Partnerbytte i norske frimenigheter!
John Kjetil Lode
Verdens mennesker er mer ærlige her da de forteller om dette åpent. Mens Guds folk lar det foregå i det skjulte men vil og ønsker ikke å ta dette opp og prøver å fortie det i hjel, men det er å tie i hjel synden
Som bibellærer er jeg sjokkert over å se den unnfallenhet som råder i omtrent samtlige kristne trossamfunn i Norge, ikke minst i min egen sammenheng, trosbevegelsen. Helt siden jeg gikk på Livets Ord Bibel Center i Uppsala i 1987/88 har jeg undret meg over det paradokset at de som hevder Bibelens inspirasjon og autoritet i tråd med Guds eget Ord, samtidig har et så liberalt syn og praksis når det gjelder skilsmisse og gjengifte. Riktignok har Ulf Ekman gått kraftig ut og kalt tanken om skilsmisse som "antikristelig og verdslig"(Månedens Video desember 1989), men praksisen har likevel dessverre vært en annen, uten at man at den grunn skal laste Ulf Ekman. Kenneth Hagin, som jeg tidligere anså for å være den perfekte bibellærer, har dalt kraftig i min anseelse i senere år. Jeg har klart å heve meg over den blinde hengivenhet jeg før hadde til Hagin (selv om han har enormt mye å tilføre) og stille meg kritisk til de ting i hans undervisning som er direkte vranglære. Herunder kommer det som har med synet på kvinner og familielivet. Den ellers så bokstavtro Hagin er helt ute og kjører når det gjelder disse forholdene, inkludert forholdet skilsmisse/gjengifte. Noen nære venner av meg som har gått på Rema Bible Training Center i Tulsa, Oklahoma, var sjokkert over hvor overveldende stor del av elevene der som var skilt og gjengifte, uten at noen stilte spørsmålstegn ved dette. Det å være en kristen vil si å være Jesu Kristi læresvein. Jesus sa at en disippel skal døpes og læres opp i "alt det som Jeg har befalt dere". I dag er trenden at man bortforklarer Jesu klare ord for å tilpasse Bibelen til tidsånden som har sneket seg inn i samtlige menigheter i større eller mindre grad.
Vi burde alle kjenne til Jesu oppgjør med GTs og Moses liberale skilsmissepraksis: "Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. De sa til ham: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi hustruen skilsmissebrev og skille seg fra henne? Han sa til dem: Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres hustruer. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor. Disiplene sa til ham: Er mannens forhold til hustruen slik, er det ikke godt å gifte seg!" (Matteus 19:6-10).
Det er klart at Jesus innskjerper skilsmisse- og gjengiftepraksisen i en så streng grad at disiplene er sjokkerte! I stedet for å berolige dem og forklare at det var ikke så alvorlig ment, begynner Jesus i stedet å tale om at mennesker velger å avstå fra seksualliv for himlenes rikes skyld!
I dag kan jeg konstatere at ca. halvparten av KRISTNE ekteskap ryker, og at i mange tilfeller så gifter man seg om igjen uten at det reageres eller stilles offentlige spørsmål ved dette fra lederskapets side. Statistikker viser at i dag er det kvinnen som i 75 % av tilfellene tar initiativet til skilsmissen. Mannen blir å vårt samfunn den store taperen, der han i tillegg til å bli avskåret fra samlivet med sin hustru, også mister det naturlige samværet med barna, samt taper huset og ofte ender opp som økonomisk taper.
Man kan se visse åpninger for skilsmisse og gjengifte i NT, men disse åpningenes begrensninger later til å være ukjent for folk flest. Legg merke til at Jesus sa at en mann som SENDER bort sin hustru, altså tar initiativet til skilsmisse, uten at hun har drevet hor, har ikke lov til å gifte seg igjen. OG: den uskyldig bortsendte hustruen har UANSETT ikke lov til å gifte seg igjen så lenge hennes første ektemann lever! Dette kan virke urettferdig i våre øyne, men hvem er vi som vil dømme Guds Ord? Denne læren presiseres av Paulus på 2 steder, i Romerbrevet kapittel 7 og 1. Korinterbrevet kap. 7: "For den gifte kvinne ER ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns HUSTRU (altså ikke bare samboer). Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann." (Rom. 7:2-4). Det samme sitatet finner vi i en kortform i 1. Kor. 7:39, og det levnes i sammenhengen ingen tvil om at dette er noe som gjelder i den kristne menighet.
Dessuten vet vi jo hvor liberalt dette var ifølge Moseloven, så dette er uten tvil en nytestamentlig tolkning av ekteskapsloven på bakgrunn av Jesu undervisning. Nå til noe oppsiktsvekkende: Om vi studerer nøyere 1. Kor. 7 finner vi det påfallende at Paulus ikke sidestiller menn og kvinners rett til gjengifte: "En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten FORTSETTE å leve UGIFT eller forlike seg med mannen (komme tilbake til ham igjen). Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru." Merkelig nok skriver ikke Paulus om MANNEN at han skal fortsette å leve ugift, slik han skriver om kvinnen.
Vi så tidligere at Jesus forbød ham å gifte seg igjen med en annen kvinne dersom det ikke var HOR med i bildet (altså at hans første hustru på et eller annet tidspunkt har hatt sex med en annen mann enn sin egen ektemann). Dersom det har vært hor med i bildet, kan det synes som at mannen (ikke kvinnen) har lov til å gifte seg på nytt. Dette ser ut til å være Paulus lære i 1. Kor. 7:27-28: "Er du bundet til en hustru, så søk ikke å bli fri. Er du ikke bundet til en hustru, da søk ikke en hustru.
Men om du likevel gifter deg, så synder du ikke. Og om JOMFRUEN (ikke den fraskilte kvinne med en eks-mann som fortsatt lever) gifter seg, så synder hun ikke." Praksis i dag er at man vokser fra hverandre, tar ut skilsmisse og finner en ny livspartner, av og til innenfor SAMME menighet!!! Dette er noe man i verden kaller partnerbytte, om enn i en offentlig forkledning der man tilsynelatende er lovlig gift. Men Norges lover KAN ikke settes over Guds egne universelle lover. Så beklager: Mange av de som i dag er gjengifte lever i hor ifølge Jesu og Pauli ord, og Paulus advarer at ingen som lever i hor skal arve Guds rike. Våger vi å spille lotto med våre egne og andres evige skjebne?
Hvilken kristendomstype er dette når kristne som skal elske hverandre som Jesus elsket oss, og som til og med skal elske sine fiender, be for dem og velsigne dem, ikke klarer å leve sammen i et ekteskap? Der uforsonlighet og utilgivelighet blir akseptert i kirkens midte, og hormonene har tatt plassen for gudsfrykten, har man der rett til å kalle seg med Herrens navn? Jeg vet at dette er et sårt område og at veldige følelser er involvert, men nettopp derfor må man ALDRI ta i sin munn trusler om skilsmisse mot sin ektefelle. Dette har en enorm smitteeffekt og sprer seg raskt fra familie til familie, som vi ser det i vårt land som aldri før. Skal ikke de kristne være lys og salt?
Men om saltet mister sin kraft, da duger det ikke til annet enn å bli kastet på bakken og bli nedtråkket av mennesker, sa Jesus selv. Er du i den ulykkelige situasjonen at dere har gått fra hverandre, så søk å bli gjenforent med din ektefelle som du har lovet troskap inntil døden skiller dere ad!
Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-389-siewert-oholm-som-er-gjengiftet.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-389-siewert-oholm-som-er-gjengiftet.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar