er sterkere enn menneskeligheten.
Knut Ny gard
En sak har
alltid to sider..
Det kunne jo
være en fordel at dere som vil avgi kommentarer tok dere bryet å lese -
ihvertfall det som står i dagens nettutgave av VL:
Espen
Ottesen er primært skeptisk til PASTOR Torp ut fra sitt syn på gjengifte og
pastorembedet - det som anføres i forhold til Torp jr. er et underliggende
punkt.
Torp sn.
sier at han og hans daværende kone sendte en Anders som gjerne ville sammen med
to søsken på sommerleir i "Faderhuset", men angret på det og brøt
kontakten.
Det samme
gjaldt de afrikanske demonutdriverne- Torp sn. sier han brøt med de en gang i
2008.
Jeg skulle
anta at den del av kristenNorge som Levi søker å få ned på sine kne ikke
betrakter evangeliene til å omhandle han (Levi) som rettesnor - Levi har ytringsfrihet
og sin historie - men han har ingen autoritet over Oppdrag og
Oppdragsgiveren....
Del på
Facebook
Olav Rune
Ekeland Bastrup
Reise og mål
Lars Randby
– gå til den siterte teksten.
Hvor mange
av oss gjør det. Er du i mål med din tro Olav Rune E. B.? Det handler vel for
de fleste av oss om en reise som begynner med fødselen og ender med døden.
Det er mulig
jeg skrev misforståelig. Nei, jeg er ikke i mål med min tro. Og jeg tror det er
viktig å vise skepsis overfor dem som mener seg å være det, slik Jesus var
overfor fariseerne. Men så var det heller ikke dette jeg hadde i tankene i mitt
forrige innlegg. Om man ikke er i mål på alle områder, og heller kanskje ikke
skal komme i mål av fare for å bli stående stille, så er det i alle fall et
oppnåelig delmål å komme seg videre. Jeg er ikke der jeg var i går, og i morgen
er jeg ikke der jeg er i dag. Slik er det sikkert for Randby og Fragell også,
men i forhold til religion er det likevel min opplevelse at Fragell har kvernet
på ett og samme tema i aldri så mange år uten egentlig å ha kommet så mye
videre i forhold til de traumer han har hatt på dette område. Det er da man
begynner å lure på om det kommer noe nytt snart, noe som forteller om utvikling
og fordypning av temaer. Dette gjelder flere enn Fragell. Erfaringer med usunn
religiøsitet har satt varige følelsesmessige spor hos mange og preget deres
holdninger til religion i sin alminnelighet for resten av livet. Det er ikke
uforståelig, det er menneskelig. Selv har jeg vokst opp i et åpent og trygt
kristent hjem uten mye drama, som var preget av en grundtvigiansk
"Menneske først, kristen så"-holdning. Min prestefar la i sin
konfirmasjonstale til meg det særlig innover meg at jeg skulle tenke selv. Det
har jeg forsøkt å gjøre, og det har ikke brakt meg ett skritt bort fra troen,
men snarere vært en vei til fordypning av den. Jeg kjenner en del mennesker som
har hatt lignende traumer som Fragell i forhold til den religiøse praksis de
vokste opp med. Noen har sagt troen farvel. Mange av dem er bitre i forhold til
trangsyn og uforstand de møtte blant mennesker som kaller seg kristne. Andre
har søkt videre og funnet en annen og større basis for sitt religiøse
engasjement. Selv var jeg heldig og fikk møte mye klokskap og menneskelig
sunnhet blant dem som var mine kristne forbilder i barne- og ungdomstid.
Espen
Ottosen
Derfor burde
Torp sluttet
Jeg har gitt
uttrykk for på twitter at jeg synes det er beklagelig at Jan-Aage Torp ikke
slutter som pastor. Årsaken er ikke bare fortellingen som hans sønn står frem
med i dagens utgave av a-magasinet. Min begrunnelse er mer helhetlig. Her er
noen ord.
Jan-Aage
Torp er pastor. Også uttrykket apostel blir benyttet om hans tjeneste. Uansett
er det naturlig å legge vekt på hva Paulus stiller som krav til en tilsynsmann.
Her er noen viktige vers fra 1 Tim 3,2-7:
«Derfor må
en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig,
gjestfri, dyktig til å lære andre, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild,
ikke stridslysten eller pengekjær. Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn
med all ærbarhet. Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han
ha omsorg for Guds menighet? Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke
skal bli oppblåst og falle under djevelens dom. Han må også ha godt vitnesbyrd
fra dem som er utenfor, så han ikke skal bli til spott og bli fanget i
djevelens snare.»
Disse ordene
presenterer store idealer. La meg derfor først presisere at jeg (selvsagt) ikke
mener at en kristen leder skal være perfekt. Vi er alle syndere. Bibelen sier
heldigvis mye om at Gud også kan bruke svake og feilende mennesker. Samtidig
mener jeg at ordene fra Paulus representerer en målestokk som har relevans og
betydning. Vi har ingen rett til å annullere betydningen av disse ordene fordi
ingen er feilfrie. En kristen leder er avhengig av tillit. Derfor må det være
sammenheng mellom liv og lære.
Når det
gjelder Jan-Aage Torp mener jeg at han selv har svekket sin tillit på en
fundamental måte, særlig de siste årene. Det synes jeg det er ubehagelig å
hevde. Men jeg synes faktisk det er enda vanskeligere å være helt taus – for
gjennom sin opptreden har han diskreditert hele den kristne kirke i Norge.
Det siste
eksemplet gjelder historien som sønnen nå forteller. Den er rett og slett
rystende, selv om jeg tar høyde for at mediene ikke gir en helt balansert
fremstilling, selv om Torp har fått anledning til å gi et tilsvar. Mange
kristne ledere har opplevd at deres barn har gått bort fra troen. Noen vil mene
at det i seg selv diskvalifiserer en pastor. Jeg tenker ikke slik. Også
pastorbarn må ha anledning til å velge sin egen tro. Men historien til Anders
Torp er meget spesiell, også fordi sønnen i dag har brutt all kontakt med sin
far. Det svekker selvsagt tilliten til Torp.
Enda mer
alvorlig blir dette siden Torp i dag innrømmer at den teologien han sørget for
at sønnen ble møtt med var usunn. Til en viss grad er det bra at Torp tar
selvkritikk. Problemet er bare at det er grenser for hvor mange ganger et
menneske kan beklage sterkt sine feilvurderinger – og likevel beholde tillit.
Torp profeterte blodbad under OL i Athen, noe han senere beklaget. I dagens
artikler beklager han både kontakt med det danske «Faderhuset» og med
«åndeutdrivere» fra Zambia. Det er da grunn til å spørre om Torp har vist
tilstrekkelig åndelig skjønn. Jeg synes ikke det. I tillegg synes jeg av mye av
stoffet som finnes på nettsidene til Oslokirken og bloggen til Jan-Aage Torp
viser at Torp fortsatt markedsfører en ytterliggående karismatikk. Det er svært
problematisk.
Et siste
moment er at Jan-Aage Torp er gift på nytt. Dette er et vanskelig punkt å
kommentere – for det angår privatlivet til Torp. Samtidig mener jeg det er
urimelig å tenke at alle temaer som handler om sivilstand skal stemples som
irrelevante. Paulus vektlegger tross alt slike spørsmål i 1 Timoteusbrev.
Det er
antagelig godt kjent at min grunnholdning er at gjengifte er galt. Dette
begrunner jeg med Matt 19,3-10 og en del andre bibelvers. Samtidig synes jeg
spørsmålet er vanskelig. Mange konservative kristne mener gjengifte i enkelte
situasjoner kan være rett. Det respekterer jeg. Derimot mener jeg bestemt at
kristne ledere bør avstå fra gjengifte – blant annet fordi Paulus skriver at en
leder skal være «en kvinnes mann».
Til slutt i
teksten fra 1. Timoteusbrev 3 skriver Paulus at en tilsynsmann «ha godt
vitnesbyrd fra dem som er utenfor». Det må selvsagt ikke tolkes slik at en
kristen leder må være populær og elsket. Tvert i mot står det mye i Bibelen om
at den som forkynner Guds ord sant og rett, må være forberedt på både motstand,
forfølgelse og baksnakkelse. Samtidig mener Paulus altså at det har betydning
hvordan kristne ledere oppfattes av mennesker utenfor menigheten. Også på dette
punktet mener jeg Torp kommer til kort. Han gir ikke et godt vitnesbyrd ved å
gifte seg ganske raskt etter skilsmissen med en kvinne som er mer enn tyve år
yngre enn seg selv.
Dette er et
vanskelig tema. Jeg synes det er vanskelig å være balansert, presis og
respektfull (overfor Jan-Aage Torp, som utvilsomt er i en svært vanskelig
situasjon og fortjener omsorg og forbønn). Men her var en kort begrunnelse for
at jeg tross alt mener pastor Torp bør slutte som pastor.
Sissel
Johansen
Espen Ottosen
– gå til den siterte teksten.
Det er
antagelig godt kjent at min grunnholdning er at gjengifte er galt.
Det er
sikkert lett å være av denne formening så lenge man selv er lykkelig gift...
Har du tenkt
på at det kanskje også i betydningen "èn kvinnes mann" kan ligge at
man holder seg til èn av gangen? Det er mange tilsynelatende prektige kristne
kvinner og menn som har flere samtidig - også som gifte.
Petter Torp
Støtte til
lillebror
Jeg har
holdt meg unna media i denne saken, og har ingen plan om å blande meg inn i et
større perspektiv.
Men, jeg vil
gi min fulle støtte til min lillebror, Anders. Jeg var ikke der under den mer
ekstreme tiden, da var jeg allerede "ute", men jeg har ingen problem
med å støtte opp rundt det. Grunnen er enkel etter samtaler jeg har hatt med
mange gamle venner som var tilstedet og ble "utsatt" for lignende
type ting.
Dette er
litt "off-topic", men allikevel ville jeg bare si at det er flere av
oss (da vi er 6 søsken totalt) som har oppvokst på samme måte, og har alle tatt
våre egne valg i mer voksen alder.
Levi Fragell
Takk til
Anders` bror
Jeg har
nettopp hørt Anders på P4 og er imponert over at han har kommet gjennom denne
dagen med krefter til å gå direkte på radio med sine gripende svar på følsomme
spørsmål. Om noen minutter er han i Dagsnytt 18. Det å vite at storebror
støtter ham, må være av uvurderlig betydning. Det er vi predikantbarn som vet
mest, Petter, og som derfor har det største ansvar. Jeg er takknemlig på våre
vegne.
Steffen Torp
Anders
setter fri
Anders gjør
dette for de rette grunnene. For barn og tenåringer som vokser opp med stadige
trusler om synd og helvete, og hvor dette blir brukt som kontrollmidler, er
Anders' utspill frigjørende.
Leif Gull
berg
Problematisk
Espen
Ottosen – gå til den siterte teksten.
Også på
dette punktet mener jeg Torp kommer til kort. Han gir ikke et godt vitnesbyrd
ved å gifte seg ganske raskt etter skilsmissen med en kvinne som er mer enn
tyve år yngre enn seg selv.
Jeg skal
vokte meg vel for å forsøke å belære Ottesen om hva Bibelen sier om skilsmisse
og gjengifte, men minne om at Jesus snakker om DEN som skiller seg, og ikke DE
som skiller seg.
Jeg nevner
dette på generell basis, da jeg er helt uten kjennskap til de bakenforliggende
årsaker til ekteparet Torps skilsmisse, og har følgelig ingen mening om dette.
Ottesen
nevner en aldersforskjell på 20 år som en del av grunnlaget for at Torps nye
ekteskap er kritikkverdig - slik setningen er uttrykt må det oppfattes slik.
Ethvert ekteskap vil nødvendigvis ha en aldersforskjell mellom partene - i
dager, måneder eller år, og man fristes til å anmode Ottesen en uttalelse om
hva han mener er en maksium akseptabel aldersforskjell mellom ektefeller.
Espen
Ottosen
Aldersforskjell
Leif Gull
berg – gå til den siterte teksten.
Ethvert
ekteskap vil nødvendigvis ha en aldersforskjell mellom partene - i dager,
måneder eller år, og man fristes til å anmode Ottesen en uttalelse om hva han
mener er en maksium akseptabel aldersforskjell mellom ektefeller.
Det er
selvsagt umulig å si noe generelt om aldersforskjell. Min påstand er at
Jan-Aage Torps nye ekteskap skader hans tillit. Jeg mener ikke på generelt
grunnlag at det er forkastelig at en mann gifter seg med en yngre kvinne; her
varierer omstendighetene mye. Men en kristen leder bør ta et særlig ansvar for
å unngå å bli "til spott", for å sitere Paulus. Jeg synes ikke Torp
har gjort en tilstrekkelig innsats for å unngå dette. Det bør for eksempel
vektlegges at hans nye kone er på alder med hans eldste barn.
Erik
Andreassen
Er du kilden
Fragell?
Fragell, i
dagens Aftenposten var det en faktaboks over "lukkede religiøse
miljøer" på side 8. Uten kilder og uten definisjoner. Men med denne
beskrivelsen: “ikke-organisert, konservativt nettverk av trosmenigheter med
uformell tilknytning til pinsekirken”.
Og så nevnes
f.eks. Vineyard, som verken er trosmenighet, eller har uformell tilknytning til
pinsekirken eller viktigst av alt; ikke er lukket. Og siden det ikke nevnes
kilder her, så må jo det bety at redaksjonen selv står inne for faktaboken. Men
er det du som er kilden? Noen rykter sier det. Og mye av resten av artikkelen
er jo basert på en samtale med deg. Og uavhengig om du er kilden eller ikke til
faktaboken; mener du selv at de menighetene som nevnes der passer inn under
beskrivelsen "lukkede religiøse miljøer?". (se bort fra Oslokirken).
Lars Randby
Holde seg
ved det varige
Olav Rune
Ekeland Bastrup – gå til den siterte teksten.
men i
forhold til religion er det likevel min opplevelse at Fragell har kvernet på
ett og samme tema i aldri så mange år uten egentlig å ha kommet så mye videre i
forhold til de traumer han har hatt på dette område. Det er da man begynner å
lure på om det kommer noe nytt snart, noe som forteller om utvikling og
fordypning av temaer.
Kan det være
at det religiøse miljø faktisk er det som ikke har kommet seg noe videre. At
selv om det vitnes om overgrep så ser det ut som om det heller bortforklares og
marginaliseres fremfor å ta disse menneskenes opplevelser på alvor. At man
kverner vider gang på gang om at man må forstå at dette ikke er mennesker som
lever etter den rette tro, at de er unntakene, man må huske på alt det gode som
gjøres i religionens navn og så videre.
Ja da kan
det nok oppfattes som at man ikke har noe nytt å komme med og langt på vei er
det vel også riktig når man ser at det som blir kritisert gjentar seg gang
etter gang.
Ikke skal
jeg uttale meg om hvordan de som varsler opplever det og takler sine opplevelser.
Men jeg kan forstå at man ikke bilegger dem når man ser at de som burde ta et
oppgjør og burde søke å endre, faktisk ikke evner å gjøre så, men bare evner å
bortforklare.
Det er jo
kan hend på sin plass å rope ulv gang etter gang når det virkelig er en ulv som
står der.
(sitat
slutt).
Jeg må si at
innerst inne tror jeg denne saken vil ende i Strassburg da jeg aldri vil under
noen omstendigheter eller på noen måte godta at alt det jeg har skrevet og talt
ikke dekkes av tros- og ytringsfriheten. Og det er selvfølgelig ikke
overtredelse av noen straffelover da jeg aldri har angrepet Jan Aage Torp for
noe privat. Men kun utelukkende for at han er en offentlig person som gir seg
ut for å være en Apostel. Etter min og manges mening en falsk som lever i
åpenbar strid med Guds ord med å være gjengiftet som en troende!
Dagens pinse
karismatiske form for kristendom sier Guds ord er demoners lære og forførende
ånder som står bak der de bl.a. godtar gjengifte blant forkynnere uten noen
hindringer. For Apostelen Paulus var det akkurat motsatt. Der var kriterier at
de som skulle ha et ansvar overfor andre skulle være uklanderlige.
At Torp
hater en slik forkynnelse viser bare at åndsmaktene har fått slik fotfeste der
de ikke skulle kommet til.
Bilde av min kone, som er et forbilde for alle andre, et ekteskap for livet!
Han er som
en moderne Kain og Nimrod, en ektefødt rebell. Der falske profetier, ubibelsk
lære og på toppen av det hele å leve i et ekteskap som etter Guds ord er
ugyldig.
Mens jeg har
disiplin, orden og lydighet imot Guds ord som det avgjørende og moralsk motsatsen
til Torp.
Det er
egentlig måten å tro på Gud vi gjør her i Norge er «unormalt». Kommer en f.eks.
til USA så er det å tro på Gud å ha moralsk standard. Mens å være ateist – det
motsatte!
Rettsinstansen
her i Norge før det kan ende i Strassburg i Frankrike!
Saken er
større enn meg, derfor er det slik om å gjøre at du/dere står med!
Jeg har fylt
med i Jødenes kamp for tilværelsen. Dette er noe av det samme, det ser så
uskyldig og bra ut for Torp etc. Jeg har sagt ting som «krenker» og
«sjikanerer». Selvfølgelig har jeg ikke gjort det, men det blir hevdet. Han
soler seg i dette og trives bedre enn noen gang. Han er en offentlig person som
jeg har beskrevet hvor han ligger i landet etter mitt ståsted ut i fra Guds
ord.
Så
fabrikkerer enn både det ene og det andre. Slik var det også for jødene, vi vet
hvor de endte!
Denne Moritz
Rabinowitz som bodde ikke så langt i fra der jeg er vokst opp, på Karmøy. Så
bodde denne edle mannen Moritz Rabinowitz i Haugesund og advarte imot Hitler
som en despot og diktator og mye annet allerede tidlig på 1930 tallet. Å ikke
ha muligheten til at slike personer som Moritz Rabinowitz, meg og andre som kan
tale om farene før andre ser dem. Det er derfor vi trenger tros- og
ytringsfriheten.
Ytringsfrihet
omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger
(informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter, og uten
innblanding fra myndighetene. Ytringsfriheten omfatter også såkalt negative
ytringsfriheter, retten til taushet (i de aller fleste tilfeller har man også
rett til å nekte å si noe) og retten til å ikke bli informert om noe man ikke
ønsker å vite. I praksis finnes det ingen stater som har en absolutt
ytringsfrihet, men den begrenses, for eksempel ved oppfordringer til å begå
kriminalitet, rasisme, pornografi, ærekrenkelse og bevisst villedning.
Ytringsfriheten reguleres i praksis ikke bare av formelle lover, men også av
normer (uformelle lover) og fordeling av ressurser (for eksempel tilgang til
medieutstyr).
Referanser
Ytringsfrihet
er dekket av Menneskerettighetserklæringen.
– Menneskerettighetserklæringens
artikkel 19
–
Menneskerettighetserklæringens artikkel 30
Ytringsfrihetens
historie
Med
boktrykkerkunsten ble det mulig å masseprodusere tekst og med fremveksten av
trykkerier utover 1600- og 1700-tallet vokste dette etterhvert frem aviser og
en offentlig sfære hvor man kunne få tilgang til flere meninger og
opplysninger. Ytringsfrihet var derfor i utgangspunktet tett knyttet til
trykkefrihet fordi en stat effektivt kunne sensurere ytringer ved å kontrollere
trykkerier. Ideene om ytringsfrihet vokste frem for fullt i opplysningstiden og
utvidelsen av ytringsfriheten har skjedd sammen med utviklingen av det moderne
demokratiet. Friheten til å kunne kritisere styresmaktene fritt, uten
forehåndsgodkjenning eller redsel for straff, skulle trygge demokratiet og
forhindre at styret blir korrupt. I den norske grunnloven § 100 fra 1814 står
det at «Trykkefrihed bør finde Sted» – i 2007 endret til «Ytringsfrihed bør
finde Sted».
Sitat
Religions Frihed, Tænke- og Skrive Frihed, ere Nationens Medfødte Rætigheder,
som Vi formoder, Prins Regenten saa Vel for eget som for Nationens Væld til
lader uden Vores Begiær, Regenten og Folket staar i Nøyeste forbindelse med
hinanden, og skrivefrihed er det kraftigste Midel til at Forene dem, og Ved den
kan de medele hinanden deres sande Rætferdige-Meninger-Hanlinger og Foredrag,
uden lange og bekostelige Reiser. Sitat
– Brev
(utdrag) fra bøndene i Gudbrandsdalen til Riksforsamlingen på Eidsvoll, 20.
april 1814.[2]
I England
kom første lovgivning i 1689 som omhandlet «Ytringsfrihet i parlamentet» (Bill
of Rights of 1689 artikkel 9) og etter den franske revolusjonen i 1789 ble det
slått fast fri meningsutveksling for alle i Erklæringen om menneskets og
borgerens rettigheter artikkel 11. I 1791 kom det første tillegget (artikkel 3)
til USAs grunnlov som hindrer kongressen i å vedta lover som begrenser
ytringsfriheten. Internasjonalt er ytringsfriheten slått fast i 1948 av FNs
Menneskerettighetserklæring artikkel 19 og i 1950 av den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen artikkel 10.
Gjennom
fremveksten av massemedier har flere meninger og informasjon kunne
mangfoldiggjøres gjennom aviser, radio, TV og internett. Mye av dette
finansieres gjennom reklame, og flere har påpekt at kommersialisering av
massemedier, og eierskapskonsentrasjon, er en utfordring for ytringsfriheten i
dag.
Med
Internett har vi også fått fenomener som nettsjikane og ulovelig elektronisk
overvåkning av privatpersoner.
Frankrike
Erklæringen
om menneskets og borgerens rettigheter
Frankrike
var tidlig ute med ideer om ytringsfrihet. I Erklæringen om menneskets og
borgerens rettigheter artikkel 11, fra 1789, heter det:
Fri
kommunikasjon av tanker og meninger er en av de viktigste rettighetene for
menn: enhver borger kan altså snakke, skrive og trykke fritt, bortsett fra ved
misbruk av denne friheten i de tilfeller fastsatt ved lov.
Frankrike er
i dag tilsluttet Den europeiske menneskerettskonvensjon og er medlem av Den
europeiske menneskerettsdomstol
Ifølge
fransk lov er det ulovlig å benekte Holocaust og det er også nyere tilfeller av
statlig sensur av Frankrikes rolle i Algeriekrigen.
Tyskland
I mange
sammenhenger blir ytringsfriheten fremstilt som en umiddelbar, naturrettslig
rettighet som ikke behøver nærmere begrunnelse, feks:
«Enhver har
rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde
meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer
gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»
Verdenserklæringen om Menneskerettighetene, artikkel 19 «Enhver har rett til
ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta
og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten
hensyn til grenser. [...]» den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
artikkel 10, 1. avsnitt
Ut fra dette
utgangspunktet kan begrensninger i ytringsfriheten kun foretas på grunn av
spesielt tungveiende hensyn:
«Fordi
utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt
slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved
lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet,
territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller
kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme
eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller
for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet» den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen artikkel 10, 2. avsnitt
Da
Ytringsfrihetskommisjonen la frem sitt forslag til ny Grunnlov § 100 la de vekt
på at ytringsfrihet skal verne tre prosesser: sannhetssøkingen, individets frie
meningsdannelse og demokratiet. De tre begrunnelsene sammenfattes av
kommisjonen med betegnelsene sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet
(«individets frie meningsdannelse») og demokratiprinsippet.
Sannhetsprinsippet
handler om at søken etter sannhet best oppnås ved fri meningsutveksling.
Gjennom debatt og felles fornuftbruk kan feil korrigeres, det er jo vanskelig å
vite om man har rett hvis man ikke har hørt motargumenter mot det man mener.
Autonomiprinsippet
handler om at ytringsfriheten har en oppdragende rolle. Ytringsfriheten hjelper
den enkelte med å utvikle seg gjennom samtale og diskusjon.
Demokratiprinsippet
handler om at borgerne i et samfunn må ha åpenhet og kritikk rundt
beslutningsprosesser for å opprettholde et fungerende demokrati. Tre aspekter
nevnes spesielt av ytringsfrihetskommisjonen: informasjonsfrihet, offentlig
meningsutveksling og offentlighet som kontroll.
Ut i fra
ytringsfrihetens begrunnelse er det i Norge slik at ytringer som kan bidra til
bedre innsikt skal ha særlig beskyttelse, men det betyr ikke at andre ytringer
skal forbys, bare at de har et svakere vern.
I tillegg
til å bli regulert gjennom norsk lovgivning, regulerer norsk presse seg selv
gjennom Redaktørplakaten.
Se også:
Norges grunnlov § 100
Norges grunnlov
sikrer alle rett til å utveksle informasjon.[13] Paragrafen gir også alle rett
til å følge møtene til folkevalgte forsamlinger, som for eksempel i Stortinget
og i kommunestyrer.
1.offentlighetsprinsippet,
at alle borgere har rett til innsyn i saker som behandles av stat og kommune og
å følge rettsmøter.
2.infrastrukturkravet,
at staten har ansvar for å legge til rette for at ytringsfriheten er reell.
Utdypende
artikkel: Menneskerettsloven
Straffeloven
Utdypende artikkel: Straffeloven
Straffeloven
begrenser ytringsfriheten på følgende punkter:
Det er ikke
lov å spre noe som bør holdes hemmelig pga rikets sikkerhet (§§ 90-94), å motta
penger fra en fremmed makt eller organisasjon for påvirke allmennhetens mening
om statens styreform eller utenrikspolitikk eller til partiformål (§ 97a), å
spre falske rykter som er egnet til å sette rikets sikkerhet i fare (§ 97b)
eller å true Kongen, Regenten, Statsrådet, Stortinget eller noen av dets
avdelinger, Høyesterett eller Riksretten (§ 99) Dom for § 99: I 2012 ble mulla
Krekar dømt for drapstrusler mot daværende kommunalminister Erna Solberg, noe
han anket på stedet.[17]
True
samfunnsfreden
Det er ikke
lov å utsette den alminnelig fred ved å forhåne eller opphisse til hat (§ 135),
å oppfordre til straffbare handlinger (§ 140 og § 227) eller å offentlig gi
eller tilby veiledning i bruk av sprengstoff eller gift for å utføre
forbrytelser, eller oppfordrer til dette (§ 160) Dommer for § 140: I 2012 ble
en blogger frikjent av høyesterett etter å ha oppfordret til politidrap. Det
ble lagt vekt på at Internett ikke kan regnes som trykt skrift. Dette vil bli
endret i den kommende straffeloven.
Krenke andre
Det er ikke
lov å forhåne en fremmed stats flagg, riksvåpen eller deres representasjon i
Norge (§ 95), å sette frem diskriminerende og hatefulle ytringer: hudfarge,
religion og seksualitet nevnes spesielt. Med ytringer regnes også symbolbruk.
(§ 135a rasismeparagrafen). Det er ikke lov å offentlig forhåne eller på en krenkende
eller sårende måte vise ringeakt for en trosbekjennelse (§ 142
Blasfemiparagrafen), men dette regnes som en sovende paragraf. Det er ikke lov
å krenke en annens ærefølelse (§ 246), å skade en annens navn og rykte (§ 247)
eller å krenke privatlivets fred ved offentlige meddelelser, men offentlige
personer har et svakere vern om detaljer av privat karakter som kan ha allmenn
interesse (§ 390). Det er ikke lov å krenke privatlivets fred ved skremmende
eller plagsom oppførsel (§ 390a). Viktige dommer for rasismeparagrafen § 135a
(i praksis går grensen ved oppfordring til vold): I 1997 opprettholdt
Høyesterett dommen mot partileder Jack Erik Kjuus for det nylig stiftede Hvit
Valgallianse på grunn av partiprogrammet han hadde skrevet, hvor han ytret
ønske om at utlendinger skulle steriliseres. I 2002 ble Terje Sjølie, tidligere
leder av Boot Boys, frikjent i Høyesterett for sine uttalelser om at «Hver dag
raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn.»
I 2007 ble
frikjennelsen av Tore Tvedt omgjort i Høyesterett på grunn av sine uttalelser
om å «...renske ut jødene og...» I 2012 opprettholdt høyesterett dom mot en
mann som hadde sjikanert en dørvakt ved å gjentatte ganger kalle ham «jævle
neger» osv da han ble nektet avgang. Det ble lagt vekt på at dette var en sterk
nedvurdering av fornermede. Det ble ikke sett på som formildende at tiltalte
var beruset, og han kunne ikke få beskyttelse med begrunnelse i ytringsfriheten
da ytringen ikke var fremmet i en offentlig debatt.
Viktige
dommer for § 247 Ærekrenkelse (Her går skillet mellom vurdering/mening og
påstand. Man kan ikke dømme en vurdering, men en påstand som beviselig er usann
kan dømmes): I 2003 ble Tønsbergs Blad frikjent av Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen for feilaktig å ha omtalt at Tom Vidar Rygh hadde
lurt seg unna boplikten i Tjøme. Beskyldningene var falske, men dommen la
avgjørende vekt på at Tønsberg Blad hadde gjort et forsvarlig journalistisk
arbeid.[23] I 2003 frikjente Borgarting lagmannsrett en kvinne som hadde
fremsatt påstander i en avisartikkel om at en mann forfulgte henne. Retten
avviste saksmålet fra mannen da de fant at kvinnens utsagn i det vesentlige var
sanne og mente saksmålet var et misbruk av rettsapparatet.[24]
Viktige
dommer for Privatlivets fred ved offentlig meddelelse § 390 (rettspraksis er at
det legges vekt på om inngrepet i privatlivets fred kan forsvares på grunn av
allmenne interesser): I 2007 tapte Se og Hør i Høyesterett mot Anette Young
(med flere) i den såkalte BigBrother-saken. Dommen la avgjørende vekt på at
detaljene rundt privatlivet hadde svake allmenne interesser og at de som ble
omtalt i Se og Hørs oppslag hadde trukket seg tilbake fra offentligheten. I
2008 fikk NRK medhold i høyesterett i den såkalte Plata-saken. NRK hadde vist
usladdet film fra en politiaksjon mot narkotikahandelen på Plata hvor en mann
som ble pågrepet ble identifisert av venner som så innslaget, fordi han hadde
sin stedatter på armen. Dommen la avgjørende vekt på at innslaget hadde sterk
allmenn interesse fordi den skildret alminneliggjøringen av
narkotikaomsettingen. I 2008 tapte Andrine Sæther og Lars Lillo i Høyesterett
saken mot Se og Hør, som hadde tatt bilde av parets bryllup uten samtykke.
Høyesterett la vekt på at artikkelen ikke inneholdt kritikk av paret eller noe
som kunne svekke deres omdømme.
Viktige
dommer for § 390a privatlivets fred, sjikane: Denne paragrafen kom i 1955, mye
som et resultat av en sak fra 1952 hvor en mann i over ett års tid ved
gjentatte anledninger, fra tidlig om morgen til sent om kvelden, hadde ringt
opp til et ektepar, og pustet i telefonen. Da denne paragrafen ikke fantes ble
mannen frikjent av Høyesterett. I 2004 ble en bruker av nettstedet
hamarungdom.no dømt for nettsjikane mot en annen bruker. Retten mente at det
tiltalte hadde skrevet ikke var nok for å bli dømt isolert sett, men at
vedkommende hadde et ansvar for sammenhengen det ble skrevet i, og at
kommentarene var hensynsløse sett i forhold til hva også andre hadde skrevet.
Taushetsplikt
Det er ikke
lov å offentliggjøre taushetsbelagt informasjon fra sitt yrke, som f.eks.
psykologer, leger og advokater (§ 144) eller å bryte taushetsplikten fra
statlige organer (§ 121) Se mer om regulering av offentlig ansatte i
forvaltningsloven (§13 om taushetsplikt)
Det er ikke
lov å tilegne seg informasjon på en ulovlig måte i sin arbeidstjeneste (§ 122),
å åpne andres brev (§ 145), å avlytte telefonsamtaler, samtaler mellom andre
eller forhandling i lukket møte (§ 145a), å gjøre passord til datasystem
tilgjengelig for andre (§ 145b), å uberettiget bevirke til å holde tilbake
eller forsinke opplysninger som skulle vært sendt til noen andre (§ 146) eller
å ødelegge eller ta bort offentlige kunngjøringer (§ 345) Dom for § 145: I 2004
avga Høyesterett en dom i et tilfelle hvor tiltalte hadde uberettiget hacket
seg på over 200 datamaskiner i utlandet. Retten mente mannen måtte dømmes som
om det hadde skjedd i Norge og han ble kjent skyldig.
Pornografi
og voldsskildringer
Det er ikke
lov å utgi pornografi, gi porno til en under 18 år eller offentlig vise frem
pornografi. Det skal i praksis mye til for å bli dømt for denne paragrafen.
(§ 204
pornoparagrafen). Det er ikke lov å oppsøke, anskaffe, besitte, spre eller
produsere barnepornografi (§ 204a) eller å spre grove voldsskildringer for
underholdning (§ 382) Dom for § 204: I 2005 bekreftet Høyesterett frifinnelsen
av pornoredaktør Stein-Erik Mattsson for sending av usladdet porno.[32]
Regulering
av journalistikk
Det er ikke
lov å angi uriktig redaktør på tidsskrift (§ 429), å nekte en som mottar
kritikk i et tidsskrift å svare på kritikken i samme tidsskrift (430) eller å
gjengi en ærekrenkelse i et tidsskrift (§ 430a) En redaktør har rett til å
nekte å oppgi sine kilder med mindre retten av særlige hensyn pålegger det, men
retten gjelder kun opplysninger som er blitt betrodd ham i sin rolle som
redaktør, ikke om han f.eks. blir betrodd noe som privatperson eller noe han
selv har vært vitne til: Straffeprosessloven § 125 (tvistemålsloven) og § 209a
(om begrenset rett til kildevern). En redaktør har ansvaret for alt som blir
skrevet i utgivelsen sin som om han hadde vist at det sto der (§ 431). Det er
den som faktisk treffer beslutningene om skriftets innhold som skal regnes som
redaktør (§ 436). Saker angående kildevern: Høyesterett avgjorde i 2010 at
kildevernet også gjelder for nettdebatter tilknyttet redaksjonelt stoff. Saken
dreide seg om en person som på et nettforum i tilknytning til en redaksjonell
artikkel avslørte at han hadde solgt en runestein, som ifølge kulturminneloven
skulle vært innlevert, men nettstedet trengte ikke å oppgi informasjon om
vedkommende. I 2009 ble Storbritannia dømt av den europeiske
menneskerettighetsdomstolen som sa at retten heller ikke kan kreve å få tilgang
til dokumenter, uten å avsløre kildens identitet, om formålet med
utleveringspålegget helt eller delvis er for å kunne spore kildens identitet.
Den såkalte
edderkoppsaken dreide seg om forfattere av bøker også har samme rett til
kildevern. Høyesterett slo fast at det har de så lenge de driver med
journalistisk virksomhet, og at utgivelsesform ikke skal telle for kildevernet.
Angående
lovbrudd under journalistisk virksomhet: I 2001 ble Stavanger Aftenblad
frikjent i Høyesterett for at en av journalistene hadde fremprovosert salg av
narkotika i forbindelse med en avisartikkel. Dommen la vekt på medias særlige
stilling i samfunnet og at det derfor ikke var formålstjenlig med
foretaksstraff mot avisa ( se straffeloven § 48a og § 48b om
foretaksstraff).
Lov om behandling
av personopplysninger, også kjent som Personopplysningsloven, regulerer blant
annet under hvilke forutsetninger personopplysninger kan offentliggjøres. Loven
sier at personopplysninger kan behandles uten den registrertes samtykke for
journalistisk og opinionsdannende formål (§ 7),. og oppfyller grunnkravene til
behandling av personopplysninger (§ 11).
I 2005 kom
personvernsnemda frem til at datatilsynets sletting av opplysninger fra et
nettsted med kritiske kommentarer omkring behandlingen av barnevernssaker, og
som inneholdt personopplysninger om saksbehandlere ansatt i det offentlige, var
ulovlig, da nettstedet hadde et opinionsdannende formål. I 2003 gav
EF-domstolen en forhåndsvurdering av den såkalte Bodil L.-saken, hvor de slår
fast at en som lager hjemmesider kun for personlige formål, også må forholde
seg til personopplysningsloven.
(sitat
slutt).
Sluttkommentar:
Det er mange
som tror at dette med pengestøtte og andre ting er viktigst i en slik sak. God
advokat, ressurser på fler hold etc.
Men etter å
ha vært en troende er bønn, ikke minst forbønn der kristne mennesker som tror
på Jesus og Gud, ber det aller viktigste. Da apostelen Paulus sto i sine mange
kamper henvendte han seg til de troende egentlig for en ting, gang etter gang,
forbønn! Slik gjør jeg også og avslutter med hva jeg har skrevet med fra mine
bibelkommentarer Efeserbrevet 6. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for
Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,
Å ta på seg Guds fulle rustning og kjempe i åndskampen kan være et slit og hardt arbeid. Men Jesus har ikke kalt oss til sofaslitere, men til arbeide i hans vingård, som lemmer på hans legeme, som frivillige medhjelpere og aktive kristne i menighet og kirke. Mye har preg av arbeid. Slik er det også med bønn. Det er ikke meningen at bønnen skal være en fritidssyssel kun når man ikke har annet å gjøre. Det lønner seg å sette av tid til bønn, men bønn er også hvile. Jesus sier til sine trette soldater for evangeliet og fredens sak: ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.” Matt.11,28.
21 For at også dere skal få vite hvordan jeg
har det og hvordan det står til med meg, skal Tykikus fortelle dere alt. Han er
vår kjære bror og en trofast Herrens tjener.
Det er tydelig at Tykikus er en person Paulus
har stor hengivenhet for. Hans karakter, livsstil og kjærlighet til Kristus
knyttet sterke bånd mellom dem. Tykikus hadde også en stor omsorg for både
arbeidet Paulus utførte, og for helsen til Paulus. Han var følsom for de
praktiske behovene apostelen hadde og forsøkte å dekke dem så langt det var
mulig. Å være noen som beskrives som "trofast tjener ..." viser at
Tykikus var en uselvisk person, hjelpsom og snill. Ingenting var "for
mye" for Tykikus. En tjenende ånd var selve "varemerket" for
hans liv.
Men Paulus er ikke ferdig med dette. Han
kaller også Tykikus for "trofast". Med de ordene beskriver apostelen
at Tykikus var en som brydde seg om mennesker. Han var forkynner, men også en
oppmuntrer, en som utøvde en stor tjeneste i det å trøste og utfordre. Tykikus
hadde de troende på sitt hjerte.
Tykikus var trofast mot Guds ord og mot Kristi
forsamling. Han var derfor den rette personen å sende til Kolossæ, i en tid da
vranglærer banket på døren til denne menigheten. Tykikus underviste i
sannheten, i den apostoliske lære, trofast, som en medtjener, i lojalitet til
misjonsbefalingen.
For Paulus var Tykikus også en
"medtjener". I dette ordet ligger det en dyp mening. Først beskriver
det jo Tykikus som en kollega, et medlem av teamet. Tykikus var ikke ute etter
å ta vare på egen rykte, eller mele sin egen kake. Han var del av noe større,
av en sammenheng. Han arbeidet for Guds rike, ikke egen interesse. Han var glad
og fornøyd med å tjene apostelen Paulus. Det i seg selv var belønning nok.
Det er vel slik med mange av oss. I møtet med
noen av Kristi disipler, som lever et så rikt liv sammen med Ham, er det en
velsignelse bare å være i deres nærhet. Slik var det også for Tykikus i forhold
til Paulus.
Men det er viktig å merke seg dette. Paulus så
ikke på Tykikus som sin personlige tjener. Tykikus var en medtjener i Herren.
Relaterte
linker:
http://blog.janchristensen.net/2015/05/nr-1121-det-mest-positive-med-det.html
http://blog.janchristensen.net/2015/05/nr.html
http://blog.janchristensen.net/2015/05/nr-1094-nar-kona-spr-om-vi-kan-kjpe-en.html
http://blog.janchristensen.net/2015/05/nr-1115-den-uredelige-avisen-vart-land.html
http://blog.janchristensen.net/2015/05/nr-1121-det-mest-positive-med-det.html
http://blog.janchristensen.net/2015/05/nr.html
http://blog.janchristensen.net/2015/05/nr-1094-nar-kona-spr-om-vi-kan-kjpe-en.html
http://blog.janchristensen.net/2015/05/nr-1115-den-uredelige-avisen-vart-land.html
http://blog.janchristensen.net/2015/05/nr-1108-oslo-politiet-vil-ha-meg-til.html
http://blog.janchristensen.net/2015/04/nr-1101-tilleggsopplysninger-til-retten.html
http://blog.janchristensen.net/2015/04/nr-1101-tilleggsopplysninger-til-retten.html
