Nr. 907:
Å bli skilt
for å leve singel som Guds ord sier er et «luksus-problem»!
Guds ord
sier at vi som troende er bundet til vår ektefelle så lenge den andre lever.
Blir vi skilt, uansett årsak. Så taler Guds ord entydig og klart om å forbli
alene eller forlike seg.
1 Kor. 7. 10
De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig
fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller
forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.
Rom. 7. 2
Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men
dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun,
mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra
loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.
Bilde av
Frank Mangs og hans hustru Karin og de tre barna, Runar, Margareta og Christer som
ble skilt, men forble alene resten av livet selv om det skjedde i unge år og
Mangs hadde utallige beilere som ønsker å kapre ham.
Skriften er
ikke slik at vi skal følge en lære som er umulig å etterfølge.
1 Kor. 10. 13
Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil
ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en
utvei, slik at dere kan holde ut.
Gud har gitt
oss ekteskapet som noe godt og Gud villet.
1 Mosebok 2.
18 Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage
en hjelper av samme slag.» 19 Herren Gud formet alle dyr på marken og alle
fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det
ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den
til navn. 20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle
villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over
mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22 Av
ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte
henne til mannen.
23 Da sa mannen:
«Nå er det bein av mine bein
og kjøtt av mitt kjøtt.
Hun skal kalles kvinne,
for av mannen er hun tatt.»
24 Derfor
skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to
skal være én kropp.
Men når
dette går skeis, hva da? Ja hva da!?
Jeg mener
både ut i fra egen erfaring og hva Guds ord sier, så er det å leve singel for å
nå himmelen et veldig, veldig lite offer. Ikke minst når en ser det i lys hva
andre har måttet gå igjennom. Jeg sier ikke at det koster, men som singel har
en også så mange andre muligheter, alt etter som en står i livet.
Vi hører
dette, så da må en gå alene resten av livet? Ja, faktisk, hvis en ikke kommer
overens med sin ektefelle. Så er dette veien å gå for en troende.
Jeg sier på
ingen som helst måte at det ikke er et offer, men jeg tror det egentlig er like
vanskelig å leve alene som når en er eldre. Det har med ens egen innstilling og
at en tar en bestemmelse om hva en vil. Når Guds ord er så klart på dette
punktet, da er det fordi det er mulig å etterleve det. Ellers så hadde Gud
aldri sagt dette til oss.
Lidelse,
forsakelse, fornektelse og etterfølgelse, det er det som gjør oss til disipler.
Vil vi til himmelen, så må vi gå på veien som fører dit.
Vi leser om
flere plasser i Guds ord at en også måtte skille seg, selv om et ekteskap var
inngått. Hvis det ikke var gyldig og rett. Dette går selvfølgelig helt imot det
moderen menneske, men slik taler Guds ord, og Gud har ikke forandret seg.
Nehemja 13. 23
I de dager så jeg også at noen judeere hadde tatt til seg kvinner fra Asjdod,
Ammon og Moab. 24 Halvparten av barna deres snakket språket i Asjdod eller
språket til de andre folkene. De kunne ikke snakke judeisk. 25 Jeg irettesatte
mennene og forbannet dem. Noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret. Så lot
jeg dem sverge ved Gud. Jeg sa: «Dere skal ikke gi døtrene deres til de andres
sønner eller ta noen av de andres døtre til koner for sønnene deres eller for
dere selv. 26 Var det ikke på grunn av slikt at Salomo, Israels konge, syndet?
Blant de mange folkeslagene fantes det ingen konge som ham. Han var elsket av
sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk de fremmede
kvinnene ham til å synde. 27 Skal en nå høre om dere også at dere gjør så mye
ondt og er troløse mot vår Gud ved å ta til dere fremmede kvinner?»
Ekteskap nr.
2 for en kristen mens den andre er «ugyldig» og de som er gift med nr. 2, de
lever i hor etter skriften. Må jeg gjenta dette? Dessverre, så få andre gjør
det, så jeg er nødt.
Sluttkommentar:
Det er klart
at vi mennesker har veldig sterke drifter, men vi være sterke og stå Satan og
den onde lyst i våre liv og hjerter imot.
Men å
fornekte seg selv? Passer dette det moderne og kjødelige menneske? Nei, men det
forlanger og krever Herren av oss.
Vi mennesker
går igjennom så mye, og noe må vi fornekte oss selv hvis vi kommer opp i de
situasjonene og havner oppe i ting. Men blir en skilt som troende, så åpner
ikke Guds ord opp for noe nytt ekteskap under noen omstendighet så langt jeg
kan se fra Guds ord. Den såkalte uskyldige part eksisterer hverken i Guds ord
eller i den virkelige verden! Dette kom Humanisten Erasmus fra Rotterdam
Holland som klarte å forføre en hel kristenhet med sin lære om tillatelse til
gjengifte. Da med læren om den såkalte uskyldige part.
Teorien om
den «uskyldige part» sin rett til å gifte seg på nytt er mindre enn 500 år
gammel.
Tanken om at
Matteus kapittel 5 og 19 er skriftsteder eller "klausuler" som gir
den «uskyldige part» rett til å gifte seg på nytt, dukket ikke opp før i år
1519, da Erasmus, en stor humanist, presenterte sin tolkning av Første
Korinterbrev 7. Erasmus' tolkning av Skriften innførte menneskelig fornuft i
tolkningen, i stedet for å la tekst tolke tekst. Hans tolkning av Skriften var
preget av humanistiske overtoner, der han vektla menneskers lykke foran
lydighet til Guds ord. Erasmus var verken tradisjonalist eller reformator, men
ønsket i det ytterste å bli oppfattet som en gudgitt mann. Han klarte
imidlertid ikke å ta oppgjør mot synd og fant heller enklere løsninger som
tekket folket. Han gjorde som gnostikerne satset på overdreven åndsopplevelse.
Ånden
opphevet i følge Erasmus de moraletiske lovene som hadde vært grunnpilaren i
den jødiske tanken.
De siste 50
år har igjen disse vranglærene fått fotfeste i menighetene. Det er ett paradoks
at kirken har stadig mer fokus på åndsgaver, helbredelser og tjenester som tar
pusten fra oss, men likevel øker antall skilsmisser i de samme kirkene.
Vanvittige manifestasjoner i ånden er en beruselse som fører til mer liberal
kristen forståelse, snarere enn å bli mer tro mot ordet.
Bibelens
ufeilbarlighet ble underminert og Erasmus angrep skriftens riktighet. Han
knyttet ikke den kristne gjerning sammen med Guds hellighet over livet. Erasmus
underviste at kjærligheten skulle komme foran enhver ekteskapslov og fremhevet
at det ikke var "kjærlig" gjort av kirken å insistere på at
ulykkelige mennesker skulle fortsette å leve sammen. Han mente at kirken skulle
sette dem fri, som levde i såkalt dårlige ekteskap.
Reformatorene
adopterte Erasmus' syn på skilsmisse og gjengifte, men denne tanken ble ikke
undervist i nesten 1500 år før Erasmus, fra Kristus’ tid og de første kristne.
Selv om denne teorien er mindre enn 500 år gammel, har mange kristne lett etter
et «smutthull» eller en unnskyldning, som gjør det greit for dem å gifte seg på
nytt. Derfor blir Erasmus tolkning av første Korinterbrev gladelig akseptert av
kristne som leter etter muligheter til å følge sin kjødelige lyst til å elske
en ny person etter at ens ekteskap har blitt "ødelagt" eller man
opplyser at man lever i et ulykkelig ekteskap.
I 1532
gjorde kong Henrik VIII akkurat dette. Han ønsket å skille seg fra sin kone
Catherine, for å gifte seg med Ann Boleyn. Han gjorde Erasmus' tolkning av 1.
Kor.7 populær og brøt etter hvert med den katolske kirken, fordi han ville
gifte seg på nytt
Han syn på
kvinner: Kvinner - ikke kan du leve med dem, og ikke kan du leve uten dem.
Dette er det
synes som pornoindustrien har på kvinner, ikke rart at gjengifte og dette hører
i sammen med også troen på en Triade Gud.
Sluttkommentar:
Erasmus var
en meget religiøs person. En tid var han var augustinermunk (som Luther), men
fant snart ut at det ikke var det rette for ham. Gjennom mystikken fikk han
likevel sansen for religiøs inderlighet og indre fromhet. Kirkens forfall kunne
motarbeides gjennom personlig etisk forbedring og livsførsel. Noe han
praktiserte det stikk motsatte ved å tillatte gjengifte. Men fromt og fint skal
det høres ut som, der en motsier seg selv med fagre og dydige ord.
Erasmus
mente ytre former for religiøsitet, som avlat, helgendyrkelse og relikvier var
totalt forfeilet, og han brukte svært mye tid på å latterliggjøre den slags.
Han kritiserte samtidens teologiske diskusjoner for å være opptatt av
uvesentligheter og abstrakte forhold. Erasmus ble en talsmann for en udogmatisk
fromhet. Det var Jesu praktiske liv som interesserte ham. Tradisjonen hadde
dekket over kjernen i kristendommen.
Derfor burde
Bibelen gjøres tilgjengelig for vanlige folk. Selv gjorde han en merkbar
innsats for å få til det. Han oversatte Det nye testamentet fra gresk til
latin, og tanken var at den skulle danne grunnlaget for en videre oversettelse
til folkespråkene. I tillegg til selve oversettelse ga han ut kommentarer, noe
som gjorde ham til en banebryter inne kritisk bibelvitenskap.
Legg merke til
at det var Jesu liv som «betydde» noe. Samtidig var han selskapsløve og likte
det sosiale lag. Lære var ikke noe, men forandre og tilpasse det meste, det
kunne han. Denne mann er den protestantiske kristenhet mer preget av enn noen
annen, ikke rart at det er i ferd med å bli et Babylon som er annerledes enn
den Katolske Kirka. Men allikevel et Babylon der alt er tillatt. Det som Guds
ord omtaler som Nikolaittene og Bileams lære og forkynnelse.
Erasmus
minner meg om det moderne menneske som vil sette sine egne lyster alltid høyere
enn Gud som skriften også advarer imot (2. Tim. 3. 5.).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar