onsdag 24. desember 2014

Nr. 988: «Julens» budskap er at Gud laget et legeme til sin egen sønn!

Nr. 988:
«Julens» budskap er at Gud laget et legeme til sin egen sønn!

Tror det egentlig er umulig å skjønne fullt ut inkarnasjonen. At Guds sønn, ikke Gud selv, ble menneske.
Gud Fader laget et legeme til ham i Marias mage og Jesus hadde det blodet i seg som var like uskyldig og rent som Adam hadde før fallet, derfor var han også et menneske som oss fullt ut.
Uten dette blodet, så hadde han ikke vært i stand å tilveiebrakt frelse for oss. Selve hovedanliggende er derfor i det kristne budskapet, Jesu blod som var, er og forblir rent, hellig og dyrebart for evig og alltid.

Etter hva forskerne har funnet ut, så ble Jesus født på samme dagen som World Trade Centers tvillingtårn ble utsatt for en terrorhandling og udåd 11. september 2001. Da ble to kaprede passasjerfly med kort mellomrom styrtet inn i hvert sitt av de to høye tårnene. Det brøt ut eksplosjonsartede branner, og kort etter raste de to tårnene ned; noen timer etter raste en annen høyblokk i komplekset. Det var til sammen tre bygninger som kollapset, på samme dag som Jesus ble født inn i denne verden. Satan, de falne englene og demonene viste i hvert fall det, det var en merkedag som de hatet. Det var 2004 år mellom disse hendelsene.

 

Her er noe utdrag av hva jeg ellers gjennom årene har skrevet om dette emne og som ligger på hjemmesiden eller bloggene våre:

Julefeiring

Hvis vi med jul mener å feire Jesu fødsel, begynte man ikke å feire jul før mer enn 400 år etter at Jesus ble født. Det var romerske biskoper som innførte den "kristne" julefeiringen.

På Jesu tid var Romerriket på sitt sterkeste. Det fikk utover århundrene stadig svekket sin makt. Det var mange kristne i Romerriket på keiser Konstantins tid. For å få samlet og styrket det romerske riket bestemte han omkring år 312 e.Kr. at den kristne religionen skulle bli statsreligion. Han satte seg selv som øverste leder for kirken, og førte mye fra den greske og romerske avgudsdyrkningen og tenkningen inn i kristendommen.

Romerne dyrket mange guder, men deres høyeste gud var solen. Deres store vinterfestival fant sted den 25.desember, som de så på som solens fødselsdag. I år 440 e.Kr. overførte kirken egenrådig denne datoen til å bli Jesu fødselsdag.
De gjorde dette for å tekkes både dem som tilba sola, og de kristne, så Romerrikets største feiring felles kunne være 25.desember, selv om den mest sannsynlig tiden for Jesu fødsel er i september.

I Bibelen står det flere steder at feiringene til ære for Gud ikke skal blandes med hedenskap eller gjøres slik hedningene feirer sine guder.

"Når Herren din Gud utrydder folkeslagene og får dem bort fra ditt ansikt, dem du nå kommer inn for å drive bort, og du fordriver dem og bor i landet deres, da skal du ta deg i vare så du ikke blir drevet til å følge dem, etter at de er ødelagt og borte fra ditt ansikt, og at du ikke søker deres guder og sier: “Hvordan tjente disse folkeslagene gudene sine? Jeg vil gjøre det på samme måten." Du skal ikke tilbe Herren din Gud på den måten. For alt som er en styggedom for Herren, alt det Han hater, det har de gjort for gudene sine." (5. Mos.12,29-32)

Legg merke til at Gud sier ikke her at vi ikke skal tilbe andre guder. Selvfølgelig skal vi ikke det! Men her står det at vi ikke må tilbe Herren vår Gud på den samme måten som hedningene tilber sine guder. Opprinnelsen til den "kristne" julefeiringen, er at den er blandet med soltilbedernes feiring av sin gud.

Gud har ikke pålagt oss å feire Jesu fødselsdag, men om vi ønsker å feire den, burde vi i alle fall feiret den med det for øyet at vi er klar over forskjellen her.
Den tiden vitenskapsmennene mener Han ble født, og ikke på helligdagen til soltilbederne! Ut fra planetenes plasseringer og baner, har vitenskapsmennene, på samme måte som de vise menn fra Østerland, kommet fram til at Jesus ble født 11.september år -3, mellom kl.18:18 og 19:39, Jerusalem-tid.

Jeg har personlig opplevd at Gud har behag i at vi “feirer” jul og påske og pinse og annet, hvis han og barna er i sentrum! Tror vi godt kan feire, men ha Herren i sentrum. Jeg skal ikke utbrodere dette her, men det er viktig å være klar over dette.

Spørsmål 2:
I sommer hevdet Benny Hinn at Jesus hadde Faderens blod og ikke Marias blod. Stemmer dette eller er det ubibelsk og forkastelig? Ulf Ekman og resten av de kristne i Skandinavia hevder at det er ubibelsk og forkastelig.
Anonym

Svar:
Jeg er stort sett uenig både med Ulf Ekman og trosbevegelsen i det meste, og også med Benny Hinn. Men akkurat her er jeg enig med Benny Hinn, og det er egentlig en veldig dyp og en evig sannhet at Jesu blod er annerledes enn andre menneskers blod. Jesus hadde Guds blod akkurat som vi har “Adams” blod som han fikk etter syndefallet da han syndet.
Jesu blod var av en annen kvalitet, opphav og renhet en vårt. Vi trakter etter synd og vårt eget. Jesus traktet etter å leve rent og gjøre sin Himmelske Faders vilje. Jesus hadde ikke synd i og på seg. Vi har både synd i og på oss før vi blir frelst. Etter frelsen har vi synd i oss (synden ligger latent) men ikke på oss. Den er fjernet pga Jesu blod og forsoning!
Det kvinnelige egget har ikke blod i seg, heller ikke den mannlige sædcellen. Men befruktningen skjer når disse kommer sammen i eggstokken, og et nytt liv begynner. Blodcellene i denne nye skapningen kommer både fra faren og moren. Blodtypen er bestemt fra befruktningsøyeblikket og blir deretter beskyttet av morkaken mot enhver gjennomstrømning av morens blod i fosteret.
Bibelen sier klart at Den Hellige Ånd var det gudommelige redskapet som forårsaket befruktningen av Jesus i Marias morsliv. Det var derfor ingen vanlig befruktning, men en overnaturlig handling fra Gud ved å plante Hans alt eksisterende sønns liv inn i Marias morsliv, uten noe vanlig befruktning av en mannlig sædcelle og Marias eggcelle.
Da Guds sønns blodtype var en egen og dyrebar type, er det utenkelig at Josef og Maria kunne ha gitt noe av sitt blod fra Adams ætt til Guds lyteløse Lam. Alt barnets blod kom fra Hans himmelske far ved en overnaturlig skapelseshandling fra Guds side. Jesu blod var ikke tilsmusset av Adams synd.
Videre leser vi at Jesus også var annerledes med hensyn til legemet sitt da han kom i syndig kjøds lignelse og i Hebreerbrevet sier: Hebr 10,5.. Et legeme laget du til meg... Gud dannet altså Jesu legeme i himmelen og tilføyde ham sitt eget rene blod før han la fosteret i Marias mage. Jesus hadde overhode ingen gener eller noe arvelig fra Maria, ellers hadde han vært syndig. Maria var jo bare en vanlig synderinne som hvem som helst. Hun ble funnet i nåde verdig til å bære fram barnet uten at Jesus fikk noe av hennes natur i seg. Derfor sa Jesus når han var i templet: Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus.. eller da han gjorde sitt første under: Da sa han til Maria: Kvinne... Her forteller han at han visste at hverken Josef eller Maria hadde noe med hans vesen å gjøre, men han var kun Faderens Sønn. “Et legeme laget du til meg”.
Hebr. 9. 22 Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.
Jesu blod er av aller største betydning da skriften sier: “synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst”.
Ellers er det en meget interessant observasjon den nå avdøde Ron Wyatt har gjort, se her:

Her fra mine bibelkommentarer Johannes evangeliet 1.
9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.

Dette tredje avsnittet tar sitt utgangspunkt der det første sluttet i v.5. Dermed kommer han med lyset til alle mennesker og hele verden.
Nå understrekes det at lyset er det sanne lys. Det er en typisk understrekning som Johannes gjør om Jesus. jfr. f.eks. sanne brød» i 6,32 og sanne vintre» i 15,1. Det er nok sagt med front andre frelsesskikkelser som stod fram og ikke var pålitelige. Denne poengteringen må vel forstås i lys av rettsstriden som Jesus står i. Ordet sann» er på sin måte med på å gi ekstra vekt til at Jesus er den eneste virkelig troverdige frelser (mer om sannhet til v.14). Vi merker oss det samme forholdet mellom presens og fortid i dette verset som i v.5. og da er vel også forklaringen den samme: Selv om Jesu komme til verden er en begivenhet som har skjedd for lenge siden, så lyser frelsesmuligheten mot oss fortsatt.

10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.

Jesus var nå kommet til verden, han som hadde skapt denne vår verden. Jeg vet at dette er kontroversielt for mange, men dypest sett så er det Jesus som er “ansvarlig” for skapelsen av denne verden, med på “laget” hadde han Englene, i hvert fall en den av Englene. Faderen var tilbakelent og lot Sønnen utfolde seg, i sammen med Englene. Englene blir også i skriften nevnt som Guder, derfor når det står f.eks. oss, så må vi også se på det at Jesus gjorde seg bruk av sine Engler som også var hans brødre og åndsvesener som ham selv før han ble menneske. Er du ikke enig, så la det ligge. Det var Gud Fader som stod bak alt, da han som hadde gitt alt i fra seg og hadde velbehag i hva som skjedde! Akkurat som en sjef, leder og Direktør er ansvarlig for sine ansatte, både på godt og vondt.

11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.

Vi har to muligheter til å reagere. Den første er å avvise, slik som de fleste gjorde og fortsatt gjør det. Denne negative muligheten nevnes først.
Egentlig er den uforståelig, for Jesus kom til den verden som han var med på å skape (jfr. v3). Derfor kan verden i v11 kalles for sitt eget» og de menneskene som bor der for hans egne». Å avvise Jesus er altså å avvise sin egen skaper og bror.

12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.

Ordet sier at han gav dem rett til å bli Guds barn. Det vil si at alle som tok imot Jesus gav han fullmakt til å bli Guds barn. Å ta imot Jesus er det samme som å tro på hans navn. I betegnelsen ”navn” ligger det at Jesus er salvet av Gud til å være verdens frelser. I Den gamle pakt ble kongen, profeten og presten (ypperstepresten) salvet. Derfor taler vi om Jesu tredelte oppgave. Han er konge, profet og yppersteprest. Han er konge over hele universet. Han er profet som forkynner Guds ord, og han er ypperstepresten som bærer seg selv fram for Gud som et stedfortredende offer. Jesus Kristus tok all verdens synd på seg opp på korset og tok straffen på seg og døde som en synder og forbryter og ble begravet. Døden kunne imidlertid ikke holde på ham for sin død døde han for synden, men sitt liv lever han for Gud. Derfor sto han opp til vår rettferdiggjørelse. Skriften sier: ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud” 2 Kor 5,21.

Derfor er enhver som tar sin tilflukt til Jesus og går til ham med sine synder og nederlag og tror på ham, rettferdig for Gud og er et Guds barn. Han er født av Gud, det vil si han er gjenfødt ved Guds Ånd.

13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.

Ved den nye fødsel får den botferdige synder en frelsende tro og et nytt hjerte og en ny innstilling. Det er et under ved Guds nåde som skjer i den enkeltes hjerte når Guds ord først får vise synderens sanne stilling innfor den hellige Gud og motstanden mot Gud opphører, og evangeliet får gjøre sin nådefulle gjerning.

14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

V.14 må være selve tyngdepunktet i hele prologen. Det er lærerikt å studere måten verset er bygget opp på:
Først får vi to hovedsetninger som sier noe om Ordet: Ordet ble menneske» og ... tok bolig iblant oss».
Deretter følger en hovedsetning som sier noe om menighetens mottagelse: Vi så hans herlighet».
Resten av verset forklarer nærmere hvilken herlighet det dreier seg om, først ved å si hvor den kommer fra (som den enbårne sønn har fra sin Far»), deretter ved å si hva den består i (full av nåde og sannhet»).

La oss se på disse fem setningsleddene ett for ett:

1) Ordet ble menneske»
Så enkelt kan det største mysterium i verdenshistorien uttrykkes. Tre små ord. Men etter å ha lest om Ordets guddommelige rang i v1-5, så er det virkelig grensesprengende å tenke seg at dette guddommelige logos fullt og helt også skulle bli et menneske som oss.
Dette var uhørt for en gresk tankegang som foraktet det skapte. (jfr. v.3). Det skapte var jo annenrangs og mindreverdig. Hvordan kan Gud nedverdige seg til å bli ett med det?
Dette var uforstand for en gresk logos-filosofi (1 Kor 1,23). De som ville vinne rett kunnskap og innsikt i livets hemmeligheter ved abstrakt tankegang, de får her høre: Logos ble menneske, ble født på en bestemt dag og døde på en bestemt dag. Logos kunne sees, høres og tas på (jfr. 1 Joh 1,1-4).
Det var en blasfemisk tanke for jødene. De kunne nok være med langt når det gjaldt å distingvere mellom ulike sider ved Gud, slik som vi så når det gjaldt visdom teologien i v1-2. Men å si at denne Guds visdom var blitt menneske, det var helt uantakelig. Da overskred man grensen mellom Gud og det skapte, og gjorde seg skyldig i den groveste gudsbespottelse.
Det er altså her i v. 14 Johannes kommer med det som virkelig skilte kristendom fra disse andre religionene. Dette var så dristig sagt at kirken skulle kjempe med å forstå det i mange hundre år framover.
Men det var en fantastisk tanke for alle oss som tar imot troen: Dette innebærer at Gud ikke er fjern, men at han helt og fullt deler våre kår!
Vi kaller dette underet for inkarnasjon. På gresk står det at Ordet ble kjøtt, noe som på latin blir incarnatus, eller på nynorsk: ikjøting. Kristus – Guds Sønn - lar seg føde inn i en tilværelse der han virkelig bærer en kjødelig kropp, slik at han må føle både sult og tørst, kulde og sorg, ensomhet og smerte. Det er ganske utrolig at vi har en slik Kristus å tro på!
2)..tok bolig iblant oss»
Også dette er en uhørt tanke for en jøde. Gud hadde jo valgt ut sin bolig i Israel: Først i det tabernaklet som fulgte folket på ørkenvandringen (2 Mos 40,34), siden i tempelet i Jerusalem (se tempelinnvielsen og Salomos bønn i 1 Kong 8,1013).
Men nå sier v.14 at Gud får sin bolig i Israel ved Ordet. Dermed sies det indirekte at tempelets tid er forbi. Nå er Guds nærvær knyttet til Jesu person.
Vi finner samme tema klarere uttrykt i 2,13-22, der Jesus etter tempelrenselsen proklamerer seg selv som det nye tempel. Se også Joh 4,21-24: Den framtidige gudstilbedelse skal ikke knyttes til et bestemt sted, men skal skje i ånd og sannhet. Så slipper vi kristne å valfarte til en bestemt helligdom på et bestemt sted for å oppsøke Gud der han er å finne. Jesu person er nå det viktige møtepunktet mellom Gud og mennesker.

Bibelkommentarer Hebreerbrevet 10. 3 Men ofrene er hvert år en påminning om synd.

Men allikevel så har dette sine positive sider. Det forteller at menneske er syndere som trenger frelse. At vi er klar over våre behov er første skritt i riktige retning.

4 For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder.

Så kommer dette som er innlysende: blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Hadde de det kunnet så hadde synden blitt fjernet da loven var i funksjon i ca. 1400 år og det ble ofret millioner og til sammen milliarder med dyr, spesielt under høytidene i Israel.

5 Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden:

Slaktoffer og gave ville du ikke ha,

men et legeme gjorde du i stand til meg;

Vi leser at han måtte også bli som en av oss for å kunne frelse og forløse oss.

Joh. e. 1. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

6 brennoffer og syndoffer brydde du deg ikke om.

Det var aldri Faderens fullkomne vilje at dyr skulle dø for at noen mennesker skulle gå fri. Men for at han skulle kunne miskunne og vise nåde til Israels barn så virket det en midlertidig og delvis syndsforlatelse. Men det var først når Sønnen Jesus Kristus at liv og uforgjengelighet ble brakt frem i lyset og vi menneskebarn kunne fult ut ta del i frelsen og en fullkommen syndenes forlatelse.

7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg

for å gjøre din vilje, Gud.

I bokrullen er det skrevet om meg.

Jesus gjorde Guds vilje til punkt og prikke. Men han hadde også de nødvendige forutsetninger for å kunne gjøre det helt og fullt. Det var alt for ham.

Joh. e. 4. 34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk.

8 Først sier han: «Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde du deg ikke om,» enda det er slike offer som bæres fram etter loven.

Hadde loven brakt fullendelse, evig salighet og frelse hadde loven vært god nok og slaktoffer, gaver, brennoffer og syndoffer vært i stand til å frelse. Hadde det ikke vært noen mening med at Herren Jesus kom.

9 Deretter sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Han opphever altså det som først er nevnt, for å la det andre gjelde.

Ved Jesu inntreden i verden skjer det et bytte. Alt det loven står for blir byttet ut med nåden og livet i Kristus Jesus. I Galaterbrevet det fjerde kapitel sier Paulus så sterkt når han skriver. At han sammenligner loven med trellkvinnen og hva skulle en gjøre med henne? Gal. 4. 30 Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn. 31 Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen.

Sluttkommentar:
Her er det mye å lese, stopper derfor her. Men ønsker alle en riktig god jul og et velsignet godt nytt år!

 http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-26.html


11 kommentarer:

bjørn sa...

Kolosserne 2:9

"For i ham bor hele guddommens fylde legemlig."

Jesus er fullt Gud og fullt menneske Jan Kåre. God jul.

Jan Kåre Christensen sa...

Jesus er fullt ut menneske, og 0 % den eneste sanne Gud, finn et skriftsted som forteller meg noe annet Bjørn, du finner det ikke.

bjørn sa...

Jesus er den sanne Gud og det evige liv. Det finnes kun en sann Gud; Jahve. Fader,Sønn og Ånd. En sann Gud i 3 personer.

1 Johannes 5:20

Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv.
Johannes 8:58

"Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: JEG ER før Abraham ble til."

Jesus bruker "JEG ER" om seg selv. Altså den samme som møtte moses i tornebusken. Jesus er den sanne Gud.

Jan Kåre Christensen sa...

Kan du forklare Joh.e. 17.3 det det står motsatt en det du fremlegger Bjørn? Jeg kan, men kan du uten å komme med ukvemsord og sitere skriftsteder som taler or hva du messer ut!


bjørn sa...

Ja det kan jeg Jan Kåre. Jesus kaller Faderen for den eneste sanne Gud fordi han er det. Det finnes ingen annen. Samtidig sidestiller Jesus seg med Faderen, og det samme gjør apostlene. Gjentatte ganger brukes Guds navn om Jesus akkurat som Faderen.. (Jahve og JEG ER)..også Adonai brukes. Faderen kaller sønnen for Gud og sønnen Faderen for Gud. Vi ser i skriften at Faderen har en annen posisjon enn sønnen, men alikevel at sønnen er Gud akkurat som Faderen. Thomas kalte jo Jesus for "min Gud", og Paulus omtalte han som "han som er Gud over alle ting"..I apg.20 snakkes det om menigheten som "Gud vant med sitt blod"..Når hadde Gud blod? Jo, i Jesus Kristus. Fullt Gud og fullt menneske. Jesus underordner seg faderen som menneske og kaller han den eneste sanne Gud fordi han er det. Samtidig beskrives Jesus som skaperen og livgiveren av alle ting og verdens dommer. Sidestilt i autoritet, Guddom og makt. Jesus avla jo herligheten som menneske men ikke Guddommen. (Fil.2)..Så fikk han herligheten tilbake da forsoningen var fullbragt og han dro tilbake til himmelen..Derfor har vi en sann Gud i 3 personer. Like i guddom.

bjørn sa...

Jesus spurte jo fariseerne: "for hvilken god gjerning vik dere steine med for?" Så får han til svar: 'For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men fordi du son er menneske gjør deg selv LIK Gud"..

Jesus sa han var Gud noe som hele bibelen viser at han er..

Jan Kåre Christensen sa...

Bjørn du svarer meg dårlig. Dypest sett kan jeg forklarer det slik at den Norsk bibelen er veldig dårlig oversatt. Gud Fader er Jahve. Jesus er Elohim, og han har en begynnelse noe som Faderen ikke har!

Hørte på radioen i dag en som har oversatt bibelen, han sa faktisk det samme som meg, hallelujah!


bjørn sa...

Du begrunner din lære med at bibelen er feil oversatt. Jeg begrunner min med hva som faktisk står. Du unngår å svare konkret og angriper istedet oversettelsen. Norsk bibel sin oversettelse er faktisk en av de aller beste. Spesielt 1930 utgaven. Den er nærmest grunnteksten. Jesus er Gud. Det er bibelens vitnesbyrd. Gud ble menneske. Fullt Gud og fullt menneske. Du sier Jesus har en begynnelse? Vel, ikke ifølge salme 102:25-28 og Heb.1:10-12. Her beskrives Jesus som Gud. Gt's Gud UTEN noen begynnelse..Forklar dette?? Det samme med Jesaja 6:1-3 og Joh.12:41..Jesaja så Jahve på tronen. Johannes sier Jesaja så Jesus på tronen. Slike ord som vitner om Jesus som Gud bortforklarer du med "dårlig oversettelse"..Faktum er at du ikke kan svare på dette annet enn med "dårlig oversettelse"..Og med det fornekter du Jesus. Det er saken.

Jan Kåre Christensen sa...



Bjørn fakta er at bibelen er skrevet med kun like bokstaver, store og små bokstaver er et tillegg.
Jeg trenger ikke bortforklare en eneste ting. Gud Fader er den eneste som er fra evighet og til evighet. Jesus er en «parentes» her da han har mottatt alt han har fra Faderen, men ikke så lite. Han har alt på «lån»!

Natt, jobber hele romjula så jeg skal svare mer i morgen etter arbeid!


bjørn sa...

Så hva menes med det som her sies da?

Johannes 5:18

Derfor sto da judeerne ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud.

Jan Kåre Christensen sa...

Ingen som ikke sier at Jesus er lik Gud. Men allikvel er det mange vesensforskjeller.

Det tar for lang tid å gå inn på alt Bjørn, men Faderen er den som Jesus har fått alt av, og lat skal han også gi tilbake til Faderen. Med andre ord, Jesus er underordnet Faderen akkurat som kvinnen er underordnet mannen. En er Nr. 1, og en er Nr. 2.

La oss f.eks. ta noen skriftsted som viser at Jesus er også «begrenset».

1.) Hebr. 5. 13 For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa: 14 Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig; 15 og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.

Jesus var her i himmelen, og ved siden av Faderen. Men han «nådde» ikke opp da Faderen måtte sverge ved seg selv. Jesus innehar her en posisjon som en kan sammenligne med en kone i et ekteskap. En diskuterer og samtaler, men mannen er den som skal og må ta den endelige avgjørelsen i enkelte tilfeller, og han bærer til syvende og sist alt ansvar.

2.) Matt. 11. 27 Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Hvor mye har Jesus fått av Faderen? Alt. Hvor mye hadde han før det? Ingenting! Altså er Jesus «rikdom» og herlighet et resultat av hva Faderen har gitt ham. Ikke småtteri, men alt.!

3.) I Matteus 24:35-37 sa Jesus: ”Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord blir til evig tid. 36 Men ingen vet dagen eller timen – ikke engang englene. Nei, ikke engang Guds Sønn. Bare Faderen vet det. 37 [37, 38] Verden vil være ubekymret – det skal være selskaper og sammenkomster og brylluper – akkurat som det var på Noahs tid før flommen plutselig kom.”

Selvfølgelig vet ikke Jesus alt. Han er ikke så «høy» som Faderen. Det er områder som kun Faderen vet alt, da han er alvitten. Jesus vet også alt, så mye som Faderen ønsker han skal vite. At han ikke vet når han skal hente bruden har også sin hensikt. Slev om ikke jeg vet det, så er det sikkert at Jesus er underordnet Faderen i et og alt, men samtidig er han et med Faderen.