mandag 27. mai 2013

Nr. 613: Hviler det blodskyld på Norge – eller deler av landet – p.g.a. den måten Hans Nielsen Hauge ble tatt imot, behandlet og fengslet?

Nr. 613:

Hviler det blodskyld på Norge – eller deler av landet – p.g.a. den måten Hans Nielsen Hauge ble tatt imot, behandlet og fengslet?

Hviler det blodskyld på Norge – eller deler av landet – p.g.a. den måten Hans Nielsen Hauge ble tatt imot, behandlet og fengslet? Dette var en forbrytelse imot ham som en kan regne som en av Norges ypperste foregangsmann i liv og levnet, han var en meget begavet og intelligent Guds mann, han var villig i alt det måtte være å gjøre godt og lærte bl.a. bøndene å dyrke poteter, han skapte fabrikker til å utvinne salt, uten å være bitter på styresmaktene satte han alle kluter til dersom han ble bedt om hjelp.

Hans Nielsen Hauge åpenbarte seg en gang for profeten Joel Barsjø fysisk og sa til ham da han var i en veldig åndelig strid. Hold ut, jeg har vært i den samme striden som du er i. Bilde viser Hauge på den Obelisk ved Bredtveit Kirke.



Blodskyld:

Det hebraiske ordet for «blod» (dam; flt. damịm) brukes i noen tilfeller om den skyld man pådrar seg ved å utgyte uskyldig blod, og det gjengis derfor med «blodskyld». – 2Mo 22: 2, NW, fotn.; 1Kg 2: 37, NW, fotn. Helt siden den rettferdige Abels blod ropte fra jorden, har «hender som utgyter uskyldig blod», hørt til det mest vederstyggelige i Jehovas øyne. (Ord 6: 16, 17; 1Mo 4: 10; Sl 5: 6) Mennesker har også lenge vært klar over blodets hellighet. Da Noah og hans familie kom ut av arken, fikk de vite hvilke alvorlige konsekvenser det ville få for dem hvis de pådrog seg blodskyld. – 1Mo 9: 6; 37: 21, 22; 42: 22. Med tiden ble det innført lover som presiserte hvilke forbrytelser det var dødsstraff for, slik at enhver kunne vite hva han måtte unngå for ikke å pådra seg blodskyld. Andre lover krevde at man traff forholdsregler så man ikke uforsettlig kom til å utgyte uskyldig blod. Man skulle for eksempel sette opp rekkverk rundt de flate hustakene for at folk ikke skulle falle ned fra dem. (5Mo 22: 8) En mann måtte sørge for å passe på oksen sin, slik at den ikke stanget folk. (2Mo 21: 29) Hvis man drepte en tyv som brøt seg inn om natten, pådrog man seg ikke blodskyld, men hvis det skjedde om dagen, stilte saken seg annerledes. (2Mo 22: 2, 3) Det ble opprettet tilfluktsbyer hvor en som drepte noen av vanvare, kunne søke beskyttelse mot blodhevneren. (4Mo 35: 25; 5Mo 19: 9, 10; Jos 20: 2, 3; se BLODHEVNER.) Hvis Esekiel sviktet som Israels vaktmann, ville innbyggernes blod komme over hans hode. (Ese 3: 18, 20; 33: 6, 8) Med dette i tankene forstår vi hva apostelen Paulus mente da han erklærte seg fri for blodskyld. – Apg 18: 6; 20: 26.

Bibelen omtaler både noen som var fri for blodskyld, og noen som ikke var det, og de sistnevnte tjener som advarende eksempler. Vi har for eksempel Saul, som en gang unngikk å pådra seg blodskyld ved å unnlate å drepe David, men som senere førte blodskyld over hele sitt hus ved at han drepte noen av gibeonittene. (1Sa 19: 5, 6; 2Sa 21: 1) Det var også andre som på forskjellige måter pådrog seg blodskyld. (Dom 9: 24; 2Sa 1: 16; 4: 6–12) David unngikk derimot å pådra seg blodskyld fordi han gav akt på Jehovas advarsel gjennom Abigajil. (1Sa 25: 24–26, 31, 33) Byen Jerusalem ble ødelagt i 607 f.v.t. på grunn av sin store blodskyld. (Ese 22: 2–4; 23: 37, 45) De religiøse lederne på Jesu tid kunne like lite som lederne på Jeremias tid si seg fri for blodskyld, for også deres kappefliker var røde av blod fra Jehovas trofaste tjenere. (Jer 2: 34; Mt 23: 35, 36; 27: 24, 25; Lu 11: 50, 51) Den store «skjøge», Babylon den store, har så stor blodskyld at det sies at hun er drukken av Jehovas folks blod. – Åp 17: 5, 6; 18: 24.

De som har en slik blodskyld, er, som David sa, ikke verdige til å oppleve halvdelen av sine dager. (Sl 55: 23) Alle bør i likhet med David be om at Jehova må fri dem fra blodskyld og fra dem som har blodskyld. (Sl 51: 14; 59: 2; 139: 19) Som forutsagt i Åpenbaringen vil den tid snart komme da et et mektig lovprisningskor vil lyde til pris for Jehova fordi de siste rester av Babylon den store vil være ødelagt og blodet av alle de uskyldige for evig vil være hevnet. – Åp 19: 1, 2.

De kristne greske skrifter nevner tre måter som en kristen kan pådra seg blodskyld på overfor Gud: ved å utgyte blod, det vil si ved å gjøre seg skyldig i drap; dette innbefatter aktiv eller passiv støtte til en organisasjon som har blodskyld (for eksempel Babylon den store [Åp 17: 6; 18: 2, 4], eller andre organisasjoner som har utgytt mye blod [Åp 16: 5, 6; jf. Jes 26: 20, 21]); (2) ved å spise eller drikke blod i en eller annen form (Apg 15: 20); (3) ved å unnlate å forkynne det gode budskap om Riket og således holde livreddende opplysninger tilbake. – Apg 18: 6; 20: 26, 27; jf. Ese 33: 6–8 (sitat slutt).

Fra Wikipedia om Hans Nielsen Hauge:

Hans Nielsen Hauge (født 3. april 1771 i Rolvsøy, død 29. mars 1824 i Kristiania), var en norsk lekpredikant og industrigründer. Han grunnla den kristne bevegelsen haugianerne, også kalt Hauges venner.

Julen 1799 satt Hans Nielsen Hauge i arresten i Trondheim. Her skrev han en julesalme med syv vers: Jeg er hos Gud i Naade, Hva skader Verden mig? Lad kun den store Vaade Alt bruse med sin Sviig, Og mit Legeme binde Ind i det inderste Hul, Saa skal dog Aanden vinde Og holde glædelig Juul. I Norsk Salmebok er salmen forkortet til fire vers. Første vers er revidert slik: Jeg er hos Gud i nåde, hva skader verden meg om den en stund får råde og stenger meg min vei! Vil den mitt legem binde i fengslets mørke skjul, skal ånden seier vinne og holde glad sin jul.

Liv og gjerning

Hauge var bondegutt fra Hauge i Rolvsøy i Tune (nå Fredrikstad). Han vokste opp i et kristent hjem, som en av 10 søsken. I hjemmet fantes Luthers katekisme og huspostill, Pontoppidans forklaring og dertil skrifter av lutherske pietister og prepietister, deriblant Johann Arndt. 5. april 1796, 25 år gammel, fikk han sitt åndelige gjennombrudd. Han var ute på åkeren og pløyde, følte han at «Guds kjærlighet besøkte ham». Huset han bodde i er et av turistattraksjonene i Fredrikstad, og det er et stort monument over ham utenfor huset. I tillegg til sitt ry som en stor kristen personlighet var han også en stor næringslivsmann.

En stund etter gjennombruddet leste han i dansk oversettelse en bok om mystikeren Johannes Taulers omvendelse, som han anså som så viktig at han siden sørget for å utbre en forkortet versjon av den. «Der har altså vært et innslag av seinmiddelalderlig mystikk i hans religiøse lesning. Boken om Tauler var ham kjær også fordi en hovedperson i den er en lekmann som ut fra sine egne åndelige erfaringer med stor frimodighet belærer og irettesetter en prest og en lærd teolog», skriver kirkehistorikeren Einar Molland. Hauge begynte snart selv som predikant og la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel. I årene fra 1797 til 1804 gikk han på sine ben fra sted til sted i landet. Slik utnyttet han tiden mens han tilbakela enorme avstander. På de gårdene han fikk husrom hjalp han litt til og samlet de som bodde på gården og nabogårdene til andakt.

Dette var ikke lovlig, siden konventikkelplakaten fra 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år. I 1804 ble det reist en stor og omfattende sak mot ham, og han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler. Etter dette sluttet han med reisevirksomheten, men i 1813 ble han dømt til to års slaveri. Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner.

I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak. Hauges kristendomssyn kan sies å være pietistisk, men han la større vekt på å tjene Gud med praktisk arbeide enn pietismen tradisjonelt hadde gjort.

Siste år

Under fengselsoppholdene ble Hauges gode helse brutt ned, og han hadde store plager resten av livet. Da han til sist slapp ut av fengselet, giftet han seg og slo seg ned på gården Bredtvet i Groruddalen (da Aker). Den fikk han kjøpt ved hjelp av venner. Her ble han besøkt av mange, også geistlige. Bakke gård på Sagene har også tilhørt Hauge. Her grunnla han i 1811 Bakke Mølle ved Akerselva.

Han døde i 1824, 53 år gammel, etter store lidelser. Han er begravet på Gamle Aker kirkegård, der det også er reist en minnestøtte over ham. Ettermæle

Om Hans Nielsen Hauge skriver Viggo Ullmann bl.a. dette: Sitat: «Hans eneste aandelige verden var de gamle gudelige skrifter og den forstaaelse af bibelen, som disse havde givet ham. Og dog viste han sig, idetminste i virkningerne af sin livsgjerning, at være en moderne aand, en mand, hvis virksomhed blev udgangspunktet for nye tider. Thi den haugianske lægmandsbevægelse har opdraget vore bønder som intet andet i de dage, ikke blot religiøst, men ogsaa politisk. Sitat – Viggo Ullmann

Flere av bøndene som deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, var haugianere. En av dem, Christopher Borgersen Hoen fra Eiker, ble siden en drivkraft i arbeidet for å få opphevet Konventikkelplakaten. Hauges legmannsvirksomhet var også opptakten til et grunnleggende trekk i 1800-tallets norske kirkehistorie, blant annet videreført av Indremisjonen. På gården Bredtvet i Groruddalen, hvor Hauge bodde, ble Bredtvet kirke bygget i 1977. En obelisk med minneplate over Hauge er reist i kirkehagen. Minneplaten viser Hauges ansikt. Under portrettet står følgende sitat av Hauge: «Jeg har svoret Guds aand lydighed og han har hjulpet mig til at blive mit forsæt tro.»

Utenfor Uranienborg kirke i Oslo er det reist en statue av Hauge.

I bydel Sagene i Oslo finnes Hans Nielsen Hauges gate, og Hans Nielsen Hauges plass. På Tåsen i Oslo finnes Hauges vei, som også har navn etter Hans Nielsen Hauge.

I Moss finnes også en Hans Nielsen Hauges Vei.

Altertavlen i Hamar domkirke er utført av Henrik Sørensen; her er Hauges omvendelse motiv i et av sidefeltene. I Den norske lutherske mindekirke i Minneapolis er det et glassmaleri av Hans Nielsen Hauge. I 1961 kom den norske filmen Hans Nielsen Hauge om Hauges liv. Filmen var regissert av Bjørn Breigutu, og Per Sunderland spilte hovedrollen. Filmen legger vekt på å vise at Hauge ble urettferdig forfulgt; og at myndighetene til slutt kom til at han ikke hadde gjort noe straffbart. (sitat slutt).

Om blodskyld fra Guds ord:

Esek 9:9 Og han sa til mig: Israels og Judas folks misgjerning er over all måte stor; landet er fullt av blodskyld, og staden er full av urettferdige dommer; for de sier: Herren har forlatt landet, Herren ser det ikke. Jes 4:4 når Herren får avtvettet Sions døtres urenhet og får vasket Jerusalems blodskyld bort fra dets midte ved doms ånd og renselses ånd. Ordspr 28:17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham. Hos 1:4 Og Herren sa til ham: Kall ham Jisre'el! For om en liten stund vil jeg hjemsøke Jisre'els blodskyld på Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israels hus; Hos 12:15 Efra'im har vakt bitter harme; derfor skal hans Herre la hans blodskyld komme over ham, og hans hån skal han gjengjelde ham. Hab 2:17 For ditt voldsverk mot Libanon og ødeleggelsen av dyrene, som skremte dem, skal komme over dig for din blodskyld mot menneskene og for dine voldsverk mot jorden, mot staden og alle dem som bor i den. Hab 2:8 For du har plyndret mange folkeslag; således skal alle som blir igjen av folkene, plyndre dig for din blodskyld mot menneskene og for dine voldsverk mot jorden, mot staden og alle dem som bor i den. Sal 51:16 Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet. 2Sam 21:1 I Davids tid var det engang en hungersnød som varte i tre år efter hverandre. Da søkte David Herrens åsyn, og Herren svarte: Det er fordi det hviler blodskyld på Saul og hans hus, siden han drepte gibeonittene. 4Mos 35:27 og blodhevneren treffer ham utenfor hans tilfluktsstads enemerker og dreper manndraperen, så har han ingen blodskyld på sig. 3Mos 17:4 og ikke fører dem frem til inngangen til sammenkomstens telt for å bære frem et offer til Herren foran Herrens tabernakel, den mann skal det tilregnes som blodskyld, han har utøst blod; den mann skal utryddes av sitt folk. 2Mos 22:3 Men skjer det efterat solen er gått op, da blir det blodskyld derav. Tyven skal gi full bot; har han intet, skal han selges til vederlag for det han har stjålet. 5Mos 19:10 forat der ikke skal utøses uskyldig blod i det land som Herren din Gud gir dig til arv, så det kommer blodskyld over dig. 5Mos 22:8 Når du bygger et nytt hus, så skal du gjøre et rekkverk om taket, forat du ikke skal føre blodskyld over ditt hus om nogen faller ned derfra. 1Sam 25:33 Og velsignet være din klokskap, og velsignet være du selv, som idag har holdt mig tilbake fra å pådra mig blodskyld og ta mig selv til rette! 1Sam 25:26 Og nu, herre, så sant Herren lever, og så sant du selv lever, har Herren hindret dig fra å pådra dig blodskyld og fra å ta dig selv til rette; og nu skal dine fiender og de som søker å volde min herre ulykke, bli som Nabal. 2Mos 22:2 Dersom tyven blir grepet mens han bryter inn, og blir slått så han dør, da kommer det ingen blodskyld derav.

Det er meg fortalt at Hans Nielsen Hauge virket over hele Norge, men fikk ikke innpass i Trøndelag, spesielt nord, og heller ikke i deler av Sogn og Gudbrandsdalen. Vi har lagt merke til at de plassene i Norge som er blitt hardest rammet av naturkatastrofer er gjerne i et visst mål av der Hans Nielsen Hauge ikke fikk innpass.

Jeg påstår her ingenting, men synes det er et merkelig sammentreff. Det som skjedde på Utøya vil jeg si at sosialistene hadde en del skyld av da de gikk over streken i sin behandling av Israel/Palestina spørsmålet. Men her, med Hans Nielsen Hauge ser det ut som også til å være et mønster?

Hva skal vi gjøre? Jeg tror det er flere ting å gjøre for at Guds dom skal bli tatt bort og blodskylden må forlate oss, ikke minst de deler av Norge. Her er noen forslag:

1.) Be Hans Nielsen Hauge og hans gjenlevende familie medlemmer om offentlig tilgivelse.

2.) Bygge en statue av han eller noe slikt ved Stortinget eller regjeringsbygget, sentralt i landets hovedstad. Også en eller annen til, da fortrinnsvis der han kom i fra.

3.) Sende filmen om ham i NRK og TV som en samsending, og gjerne gi ut en ny film.

4.) Donere f.eks. 10 Millioner i hans navn til sigøynerne i Romania, det er i Hauges Ånd.

5.) På Bredtvet der det er bauta av ham kunne Statsminister Stoltenberg offentlig bedt om unnskyld slik han gjorde det overfor Jødene. http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-338-takk-statsministeren-for-be.html

6.) Nyutgivelse av Hauges skrifter.

7.) Et statelig museum for Hauge og Norsk vekkelse kristendom, sentralt her på Østlandet. F.eks.

8.) Sette opp forskjellige ting relatert til Hauge og Haugianerne.

9.) Det er også flere ting ved Hauge som mange allerede har satt pris på. Ved Uranienborgparken står en bronsestatue av Hans Nielsen Hauge, utført av Sigurd Nome og oppsatt i 1971. Og ved Bredtveit Kirke er det en Obelisk.

Sluttkommentar:

Det er underlig å se at mye av den kristne virksomheten, der Gud og hans ord har slått sterkest igjennom er der Hauges forkynnelse ble mottatt. Det er som det er en åre av liv, begeistring og godhet der Hauges forkynnelse ble trodd. Men der han ble motarbeidet, og ikke ble godtatt. Er det faktisk den dag i dag vanskelig å nå mennesker med evangeliet, i hvert fall vanskelige enn der han ikke fikk forkynt.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-581-hvorfor-far-ikke-anders-behring.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-418-har-sosialistene-og-venstre.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-399-anders-behring-breivik-eller.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-327-det-var-32-ar-gamle-anders.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-285-er-gud-et-monster-diktator-eller.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-241-er-anders-behring-breivik-en.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-334-jeg-er-stolt-statsminister-jens.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-160-er-statsminister-jens.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-157-vil-det-komme-vekkelse-ut-av.html

Ingen kommentarer: