Sider

fredag 19. april 2013

Nr. 592: Omsorgsskolens ledere på Sørlandet Sølvi og Per Rønhovde er begge gjengiftet som kristne og da skal de ikke under noen omstendighet lede andre da de kun har omsorg for sitt eget kjød.

Nr. 592:
Omsorgsskolens ledere på Sørlandet Sølvi og Per Rønhovde er begge gjengiftet som kristne og da skal de ikke under noen omstendighet lede andre da de kun har omsorg for sitt eget kjød.

Sølvi og Per Rønhovde lever etter Guds ord i hor, nesten dobbelt å regne da de begge er fraskilt som kristne. Og gjengiftet med hverandre som kristne, en skam er det at dette blir godtatt og akseptert da de ikke burde få lov å tilhøre noen kristen menighet da de ikke lever i samsvar med Guds eget ord. Her bilde av dem




Omsorgsskolens ledere på Sørlandet Sølvi og Per Rønhovde er begge gjengiftet som kristne, disse elsker lystene høyere enn Gud!

2 Tim. 3. 4 b, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra

Fra mine bibelkommentarer Filipenser brevet 2. 21 Alle de andre tenker bare på sitt eget, ikke på Jesu Kristi sak. Det er fint å se at andre forkynner Kristus, selv av selviske motiver og ved et kjødelig bakteppe. Men skal en virkelig betro noen noe så må de vise seg tillitten verdig. Det er forskjell på tjenere i Guds menighet, noen gjør det for syns skyld mens andre gjør det med et oppriktig hjerte.

3. 18 Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors. Det er en smerte over å se at andre troende kommer til kort, gjerne gang etter gang. Vi er et legeme, når et lem lider og har det vondt smitter det over på alle andre. Salme 119. 158 Jeg ser med avsky på de troløse, som ikke gir akt på ditt ord. Det er dessverre fremdeles ”Judaser” som går blant de troende, som ikke har bryllups kledningen på. Men vi må skille mellom villeder og de som blir villedet. Og mellom bedragere og de som det mislykkes for. 19 De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting. Det viser dessverre gang på gang at det er så altfor mange som tar så lett på alt. Gud er rik nok for alle men en må åpne seg opp og slippe han inn. Når fornøyelse og kjødets gjerninger får slå rot selv i den troendes hjerte og sinn. Da kan og vil en gå fortapt hvis en ikke omvender seg igjen (Esekiel 33). (sitat slutt).

Hvem har de omsorg for? Dette er et skalkeskjul for kjødets gjerning og at de kan boltre seg i synd! Skriften sier at de skal være et mønster og forbilde for hjorden, men hva er de? De er to personer som lever i hor sier skriften! Slike skal utstøtes av menigheten, ikke ha et tillitts verv og være leder for andre!

Her er en god artikkel skrevet av Arild Ove Halås som er kretsleder for Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

Inntil døden skiller oss ad – om ekteskap og skilsmisse

Når to mennesker inngår ekteskap avlegger de et hellig og høytidelig løfte i vitners nærvær og for Guds ansikt.

De lover å elske og ære hverandre samt være trofaste mot hverandre i alle dager inntil den ene dør. Jeg har enda til gode å høre om noen som svarer nei på dette eller som tar forbehold for sitt ja. For eksempel har jeg aldri hørt noen si ”Ja, men bare så lenge du er frisk/tynn/pen o.s.v.” eller ”Ja, men bare så lenge du er trofast mot meg” o.s.v.

Det er det viktig å gi ektepar i alle aldre hjelp og veiledning til å leve sammen. I ImF har vi både lokalt og sentralt temakvelder m.m. som setter fokus på dette. Disse er å anbefale for absolutt alle ektepar. Dessverre er det mange ekteskap (også kristne) som ender i skilsmisse. Det kan være mange grunner til det og det er bare ektemakene selv som kjenner hele historien. Vi skal derfor være uhyre varsomme med å ta parti og felle dom om hva som har sant og usant ved en skilsmisse. Mange vonde og dype konflikter har sitt utspring i at familie, venner, naboer m.m. tok hardt og ensidig parti i en slik sak, vanligvis uten å vite hele «bildet».

Det vi vet er at skilsmisse alltid er imot Guds vilje fordi det Gud har sammenføyet skal ingen mennesker skille fra hverandre. Samtidig finnes det ganger da skilsmisse kan være nødvendig (for eksempel ved grov vold, seksuell mishandling av barna o.s.v.). Men det å fysisk skille et ektepar er ikke nødvendigvis det samme som skilsmisse. Hvis et kristent ektepar skiller seg har Bibelen klare retningslinjer for hvordan disse skal leve videre: De skal begge leve enslige resten av livet for å ære Herren og for å vise at ekteskapet er hellig og ukrenkelig, selv om ens eget endte i skilsmisse.

Som gift har du avlagt et hellig løfte på troskap livet ut. Det betyr at selv om din ektefelle er utro mot deg, slutter å elske deg, krever skilsmisse, flytter fra deg, gifter seg på nytt, får barn med sin nye ektefelle o.s.v. så er ikke det grunn for deg til å bryte ditt løfte. Du skal fremdeles elske, ære og være trofast selv om ingenting av dette blir gjengjeldt. Å elske og ære vil i slike tilfeller bety at du må godta den andres valg uansett hvor vondt det er. Da må man ta av seg gifteringen, ta ned brudebildet og akseptere at den andre har «gått videre». Det kan i slike tilfeller være ekstra krevende å vise sann kristen nestekjærlighet både mot sin «eks» og dennes nye ektefelle og familie. Men som en kristen er man forpliktet til det, å «være Kristus mot din neste» (Luther).

Men du har likevel ingen rett til å bryte ditt ekteskapsløfte om den andre brøt sitt. Du må derfor leve alene uansett hvor vondt og vanskelig det vil være. Slik ærer du Gud med livet ditt. Det står stor respekt av mennesker som gjør dette. Å holde sitt ekteskapsløfte handler egentlig ikke om følelser, kjærlighet eller opplevelser. Det handler om å være mann (og kvinne) for sitt ord og holde det man har lovet for Guds og menneskers ansikt.

Det kan selvsagt virke brutalt å få høre (kanskje i ung alder) at man skal leve alene resten av livet. Samtidig er det slik at mange mennesker må bære ulike byrder igjennom livet. Bibelen lærer oss at vi skal være villige å bære byrder (martyriet) for Jesu skyld når dette av ulike grunner legges på oss. Å leve alene resten av livet for å ære Herren etter en skilsmisse er et av de martyrium en kristen må være villig å bære. Det har alltid vært ulike syn i den kristne kirke på om Bibelen tillater gjengifte for den uskyldige part når seksuelt utroskap var det som førte til skilsmisse. En del bibeltro forkynnere og ledere (som mange av oss har stor tillit til) mener at dette er mulig (dette kalles for «det gammel-lutherske syn” i teologien). De mener at den samme rett også gjelder når skilsmissen skyldes at den ene krever at ektefellen skal oppgi sin kristne tro. Jeg tilhører de mange som ikke finner åpning i Bibelen for gjengifte i slike tilfeller. Men siden bibeltekstene på dette området kan tolkes ulikt må vi har respekt for at ingen av oss har den hele og fulle innsikt.

På denne bakgrunn vil jeg ta sterk avstand fra de som bastant hevder at alle som er skilt og gjengift lever i hor og står utenfor Guds rike. Vi må respektere at det er kristne mennesker som gifter seg på nytt igjen etter en skilsmisse fordi de mener Bibelen åpner for det. Det er dessverre noen som i sin iver etter å være bibeltro i dette spørsmålet går lengre enn det Bibelen gjør og fradømmer mennesker som har et annet syn enn en selv livet i Gud. Det er ikke ImF sin linje. Spørsmålet om skilsmisse og gjengifte kan derfor ikke likestilles med f.eks. homofilispørsmålet. Mennesker som er skilt og gifter seg igjen skal få være en fullverdig del av den kristne forsamling på lik linje med alle andre med sine nådegaver, sitt vitnesbyrd og sin tjeneste.

Det vil likevel være naturlig at de ”tyngste” åndelige tillitsverv (kretsstyrets medlemmer, ansatte, forkynnere etc.) normalt ikke er åpne for personer som er gjengift. Dette for å markere ekteskapets ukrenkelighet og hellige plass i samfunnet og i Guds rike. I et forsøk på å finne en god vei i et særdeles vanskelig spørsmål (og i en verden som er preget av syndefallet) har vi i ImF å utarbeidet konkrete retningslinjer i dette spørsmålet. Disse finner du i «Håndbok for bedehuset» samt i heftene «I Herrens tjeneste» og «I gode og vonde dager». ImF har gode og bibelske retningslinjer for disse spørsmålene, og er du blant de som er opptatt av disse spørsmålene kan du finne hjelp og veiledning i våre retningslinjer. Det er viktig i vår tid å holde fast på ekteskapets ukrenkelighet selv om vi da må gi upopulære råd. Samtidig må vi legge vekt på å møte kristne som velger annerledes enn det vi gir råd om med respekt og kjærlighet. Alle kristne må få hjelp til å finne sin plass i det kristne fellesskapet og få bruke de nådegaver Gud har gitt de.

Sluttkommentar: Det er ufyselig, kjødelig og en umulighet for Guds menighet å seire etter å ha overvunnet alt hvis en godtar gjengiftetde ledere, ferdig arbeid!

Relaterte linker: 
http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/index2.php?side=video https://www.youtube.com/feed/ http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://www.tosko.no/ http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-590-yvind-kleiveland-ble-skilt.html

Ingen kommentarer: