Nr. 959:
Bibelfelleskapets
bibellærer Olav Fjærli skilt og gjengiftet som troende da han hevder han er den
uskyldige part!
Her om
bibelfellesskapet.net: Det vil bli lagt ut bibelstudier, andakter og prekener
av forskjellige ord, tekster og temaer fra Bibelen. Disse vil være fra flere
forfattere, men majoriteten vil være forfattet av Bibelfellesskapets to
grunnleggere; Olav Fjærli og Kjetil Holen - begge medlemmer i Pinsemenigheten
Filadelfia i Grimstad.
Å studere
Guds Ord, ved å gå dypere inn i ordenes og tekstenes betydning, gir oss mer
innsikt i hva Bibelen sier til oss. Det er også særdeles oppløftende og givende
å begi seg ut på å studere et ord eller tema.
(sitat
slutt).
Her er det
virkelig mulig å tolke Guds ord som det passer når det alltid er noe feil med
alle andre, bortsett fra seg selv. Denne såkalte uskuldige klausulen er
egentlig ikke noe annet en hva Apostelen Paulus sier til sin gode venn og medarbeider
Timoteus:
1 Tim. 4. 1.
Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal
holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære.
Bilde av
Olav Fjærli
Olav Fjærli
er en såkalte uskyldighets mann, som kan ture frem som han selv vil, han har «Guds
ord» på at han er uskyldig. Men hva sier Guds ord? Tvert imot, vi er bundet av
vår ektefelle livet ut. Det er kun og alene en fysisk død som opphevet et ekteskap
og som gir bibelsk rett å gifte seg igjen.
Rom. 7. 2 En
gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom
mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis
hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er
hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen.
Lukas 16. 18
Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår
ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter
ekteskapet.
1 Kor. 7. 10
Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En
kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. 11 Men hvis hun likevel skiller
seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke
skille seg fra sin kone.
Hvor kom
denne lære i fra? Dette har jeg skrevet om før, her er en artikkel om dette:
Humanisten
Erasmus fra Rotterdam Holland som klarte å forføre en hel kristenhet med sin
lære om tillatelse til gjengifte og troen på en Triade Gud!
Erasmus
eller hans fulle navn Desiderius Erasmus Roterodamus var nok aldri født på
nytt, men han klarte å forføre en hel kristenhet, ikke minst den protestantiske
med å oversatte bibelen feil og legg ting inn i Guds ord som ikke står der.
Hverken treenighetslæren eller gjengifte blant de kristne er bibelsk ut i fra
det nye testamente. Han var også humanist (en svært kjent), der en setter det
menneskelig foran Gud. Som kristen er vi først og fremst kristne, så er vi
eventuelt humanister der vi aksepterer det menneskelig også hører med. Men å
snu dette opp ned, det er å sette Gud tilside.
Hvordan han
påvirket treenighetslæren
Teologer har
poengtert flere steder i NT for å støtte under deres syn at Gud er tredelt, tre
personer. Faderen, sønnen og den hellige ånd-som er sammen i en gud. Dette
dogmet er ikke spesielt fremhevet i bibelen uten i noen senere tekster annet
enn i Johannes første brev kapittel 5 vers 7-8
Gjennom den
latinske middelalder trodde man at teksten sa: Det er tre som er vitner i
himmelen. Faderen, ordet og den hellige ånd. Aha her har vi det, dogmet om
treenigheten. Men dette er funnet kun i de latinske manuskripter. Overhodet
ikke i de greske manuskriptene i NT.
Da det nye
testamentet av de greske manuskriptene ble offentliggjort i 1516, en skriftlærd
som het Erasmus inkluderte ikke disse versene til stor ståhei av sine
teologiske motstandere som fastholdt at han hadde på en ondskapsfull måte
fjernet treenigheten fra bibelen, Erasmus svarte at han kunne ikke finne denne
delen i noen av de greske manuskriptene han kjente til. Og her fortsetter
historien. Han utfordret sine motstandere til å fremskaffe et gresk manuskript
med treenigheten. Hvis de greide det ville han inkludere det i det neste
opplaget av NT. Som svar produserte hans motstandere et manuskript eller i det
minste de fikk et produsert. Noen kopierte Johannes første brev fra gresk og la
til disse versene, og presenterte dem til Erasmus. Som den hederlige mannen han
var inkluderte han disse versene i neste opplag.
Det var
denne versjonen som ble grunnlaget for King James versjon som ble viktig i den
historiske bibelen på engelsk. Disse versene er fremdeles i King James versjon
men ikke i nyere og mer pålitelige oversettelser.
Dette er
årsaken til at en eldre generasjon lesere av den engelske bibelen antok at
bibelen lærte dogmet om treenigheten selv om dette ikke er funnet i noen greske
manuskripter i mer enn tusen år.
Så hva er
mest pålitelig? De greske manuskriptene eller de mye senere latinske?
La nå dette
være klinkende klart, jeg holder meg til det opprinnelige greske manuskriptet.
Da må en forkaste både treenighetslæren og Jesus alene læren og tro på kun èn
Gud, Faderen og at han har kun en enbåren Sønn, Jesus Kristus!
Hvordan han
påvirket synet på gjengifte blant de kristne
Teorien om
den «uskyldige part» sin rett til å gifte seg på nytt er mindre enn 500 år
gammel.
Tanken om at
Matteus kapittel 5 og 19 er skriftsteder eller "klausuler" som gir
den «uskyldige part» rett til å gifte seg på nytt, dukket ikke opp før i år 1519,
da Erasmus, en stor humanist, presenterte sin tolkning av Første Korinterbrev
7. Erasmus' tolkning av Skriften innførte menneskelig fornuft i tolkningen, i
stedet for å la tekst tolke tekst. Hans tolkning av Skriften var preget av
humanistiske overtoner, der han vektla menneskers lykke foran lydighet til Guds
ord. Erasmus var verken tradisjonalist eller reformator, men ønsket i det
ytterste å bli oppfattet som en gudgitt mann. Han klarte imidlertid ikke å ta
oppgjør mot synd og fant heller enklere løsninger som tekket folket. Han gjorde
som gnostikerne satset på overdreven åndsopplevelse.
Ånden
opphevet i følge Erasmus de moraletiske lovene som hadde vært grunnpilaren i
den jødiske tanken.
De siste 50
år har igjen disse vranglærene fått fotfeste i menighetene. Det er ett paradoks
at kirken har stadig mer fokus på åndsgaver, helbredelser og tjenester som tar
pusten fra oss, men likevel øker antall skilsmisser i de samme kirkene.
Vanvittige manifestasjoner i ånden er en beruselse som fører til mer liberal
kristen forståelse, snarere enn å bli mer tro mot ordet.
Bibelens
ufeilbarlighet ble underminert og Erasmus angrep skriftens riktighet. Han
knyttet ikke den kristne gjerning sammen med Guds hellighet over livet. Erasmus
underviste at kjærligheten skulle komme foran enhver ekteskapslov og fremhevet
at det ikke var "kjærlig" gjort av kirken å insistere på at
ulykkelige mennesker skulle fortsette å leve sammen. Han mente at kirken skulle
sette dem fri, som levde i såkalt dårlige ekteskap.
Reformatorene
adopterte Erasmus' syn på skilsmisse og gjengifte, men denne tanken ble ikke
undervist i nesten 1500 år før Erasmus, fra Kristus’ tid og de første kristne.
Selv om denne teorien er mindre enn 500 år gammel, har mange kristne lett etter
et «smutthull» eller en unnskyldning, som gjør det greit for dem å gifte seg på
nytt. Derfor blir Erasmus tolkning av første Korinterbrev gladelig akseptert av
kristne som leter etter muligheter til å følge sin kjødelige lyst til å elske
en ny person etter at ens ekteskap har blitt "ødelagt" eller man
opplyser at man lever i et ulykkelig ekteskap.
I 1532
gjorde kong Henrik VIII akkurat dette. Han ønsket å skille seg fra sin kone
Catherine, for å gifte seg med Ann Boleyn. Han gjorde Erasmus' tolkning av 1.
Kor.7 populær og brøt etter hvert med den katolske kirken, fordi han ville
gifte seg på nytt
Han syn på
kvinner: Kvinner - ikke kan du leve med dem, og ikke kan du leve uten dem.
Dette er det
synes som pornoindustrien har på kvinner, ikke rart at gjengifte og dette hører
i sammen med også troen på en Triade Gud.
Erasmus var
en meget religiøs person. En tid var han var augustinermunk (som Luther), men
fant snart ut at det ikke var det rette for ham. Gjennom mystikken fikk han
likevel sansen for religiøs inderlighet og indre fromhet. Kirkens forfall kunne
motarbeides gjennom personlig etisk forbedring og livsførsel. Noe han
praktiserte det stikk motsatte ved å tillatte gjengifte. Men fromt og fint skal
det høres ut som, der en motsier seg selv med fagre og dydige ord.
Erasmus
mente ytre former for religiøsitet, som avlat, helgendyrkelse og relikvier var
totalt forfeilet, og han brukte svært mye tid på å latterliggjøre den slags.
Han kritiserte samtidens teologiske diskusjoner for å være opptatt av
uvesentligheter og abstrakte forhold. Erasmus ble en talsmann for en udogmatisk
fromhet. Det var Jesu praktiske liv som interesserte ham. Tradisjonen hadde
dekket over kjernen i kristendommen.
Derfor burde
Bibelen gjøres tilgjengelig for vanlige folk. Selv gjorde han en merkbar
innsats for å få til det. Han oversatte Det nye testamentet fra gresk til
latin, og tanken var at den skulle danne grunnlaget for en videre oversettelse
til folkespråkene. I tillegg til selve oversettelse ga han ut kommentarer, noe
som gjorde ham til en banebryter inne kritisk bibelvitenskap.
Legg merke
til at det var Jesu liv som «betydde» noe. Samtidig var han selskapsløve og
likte det sosiale lag. Lære var ikke noe, men forandre og tilpasse det meste,
det kunne han. Denne mann er den protestantiske kristenhet mer preget av enn
noen annen, ikke rart at det er i ferd med å bli et Babylon som er annerledes
enn den Katolske Kirka. Men allikevel et Babylon der alt er tillatt. Det som
Guds ord omtaler som Nikolaittene og Bileams lære og forkynnelse.
Erasmus
minner meg om det moderne menneske som vil sette sine egne lyster alltid høyere
enn Gud som skriften også advarer imot (2. Tim. 3. 5.).
Sluttkommentar:
Det er
selvfølgelig vår egoisme som ligger bak denne lære, og når begge to gifter seg
på nytt som de aller fleste gjør i dag. Og hevder de er den såkalte uskyldige
part burde vel det ha ringt for de aller fleste? Men her bare turer en frem,
uten å reflektere og spørre om hva dette er. Guds ord gir i hvert fall ikke
åpning for noen troende å gifte seg på nytt etter en skilsmisse. Gjør en det så
lever en i synd etter Guds ord. At forkynnere og de som er såkalte ledere eller
hyrder gjør dette i flust i pinse karismatiske sammenhenger spesielt gjør dette
ekstra ille og farlig. Og Fjærli har sin bakgrunn fra trosbevegelsen og er i
dag pinsevenn, da har han fått med seg all den negative balasten det er mulig å
få med seg. Da det er akkurat inn innforbi de kretsene som er selve verstingene
her!
Relaterte
linker:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar