Nr. 946:
Guds ord oppfordrer og formaner oss til å offentlig navngi forkynnere, mens «vanlige» menighetsmedlemmer skal vi prøve å unngå å nevne offentlig!
Refs kun offentlige personer offentlig, aldri «vanlige»
kristne er mitt motto!
At vi har
navngitt Hanvold flere ganger kommer av at han ikke har vist minste tegn til
anger og gå i seg selv. Han har bare turt på i sin synd, derfor har vi navngitt
ham og andre personer flere ganger som Jesus og Apostlene gjorde deg. Jesus
navnga fariseerne og de skriftlærde 2-300 ganger til sammen i evangeliene.
Navngi vranglæreren
og vranglæren som en identifisering.
1 Tim. 5. 17
Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbel belønning, særlig de
som arbeider med forkynnelse og undervisning. 18 For Skriften sier: Du skal
ikke sette muleband på en okse som tresker, og: Arbeideren er verd sin lønn. 19
Godta ikke anklager mot en eldste uten to eller tre vitner. 20 Dem som synder,
skal du irettesette i alles nærvær til advarsel for de andre. 21 Jeg pålegger
deg for Guds og Kristi Jesu ansikt og for de utvalgte engler at du skal
overholde dette, uten fordommer og uten å være partisk. 22 Vær ikke for snar
til å legge hendene på noen, og bli ikke medskyldig i synder som andre gjør.
Hold deg selv ren. 23 Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for
magen og fordi du så ofte er syk.
24 Noen menneskers synder er synlige for
alle og går foran dem til dommen, hos andre følger de etter. 25 På samme måte
er også de gode gjerninger synlige, og er de det ikke, skal de komme for dagen.
Legg merke
spesielt til v. 20 Dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær til
advarsel for de andre.
Hvis forkynnere
synder, så skal de offentlig refses sier skriften. Og da har de to
valgmuligheter. Bekjenne sin synd, få tilgivelse og begynne på «nytt». Eller bli
stengt ute av menigheten. Dette fungerer ikke slik i dag da ikke bare alt er
tillatt. Men synden blir akseptert, forsvart og de som lever imot Guds ord, i
hvert fall på enkelte områder får «fritt leide» i Guds menighet.
Tilgivelse
uten omvendelse, er det slik vi vil ha det?
Jeg ser at
det er for enkelte helt greit å bekjenner sin «synd», men langt vanskeligere å
omvende seg i fra den. Da hjelper det ingen verdens ting hvis vi ikke også
omvender oss. Dette er sakens kjerne. La meg ta et eksempel.
Pastor X
gifter seg, skiller seg, og gifter seg på nytt. Bekjenner det som synd med
gjengifte, hva da? Det er bare hvis Pastor X forlater sin nye kone at en kan
forvente å få tilgivelse, for da omvender han seg. Uten han forlater sin nye
kone, ingen tilgivelse. Her ser vi et av mange eksempler, at det er når vi både
bekjenner og omvender oss, at tilgivelsen skjer!
Menigheten er
ute av kurs i dag, derfor må en også gjøre noe ekstra ordinert. Blant annet
offentlig refse synden, ellers så blir den aldri påpekt og avslørt. Dypest sett
så skulle alt dette jeg tar opp på nettet ha fungert innad i menigheten, men
det gjør det ikke. Derfor er jeg nødtvunget å ta dette opp i en mer offentlig
skala en det ellers strengt talt burde vært nødvendig.
Jesus
offentlig refset mennesker, det gjorde alle profetene i GT også. Det gjorde
også alle Apostlene i NT. Gjennom hele Guds ord finner vi som en rød tråd av en
offentlig refset de som var offentlige personer, spesielt de som kjente loven i
GT og de som var kristne hyrder i NT.
La meg ta
noen eksempler, først fra GT:
1.) Aron og Mirjam hadde talt ille om
Moses og ble offentlig refset for det og Mirjam ble spedalsk 1 uke.
2.) Moses slo på Klippen som Gud hadde
talt til ham om å tale til og han fikk ikke komme inn i landet.
3.) Arons sønner Nadab og Abihu la
røkelse på ilden og bar uinnviet ild fram for Herrens ansikt. Det hadde han
ikke befalt dem. De ble begge offentlig reset og døde.
4.) Kong Ussia gjorde noe av det samme,
og ble spedalsk resten av sitt liv.
5.) Hananja profeterer frafall og
Jeremias offentlig refser han, han dør.
Jesus
offentlig refset mange, her er fem eksempler:
1.) Jesus refses de skriftlærde og fariseerne,
kalte de hvitkalkede graver, utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de
fulle av dødningebein og all slags urenhet etc. og hvordan kunne de unngå Gehennas
ild!
2.) Jesus refses de Herodes og kalte han
for en rev.
3.) Jesus refset Peter og disiplene sine
både mens han gikk i sammen med dem og etter oppstandelsen. Det hørte med til
den åndelige fostringen.
4.) Jesus refset ikke Romerne og de som
han anså som hedninger.
5.) Jesus refset ikke «vanlige» folk, kun
de som han anså som offentlige personer.
Apostlene
refset også offentlig de som ikke skikket seg vel og innrettet seg etter den
Kristne lære.
1.) Apostelen Johannes navnga mange
ganger personer både indirekte og direkte, som alle andre av Apostlene gjorde
det. F.eks. Diotrefes, som gjerne vil være den fremste der, vil ikke ha noe med
oss å gjøre. Apostelen sier da videre; Når jeg kommer, skal jeg sørge for at
han blir minnet om hva han har gjort! For det onde han sier om oss, er tåpelig.
Men han nøyer seg ikke med det. Selv nekter han å ta imot våre søsken, og når
andre vil gjøre det, hindrer han dem og støter dem ut av menigheten.
2.) Judas Jesu bror refset offentlig
andre. Her fra hans brev; For det har sneket seg inn visse folk blant dere,
ugudelige mennesker som for lengst er oppskrevet til dom. De misbruker vår Guds
nåde til et utsvevende liv, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus
Kristus.
3.) Apostelen Peter gjorde det samme, her
er et eksempel; Om dette taler han i alle de brevene hvor han kommer inn på
disse spørsmålene. Det er noe der som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og
svake forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører
til fortapelse for dem selv.
4.) Blant de første kristne så virket det
profeter som advarte både imot hunger, problemer og mennesker som ville føre
problemer overfor Guds menighet og hans tjenere. Paulus ble advart om enkelte
personer som ville stå han imot og lage store problemer for han av disse
profetene. En av dem var Agabos som advarte og formante Paulus. En profet taler
Guds ord inn i en situasjon og legger gjerne alternativene fremfor en på forhånd
før prøvelsen skjer, som her.
Ap.gj. 21. 10
Da vi hadde vært der i flere dager, kom en profet som het Agabos ned fra Judea.
11 Han oppsøkte oss og tok beltet til Paulus, og med det bandt han hendene og
føttene sine. Så sa han: «Dette sier Den hellige ånd: Slik skal jødene i
Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til
hedningene.» 12 Da vi hørte dette, formante både vi og folket der på stedet
Paulus og sa at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. 13 Men han svarte:
«Hvorfor gråter dere og gjør meg tung om hjertet? Selv er jeg villig, ikke bare
til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.» 14 Siden
vi ikke klarte å overtale ham, slo vi oss til ro og sa: «La Herrens vilje
skje!»
5.) Apostelen Paulus advarte og navnga
personer, han gikk aldri av veien for å navngi mennesker offentlig. Men vi
leser om situasjoner der det ikke var offentlige personer som tok del i synden,
som i Korint der blodskam var utbredt. Så nevnte han de som en gruppe. Legg merke
til hvordan Paulus var. Han navnga veldig ofte offentlige personer, også flere
gang hvis de ikke hadde omvendt seg. F.eks. Hymeneos navnga han offentlig flere
ganger. Mens andre som Aleksander, Demas, Filetos og andre navnga han bare èn
gang.
Sluttkommentar:
Vi må dessverre
offentlig refse synden og synderen, for å sette ting på dagsorden. Noe som jeg
har fått gjort gjennom den himmelske blogg. På hjemmesiden og
undervisningsbloggen prøver vi å unngå mye av dette. Hvorfor? Budskapet vårt er
å forkynne Kristus Jesus. Og undervise ut i fra Guds ord. Men det har vært
tvingene nødvendig å kunne gjøre dette, rive ned og ødelegge. Før en bygger opp
og planter. Men jeg har aldri gjort som f.eks. Jan Aage Torp gjør navngir «anonyme»
kristne. Torp har kalt meg for en hel del ukvemsord mye verre enn hva jeg har
sagt til ham. Der han vitterlig også lever i hor. Men jeg lar dette bare passere
da jeg vet at dette ikke er angrep på meg dypest sett (har glemt mesteparten av
hva han har sagt og skrevet allerede). Men på Jesus og Guds ord! Derfor har jeg
også denne roen og vet at angrep på meg, ikke er angrep på meg dypest sett. Men
et angrep på Gud! Da får han også hamle opp, ikke jeg med disse ugudelige og
frekke menneskene!
Jesaja 26. 3
Du gir varig fred til dem som har et stødig sinn, for de stoler på deg.
Men så er
det en himmelvid forskjell på meg og Torp. Jeg lever i renhet, men han lever i
urenhet og synd. Det er klart at da spiller en parti med mørkest krefter og har
det deretter, og angriper alle og enhver uten anstendighet. Bare i løpet av de
siste mnd. har han angrepet mange uskyldige og anonyme mennesker. Men hva gjør
jeg? Aldri angriper og sverter jeg ikke offentlige personer, jeg har anstendighet
og integritet i mitt liv. Noe som dessverre Torp mangler fullstendig! Det viser
han dessverre på alle plan og felt i sitt liv!
4 kommentarer:
Jan Kåre, spis en loff. :)
Bjørn Jesus står der med utstrakte armer til deg og sier kom! Du er elsket av Gud fader selv, derfor døde og sto Jesus opp for deg!
Amen! Takk Jan Kåre! Der talte du sant! Nå skriver du det samme til Jørn Strand og Hanvold også?? Ok? Offentlig?
Det har jeg da alltid sagt, men jeg påpeker også hva de må omvende seg i fra!
Legg inn en kommentar