For Jesus
var ikke å dø for våre synder det aller «viktigste», men å ofre seg selv på Gud
Faders befaling og ønske!
Gud begynte
med brennofferet og sluttet med syndofferet. Dette var ikke tilfeldig eller
likegyldig.
Bilde av
Jesus som ber til sin Far og Gud, da han alltid søkte den eneste sanne Gud sin
vei og vilje. Jesus var fullkommen som menneske, han var Guds og er Guds
messias – den salvede og utkårede!
Brennofferet
var et frivillig offer. Vi leser i vers 2:3 M 1:2" - Når noen vil bære fram
for Herren et offer." Og likeså i 3M 22:18 Brennofferet nevnes her som det
frivillige offer til Herren. Det er dette hva Gud vil ha ikke av tvang, men
frivillig. Til dette var alene Kristus dugelig og istand til å gjøre dette.
La oss vende
oss til Det Nye Testamente og se hvor og hvorledes Kristus begynte sin oppgave.
Heb 10:5-7 Her begynte han. Utførelsen av Faderens vilje var det første på hans
program. Intet gikk foran det.
La oss lese
Joh 6:38 og Joh 5:30 Dette er sterkt ord: søker. Kristus søkte Guds vilje! Og
det var i virkeligheten det eneste han søkte! Når Gud så på ham, da så han
alltid sin egen vilje preget i alt hans vesen og alle hans anstrengelser og all
hans søken! Således levde han i verden for Herren åsyn.
Men at leve
sådan var hans natur. Der var ingen som tvang ham til det. Hele hans liv var
fullstendig frivillig. La oss høre et ord av ham selv i den anledning: Joh 4:34
Guds vilje var hans——- hunger, han søkte den! Guds vilje var hans——-
tilfredsstillelse. Guds vilje var hans——- livsbetingelser; det var hans mat.
(fra
Tabernaklet, Guds hvileplass).
Jesus kom
ikke først og fremst for å dø for våre synder, men for å gjøre Faderens vilje!
Jesu viktiges
gjerning var ikke for oss mennesker, men å være lydig og hengiven sin Far og
Gud. Dette er selvfølgelig vanskelig for oss å forstå, da vi ser alt i fra vårt
eget ståsted. Men Jesus sier det igjen og igjen at han gjør kun en ting, det
Faderen viser ham.
Joh. e. 5. 20
for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise
ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.
For Jesus så
var det hans mat, ønske og alt om å gjøre en ting, å gjøre Faderens vilje.
Joh. e. 4. 34
Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å
fullføre hans gjerning.
Da Jesus kom
til denne jorden, så laget Gud et legeme til ham i Marias mage.
Hebr. 10. 5
Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha,
men et legeme laget du for meg;6
brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å
gjøre, Gud, din vilje.
Jesus står i
grell kontrast til oss mennesker som alle som en er avveket, udugelige og
bundet til vårt eget. Her er Guds ord beskrivelse av oss mennesker:
Rom. 3. 10
som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en; 11 det finnes ikke
en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; 12 alle er avveket;
alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det
finnes ikke en eneste. 13 Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde
de svik, ormegift er under deres leber. 14 Deres munn er full av forbannelse og
bitterhet. 15 Deres føtter er snare til å utøse blod; 16 ødeleggelse og usælhet
er det på deres veier, 17 og freds vei kjenner de ikke. 18 Det er ikke
gudsfrykt for deres øine.
Dette er
regla på oss mennesker, håpløst!
Med Jesus
var det helt motsatt, han var fullkommen og ren på innsiden og utsiden.
Hebr. 7. 26
For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra
syndere og ophøiet over himlene 27 en som ikke hver dag trenger til, likesom
yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for
folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv. 28 For
loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens
ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all
evighet.
Sluttkommentar:
Kjenner på
meg skal slutte her da dette er så mektig, stort og dypt. Vil derfor at du som
leser dette virkelige tenker og reflekter over denne store sannhet at alt Jesus
gjorde, sa og tenkte. Så var det for å behage Faderen og han søkte Faderens vei
og vilje i et og alt!
Joh 6:38 for
jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre
hans vilje som har sendt meg, og Joh 5:30 Jeg kan ikke gjøre noget av meg selv;
som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min
vilje, men hans vilje som har sendt meg.
Dette er sterkt
ord: søker. Kristus søkte Guds vilje! Og det var i virkeligheten det eneste han
søkte! Når Gud så på ham, da så han alltid sin egen vilje preget i alt hans
vesen og alle hans anstrengelser og all hans søken! Således levde han i verden
for Herren åsyn.
Men at leve
sådan var hans natur. Der var ingen som tvang ham til det. Hele hans liv var
fullstendig frivillig. La oss høre et ord av ham selv i den anledning: Joh 4:34
Guds vilje var hans——- hunger, han søkte den! Guds vilje var hans——-
tilfredsstillelse. Guds vilje var hans——- livsbetingelser; det var hans mat.
Bibelfelleskapets
bibellærer Olav Fjærli skilt og gjengiftet som troende da han hevder han er den
uskyldige part!
Her om
bibelfellesskapet.net: Det vil bli lagt ut bibelstudier, andakter og prekener
av forskjellige ord, tekster og temaer fra Bibelen. Disse vil være fra flere
forfattere, men majoriteten vil være forfattet av Bibelfellesskapets to
grunnleggere; Olav Fjærli og Kjetil Holen - begge medlemmer i Pinsemenigheten
Filadelfia i Grimstad.
Å studere
Guds Ord, ved å gå dypere inn i ordenes og tekstenes betydning, gir oss mer
innsikt i hva Bibelen sier til oss. Det er også særdeles oppløftende og givende
å begi seg ut på å studere et ord eller tema.
(sitat
slutt).
Her er det
virkelig mulig å tolke Guds ord som det passer når det alltid er noe feil med
alle andre, bortsett fra seg selv. Denne såkalte uskuldige klausulen er
egentlig ikke noe annet en hva Apostelen Paulus sier til sin gode venn og medarbeider
Timoteus:
1 Tim. 4. 1.
Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal
holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære.
Bilde av
Olav Fjærli
Olav Fjærli
er en såkalte uskyldighets mann, som kan ture frem som han selv vil, han har «Guds
ord» på at han er uskyldig. Men hva sier Guds ord? Tvert imot, vi er bundet av
vår ektefelle livet ut. Det er kun og alene en fysisk død som opphevet et ekteskap
og som gir bibelsk rett å gifte seg igjen.
Rom. 7. 2 En
gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom
mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.3 Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis
hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er
hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen.
Lukas 16. 18
Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår
ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter
ekteskapet.
1 Kor. 7. 10
Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En
kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. 11 Men hvis hun likevel skiller
seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke
skille seg fra sin kone.
Hvor kom
denne lære i fra? Dette har jeg skrevet om før, her er en artikkel om dette:
Humanisten
Erasmus fra Rotterdam Holland som klarte å forføre en hel kristenhet med sin
lære om tillatelse til gjengifte og troen på en Triade Gud!
Erasmus
eller hans fulle navn Desiderius Erasmus Roterodamus var nok aldri født på
nytt, men han klarte å forføre en hel kristenhet, ikke minst den protestantiske
med å oversatte bibelen feil og legg ting inn i Guds ord som ikke står der.
Hverken treenighetslæren eller gjengifte blant de kristne er bibelsk ut i fra
det nye testamente. Han var også humanist (en svært kjent), der en setter det
menneskelig foran Gud. Som kristen er vi først og fremst kristne, så er vi
eventuelt humanister der vi aksepterer det menneskelig også hører med. Men å
snu dette opp ned, det er å sette Gud tilside.
Hvordan han
påvirket treenighetslæren
Teologer har
poengtert flere steder i NT for å støtte under deres syn at Gud er tredelt, tre
personer. Faderen, sønnen og den hellige ånd-som er sammen i en gud. Dette
dogmet er ikke spesielt fremhevet i bibelen uten i noen senere tekster annet
enn i Johannes første brev kapittel 5 vers 7-8
Gjennom den
latinske middelalder trodde man at teksten sa: Det er tre som er vitner i
himmelen. Faderen, ordet og den hellige ånd. Aha her har vi det, dogmet om
treenigheten. Men dette er funnet kun i de latinske manuskripter. Overhodet
ikke i de greske manuskriptene i NT.
Da det nye
testamentet av de greske manuskriptene ble offentliggjort i 1516, en skriftlærd
som het Erasmus inkluderte ikke disse versene til stor ståhei av sine
teologiske motstandere som fastholdt at han hadde på en ondskapsfull måte
fjernet treenigheten fra bibelen, Erasmus svarte at han kunne ikke finne denne
delen i noen av de greske manuskriptene han kjente til. Og her fortsetter
historien. Han utfordret sine motstandere til å fremskaffe et gresk manuskript
med treenigheten. Hvis de greide det ville han inkludere det i det neste
opplaget av NT. Som svar produserte hans motstandere et manuskript eller i det
minste de fikk et produsert. Noen kopierte Johannes første brev fra gresk og la
til disse versene, og presenterte dem til Erasmus. Som den hederlige mannen han
var inkluderte han disse versene i neste opplag.
Det var
denne versjonen som ble grunnlaget for King James versjon som ble viktig i den
historiske bibelen på engelsk. Disse versene er fremdeles i King James versjon
men ikke i nyere og mer pålitelige oversettelser.
Dette er
årsaken til at en eldre generasjon lesere av den engelske bibelen antok at
bibelen lærte dogmet om treenigheten selv om dette ikke er funnet i noen greske
manuskripter i mer enn tusen år.
Så hva er
mest pålitelig? De greske manuskriptene eller de mye senere latinske?
La nå dette
være klinkende klart, jeg holder meg til det opprinnelige greske manuskriptet.
Da må en forkaste både treenighetslæren og Jesus alene læren og tro på kun èn
Gud, Faderen og at han har kun en enbåren Sønn, Jesus Kristus!
Hvordan han
påvirket synet på gjengifte blant de kristne
Teorien om
den «uskyldige part» sin rett til å gifte seg på nytt er mindre enn 500 år
gammel.
Tanken om at
Matteus kapittel 5 og 19 er skriftsteder eller "klausuler" som gir
den «uskyldige part» rett til å gifte seg på nytt, dukket ikke opp før i år 1519,
da Erasmus, en stor humanist, presenterte sin tolkning av Første Korinterbrev
7. Erasmus' tolkning av Skriften innførte menneskelig fornuft i tolkningen, i
stedet for å la tekst tolke tekst. Hans tolkning av Skriften var preget av
humanistiske overtoner, der han vektla menneskers lykke foran lydighet til Guds
ord. Erasmus var verken tradisjonalist eller reformator, men ønsket i det
ytterste å bli oppfattet som en gudgitt mann. Han klarte imidlertid ikke å ta
oppgjør mot synd og fant heller enklere løsninger som tekket folket. Han gjorde
som gnostikerne satset på overdreven åndsopplevelse.
Ånden
opphevet i følge Erasmus de moraletiske lovene som hadde vært grunnpilaren i
den jødiske tanken.
De siste 50
år har igjen disse vranglærene fått fotfeste i menighetene. Det er ett paradoks
at kirken har stadig mer fokus på åndsgaver, helbredelser og tjenester som tar
pusten fra oss, men likevel øker antall skilsmisser i de samme kirkene.
Vanvittige manifestasjoner i ånden er en beruselse som fører til mer liberal
kristen forståelse, snarere enn å bli mer tro mot ordet.
Bibelens
ufeilbarlighet ble underminert og Erasmus angrep skriftens riktighet. Han
knyttet ikke den kristne gjerning sammen med Guds hellighet over livet. Erasmus
underviste at kjærligheten skulle komme foran enhver ekteskapslov og fremhevet
at det ikke var "kjærlig" gjort av kirken å insistere på at
ulykkelige mennesker skulle fortsette å leve sammen. Han mente at kirken skulle
sette dem fri, som levde i såkalt dårlige ekteskap.
Reformatorene
adopterte Erasmus' syn på skilsmisse og gjengifte, men denne tanken ble ikke
undervist i nesten 1500 år før Erasmus, fra Kristus’ tid og de første kristne.
Selv om denne teorien er mindre enn 500 år gammel, har mange kristne lett etter
et «smutthull» eller en unnskyldning, som gjør det greit for dem å gifte seg på
nytt. Derfor blir Erasmus tolkning av første Korinterbrev gladelig akseptert av
kristne som leter etter muligheter til å følge sin kjødelige lyst til å elske
en ny person etter at ens ekteskap har blitt "ødelagt" eller man
opplyser at man lever i et ulykkelig ekteskap.
I 1532
gjorde kong Henrik VIII akkurat dette. Han ønsket å skille seg fra sin kone
Catherine, for å gifte seg med Ann Boleyn. Han gjorde Erasmus' tolkning av 1.
Kor.7 populær og brøt etter hvert med den katolske kirken, fordi han ville
gifte seg på nytt
Han syn på
kvinner: Kvinner - ikke kan du leve med dem, og ikke kan du leve uten dem.
Dette er det
synes som pornoindustrien har på kvinner, ikke rart at gjengifte og dette hører
i sammen med også troen på en Triade Gud.
Erasmus var
en meget religiøs person. En tid var han var augustinermunk (som Luther), men
fant snart ut at det ikke var det rette for ham. Gjennom mystikken fikk han
likevel sansen for religiøs inderlighet og indre fromhet. Kirkens forfall kunne
motarbeides gjennom personlig etisk forbedring og livsførsel. Noe han
praktiserte det stikk motsatte ved å tillatte gjengifte. Men fromt og fint skal
det høres ut som, der en motsier seg selv med fagre og dydige ord.
Erasmus
mente ytre former for religiøsitet, som avlat, helgendyrkelse og relikvier var
totalt forfeilet, og han brukte svært mye tid på å latterliggjøre den slags.
Han kritiserte samtidens teologiske diskusjoner for å være opptatt av
uvesentligheter og abstrakte forhold. Erasmus ble en talsmann for en udogmatisk
fromhet. Det var Jesu praktiske liv som interesserte ham. Tradisjonen hadde
dekket over kjernen i kristendommen.
Derfor burde
Bibelen gjøres tilgjengelig for vanlige folk. Selv gjorde han en merkbar
innsats for å få til det. Han oversatte Det nye testamentet fra gresk til
latin, og tanken var at den skulle danne grunnlaget for en videre oversettelse
til folkespråkene. I tillegg til selve oversettelse ga han ut kommentarer, noe
som gjorde ham til en banebryter inne kritisk bibelvitenskap.
Legg merke
til at det var Jesu liv som «betydde» noe. Samtidig var han selskapsløve og
likte det sosiale lag. Lære var ikke noe, men forandre og tilpasse det meste,
det kunne han. Denne mann er den protestantiske kristenhet mer preget av enn
noen annen, ikke rart at det er i ferd med å bli et Babylon som er annerledes
enn den Katolske Kirka. Men allikevel et Babylon der alt er tillatt. Det som
Guds ord omtaler som Nikolaittene og Bileams lære og forkynnelse.
Erasmus
minner meg om det moderne menneske som vil sette sine egne lyster alltid høyere
enn Gud som skriften også advarer imot (2. Tim. 3. 5.).
Sluttkommentar:
Det er
selvfølgelig vår egoisme som ligger bak denne lære, og når begge to gifter seg
på nytt som de aller fleste gjør i dag. Og hevder de er den såkalte uskyldige
part burde vel det ha ringt for de aller fleste? Men her bare turer en frem,
uten å reflektere og spørre om hva dette er. Guds ord gir i hvert fall ikke
åpning for noen troende å gifte seg på nytt etter en skilsmisse. Gjør en det så
lever en i synd etter Guds ord. At forkynnere og de som er såkalte ledere eller
hyrder gjør dette i flust i pinse karismatiske sammenhenger spesielt gjør dette
ekstra ille og farlig. Og Fjærli har sin bakgrunn fra trosbevegelsen og er i
dag pinsevenn, da har han fått med seg all den negative balasten det er mulig å
få med seg. Da det er akkurat inn innforbi de kretsene som er selve verstingene
her!
Jesu Kristi
blod renser fra all synd, slik at Gud kan se i nåde til oss!
Uten Jesu
blod hadde vi mennesker vært fortapt, og alle som en blitt tilintetgjort etter
dommen foran den hvite trone. Men så står det om en forskjell, og forskjellen
er om en har sitt navn skrevet i Livets bok hos Lammet. Men hvordan få sitt
navn skrevet i den boka, hva må til? Her gir skriften svar:
Joh. Åpenb.
7. 14 Og jeg sa til ham: Herre! du vet det. Og han sa til mig: Dette er de som
kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem
hvite i Lammets blod.
Jesus taler
med Maria som ikke fikk røre ved ham, hvorfor? Han skulle dra rett opp til sin
Far med sitt blod, og da var det først etter dette at noen fikk lov å komme i
kontakt med ham, ikke før.
Etter han
hadde vært innforbi sin Far, da fikk de røre ved ham, selv hans sårmerker:
Joh.e. 20. 26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen
med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa:
«Fred være med dere.» 27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her
er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro,
men troende!»
Eneste måten
å bli hvit på og akseptabel innforbi Gud er gjennom og ved Jesu blod. Skriften
sier; «de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod». Da er
vi også verdige Gud, ikke uten blod, men gjennom blodet. Da skal selv Jesus
vedkjenne seg oss, for evig og alltid.
Joh. Åpenb.
3. 5 Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke navnet
hans ut av livets bok, men kjennes ved navnet hans for min Far og hans engler.
Hvorfor er
blodet nødvendig?
1.)For vårt blod alle som en er
besmittet, bedervet og ødelagt gjennom syndefallet.
2.)Jesu blod er motsatt, det er
ubesmittet, fullkomment og like hellig som Gud selv da Gud Fader er Jesu Far og
opphav.
3.)Det er kun ved dette blodet at vi kan
stå innforbi Gud, uten blodet er vi under Guds dom og vrede da han ikke kan
tåle noe som ikke er i vater og balanse med seg selv!
Hva gjør
blodet med oss?
1.)Det renser oss, først og fremst vår
samvittighet.
2.)Blodet fjerner Satans ånd i våre
hjerter slik at Guds ånd kommer til, de bytter plass.
3.)Blodet gjør at vi har en stadig
kontakt og samfunn med Gud.
4.)Den dagen vi går ut av tiden eller
Jesus kommer igjen, så vil alle blodstenkte sjeler bli med til himmelen, kun
de.
5.)Blodet gjør oss alle troende «like»
innforbi Gud. Slik at vi som troende ikke er noen som er stor, større og
størst. Men vi er alle like.
Blodets
betydning innforbi Gud
1.)Gud ser Jesus blod, og er
tilfredsstilt, for evig og alltid.
2.)Gud ser på oss mennesker som alle
«store» syndere da vi alle er bærere av Adams blod i våre kropper.
3.)Det er kun ved Jes blod at Gud
akseptere, godkjenner og «liker» oss, Gud har ingen «gromgutter» eller
«gromjenter». Vi er alle herlige for ham hvis Jesu blod er over og i vårt liv.
Hva Jesu
blod ikke kan gjøre
1.)Frelse de som ikke vil.
2.)Frelse de som tror på Jesus men lever
i synd som f.eks. gjengifte, homoseksualitet og andre synder.
3.)Jesu blod frelser kun mennesker, ikke
engler, falne engler, demoner eller andre skapninger. Jesus døde som et menneske,
og det er kun mennesker som Jesu blod frelser.
Jesu blod
har også skapt balanse i hele universet, da det etter syndefallet var i ubalanse
og disharmoni.
Sluttkommentar:
Blodet har
også mange andre sider, og vinklinger. Men fremfor alt, det er Jesu blod – ikke
noe annet – som gjør oss akseptable og verdige for Gud. Og det gjør at vi ikke
bare en gang – men hele tiden har et uavbrutt samfunn og delaktighet i Gud
selv.
1 Joh. b. 1.
7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap
med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
Legg merke
til ordet: «blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd».
Dette er
ikke noe statisk, som er engangsopplevelse. Det er stadigvek og hele tiden.
Dette blodet er også vår garantisten i evigheten for det blodet er nå oppbevart
foran Faderen ved nådetroene og det vil være for alltid. Kan du skjønne vårt
sikker og vidunderlig det er?
Hebr. 9. 11
Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått
igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av
menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. 12 Ikke med
blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én
gang for alle og kjøpte oss fri for evig. 13 Blodet av bukker og okser og asken
av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er
blitt urene. 14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår
fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft
av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.
Det
tabernaklet som var i GT var ikke det fullkomne tabernaklet, eller med de
fullkomne prestene eller ofringene. Det var kun skygger og etterligninger etter
det himmelske. Og det var kun midlertidig, men det himmelske er for evig og
alltid. Det var i dette «tabernaklet» Jesus bar frem sitt eget blod. Derfor
fikk ikke Maria røre ham, etter oppstandelsen for det var dette som sto igjen i
selve frelsesverket, det aller viktigste. At blodet skulle bli bært innforbi
Faderen.
Joh. e. 20. 16
«Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det
betyr mester. 17 Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke
steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til
ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»
Dette var
rett etter oppstandelsen tidlig søndags morgen. Jesus hadde ikke enda vært
innforbi Faderen med sitt blod – det aller viktigste som har skjedd i hele
tilværelsen – at Jesus bar det blodet fremforbi Faderen. Fikk aksept, det ble
godkjent og han gjennom dette blodet tilveiebragte ikke bare en frelse som i GT
var for 1 år om gangen. Men denne frelse og dette blodet var så fullkomment,
det er for evig og alltid. For dette livet, og det som kommer.
Er det noe
større og mer betydningsfullt en Jesu blod? Nei, dette blodet er selv det ultimate,
det er unikt. Det er ikke noe som kan sammenlignes til fulle med dette. Derfor
var alt i GT bare skyggebilder, og hadde til hensikt å påminne at synden ikke var
slettet ut.
Derfor måtte
de gjenta det hvert eneste år, og etter de forordningene Gud selv hadde vist
Moses. Da det var et skyggebilde for hva som var i himmelen og hva som skulle
komme. Dette gjorde Jesus for oss alle etter sin død og oppstandelse, bar frem
sitt eget blod, og vi lever etter Golgata.
Men dypest
sett så ble ikke vår frelse tilveiebragt hverken på Golgata, eller i Getsemane
hage. Men i den himmelske helligdom der Jesus bar frem sitt eget blod, og
Faderen sa; «Dette er fullkomment, uskyldig, hellig og rent. Dette godtar jeg»!
Vet ikke om han brukte de ordene, men det var i og med dette blodet vi alle har
fått del i denne herlige og evigvarende frelse gjennom Jesus Kristus.
1 Pet. 1. 18
Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble
kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, 19 det var med Kristi dyrebare
blod, blodet av et lam uten feil og lyte.
Ved Sin
uskyldige lidelse har Jesus (fullkomment) betalt hele vår (synde)skyld, og Han
har tatt bort den evige døden og forbannelsen (slik at den som tror på Jesus,
ikke behøver dø på grunn av sine synder). Dette Kristi blod roper kontinuerlig,
uten opphør: ”Far, far!Nåde, nåde!
Tilgi, tilgi!”. På grunn av dette Jesu blod får vi del i Guds sanne nåde, vi
får motta syndenes forlatelse, (Kristi) rettferdighet og frelse.
Den gylne
nådedrakt
Dette (Jesu)
blod er den gyllne nådedrakt (som skjuler vår synd, slik at den ikke tilregnes
oss). Når vi er ikledd denne drakt, kan vi (frimodig) stige frem for Gud. For
Gud kan ikke, og Han vil heller ikke holde oss som noe annet, enn slik han
holder Sin (egen) kjære Sønn; full av rettferdighet, hellighet og uskyldighet.
Kristi
uskyldige blod inneholder også en slik kraft at den frelser, frikjøper, tvetter
og renser oss fra alle synder og fra forbannelsen. Alle som er bestenket og
tvettet (ren) i dette blod, kan trygt og frimodig stige frem for Gud, påkalle
Hans hjelp, og med full forvissning og uten å tvile være sikke på at han/hun blir
bønnhørt.
Jan Hanvold
skilt og gjengiftet som en kristen – skriften kaller han for horkarl – skal
sende TV sendinger fra Minos begravelse; frafallet er komplett i Norge!
Frafallet i
Norge er ikke noe som kommer, det er her; NÅ!
Bilde av
Antikrist som han kan være? Det er mye mulig at han er homoseksuell, og da
godtar han helt sikkert gjengifte også. «Menigheten»
i Norge er mer forberedt på å møte han enn Jesus. Jesus står nok utenforbi
menigheten i dag! Anbefaler mine bibelkommentarer for Johannes Åpenbaring http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring
2 Tess. 2.
1.Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi
komme og det at vi skal samles hos ham, ber vi dere, søsken: 2 La dere ikke så
lett bringe ut av fatning, og bli ikke skremt, verken av åndsbudskap, av
påstander eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er
kommet. 3 La ingen villede dere på noen
måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er
fortapelsens sønn.4 Han står imot og
opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds
tempel og utroper seg selv til gud.5
Husker dere ikke at jeg sa dette da jeg var hos dere?6 Dere vet hva som nå holder igjen, slik at
han først åpenbarer seg når hans tid er inne.7 Lovløsheten virker allerede med sin kraft, men i hemmelighet. For han
som ennå holder igjen, må først bli ryddet av veien.8 Da skal den lovløse åpenbare seg, han som
Herren Jesus skal utrydde med pusten fra sin munn og tilintetgjøre den dagen
han kommer i herlighet.9 Når den lovløse
kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og
falske tegn. 10 Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de
ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud over
dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen. 12 Slik skal de få sin dom, alle
de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten.
Frafallet er
kommet, det er her og nå! Det er «stuerent» nå å være gjengiftet og leve
som en horkarl i menigheten. Dette fra Søkelys som jeg tar med meg: Evangelist Halldur on said:
Svært mange av dere her formidler
regelrett løgn om denne Herrens tjener som står bak himmelske blogg. Må
Herren velsigne deg rikelig Jan Kåre. Du gjør Guds rike og sann
kristendom en stor tjeneste når du tar omtaler disse horebukkene som
opererer innenfor pinsebevegelsen. Det er absurd. Disse falske apostler
later som om de er sanne kristne, men horer og lever etter sine
kjødelige lyster som om Herren både er døv og blind. Problemet Torp og
Hanvold og resten av bunsjen av gjengifte har er ikke med deg Jan Kåre,
men med himmelens Gud.
Det er Guds ord de sloss mot og argrumenterer med her i
kommentarfeltene. Må Gud velsigne deg og din kone og alle som står opp
mot de demoniske krefter som preger kristen-Norge gjennom menn som
Hanvold og hans likesinnede. Disse er vranglærere og forkynner et annet
evangelium.
enig med Jan
Kåre on 26/11/2014 at 14:57 said:
Enda flere
angrep på broder Christensen? Dette er ikke annet enn forfølgelse av en mann
som har mot og styrke nok til å si i mot galskapen som preger frikirke-Norge.
De gamle høvdingene som stod innfor Guds ansikt og løftet åndens sverd er nå
borte, og hva har vi fått i stedet. Jo en bunt med selvopptatte
ekteskapsbrytere som gifter seg, skiller seg, gifter seg og holder på med dette
inntil grava. Det som slår meg er at kristenheten langt på vei er kuppet av en
mafia -en elite av gjengifte som nå leder kristenheten ned i et dypt mørke som
bare vil resultere i ennå mer frafall samtidig som de samme kreftene står på
visjon Norge og skriker vekkelse, vekkelse.
Jan Kåre
Christensen har gjennom sin vidunderlige blogg satt navn på denne åndelige
sykdommen og gitt dem ansikter. Vi trenger røster som Jan Kåre som kan si i mot
de mange paver som styrer kristen-Norge. Disse har ført kristendommen inn i
totalforlis og det vi ser er moralsk forvirring og en haug med religiøse ledere
som totalt neglisjerer Guds bud og ord.
Menigheten
kan ikke synke dypere enn den er nå kommet. Hanvold representerer det dypeste
det er mulig å komme. Nå er frafallet komplett, menigheten venter i realiteten
ikke lengre på Jesus, men på Antikrist.
Minos holdt
prekener i slutten tatt ut fra en skrivebordsskuff, og gjorde et sensjonelt
nummer ut av det. Men hva skriften sier, ble helt oversett, nå er galskapen
komplett. http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-210-vart-land-30-07-2008.html Hvor mye dypere er det mulig å komme og innbille seg at en har med
den levende Gud å gjøre? Dette er ikke et frafall lengre som kommer rett før
Jesus kommer igjen som jeg har hørt forkynt utallige ganger. Nå er dette
frafallet i menigheten – her og nå!
Skilsmisse,
gjengifte og samboerskap
Vi har i
lengre tid sett hvordan umoralen blomstrer i verden, men den har dessverre også
påvirket de kristne menighetene. Vi opplever at ektepar skiller seg og deretter
gifter seg igjen, uten at det er hor inne i bildet. Vi opplever også at
personer begjærer en annen manns hustru.
For en tid
tilbake ble slike forhold sett på som skam, og de fikk i det minste
menighetstukt og kanskje menighetsutelukkelse, eller de mistet sine ledende
verv i menigheten. I dag er det sjeldent at det blir tatt et skikkelig oppgjør
med slike forhold. De som har begjært en annen manns hustru, fortsetter med
sitt horeri uten at menigheten tar et skikkelig oppgjør med dem, og skilte
mennesker som er gift på nytt fortsetter i ledende stillinger i menigheter. Vi
har flere ferske eksempler på det. Dette strider fullstendig mot det som står i
2. Tim. 3. 1-5: „En tilsynsmann må altså være uklanderlig, én kvinnes mann ...
han må være en som styrer sitt eget hus godt, og ha barn som underordner seg
med all ærbødighet. For om en mann ikke vet hvordan han skal styre sitt eget
hus, hvordan skal han da ta vare på Guds menighet?" Hvilket eksempel gir
vi verden?
I dag kan vi
oppleve at mange menighetsmedlemmer er skilt eller gift på nytt etter
skilsmisse. Det er en skam at denne utviklingen får lov til å fortsette uten at
kristne lederne griper inn og tar tak i problemet, og studerer dette emnet
inngående ut fra Guds Ord sammen med menighetsmedlemmene. Guds Ord bør følges
også når det gjelder dette emnet, og hvis menighetsmedlemmene som har feilet på
dette området, ikke innser at de har handlet galt, angrer og ber om tilgivelse
og tar et riktig oppgjør, så bør de utelukkes av menigheten, for menigheten kan
ikke forringes av slike forhold.
Menighetsmedlemmene
burde akte på følgende råd fra Guds ord:
"Derfor
skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være
ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har
sammenføyet, det skal et menneske ikke adskille." – Matt. 19,5.
"Men
jeg sier dere at hver den som skiller seg fra sin hustru uten for hors skyld,
han volder at hun driver hor, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han
driver hor." – Matt. 5,32.
«Du skal
ikke drive hor.» 2. Mos. 20,14.
I dag ser vi
også at homofile og lesbiske mennesker tjener som prester i flere kirker. Ja,
biskoper og prester aksepterer disse ubibelske kjønnslige forbindelsene. I
denne forbindelsen bør vi gi akt på følgende uttalser fra Guds Ord:
«Hos en mann
skal du ikke ligge som en ligger hos en kvinne; det er en vederstyggelighet.» -
3. Mos. 18,22
"Eller
vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill!
Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller
menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn eller menn som driver utukt
med menn…skal arve Guds rike." – 1. Kor. 6,9.
«De byttet
ut Guds sannhet med løgnen og tilba og tjente skapningen i stedet for Skaperen,
Han som er velsignet i all evighet. Amen. På grunn av dette overgav Gud dem til
vanærende (skammende, fornedrende) lidenskaper. For til og med deres kvinner
byttet ut det naturlige samliv (seksuelle kjønnsliv) med et som er i strid med
naturen. Det samme gjorde også mennene. De forlot det naturlige samliv
(seksuelle kjønnsliv) med kvinnen, og de ble opptent i sin lyst (begjær) etter
hverandre, så menn drev skammelig utukt med menn. Og den velfortjente
straffelønn for sin villfarelse fikk de på seg selv. Og ettersom de ikke fant
noen verdi i å holde seg til Gud i sin erkjennelse, overgav Gud dem til et
uverdig sinn, så de gjør gjerninger som ikke sømmer seg.» (Rom. 1,25-28).„Menn
som skulle ha stått som trofaste vektere for Guds lov, har sunket dit hen at
høflighet har tatt plassen for trofasthet, og synd har blitt tillatt å gå
ubemerket hen. Når vil røsten av trofast irettesettelse igjen bli hørt i
menigheten? „Du er mannen!" 2. Sam. 12. 7; Ord så umiskjennelige enkle som
disse, talt av Natan til David, er sjelden hørt fra talerstolen i dag, sjelden
sett i den offentlige presse. Dersom de ikke hadde vært så sjeldne, ville vi ha
sett mer av Guds kraft gjenopplivet blant mennesker."
Tar med til
slutt en tale av David Wilkerson som han holdt for ca. 10 år siden:
Det siste
store frafallet!
Apostelen
Paulus taler om at et stort frafall skal komme over jorden i de siste dager.
Hva er frafall? Det er en ”avvisning av sannheten som engang ble forkynt og
trodd.” Kort sagt så er det et frafall fra Guds sannheter. Paulus skriver om
det frafallet som skal komme:
”Vi ber
dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme … La dere ikke så
snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller
ved noe ord … at Herrens dag alt er her. La ingen bedra dere på noe vis! For
først må frafallet komme …” (2. Tess. 2:1-3).
Nylig ble
jeg ledet av den Hellige Ånd til å studere Esekiel 16, et avsnitt som taler om
den frafalne kirke. Da jeg leste dette kapittelet ble jeg overveldet av Guds
sorg. Det åpenbarer hans hjerte som er knust over en kirke som har glemt sine
røtter og vendt seg bort fra sin herlige opprinnelse. Ifølge Esekiel var Israel
blitt så korrupt at den hadde blitt en skjøgekirke, verre enn Sodoma. Dette
folket, som Gud hadde utfridd, renset og velsignet, hadde nå vendt seg mot ham
og avvist den sannhet som de engang trodde på og forkynte. Deres frafall stakk
ham i hjertet.
Så Herren
sendte Esekiel til Israel for å fremføre et bitende skarpt budskap. Det er en
profeti med en dobbel anvendelse, og taler både til Israel på den tiden og til
kirken i dag. Esekiel begynte med disse harde ordene: ”Hør derfor Herrens ord,
du horkvinne!” (Esek. 16:35). Her var budskapet fra Gud:
”Da jeg fant
deg hadde du blitt kastet unna på en åpen eng, forlatt og blødende. Jeg frelste
deg og elsket deg, vasket deg med rent vann, og du vokste opp til å bli en vakker
kvinne. Jeg overøste deg med velsignelser, kledde deg og hengte smykker på deg.
Og jeg gjorde en pakt med deg og du ble min. Jeg lot deg ha fremgang og gjorde
deg kjent og respektert blant hedningenasjonene.” (16:5-11, min omskrivning).
Tenk over Esekiels
fremstilling av Israel i dette kapittelet. Her var et folk som en gang ble
befridd fra slaveri og død, en kirke som var prydet med de velsignelser som var
en elsket, vakker brud til gode. Er ikke dette vitnesbyrdet til Guds folk av i
dag? Vi var alle blodige og flekket av synd da Jesus fant oss, og han renset
oss og gjorde oss hele. Han har befridd alle som kom til ham, gjort oss til nye
skapninger og gitt oss et vitnesbyrd til verden.
Esekiels
budskap til Israel gjenspeiler den herlige begynnelsen til Jesu Kristi Kirke
Når jeg
tenker på de åndelige fedrene i det Nye Testamentes kirke, så tenker jeg på
tjenere som gav sitt liv for å forsvare evangeliet. Helt fra begynnelsen
forkynte disiplene og apostlene hele Guds råd og proklamerte Kristus som Messias
til sin dødsdag. Herren utøste sine gaver og velsignelser over denne første
århundres kirke, og den vokste og blomstret i ånd og sannhet. Snart hadde dens
innflytelse spredt seg til hedningenasjoner over hele verden.
Ut fra den
roten som ble plantet av denne unge kirken spirte et tre med mange grener. Vi
kaller disse grenene for kirkesamfunn, organisasjoner, fellesskap, bevegelser
og de har tatt på seg mangfoldige uttrykk og former: baptister, metodister,
presbyterianere, episkopale, pinsevenner, lutheranere, karismatikere og andre.
Når vi studerer opphavet til disse grenene finner vi at de fleste ble satt i
brann av gudfryktige Kristi tjenere. Mange av disse gudfryktige grunnleggerne
ble martyrer for sin hengivenhet til den rene Guds Ord.
På kontoret
mitt har jeg ni bind av John Wesley, grunnleggeren av Metodistkirken. Jeg mener
at John Wesley var en av de mest gudfryktige menn som har levd. Denne mannen
gråt over den åndelige tilstanden til England, Skottland, Irland og Wales, og
ba for dem uten opphold. Hans oppofrelse ledet til en av de største vekkelser i
historien.
Wesley sto
vanligvis opp før soloppgang og red på hesteryggen for å preke for
gruvearbeiderne klokken seks på morgenen, før de dro på jobb. Han utholdt
utrolige vanskeligheter på grunn av sin tjeneste og ble noen ganger banket opp
av mobben. Allikevel arbeidet Wesley trofast helt til vekkelsen kom, en
vekkelse som forvandlet det britiske samfunnet fra de dypeste fangehull helt
opp til de øverste rekker i regjeringen.
I Amerikas
første tid holdt metodistpredikanter friluftsmøter etter modell av Wesley som
de kalte ”camp meetings”. Disse mennene som var i brann av Ånden og med den
samme iver som Wesley, drev på lik konkurranseryttere, og reiste på hesteryggen
gjennom Kentucky, Tennessee og Midtvesten. Møtene holdt de i landlige
omgivelser og trakk til seg mennesker fra alle kanter. Forkynnelsen var så
mektig, med en dyp overbevisning om synd, at tilhørerne brøt sammen og ropte om
tilgivelse.
Tenk på
begynnelsen av den moderne pinsebevegelsen. Denne bevegelsen startet tidlig i
forrige århundre, i en liten glissen plankekirke på Azusa Street i Los Angeles.
Forsamlingen besto av noen få ydmyke svarte og hvite som gav seg selv til bønn
og faste, og ut fra dette kom en mektig manifestasjon av den Hellige Ånd.
Overbevisningen om synd var så mektig tilstede i kapellet at det fikk mange til
å falle på sitt ansikt i det øyeblikk de kom inn i kirken.
Snart kom
besøkende fra hele byen for å oppleve vekkelsen. De kom langveis fra og Azusa
Street vekkelsen spredte seg over hele verden. Ut av denne bittelille kirken
kom det menn og kvinner som var i brann av den Hellige Ånd, tjenere som ikke
ville bøye seg for den tidens avguder. Og ut av denne vekkelsen sprang mange av
de pinseretningene vi kjenner i dag: Assemblies of God, Church of God,
Foursquare Church og mange andre grener av den internasjonale pinsebevegelsen.
Akkurat slik
Herren sa om oldtidens Israel, kunne han si om de fleste av disse gruppene:
”Jeg fant deg da du var i nød og jeg plukket deg opp, kledde deg i
rettferdighets kappe, elsket deg og velsignet deg. Du var fattig, men jeg ga
deg fremgang og din innflytelse spredte seg til nasjonene.”
”Men etter
dette ble du stolt og spilte skjøgens rolle. Du misbrukte de gaver jeg gav deg.
Du glemte hvordan jeg fant deg: naken, forlatt og hjelpeløs.” ”Ved alle dine
styggedommer og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og
bar og lå og sprellet i ditt blod.” (Esek. 16:22).
Her er
frafallet i sin reneste form: når Guds folk forlater den sannheten som frelste
dem. Herren sa i hovedsak til Israel: ”En gang bekjente du og trodde, men du
har blitt en forræder for kirken. Du har forlatt de gamle stier og funnet opp
menneskeskapte metoder. Du elsker meg ikke lenger, og du har sluttet å stole på
meg. I stedet går du dine egne veier. Og det har vekket min harme.”
”Du
horkvinne, som istedenfor din mann tar imot fremmede!” (Esek. 16:32). Her ser
vi i en setning tendensen til Guds folk. Kort sagt er vi tilbøyelige til
frafall. Mange av oss har på ett eller annet punkt i vår vandring glemt hvordan
vi begynte. Vi har glemt hvordan det var å bli funnet i synd, renset, elsket og
velsignet av Gud. Og over tid ble vi lunkne eller kalde i vår kjærlighet til
ham. Andre elskere tok hans plass.
Esekiels
budskap er et bilde på dagens frafalne kirke.
Du vil
kanskje innvende: ”Men dette er ikke den rette fortolkning av Esekiel 16.
Profeten henviste bare til det naturlige Israel.” Tvert i mot, Paulus erklærer
at det Gamle Testamentets sannheter har en dobbel anvendelse, både for den
tiden og nå: ”Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til
formaning for oss, som de siste tider er kommet til.” (1. Kor. 10:11). Når vi
leser Esekiels profeti i denne sammenhengen er den tydelig en liknelse som
åpenbarer Guds hjerte når hans folk havner i frafall.
La meg gi
deg et førsteklasses eksempel på hvor vi kan se dette store frafallet finne
sted i dag. Den Episkopale kirke har jevnlig laget overskrifter i flere år nå.
Det er en av de eldste og største kirkesamfunn i verden, en kirke som har sitt
opphav solid plantet i bibelsk lære. Den forkynte evangeliet om en oppstått
Frelser, og dens prekestoler var velsignet med profeter og gudfryktige
predikanter. Den gudfryktige innflytelsen til den Episkopale kirken spredte seg
over verden, fra Europa til Afrika og det amerikanske kontinent.
Men nå er
den engang så hengivne kirke havnet i frafallet. Snakk om mennesker som har
beveget seg langt bort fra sitt opphav!
Kirkesamfunnet er ett av de første til å
ordinere en homoseksuell biskop.
Noen episkopale ledere prøver å ”strippe”
Jesus for sin guddommelighet.
Nylig har biskoper og lekfolk i det
nasjonale styringsrådet uttalt at kirkesamfunnets bispedømmer fritt kan tolke
treenigheten hvordan de vil. Gud kan være hun, Jesus en kjærlig tanke, og Ånden
et menneskes frie valg. Dette er direkte blasfemi!
Den nylig valgte erkebiskopen er en kvinne
som har tatt til seg de homofiles dagsorden, og kirkesamfunnet er på vei mot
splittelse. Lokale menigheter stopper pengeoverføringer og afrikanske biskoper
har fått nok og roper ut at de amerikanske kirkene er frafalne. I mens faller
medlemstallene her hjemme (USA) dramatisk.
I England
ser vi det samme skje i den Anglikanske kirke. Kirkesamfunnet har skrumpet inn
til så få medlemmer at kirkebygg som har stått i århundrer nå stenges for godt.
Denne prosessen kalles ”avvigsling”. Disse mektige byggverkene var en gang
stappfulle av ivrige troende. Men forholdene i den Anglikanske kirke har blitt
så frafalne at den har måttet selge unna mange av sine kirkebygg og noen har
blitt gjort om til nattklubber, okkulte museer og til og med moskeer.
Tenk på
Harvard og Yale, en gang i tiden to av Amerikas mest bibelbaserte
universiteter.
Både Harvard
og Yale ble grunnlagt som bibelskoler av gudfryktige predikanter. Store
vekkelser feide en gang gjennom disse universitetene, og mektige forkynnere ble
uteksaminert fra dem. Men i dag er disse kjente universitetene
utklekkingsanstalter for ateisme, for skamløse fornektere av Kristi
guddommelighet. De har blitt frafalne institusjoner som har beveget seg langt
bort fra sine bibelske røtter.
Det samme er
tilfelle med Columbia i New York og Princeton i New Jersey. Begge disse skolene
ble grunnlagt av gudfryktige predikanter, men nå har også de blitt frafalne.
Gud har blitt, for et stadig større antall mennesker, ikke lenger en himmelsk
Far, men kanskje til og med en kvinnelig guddom. Kristus holdes ikke lenger
frem som Guds Sønn, men blir fremstilt som bare et godt menneske eller en
karismatisk lærer.
Selv på
kristne universiteter og evangeliske skoler over hele verden har frafallets
surdeig blitt lagt inn. Det er nå en tapt kamp for disse skolene å prøve å
holde seg på de gamle stier, fordi frafalne professorer ikke lenger holder seg
til bibelske sannheter. Det nye evangeliet de fremmer forkaster Kristi
guddommelighet, helvetes og dommens realitet og bibelske standarder omring
renhet og moralsk livsførsel.
Se igjen på
Guds ord til Israel på Esekiels tid: Dere har blitt verre enn Sodoma. ”Så sant
jeg lever, sier Herren Herren: Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke
gjort som du … har gjort. Du … gjorde … det verre enn de, på alle dine veier. …
de, er … rettferdigere enn du.”(Esek. 16: 48, 47, 52).
Herren
beskriver så Sodomas synder og hvorfor han ødela dem: ”Se, dette er Sodomas,
din søsters misgjerning: Overmot. Overflod av brød og trygg ro hadde hun … den
elendige og fattige hjalp hun ikke. De opphøyet seg og gjorde det som var en
styggedom for mitt åsyn, og jeg drev dem bort, så snart jeg så det.” (Esek.
16:49-50).
Legg merke
til hva Sodomas primære synd var: stolthet og overmot. Du har sikkert hørt om
”Gay Pride” (’Homofil Stolthet’). New York City har en årlig marsj som heter
”Gay Pride” og som teller opp til 400.000 deltagere. Deltagerne bærer plakater
med påskrifter som: ”Gud er Homo”, ”Kristus var Homo”, ”Homse og stolt av det”.
En gang så jeg deltagere hoppe ut av opptoget for å angripe en liten gruppe som
bar plakater med påskriften: ”Jesus elsker de homofile. Han hater bare synden.”
Denne ydmyke gruppen søkte bare å tilby kjærlighet, men de ble brutalt
mishandlet.
På tross av
slik åpenbar arroganse uttaler Gud i Esekiel 16: ”Stoltheten til den frafalne
kirke er verre enn de homofiles stolthet. Ikke engang Sodoma syndet slik du har
syndet.” Faktum er at det er den ytterste form for stolthet, en forferdelig
arroganse, å sverte Kristi navn … å kalle Gud ”hun” … å si at kirken ikke har
noen himmelsk Far. (Dersom det ikke er noen Far, så kan det heller ikke være
noen Sønn, noe som er den sentrale løgnen i Islam.)
Hvilken
forferdelig dybde av stolthet det kreves for å fjerne guddommeligheten til den
Ene som døde for å frelse oss! Men nå bryter den samme stolthet frem i noen
evangeliske organisasjoner og vender kirken mot de sannheter dens fedre
forfektet. Det er en bølge med en totalt frafall.
Det er noe
som er verre i Guds øyne enn frafallets evangelium og det er et fortynnet,
utvasket evangelium.
Gud hater
mest av alt det lunkne evangeliet med halvsannheter som nå sprer seg over
kloden. Dette evangeliet sier: ”Bare tro på Jesus så vil du blir frelst. Det er
alt du trenger å gjøre.” Det overser hele Guds råd som taler om å omvende seg
fra tidligere synder, å ta opp sitt kors, å bli forvandlet til Kristi bilde
gjennom den Hellige Ånds helliggjørende verk. Det er fullstendig taust om
helvetes realitet og dommen som følger etter døden.
Jesaja
advarer mot dette glatte, ikke-støtende evangeliet som mennesker skriker etter
i dag. Hans profeti kan anvendes direkte inn i vår tid, fordi Gud befalte ham å
skrive det ”for kommende dager”. (Jes. 30:8).
”For det er
et gjenstridig folk … barn som ikke vil høre Herrens lov. De sier til seerne:
Dere skal ikke se! - og til profetene: Dere skal ikke skue for oss det som rett
er! Tal smigrende ord til oss, se synkvervinger! Vik av fra veien, bøy av fra
stien! Få Israels Hellige bort fra vårt ansikt!” (Jes. 30:9-11).
Esekiel
beskriver et slikt evangelium: ”Prestene der gjør vold på min lov og
vanhelliger mine helligdommer. De gjør ingen forskjell mellom hellig og
vanhellig, og de lærer ikke folk å skjelne mellom urent og rent. De lukker
øynene for mine sabbater, og jeg blir vanhelliget midt iblant dem.”
(Esek.
22:26). Han kaller det utvannede evangeliet for ren hvitvasking, eller
”kalkoverstrykning” (22:28). Med andre ord: ”Dere bygger vegger som dere
stryker over med kalk. Disse veggene kan se mektige og sterke ut nå, men Herren
sender en storm, og det vil få disse veggene til å falle.” ”Ja, fordi de har
ført mitt folk vill og sagt: Fred! - enda det ikke er noen fred. Når folket
bygger en vegg, se, da stryker de den over med kalk. Si til kalkstrykerne at
den vil falle. Det kommer et regnskyll - og dere haglsteiner skal falle! - og
et stormvær skal bryte inn.” (Esek. 13:10-11).
Esekiel
utarbeidet så en liste over veldige straffedommer, som Gud talte til sitt folk
gjennom: ”Jeg vil avsløre deres nakenhet. Veldige straffedommer er i anmarsj,
og når de kommer vil deres blasfemiske evangelium bli avslørt som hult og uten
håp.”
Jesaja
profeterte at i de dager skal ”Menneskets stolte øyne blir ydmyket. Mennenes
stolthet blir bøyd, og Herren alene er høy på den dag … og menneskets overmot
blir bøyd, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høy på den
dag.” (Jes 2:11, 17).
Akkurat nå
tror jeg vi står overfor Harmageddon. Over alt rundt oss ser vi nasjoner ryste
og menneskenes hjerter skjelver av redsel. Jeg sier deg at dette er ikke tiden
for et utvannet evangelium. Det evangeliet er fullstendig forrædersk, fordi det
vil smuldre opp så snart dommens vinder blåser. Gud advarer om at han vil dømme
dem som forkynner dette livløse evangeliet:
”Ved løgn
gjør dere den rettferdiges hjerte motløst, uten at jeg har bedrøvet ham, og
dere styrker den ugudeliges hender, så han ikke vender om fra sin onde vei, så
jeg kan la ham leve. Derfor skal dere ikke mer skue tomhet eller spå falske
spådommer. Jeg vil utfri mitt folk av deres hånd. Og dere skal kjenne at jeg er
Herren.” (Esek. 13:22-23).
”Jeg vil
dømme deg slik de kvinner blir dømt som driver hor og utøser blod. Jeg vil
gjøre deg til bare blod ved min harme og nidkjærhet … Fordi du ikke kom din
ungdoms dager i hu, men krenket meg ved alt dette, se, derfor vil også jeg la
dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren Herren.” (Esek. 16:38,
43.)
Når dommen
kommer hva vil da skje med dem som setter sin lit til et utvannet evangelium?
De vil vende seg i alle retninger for å få et sant ord fra Herren, men vil ikke
være i stand til å finne det. Deres frafalne forkynnere vil da si: ”Ikke bli
opprørt. Verden har stått overfor slike vanskeligheter før. Vi har sett verdenskriger.
Alle disse tingene fortsetter slik de har gjort fra begynnelsen. Dette vil gå
over.”
Nei, det vil
ikke bli slik! Det har aldri vært dager som disse. Nå er atomvåpen i hendene på
galninger, dødbringende raketter som kan fly tusener av kilometer, skitne
bomber og bakteriologisk krigføring som truer med å utslette store deler av
menneskeheten.
Akkurat slik
Sodoma og Gomorra med vilje overså Guds advarsler og ble dømt, vil Herren dømme
generasjonen i disse siste dager. Men mange av hans dommer har frelsende
hensikter, og de som falt over Sodoma var eksempler for enhver generasjon:
”likesom Sodoma og Gomorra … nå ligger som eksempel for våre øyne ...” (Jud:7)
.
På slutten
av Esekiel 16 skjer det noe utrolig.
Dette
kapittelet er en av de sterkeste uttrykk for Guds nåde og barmhjertighet i hele
Skriften. Mens straffedommer faller med ild og vrede på alle kanter sier
Herren: ”Jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mer kunne gi
horelønn.” (Esek. 16:41). Enda en gang går menneskeheten inn i ildovnen. Og
enda en gang vil Gud gjøre et overnaturlig verk i menneskers hjerter som får
skarer til å vende om fra sine falske guder.
I følge
Åpenbaringsboken vil to ting skje mens de forferdelige vredesskålene blir tømt
ut. Først vil mange hardhjertede mennesker nekte å vende om: ”Og menneskene
brant i svær hete, og spottet Guds navn, han som har makt over disse plager. Og
de omvendte seg ikke til å gi ham ære. De spottet himmelens Gud for sine piner
og for sine byller, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger. Og fra
himmelen falt hagl så svært som hundre pund ned på menneskene. Men de spottet
Gud for haglets plage, for plagen var meget stor.” (Åp. 16:9,11,21).
Men Skriften
sier at midt i disse fryktelige tider vil andre vende seg til Herren i omvendelse.
De frafalne og de lunkne, de som har hatt en smak av Guds Ord, vil Herren kalle
på og omvende. Så vil Esekiels profeti gå i oppfyllelse: ”Jeg vil vende deg om
fra ditt arrogante frafall.”
”De skal
brenne opp dine hus med ild og holde dom over deg for mange kvinners øyne. Jeg
vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mer kunne gi horelønn.” (Esek.
16:41). Straffedommene på den tiden vil være så rystende på jorden at hele
menneskeheten vil skjønne at det er tid til å ”handle eller dø”. I det
øyeblikket vil han ryste og bevege alle frafalne som har kjent ham og vise dem
frafallet i deres egne hjerter. Mange frafalne pastorer vil bli drevet tilbake
til Korset, vende seg bort fra sin sløvhet og forkynne omvendelse og
rettferdighet. Det vil være et overnaturlig verk, en manifestasjon av Guds nåde
som vil være synlig for hele verden.
I
mellomtiden vil Allah la sine tilbedere i stikken og ikke være i stand til å
fri dem fra vredesskålene. Masser med hinduer vil bli sønderknuste når deres
millioner av guder svikter dem. Hele verden vil virkelig si: ”Disse
straffedommene er overnaturlige,” og mengder vil rope på Kristus. (Vi har
allerede sett dette skje etter den ødeleggende tsunamien i det fjerne Østen.)
”Jeg vil
opprette min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren, for at du skal
komme din ferd i hu og skamme deg, og ikke mer opplate din munn for din skams
skyld, når jeg tilgir deg alt det du har gjort, sier Herren Herren.” (Esek.
16:62-63).
Gud sier til
oss, kort fortalt: ”På tross av alle deres frafall, all deres avvisning av meg,
alt frafall i den prøvelsens tid som kommer over jorden, så vil jeg huske på
den pakt jeg gjorde med deg i din ungdom.” Med andre ord så vil alt skje på grunn
av hans overnaturlige barmhjertighet.
Kjære, dette
er den Nye Pakt som ble gjort på Golgata. Tenk på det: Jesus kom til en verden
som var i det totale frafall, død i ritualer og bundet i forfall. Han kom ikke
som svar på menneskers bønner, fordi det var så få som søkte ham. Verden på den
tiden tilbad avguder og falske guder, akkurat slik menneskeheten gjør det i
dag. Israel var frafallen. Kristi komme var en ren nådeshandling, helt
ufortjent for oss alle.
Jeg tror at
en stor innhøsting av sjeler fremdeles vil komme ut av det moderne Sodoma. Over
hele verden vil kirker bli velsignet og forbløffet over den rest av hungrige
troende som kommer ut av hver nasjon. Disse vil gjenkjenne Herrens røst som
sier: ”Jeg vil føre dere alle tilbake til den første kjærlighet.” Og deres
hjerter vil vekkes og de vil svare: Herre, før meg tilbake til min første
kjærlighet til deg.”
Svært mange av dere her formidler regelrett løgn om denne Herrens tjener som står bak himmelske blogg. Må Herren velsigne deg rikelig Jan Kåre. Du gjør Guds rike og sann kristendom en stor tjeneste når du tar omtaler disse horebukkene som opererer innenfor pinsebevegelsen. Det er absurd. Disse falske apostler later som om de er sanne kristne, men horer og lever etter sine kjødelige lyster som om Herren både er døv og blind. Problemet Torp og Hanvold og resten av bunsjen av gjengifte har er ikke med deg Jan Kåre, men med himmelens Gud.
Det er Guds ord de sloss mot og argrumenterer med her i kommentarfeltene. Må Gud velsigne deg og din kone og alle som står opp mot de demoniske krefter som preger kristen-Norge gjennom menn som Hanvold og hans likesinnede. Disse er vranglærere og forkynner et annet evangelium.