Nr. 958:
For Jesus
var ikke å dø for våre synder det aller «viktigste», men å ofre seg selv på Gud
Faders befaling og ønske!
Gud begynte
med brennofferet og sluttet med syndofferet. Dette var ikke tilfeldig eller
likegyldig.
Bilde av
Jesus som ber til sin Far og Gud, da han alltid søkte den eneste sanne Gud sin
vei og vilje. Jesus var fullkommen som menneske, han var Guds og er Guds
messias – den salvede og utkårede!
Brennofferet
var et frivillig offer. Vi leser i vers 2:3 M 1:2" - Når noen vil bære fram
for Herren et offer." Og likeså i 3M 22:18 Brennofferet nevnes her som det
frivillige offer til Herren. Det er dette hva Gud vil ha ikke av tvang, men
frivillig. Til dette var alene Kristus dugelig og istand til å gjøre dette.
La oss vende
oss til Det Nye Testamente og se hvor og hvorledes Kristus begynte sin oppgave.
Heb 10:5-7 Her begynte han. Utførelsen av Faderens vilje var det første på hans
program. Intet gikk foran det.
La oss lese
Joh 6:38 og Joh 5:30 Dette er sterkt ord: søker. Kristus søkte Guds vilje! Og
det var i virkeligheten det eneste han søkte! Når Gud så på ham, da så han
alltid sin egen vilje preget i alt hans vesen og alle hans anstrengelser og all
hans søken! Således levde han i verden for Herren åsyn.
Men at leve
sådan var hans natur. Der var ingen som tvang ham til det. Hele hans liv var
fullstendig frivillig. La oss høre et ord av ham selv i den anledning: Joh 4:34
Guds vilje var hans——- hunger, han søkte den! Guds vilje var hans——-
tilfredsstillelse. Guds vilje var hans——- livsbetingelser; det var hans mat.
(fra
Tabernaklet, Guds hvileplass).
Jesus kom
ikke først og fremst for å dø for våre synder, men for å gjøre Faderens vilje!
Jesu viktiges
gjerning var ikke for oss mennesker, men å være lydig og hengiven sin Far og
Gud. Dette er selvfølgelig vanskelig for oss å forstå, da vi ser alt i fra vårt
eget ståsted. Men Jesus sier det igjen og igjen at han gjør kun en ting, det
Faderen viser ham.
Joh. e. 5. 20
for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise
ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.
For Jesus så
var det hans mat, ønske og alt om å gjøre en ting, å gjøre Faderens vilje.
Joh. e. 4. 34
Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å
fullføre hans gjerning.
Da Jesus kom
til denne jorden, så laget Gud et legeme til ham i Marias mage.
Hebr. 10. 5
Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha,
men et legeme laget du for meg; 6
brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.
7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å
gjøre, Gud, din vilje.
Jesus står i
grell kontrast til oss mennesker som alle som en er avveket, udugelige og
bundet til vårt eget. Her er Guds ord beskrivelse av oss mennesker:
Rom. 3. 10
som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en; 11 det finnes ikke
en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; 12 alle er avveket;
alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det
finnes ikke en eneste. 13 Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde
de svik, ormegift er under deres leber. 14 Deres munn er full av forbannelse og
bitterhet. 15 Deres føtter er snare til å utøse blod; 16 ødeleggelse og usælhet
er det på deres veier, 17 og freds vei kjenner de ikke. 18 Det er ikke
gudsfrykt for deres øine.
Dette er
regla på oss mennesker, håpløst!
Med Jesus
var det helt motsatt, han var fullkommen og ren på innsiden og utsiden.
Hebr. 7. 26
For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra
syndere og ophøiet over himlene 27 en som ikke hver dag trenger til, likesom
yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for
folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv. 28 For
loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens
ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all
evighet.
Sluttkommentar:
Kjenner på
meg skal slutte her da dette er så mektig, stort og dypt. Vil derfor at du som
leser dette virkelige tenker og reflekter over denne store sannhet at alt Jesus
gjorde, sa og tenkte. Så var det for å behage Faderen og han søkte Faderens vei
og vilje i et og alt!
Joh 6:38 for
jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre
hans vilje som har sendt meg, og Joh 5:30 Jeg kan ikke gjøre noget av meg selv;
som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min
vilje, men hans vilje som har sendt meg.
Dette er sterkt
ord: søker. Kristus søkte Guds vilje! Og det var i virkeligheten det eneste han
søkte! Når Gud så på ham, da så han alltid sin egen vilje preget i alt hans
vesen og alle hans anstrengelser og all hans søken! Således levde han i verden
for Herren åsyn.
Men at leve
sådan var hans natur. Der var ingen som tvang ham til det. Hele hans liv var
fullstendig frivillig. La oss høre et ord av ham selv i den anledning: Joh 4:34
Guds vilje var hans——- hunger, han søkte den! Guds vilje var hans——-
tilfredsstillelse. Guds vilje var hans——- livsbetingelser; det var hans mat.
Relaterte
linker: http://blog.janchristensen.net/2014/11/nr-956-jesu-kristi-blod-renser-fra-all.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar