Kristenfolket i Norge sover, er lunkne og likegyldige! Verden er ivrig, engasjert og ønsker noe mer!
Efes. 5. 14 Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.
Jeg og min kone
Mitt tidligere liv
Før jeg ble frelst var det for meg fotball morgen, middag og kveld! Jeg hadde fotball på brødskiva og i senga. Det var livet for meg. Men så kalte Gud på meg og jeg svarte ja, 16 1\2 år gammel. Frelsen og livet med Jesus var og er herlig! Det gamle livet for meg var egentlig godt, trygt og spennende. Men jeg viste at jeg måtte ta et valg da jeg både trodde og erfarte at Jesus var en realitet.
Her fra Ebenezer Skudeneshavn, det fra ut i fra den menigheten jeg fikk kallet til å forkynne evangeliet
Åndens dåp – et vendepunkt for meg
For meg ble åndens dåp et vendepunkt for meg som troende. Jeg hadde blitt frelst januar 1981 og etter en tid så kom det en lengsel hos meg etter å erfare Gud mer. Sommeren 1981 var det på besøk på Ebenezer i Skudeneshavn der jeg hadde blitt frelst bibelskolestudenter fra Smyrna Bibelinstitutt og det glinset av dem fra himmelen i ansiktene og øynene. Jeg skjønte de hadde noe som jeg og de aller fleste av ungdommene ikke hadde, de hadde erfart Guds kraft. Det fødte en lengsel hos og i meg gjennom bl. a deres besøk.
Her fra bibelskolen Smyrna bibelinstitutt jeg gikk på i 1982, den er sikker den bibelskolen i Norge som ligger aller best til med hensyn til natur, beliggenhet og sentralt
Dåp i vann og ånd
På nyåret fikk jeg også kontakt med en bibel lærer og Evangelist Finn Arne Lauvås som underviste meg om disse ting. Jeg ble da døpt i vann og ånd med tunger som tegn april 1982. Finn Arne døpte meg, noe som han angret på i ettertid stort. Han har bl. a. sagt at han angret på at han ikke druknet meg, han skulle holdt meg nede så lenge at jeg var død bokstavelig talt. Men døpt ble jeg, og herlig var det for meg å bli døpt i Den hellige ånd og ild!
Etter jeg ble døpt i Den hellige ånd ble jeg en outsider i det kristne miljøet fort
Det er trist og leit når jeg ser tilbake på dette. Dette som er så herlig og bibelsk, ble også som et banesår for meg. Det virket også til dels mot sin hensikt da jeg og noen brødre som jeg fikk kontakt med som hadde erfart det samme som meg tjente Gud med liv og lyst. Dette ble egentlig ikke tolerert og ønsket, en skulle være dempet, moderat og ikke for «åndelig». Dette ble for mye, en skulle tilpasse seg og ikke være for ivrig og pågående! Dette kunne jeg ha skrevet mye om. Men frafallet begynte allerede på 80-tallet.
Jeg ble pinsevenn
Det å skifte menighet fra frie venner og bli pinsevenn var egentlig ikke store forskjellen. Pinsevenner var litt mer åpne, men ellers var det mye av det samme. Hvorfor er det slik? Det er ikke alltid like lett å gi et fullgodt svar på dette. Jeg vet ikke til fulle, men leit og trist er det at det overgitte og total hengivne Kristus livet er egentlig ikke akseptert og tolerert blant de troende, da tenker jeg på den frikirkelige del av kristenheten først og fremst som jeg har vært med i og var en del av. Hvor skal dette ende? Dette kan jeg heller ikke gi et fullgodt svar på. Men jeg vet at hvis jeg og du holder oss nære Jesus så har også ifølge sitt eget ord lovet å holde seg nær oss!
Gud har vært med på tross av en frafallen og lunken kristenhet
Nå, etter over 31 år som en troende står jeg bevart, godt frelst, godt gift og som en åndelig «frilanser». Driver menighet og virksomhet her i Oslo og opplever at det jeg står for og forkynner fremdeles blir neglisjert, utskjelt og det er noe feil med meg, selv kristenheten i Norge er ute å kjøre. Skal en ta dette innover seg? Det klarer jeg ikke helt da jeg erfarer at det jeg står for og alltid har stått for holder. Men hva den sløve, likegyldige og sovende kristenheten står for ikke gjør det. Dette er litt svart og hvit, men for å sette det på spissen så blir mer og mer av verden og hva verden står for allment akseptert innforbi kristenheten om det er den frikirkelige og kirkelig del av kristenheten.
Hvem må omvende seg? Guds menighet eller verden?
1. Pet. 4. 17 For det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18 Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen? Matt. 7. 13 Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den; 14 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den. Leser Guds folk bibelen som den står og lar det gå innover seg? Det kan jeg ikke svare til det fulle, men kristenheten lever i en farlig gråsone som er farlig for det åndelige livet. En vet på kvelden mens sola går ned før kvelden og natten kommer at det er en gråsone. Da klarer enn ikke å se og alt dimmer og det er også vanskelig å opplyse da noe av lyset blir borte, det er faktisk den farligste tiden på døgnet mange ganger f. eks. å kjøre bil og ferdes ute. Slik er også den Norske og sikker hele kristenheten i den vestlige verden kommet inn i. en vet ikke lengre hva som er rett og hva som er feil, en vet ikke lengre hva som er hellig og hva som er vanhellig, en vet ikke hva som er hva! Slik er det blitt, det er Laodikea tilstanden!
David Wilkerson var i Norge i 2004 og ga dette budskapet
David Wilkerson var i Norge og Sverige og ga det samme budskapet. At det var en likegyldighetens ånd over kristenfolket i Norge og Sverige. Det betyr svært lite for noen om noen lever i synd, hvilket lære eller hva annet enn står for. Bare en ikke pirker borti noe som en selv holder på med. Vi ser hvor stille det er, ingen konflikter og aldri noe som engasjerer og får noen til å bli opprørte, tragisk! Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, hat er forkrøplet kjærlighet. Det motsatte av kjærlighet er likegyldighet, sa Eli Wiesel. Det er her kristenheten i Norge har kommet inn i for det store og hele.
Jeg får tilbakemelding på at jeg ikke trekker frem mine svakheter og feil
Jeg har også og fremdeles gjør mine feil, som alle andre mennesker. Men for meg blir det også søkt å trekke frem ting slik uten videre. Det må og skal føles naturlig. Jeg og min kone har våre uoverstemmelser men vi vi har begge lært å be om tilgivelse og unnskyld. Da ordner seg det meste, for å ikke si alt! Men når vi gjør feil og synder, så tar vi oss i vare og omvender oss slik at Jesu blod renser i fra all synd! Det er vidunderlig og herlig!
Mitt liv har vært i det store og hele som de første kristne`s
Når jeg ser på mitt liv så har jeg opplevd så utrolig og fremdeles opplever så mye med Herren der jeg går fra seier og til seier, fra herlighet til herlighet. Alt p.g.a. et totalt overgitt liv til Gud og den Herren Jesus Kristus. Men hvis jeg ikke tar meg i vare så faller jeg like lett om ikke lettere i synd enn andre? Kjødet mitt er like bedervet og dårlig som hos alle andre, det vet jeg. Men det blir også søkt å legge noe til i sitt liv hvis det er seier? Skal jeg holde på slik som f. eks de på Evangelisenteret gjør eller andre? Et slikt liv de har hatt har aldri tiltrukket meg, eller skal jeg holde på slik Jan Hanvold, Jan Åge Torp holder på med å forsvare synden min? Alt dette blir temmelig søkt. Jeg har hele mitt liv levd et godt og meningsfullt liv, også før jeg ble en troende hadde jeg et godt og sunt liv med mening og innhold. Og etterpå jeg ble frelst ble det enda bedre og herligere!
Jeg har mine nederlag
Men de kan jeg få gå til Jesus med og ikke alltid ta opp i full offentlighet. Det gjør så mange andre så mye bedre enn meg.
1. Pet. 5. 7 og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.
I grunnteksten står det at vi skal velte vår sorg på Herren. Akkurat som en velter en stein over slik skal vi velte vår sorg på Herren. Dette har jeg lært meg og slik lever vi som familie i dag. Men å tro at kristenlivet er en autostradaer er bare for tåper. Selvfølgelig er det kamper og strider, og de trenger du ikke å be om skal komme da de kommer uten bønn. Bare det å være et lys og være salt i denne verden, det er nok til at kampene og stridene er der og kommer. Derfor er min oppfordring klar, det går an å være en seirende kristen der fokuset ikke er en selv på noen måter, men Kristus! Det er så mye bedre og herligere også at Kristus er fokuset i ens liv en problemer og vanskeligheter! Nå tror jeg på at Gud er mer enn mektig og villig til å både lede enn utenforbi vanskeligheter og problemer, og også gjennom problemer og vanskeligheter. Vil til slutt gjøre Asaf`s ord til mine etter han gikk innforbi Gud med sitt liv og alt det som lå ham på hjerte.
Salme 73. 23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd. 24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden. 26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig. 27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor. / 28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
Relaterte linker:
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=smyrna-oslo-forut-for-sin-tid http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Mitt-personlige-vitnesbyrd http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-285-noen-ord-om-meg-selv.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar