Har sosialistene og venstre-siden i Norge selv skylden for ødeleggelsen ved regjeringsbygget og masse-drapene på Utøya den 22\7-2011?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier det offentlig at Israel skal ikke ha en eneste krone av Norge, men sosialistene gir milliarder vært år til Araberne som påstår de er Palestinere. Det hele er egentlig et komplott imot Israel og dessverre så vil dette ikke gå upåaktet hen. Illustrasjonsbildet er tatt dagen før massedrapene på Utøya der sosialistene hadde nærmest en orgie i Israel hat og boikott. For meg er dette så ille at det gjør ondt å skrive om det. Bildet er fra 21. juli 2011, dagen før 69 mennesker ble drept på Utøya og 8 i Oslo ved regjeringsbygget. Og mange ble skadet både fysisk og psykisk for livet!
Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 6. 7 Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Dette med å høste og så gjelder for alle mennesker til alle tider. Både før, under og etter loven. Det heter også i Mose lov at din synd skal finne deg. Ingen kan gå med skjulte synder i liv og hjerte, alt vil en høste før eller siden. 8 Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden. Hebr 10, 26 Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. (se: 2 Peter 2:20, Matt 12:45) Det kommer klart frem i NT at dette er en pågående konflikt så lenge vi fortsatt er i naturen (kjødet), men at livet i Ånden er vår tilstand forent i Gud. Kjødet er reelt selv etter frelsen og mange opplever motsetningen mellom loven i kjødet og Ånden i større eller mindre grad. Ved bønn, faste, tro og kamp går man fra livet i naturen - ved å legge kjødet dødt - til livet i Jesus og Ånden. Her kommer Den Hellige Ånd oss til hjelp for vi bygges opp i tro, nådegaver og kraft etter hvert som vi vokser og modnes i tro. Her må alle overgi seg helt til Jesus og legge alle byrder på Ham (Rom 8:26, 8:34, 1 Joh 2:1, Matt 11:28-30). Her må vi alle være salt og lys, hjelpe og veilede hverandre i kjærlighet. 9 La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. Viser du godhet, vil du høste godhet. En dag kan du få gi, en annen dag er det du som trenger å få. Da vil du få rikelig igjen om du har sådd rikelig. Men forvaltningen gjelder også min CHRONOS tid. Har jeg forvaltet min tid rett når det gjelder å søke Gud, har jeg funnet den rette balanse mellom arbeid og hvile, engasjement i og utenfor hjemmet, engasjement i menigheten? Gud har noe han vil lære oss også her. Men da må vi begynne hos ham. Vi leser aldri i Bibelen at Jesus hadde det travelt. Han hadde tid for alle selv om han hadde mye å gjøre. Men så gjorde han bare det hans himmelske far hadde bestemt. Og det ser ut til at vissheten om hva det var, fikk han i de stille morgenstundene da han var alene med sin himmelske far. (sitat slutt).
Sosialistene vet ikke hva de driver på med ved å oppfordre til Israel boikott og forsvare Palestina-Araberne!
Se for deg hvis du frivillig går inn i et inngjerdet gjerde med et vilt dyr. Og du blir enten drept eller hardt skadet. Hva ville en sagt om vedkommende? At han\hun ikke er riktig klok. Og de har selvfølgelig helt rett! Slik er det også med den måten som sosialistene i Norge holder på overfor Israel. De sier det rett ut gjennom bl.a. Utenriksminister Jonas Gahr Støre at de ikke vil støtte Israel med en eneste krone. Men sender milliarder til Araberne og de trenger ikke å dokumentere noe overfor Norske myndigheter hva pengene går til.
Hvorfor skjedde dette angrepet den 22. juli 2011?
Jeg har ikke det hele og fulle svaret, og ønsker egentlig ikke å ha det heller. Men for meg er det ikke til å unngå at jeg tenker at dette er også relatert opp imot Norges forhold til Israel og konflikten i Midt-Østen der Sosialistene og venstre siden i Norge demoniserer Israel og forsvarer slike terrorist organisasjoner som Hamas og Fatah. Dette vil ikke gå ustraffet hen har jeg og mange med meg tenkt, sagt og advart imot lenge før 22. juli. Hvor skal dette ende?
Var dette en advarsel, et vink og tukt fra Gud?
Det høres veldig dramatisk ut, og er det også! Selvfølgelig tar jeg 100 % avstand fra alt det Anders Behring Breivik gjorde! Men jeg tror Gud kan tillate at Den onde får spillerom dersom vi vender oss vekk fra Herren og vil følge våre egne bud og regler. Derfor var det ikke Gud som sto bak selve ugjerningen, men Satan og hans demoner. Og hvorfor og hvordan kunne dette skje? Ved at en åpnet opp for den onde ved å gå så hardt ut imot Israel – Guds eget eiendomsfolk!
Den som forbanner Israel vil selv oppleve å bli forbannet!
Dette er egentlig historien som gjentar seg gang etter gang. Vi leser bl.a. om dette i Esters bok om dronning Ester. Der den onde Haman laget en galge for jøden Mordekai som han til slutt endte selv med å bli hengt i. Hvor vil dette ende? For meg står og faller det på om en vil omvende seg og fatte et annet sinn eller ikke. Problemet er ikke egentlig Behring Breivik, men sosialistene og venstre siden selv! De har slike holdninger, syn og væremåte som åpner opp for det som den onde står for. Og på den måten setter en seg selv og dypest sett også uskyldige menneskers liv i fare. Vi ser gjennom hele historien at den som går imot Israel går imot Gud selv. Det er dette som sosialistene i Norge og venstre siden har gjort, før 22. juli og vil de lære og fatte et annet sinn? Det vil tiden vise.
Israel er Guds øyensten
Romerbrevet 11. 1. Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, det folk han hadde vedkjent seg. Vet dere ikke hva Skriften sier i fortellingen om Elia, der han står fram for Gud og anklager Israel? 3 Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet. 4 Men hva er Guds svar til ham? Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Ba’al. 5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud har valgt ut av nåde. 6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers ville jo nåden ikke være noen nåde. 7 Hva så? Det Israel strever etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet, 8 slik det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag. 9 Og David sier: La deres bord bli en snare og felle, så de snubler og får sin straff. 10 La det bli mørkt for øynene på dem, så de ikke kan se, og la deres rygg være bøyd for alltid. 11 Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. 12 Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? 13 Jeg sier dette til dere som tilhører hedningfolkene. Så sant som jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt; 14 jeg gjør det med det håp at jeg kan gjøre mine landsmenn misunnelige og frelse noen av dem. 15 Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke føre til at de blir godtatt? Jo, liv av døde! 16 Er det første brødet hellig, er hele deigen hellig. Er roten hellig, er grenene det også. 17 Noen av grenene er nå brukket av, og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant grenene og har fått del i sevjen fra roten. 18 Men innbill deg ikke at du er bedre enn grenene. Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg! 19 Du sier kanskje: «Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.» 20 Javel, men de ble brukket av på grunn av vantro, og du blir stående på grunn av tro. Vær ikke overmodig, men frykt Gud! 21 Sparte han ikke de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg. 22 Så ser du altså at Gud er både god og streng. Streng er han mot dem som er falt, men mot deg er han god, dersom du holder fast på hans godhet. Ellers skal du også bli hogd av. 23 Men også de andre skal bli podet inn, dersom de ikke holder fast på sin vantro. Gud har makt til å pode dem inn igjen. 24 Du ble hogd løs fra et vilt oliventre og mot naturens orden podet inn på det gode treet. Hvor mye mer skal ikke de naturlige grenene bli podet inn på sitt eget oliventre, de som av naturen hører til der? 25 Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. 26 På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, 27 og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder. 28 På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud – for fedrenes skyld. 29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse. 30 Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. 31 På samme måte har de nå vært ulydige, men den miskunn dere har fått, skal føre til at de nå får miskunn. 32 Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle. 33 Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! 34 Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver? 35 Hvem gav ham noe først, så han skulle få vederlag? 36 Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen.
Skal vi forstå konflikten nede i Midt-Østen og da spesielt i Israel. Så må vi kjenne til historien som Guds ord fremsetter. Samtidig kjenne til de herlige og store løfter som Gud har gitt Israel som nasjon. Når en har fått innsikt i dette så vil en forstå at denne konflikten er dypest sett ikke en konflikt mellom Jøder og Arabere, men mellom Gud og Satan. Dette høres selvfølgelig veldig ut og en forenkling. Ja, så er det det. Men vi kommer ikke utenom at denne konflikten er mer av åndelig en fysisk karakter. Når vi ser det lille landet Israel og hvor mye som Araberne og Muslimene har av land, så er faktisk det henimot 1000 ganger større land når vi tar med de områdene som Palestin-Araberne har okkupert av Israel på Vestbredden og Gaza. Med at sør i Israel har Araberne med Egypt okkupert Sinai halvøyen. Ved Dødehavet og øst over har Jordan Araberne okkupert deler av det landet som Israel skal ha i 1000 års riket og som Gud har gitt dem. Nordover har Libanon og Syria okkupert områder som også Gud har gitt til Israel da Israel skal bli en nasjon under Kristus fra Nilen i sør til Eufrat i nord. Nå er vi virkelig inne på hvorfor Israel har fått landet sitt igjen og hvorfor de er utsatt for et slikt press fra uten omverden. Det er deres løfter gitt dem av Gud. Gud angrer ikke sine nådegaver, kall og utvelgelse. Israel ble utvalgt for 4000 år siden da Abraham fikk et kall fra Gud og Kong David inntok Jerusalem for 3000 år siden og siden da har det vært og kommer for alltid til å bli Israels evige hovedstad som de aldri skal dele med noen andre da det er der Kristus Jesus skal sette seg på Konge tronen og regjere over hele verden i 1000 år. Jesaja 2. 2 I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. 3 Mange folk drar av sted og sier: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!» For Herrens lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem. 4 Han skal skifte rett mellom folkeslag, felle dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. At Israel er fremtidens og historiens folkeslag, det er det som er hovedårsaken for konflikten nede i Midt-Østen. Hvorfor får Israel “kjeft” uansett? Det står i Rom. 11. 28b. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud – for fedrenes skyld. 29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse. Hvor lenge står Guds løfte fast for og til Israel? Skriften gir svar: Jeremias 31. 35 Så sier Herren, han som satte solen til å lyse om dagen og ordnet det så at månen og stjernene lyser om natten, han som rører opp havet så bølgene bruser, – Herren, Allhærs Gud, er hans navn: 36 Lar jeg disse ordninger vike, lyder ordet fra Herren, skal også Israels ætt for alltid opphøre å være mitt folk. 37 Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt de har gjort, sier Herren. Guds ord vil aldri vike fra Israel, før vil himmel og jord forgå. Da vil Guds løfte til Israel ikke lengre stå lag, for da er alt oppfylt i Kristus til fulle. Jeg tror det er rett å si at alle de 7 jødiske høytider, beskrevet i 3Mos 23, har et profetisk perspektiv! De utgjør en profetisk anskuelsesundervisning for de store begivenheter som strekker seg fra Kristi død til tusenårsriket og den kommende herlighet. Høytidene kan deles i to avdelinger. De 4 første følger etter hverandre på våren. Disse er påsken, de usyrede brøds høytid, førstegrødens høytid og pinsen. Alle disse er profetisk oppfylt i fortid i og ved Kristi død, oppstandelse og Åndens komme på pinsedag. De tre siste 3 høytidene, som blir feiret på høsten (ca. 4 måneder etter pinse), har med kommende begivenheter å gjøre, og vil profetisk få sin oppfyllelse fra og med bortrykkelsen. Disse er basunenes høytid, forsoningsdagen og løvhyttefesten. Løvhyttefesten (Hebraisk: Sukkot), som bl.a. beskrives i 3Mos 23:39-43 og Neh 8:14-15, feires også i Israel i dag. Denne siste av Israels høytider blir feiret som i det gamle testamentet, ved at det bygges løvhytter som blir pyntet med frukt og blomster. Løvhyttefesten er til minne om ørkenvandringen etter utfrielsen av Egypt, og var på bibelsk tid en av de tre pilegrimshøytider (ved siden av påsken og pinsen). Også i dag drar mange jøder til Jerusalem for å feire dagen, spesielt ved Vestmuren. Løvhyttefesten, som er tiden for glede og fest etter at man er ferdig med innhøstningen, peker frem mot det messianske 1000-årsriket. Under rikets tid vil hungersnødens tid være over, både i Israel og i verden for øvrig, gjennom oppfyllelsen av ordene i Hos 2:21-22: Det skal skje på den dag at jeg vil bønnhøre, sier Herren. Jeg vil bønnhøre himmelen, og den skal bønnhøre jorden. Jorden skal bønnhøre kornet og mosten og oljen, og de skal bønnhøre Jisre'el. Først da skal klagesangen, som har lydt gjennom Israels lidelseshistorie, bli avløst av lovsang og jubelrop. Jes 35:10 sier om denne tid: Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang. Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly. I de dager skal Israels posisjon i verden radikalt endres i tråd med 5Mos 28:13: Herren skal gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid være ovenpå og aldri ligge under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byder deg å ta vare på og holde. Og i Sak 8:23 kan vi lese: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere! Vi merker oss spesielt Sak 14,16, hvor sammenhengen handler om Jesu komme til Oljeberget for å opprette Davids falne hytte (Jfr. Amos 9:11 og Apg 15:16), at alle de som blir tilbake av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten. Først da skal løftene om Israels landløfter få sin endelige oppfyllelse, også de strategisk viktige jødiske områdene Judea og Samaria (Den såkalte Vestbredden). Alle menneskelige forsøk på å skape fred i Midtøsten vil i beste fall bli kortvarige. Noen sann og blivende fred blir det ikke før Fredsfyrsten kommer for å sette alle ting i rette stand. Da først skal det også bli et ordnet forhold mellom jøder og arabere, mellom Abrahams ætt gjennom Isak og Jakob (opphav til jødene) og Abrahams ætt gjennom Ismael og Esau (opphav til araberne). De underfulle ord i Jes 19:23-25 skal da få sin endelige oppfyllelse: På den tid skal det være en ryddet vei fra Egypt til Assyria. Assyrerne skal komme til Egypt, og egypterne til Assyria. Og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne. På den tid skal Israel være den tredje med Egypt og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypt og mine henders verk Assyria og min arv Israel! Når dette er sagt tror jeg det er rett å si, at selv 1000-årsriket vil bli som et preludium til den dag Gud vil opprette en ny himmel og en ny jord. Først da skal all ondskap og all forbannelse være borte, og troens folk, Herrens forløste, vil i all evighet få nyte samfunnet med Lammet! Israel er det landet som ligger mellom de to elvene. Det er Nilen og Eufrat. David stjernen taller om Jesus som er kommet ut av Kong Davids lend eller sæd. Hvilke underbare løfter og fremtid for Israel! Men for å kunne si noe om utvelgelsens mysterium på en lettfattelig måte, la oss være med på følgende tankeeksperiment. Tenk deg følgende: Før Gud i det hele tatt hadde skapt universet, hadde han en plan klar for frelseshistorien og spesielt jordens historie. Guds utvelgelse er nemlig frelseshistorisk meget konkret. Da Gud hadde skapt universet og jorden med, så han på sitt skaperverk og fant at det var godt. Da fikk han inderlig lyst til å gjøre det han hadde bestemt seg for, nemlig å skape mennesker som han kunne elske og bli elsket og lovprist tilbake fra. Gud så ut over alle sine solsystemer og galakser og myriader av planeter og valgte seg ut et lite støvkorn i universet som heter Tellus, altså vår jord. På denne planeten ønsket Gud å åpenbare seg. Nettopp her ville han synliggjøre sin gode vilje. Men Gud måtte velge ut et brohode til vår jord. Da valgte han videre ut et bestemt geografisk område på denne planeten, nemlig det vi i dag kaller Israel. Dette landet skulle være Guds nedslagsfelt for hans åpenbaring blandt de mennesker han hadde skapt på jorden.
Så velger Gud ut en bestemt person, Abram fra Ur i Kaldea, for gjennom ham å begynne sin utvelgelsesprosess på jorden. Abram, som senere fikk navnet Abraham av Gud, vokste opp i hedenskapets mørke. Han fikk utvelgelsens ordre om å dra ut av Ur for å reise til det landområdet Gud hadde utvalgt, Kanaans land, kfr. 1Mos 12. Samtidig som Gud utvelger Abraham, gir han 7 sterke, klare og ubetingede løfter: a) om utvelgelse av et folk, det jødiske folk. b) om landområde eller bosted for dette folk på en bestemt plass på jorden. c) om at dette folk skal bli til velsignelse på jorden. d) om forbannelse/velsignelse for de folk og personer som forbanner/velsigner dette jødiske folk. “Eder alene har jeg villet kjennes ved, egentlig utvelge, blandt alle jordens ætter.” Jer 1: 5. Les også 5Mos 14: 2 og 4Mos 14: 2. Hvorfor utvelges Israel? Les 5Mos 7: 6-8. Gud stadfester sitt suverene valg og likesom sirkler og spisser inn sitt utvalgte åpenbaringssted på et bestemt geografisk område på vår jord. Midt i det utvalgte landet Israel, nevnt som en avkrok i datidens verden, utvalgte Gud seg den lille uanseelige byen, Betlehem, til brohode for sin frelse fra himmelen. “ Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blandt Judas tusener ...” Tidligere hadde han valgt Jerusalem til hovedstad, der hans åpenbaringssted på jorden, nemlig Templet skulle reises, 2Kong 21: 7, og der senere frelseshistoriens mest sentrale begivenheter skulle finne sted, nemlig Jesu korsfestelse og oppstandelse. Gud har likesom en annen måte å velge ut på enn vi mennesker tenker er rett og rimelig. Abraham er nevnt, Jakob fremfor Esau velges ut; Paulus drøfter denne “urettferdige” utvelgelse i Rom 9: 11-16. Josef var den nestyngste av Jakobs barn, kong David i sin tid den yngste av Isais sønner, Ruth var av hedningerot og kom inn i Jesu slektstavle, Salmon får sønnen Boas med skjøgen Rahab og vi ser her at David og Batsebas sønn Salomo var med i Jesu familie.
Guds Ord forteller oss imidlertid at spesiell utvelgelse medfører spesielt ansvar og straff for utroskap og svikt. Israels Gud hadde i sin visdom forutsett syndefallet og laget en frelsesplan fra begynnelsen av. Nettopp Guds utvelgelse av det jødiske folk gjør at han straffer Israel kraftigere enn alle andre folk på jord, Amos 3: 2.
Fordi han valgte seg ut et bestemt folk for sin frelse kunne Jesus si: “Frelsen kommer fra jødene.” Og ut av dette folk utvelger han et menneske, nemlig sin egen Sønn, Jesus Messias. “Og det kom en røst fra himlen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!” Det var jo han som var kommet først og fremst for å ta seg av de bortkomne av Israels folk som han hadde utvalgt. Dette har vi et klart bevis for i Matt 15: 21-24. Jesus gjorde likevel et unntak på grunn av denne ikke-jødiske kvinnes ydmykhet. Som Guds Sønn med et bestemt oppdrag velger Jesus ut 12 apostler av fra Israels folk helt utenom Israels religiøse elite. På tross av loddtrekningen efter Judas frafall som apostel, utvalgte Gud Paulus til sin spesielle apostel til hedningefolkene, Acta 9: 15, for at utvelgelsen også skulle utvides til dem, Kol 3: 12 og 1Tess 1: 4. Leser vi bl.a. Rom 11: 11 kan det synes som at Israel måtte bli delvis og midlertidig forherdet for at også hedningene skulle få del i Guds utvelgelse. Om denne utvelgelsen sier Paulus: “Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men det dåraktige i verden, det UTVALGTE Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det UTVALGTE Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det UTVALGTE Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe - forat intet kjød skal rose seg for Gud.” Så ser vi her at utvelgelsens prinsipp og grunnlag er det samme for Israel som for oss av hedningerot, nemlig Guds frie valg, av nåde og miskunnhet alene. Så er det gjennom Guds utvelgelse og handling med det jødiske folk og Israel, at jeg personlig forstår noe av Guds uendelige nåde. På tross av frafall, synd og tross mot Gud, tilgav han sitt eiendomsfolk Israel igjen og igjen og gav dem aldri opp. 2000 år efter det som hendte i Betlehem, viser Gud i vår generasjon at han fremdeles står fast ved sine løfter til dette folk, og vil ha med dem å gjøre, og handle med dem som han sa gjennom sine utvalgte profeter. For veldig mange derimot, også blant de kristne, er dagens Israel og det jødiske folk ikke noe spesielt fremfor alle andre land og folk. Tror vi på Bibelens utvelgelsestanke, må vi se at Israel fremdeles har en spesiell plass i nåtidens og fremtidens historie. Og så blir det løgn og si at Israel er forkastet fordi de forkastet Jesus som Messias, og at menigheten har overtatt Israels plass og løfter. Denne form for teologi, kalt erstatningsteologi, må vi forkaste. Paulus avviser denne tanke klart i bl.a. Rom 11: 1 og 17-24. Av Rom 11: 25-32 og 2Kor 3: 15-16 fremgår det klinkende klart at Israels Gud fremdeles står fast ved sin utvelgelse av det jødiske folk. Bibelen beskriver efter min mening det jødiske folk som fremtidens folk, som Gud vil bruke på en spesiell måte, kfr. f.eks. Sak 8: 13-23.
Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-213-utenriksminister-jonas-gahr-stre.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-216-palestinerne-har-sin-egen-stat.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-218-norge-star-foran-oppgjrets-time.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-301-norge-blir-ikke-spart.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-327-dumt-klovnesnakk-av-vebjrn.html
