Nr. 914:
Tilgir Gud
oss uten at vi omvender oss? Eller er omvendelse ikke nødvendig?
Etter å vært
en troende i nå 34 år blir jeg mer og mer forundret over kristenheten, ikke
minst de frikirkelige. Hvor langt de står fra sunn og sann evangeliske tro og
lære. Enten er vi tilgitt, eller så er vi ikke. Når jeg tar opp forskjellige
forkynnere så tar jeg utelukkende opp kun offentlige personer, aldri, aldri
vanlige menighetsmedlemmer. De skal også stå til ansvar for Gud, og Jesus
advarte dem like mye som hyrdene og lærerne. F.eks. hvis en blind leder en
blind faller de begge i grøften. Men her på bloggene våre og hjemmesiden vår,
blir utelukket kun offentlige personer nevnt, i hvert fall hvis det er i
negative ordelag.
Bilde av
pave Frants 1 her omgitt av Kenneth Copeland (som også er skilt og gift for 3
gang som Hanvold, hans tredje kone er Gloria Copeland) som blir som en smågutt
å regne opp imot Pastor Jan Hanvold da Paven har tross alt har både moral
og integritet. Hanvold mangler faktisk absolutt alt, trist, men sant. (NB! Det er første klasses Italiensk både rød og hvit vin
som står på bordet).
Dette er fra
en debatt på Dagen om Jan Hanvold og Visjon Norge.
Jeg gjengir
ikke navn på debattantene, bare hva de sier. Og det er de som «holder» med
Hanvold, og det er de som skjønner at han lever i synd og er en falsk profet.
Debattant a:
At Norge trenger en kristen tv-kanal er greit nok. Men det er trist at denne
mannen er sjefen for kanalen.
Debattant b:
Hva Jan Hanvold har gjort i fortiden har vel da ingen betydning? Dine synder er
deg tilgitt gå bort og synd ikke mer, står det i bibelen. Godt det er håp for
alle. Jan Hanvold skal ha ros for jobben han har gjort!
A: Han er
skilt to ganger og gift for tredje gang. Står det ikke noe i Bibelen også om at
skilte ikke skal være ledere.
B: En
nettside påstår at han er skilt, men husk at han har lov til å gifte seg igjen
hvis det var KONA SOM VILLE HA SKILSMISSE og ikke han, da er det hun som har
brutt ekteskapet og ikke han.
Og mange av
påstandene Jan Kåre Christensen kommer med har han ingen bevis på at Jan
Hanvold har sagt. Det blir ord mot ord.
A: Sannheten
kan være vond og svelge. Verre er det når en ikke evner å se den.
B: Leste du
ikke det jeg skrev? Han har lov til å gifte seg igjen hvis det var KONA SOM
VILLE HA SKILSMISSE og ikke han, da er det hun som har brutt ekteskapet og ikke
han.
Jeg tror
heller det er du som er ute for å dømme folk.
(sitat
slutt).
Her er det
altså fritt frem for Hanvold og likesinnede etter protestantisk tenkning. Her
er det mye å gripe fatt i. Men la oss samle oss om noe få ting.
Er Hanvold
den såkalte «uskyldige» part? Han har selv sagt flere ganger på radio her i
Oslo (jeg ser ikke stort sett på TV Visjon Norge, hører helst på radio hvis jeg
orker og har anledning).
Følgende har
Hanvold sagt flere ganger. Tilgi meg jeg har forårsaket to ekteskapsbrudd. Men
jeg hadde også dårlig sex med mine to første koner, nå har jeg fortreffelig sex
(dette er hva Hanvold selv har sagt på radio her i Oslo for en ca. 6 - 7 år siden da jeg hørte på det svineriet. Dette er etter min mening fullstendig
hinsides alt fornuft og forstand).
Han sa selv
at han hadde vært en dårlig ektemann for Berit på radio her i Oslo men var glad
på hennes vegne nå at hun hadde en ny og god ektemann som han først var rasende
på. Men han hadde tilgitt alt og alle. Kan Hanvold da påberope seg å være den
uskyldige parten når han attpåtil også har vært gift med ei «ekstra» dame
mellom sin første kone som er hans rette og nå hans siste kone Inger? Hvor rart
og sykt skal alt bli? Jeg fatter ikke at slikt går an og han skal være en
kristen forkynner som sier han er apostel og jeg vet ikke hva?
Jeg tror
ikke på den uskyldige part. Jeg har gjort det etter den såkalte «pinse-lære»
jeg har vært farget og preget av på godt og vondt.
Her om den
uskyldige part som vi har på nå hjemmeside:
Teorien om
den uskyldige part bygger på disse to skriftstedene. Matt.5:32: «Men Jeg sier
dere at hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er
årsak til hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne,
bryter ekteskapet. Matt.19:9: Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin
hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter
ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet. Det
er disse to skriftstedene som ofte blir kalt unntakelsesregelen. Med disse
skriftstedene for hånden er mange ekteskap blitt oppløst med det grunnlag at
den ene ektefellen har vært utro: Derfor har den andre ektefellen krav på å
kunne skilles og gifte seg igjen. Dette er en omskriving av sannheten og man
trenger ikke å se lenger enn til siste del av versene til å se at der utelukkes
muligheten for å kunne gifte seg igjen med noen andre. Det kan være lett å ha
en slik tilnærming. Denne løsningen gir åpning for det som i kristne
sammenhenger kalles den uskyldige part. Den som står igjen som uskyldig i et
ekteskap hvor ektefellen har vært utro vil kunne benytte seg av en nyvunne t
frihet til å gifte seg på nytt. Dette er ikke en riktig fremstilling av Guds
ord. Denne muligheten vil også føre til at de leve r i utroskap i det nye
ekteskap et og dermed fortsatt leve r i synd. Det ville i alle tilfeller ikke
være mulig å dømme rettferdig med hensyn til den uskyldige part slik vi
praktiserer det i norske menigheter i dag. Hvem skal avgjøre hvem som først var
utro? Hvilken form av utroskap skal gjelde og rettferdiggjøre en uskyldig part?
Skal syndige tanker føre til en beskrivelse av hor i et ekteskap? Hvor skal
linjen trekkes? Hvilke kriterier skal ligge til grunn? Det ville være en umulig
situasjon å bedømme det te innenfor begrepet den uskyldige part. Hvordan skal
dette avgjøres? Gud vil ikke på noen måte la det være opp til mennesket å dømme
i slike umulige situasjoner. Disse hendelser ville ha ført til en fråtsing i
meninger, antakelser, spekulasjoner og egne løsninger som bare ville ha skapt
kaos og ikke ført til fred og forsoning for Guds vilje. 11 Skille seg i
forlovelsesfasen For å få den hele og fulle oversikten av bruken av disse
skriftsteder må vi se det i lyset av at han henvender seg til de jødiske
disipler og til det jødiske samfunnet. Når vi i første kapittel i Matteus
evangeliet leste om Josef som søkte å skille seg fra sin hustru, enda de ikke
var gift, gjaldt denne åpning for å skille seg fra sin fremtidige brud. Josef
hadde lovet Maria og hennes familie at han skulle gifte seg med henne. Denne
forlovelsesfasen kalles i jødisk tradisjon for Kiddushin. I denne perioden som
varte minst 12 måneder levde ikke mannen og kvinne sammen seksuelt, men de ble
likevel sett på som mann og hustru. For i jødisk skikk var dette løftet like
sikkert og alvorlig som selve ekteskapsløftet. Men likevel gav ekteskapsloven
åpning for at de kunne skille seg om det viste seg at hustruen hadde vært utro
i denne perioden. Dette var også grunnen til at denne fasen varte i over et år,
for hvis forloveden hadde vært utro så skulle det være mulig for den kommende
ektemannen å få greie på om hun hadde hatt seksuell omgang med en annen mann og
blitt gravid. Josef ville derfor skille seg i stillhet på grunn av at loven sa
at enhver som var grepet i ekteskapsbrudd kunne steines hvis noen fremsatte
anklager om det. At dette kunne løses på denne måte under forlovelsesfasen var
at de som skulle gifte seg ikke hadde fullbyrdet ekteskapet og dermed stod ”den
uskyldige part” fri til å gift e seg på nytt. Men i våre dager sier vi ikke at
vi skiller oss fra forloveden, da gjør vi det bare slutt og har ikke noen
teologiske problemer med det. Men i dagens ekteskap er det vanlig å fullbyrde
med seksuelt samkvem på bryllupsnatten. Derfor sitter ektefellene i den
posisjon at de faktisk lever i konstant utroskap om de gifter seg på nytt. Etter
at de to trolovede hadde gjennomgått fase to, selve ekteskapsinngåelsen med
bryllupsfesten, kunne de ha seksuelt samkvem med hverandre, og selvfølgelig
bare hverandre. Denne delen ble ofte referert til som at mannen «tok henne hjem
til seg.» Om en av partene, for eksempel mannen, fikk pålitelig informasjon om
at kvinnen hadde hatt samleie med en annen mann under forlovelsesperioden,
kunne han skille seg fra henne før fase to, selve bryllupet, og da gjennom å
gi henne et skilsmissebrev.
Historie
Teorien om
den «uskyldige part» sin rett til å gifte seg på nytt er mindre enn 500 år
gammel. Tanken om at Matteus kapittel 5 og 19 er skriftsteder eller "
klausuler" som gir den «uskyldige part» rett til å gifte seg på nytt,
dukket ikke opp før i år 1519, da Erasmus, en stor humanist, presenterte sin
tolkning av Første Korinterbrev 7. Erasmus' tolkning av Skriften innførte
menneskelig fornuft i tolkningen, i stedet for å la tekst tolke tekst. Hans
tolkning av Skriften var preget av humanistiske overtoner, der han vektla
menneskers lykke foran lydighet til Guds ord. Erasmus var verken tradisjonalist
eller reformator, men ønsket i det ytterste å bli oppfattet s om en gudgitt
mann. Han klarte imidlertid ikke å ta oppgjør mot synd og fant heller enklere
løsninger som tekket folket. Han gjorde som gnostikerne sats et på overdreven ånds
opplevelse. Ånden opphevet i følge Erasmus de moral etiske lovene som hadde
vært grunnpilaren i den jødiske tanken. De siste 50 år har igjen disse
vranglærene fått fotfeste i menighetene. Det er ett paradoks at kirken har
stadig mer fokus på åndsgaver, helbredelser og tjenester som tar pusten fra
oss, men likevel øker antall skilsmisser i de samme kirkene. Vanvittige
manifestasjoner i ånden er en beruselse som fører til mer liberal kristen
forståelse, snarere enn å bli mer tro mot ordet. Bibelens ufeilbarlighet ble
underminert og Erasmus angrep skriftens riktighet. Han knyttet ikke den kristne
gjerning sammen med Guds hellighet over livet. Erasmus underviste at
kjærligheten skulle komme foran enhver ekteskapslov og fremhevet at det ikke
var "kjærlig" gjort av kirken å insistere på at ulykkelige mennesker
skulle fortsette å leve sammen. Han mente at kirken skulle sette dem fri, som
levde i såkalt dårlige ekteskap. Reformatorene adopterte Erasmus' syn på
skilsmisse og gjengifte, men denne tanken ble ikke undervist i nesten 1500 år
før Erasmus, fra Kristus’ tid og de første kristne. Selv om denne teorien er
mindre enn 500 år gammel, har mange kristne lett etter et «smutthull» eller en
unnskyldning, som gjør det greit for dem å gifte seg på nytt. Derfor blir
Erasmus tolkning av første Korinterbrev gladelig akseptert av kristne som leter
ett er muligheter til å følge sin kjødelige lyst til å elske en ny person etter
at ens ekteskap har blitt "ødelagt" eller man opplyser at man lever i
et ulykkelig ekteskap.
I 1532
gjorde kong Henrik VIII akkurat dette. Han ønsket å skille seg fra sin kone
Catherine, for å gifte seg med Ann Boleyn. Han gjorde Erasmus' tolkning av 1.
Kor.7 populær og brøt etter hvert med den katolske kirken, fordi han ville
gifte seg på nytt. David var og en konge som prøvde å løse et problem på sin
måte, med dårlig hell. 2. Sa m 12:7 - 15: Da sa Natan til David: Du er mannen!
Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og fridde
deg ut av Sauls hånd. Jeg gav deg din herres hus og din herres hustruer i din
favn. Jeg gav deg Israels og Judas hus, og var det fo r lite, så ville jeg ha
gitt deg enda mer, både det ene og det andre. Hvorfor har du foraktet Herrens
ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Hettitten Uria har du slått med
sverdet. Hans hustru har du tatt til hustru for deg selv, og ham har du drept
med Ammons barns sverd. Så skal da sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du
har foraktet meg og tatt hettitten Urias hustru til hustru for deg selv. Så
sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta
dine hustruer for dine øyne og gi dem til en annen mann. Han skal ligge hos
dine hustruer, så solen her er vitne til det. For det du har gjort, gjorde du i
det skjulte. Men jeg vil gjøre dette for hele Israels øyne og midt på lyse
dagen. Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David:
Så har også Herren borttatt din synd, du skal ikke dø. Men fordi du ved denne
gjerning har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, så skal også den sønnen
du har fått, visselig dø. Så gikk Natan hjem igjen. Og Herren slo barn et som
David hadde fått med Urias hustru, så det ble sykt. David prøvde å skjule en
synd med en annen. Det er ofte det som blir gjort ved gjengifte også.
David blir
sett på som den største kongen i Israels historie. Likevel gjorde han feil ved
å gifte seg med Batseba, Urias hustru. Det ble en forbannelse for David. På
tross av dette benyttet David sin mulighet innfor Gud å be for sin sønn med
Batseba slik at han ikke døde. Det er tragiske skjebner for flere en de to
ektefellene i slike tilfeller. Barna er og blir en uskyldig lidende part i
slike situasjoner, men synd får alltid konsekvenser.
Sluttkommentar:
Vi kommer
ikke bort i fra uansett hvilket bibelsyn en har. Tror på en «uskyldig» part
eller ikke. Så lever Hanvold i hor. Dette kan snus og vendes på, selv de mest
liberale kan ikke bortforklare at han har hatt tre ekteskap og er dermed
garantert ikke uskyldig. Noe han selv også åpent fritt frem bekjenner. Jeg
lurer da på hva som må til? Jeg skjønner at kjødet er skrøpelig, for oss alle.
Men hvor langt skal vi føye kjødet vårt? Tror dette er så ille, manipulerende
og forførende at ser at vi ikke har med en flaks profet og apostel her å gjøre,
hvem er da en falsk apostel og en falsk profet hvis ikke Hanvold er det? Selv
paven i Roma er en smågutt å regne her i forhold til Hanvold og dessverre mange
av dagen karismatiske pinsevenner og andre.
Er Hanvold
tilgitt? Hvis han omvender seg. Tilgivelse og omvendelse er som et nav i et
hjul og spilene. De er uløselig knuttet i sammen for at hjule skal gå rundt og
sykkelen fungere. Skal kristenlivet fungere og alt være intakt så må og skal
bekjennelse og omvendelse gå hånd i hånd, ikke være adskilt.
Konklusjon:
1 Kor. 7. 10
Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En
kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. 11 Men hvis hun likevel skiller
seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke
skille seg fra sin kone.
Hanvold har
ingen særrettigheter, det har ingen. Vi står alle likt og må forholde oss til
Guds ord der Gud ikke har noen «favoritter».
Det er
underlig med de som støtter Hanvold, de hører ikke hva han selv sier og holder
frem?! Nå hører jeg sjelden på Hanvold, men i begynnelsen da han begynte sine
sendinger for 5-10 år siden hørte jeg på en del. Og for et ordbruk, selv da
mente jeg at Hanvold var en falsk profet og representerte alt annet en det som
er sunt, rett og godt. Han sa bl.a. da han ble skilt fra sin kone nr. to og
gikk alene før han kapret Inger at han var så overkåt at han måtte sette seg
nede i en potetkjeller for der gikk det for han etc. på Visjon TV for en 6-7 år siden. Jeg ville selvfølgelig
aldri ha skrevet dette uten jeg viste med 100 % sikkerhet var sant. Jeg har
spurt andre som er kritiske til Visjon Norge om de har hørt det samme, faktisk
flere har gjort det.
Hvor er
Emanuel Minos, David Østby, Arvid Bentsen og alle andre? Det var ikke jeg som
skulle ha advart imot ham, men de som står i ledtog med ham. Og jeg advarer
ikke bare imot han, men alle andre som ikke har omvendt seg fra sin synd og som
bekjenner Jesu navn. Dessverre ser det ut som dagens pinse karismatiskere er
det verste i så måte. Jeg skjønner ikke hvorfor? Kan det være at forkynnelsen
er mangelfull og misvisende? Jeg har ikke det fulle og det hele svaret. Men jeg
tror på å forkynne hele Guds råd til frelse og holde frem det som en ser ut i
fra Guds ord!
Dette gjør
jeg selv om motstanden er stor, så er velsignelsen alltid større enn
motstanden. Det er forunderlig med Gud, liten motstand, så blir en velsignet.
Større motstand, større velsignelse, ære være Gud og Lammet inntil evig tid, og
i all evighet!
Relaterte
linker:
http://blog.janchristensen.net/2014/02/nr-765-emanuel-minos-syk-nsker-forbnn.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-205-synde-mot-den-hellige-and.html
http://blog.janchristensen.net/2014/02/nr-765-emanuel-minos-syk-nsker-forbnn.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-205-synde-mot-den-hellige-and.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar