Nr. 409: Hvor ofte omtalte Jesus Guds ånd som en separat guddomsperson?

Nr. 409:
Hvor ofte omtalte Jesus Guds ånd som en separat guddomsperson?

Av Fred Vidar Hjortland

Det var når den Katolske Kirka ble enerådende og statskirke at treenighetslæren slo rot. Før det var det kun noen spredte troende som Tertullian som trodde på denne vranglæren at Gud er treenig. Før det hadde de troende på mange måter en jødisk\kristen forståelse av dette. Etter dette ble den en hedensk\kristen forståelse forenklet sagt.

Som leserne sikkert legger merke til, skriver jeg Guds ånd med liten "å". I den bibelske grunntekst - de hebraiske og greske bibelmanuskriptene - ligger det ingen direkte føringer angående bruk av liten eller stor bokstav - alle ord ble opprinnelig skrevet med samme bokstavstørrelse. Jeg velger imidlertid liten bokstav fordi jeg mener en slik skrivemåte er mest i tråd med en jødisk forståelse av ånden eller vinden/pusten fra Gud. For om vi skriver Ånden med stor bokstav, vil de flestes tanker umiddelbart gå i retning av et egennavn på en person - og det representerer etter min mening en alvorlig feilforståelse av dette uttrykket! Flere teologer har kommet fram til den samme erkjennelsen og har i stor grad gått over til å skrive Guds ånd med liten "å". I bl.a. Svensk Bibel 2000 kan man se utslag av denne etter min mening bedre og mer korrekte forståelsen.

Så langt om skrivemåte.

Hvordan man skriver ordet, er imidlertid ikke det viktigste. Det er den betydningen man legger i ordet som er det avgjørende. Treenighetslæren sier at ånden er den tredje person eller entitet i guddommen. Spørsmålet blir igjen om dette er en tanke som hører en senere dogmedannelse til, eller om det er noe Jesus selv lærte og formidlet til sine disipler. Sa han noen gang til dem at Guds ånd var en egen separat guddomsperson?

Svaret er enda en gang nei. Dette skjer aldri! Ikke en eneste gang lærer Jesus noe menneske at Guds ånd er noe annet enn en side ved eller en betegnelse på Faderen selv.

Jesus har et helt igjennom jødisk perspektiv på ånden, det perspektivet man finner over alt i Det gamle testamente. Ut fra dette perspektivet er ikke Guds ånd en separat person, men Gud selv i aktivitet og handling. Guds kraft og nærvær kommer som en mektig usynlig vind og utfører sitt verk i form av mektige gjerninger eller i form av hellig inspirasjon av profetene. Da Guds ånd svevde over vannene i skapelsesberetningen, var det Gud selv som var virksom! Ingen annen guddomsperson! Når Guds ånd kom over profetene, så var det Gud selv som inspirerte dem! Ingen andre! Det er grunnleggende viktig at vi får tak i denne jødiske og gammeltestamentlige forståelsen av Guds ånd! Uten en slik bakgrunnskunnskap, vil vi nemlig lett kunne komme til å misforstå utsagn om Guds ånd i Det nye testamente. Vi skal derfor dvele litt mer med dette og ta oss tid til å lytte til en del dyktige teologer og høre hva de har å si om saken: Det gamle testamente ser helt klart ikke for seg Guds ånd som en person, verken i følge en strikt filosofisk forståelse eller ut fra en semittisk forståelse. Guds ånd er ganske enkelt Guds Kraft. Om denne noen ganger blir fremstilt som atskilt fra Gud, så er det fordi Guds åndepust er virksom "utenfor" ham (Jes 48:16; 63:11; 32:15). .... Noen ytterst få ganger tillegger de gammeltestamentlige forfatterne Guds ånd følelser eller intellektuell aktivitet (Jes 63:10; Wis 1:3-7). Når slike uttrykk blir brukt, er de kun språklige bilder, forklart ved det faktum at ruah ble ansett for å være setet for intellektuelle handlinger og følelser (1 Mos 41:8). (New Catholic Encyclopedia, 1967, Vol. 14, pp. 574, 575) I disse tilfellene (dvs. forekomstene i GT) betyr ikke ”spirit of” et eget vesen som på noen som helst måte er atskilt fra personen selv, men personens aktive styrke og kraft (jmfr.1.Mos 45:27, 2.Kong 2:15, 1.Sam 30:12, Hag 1:14). Hvorfor skulle vi tro at det forholder seg annerledes når uttrykket ”spirit of” brukes om Gud? Når vi får høre i Dom14:6 at ”the spirit of the Lord” kom mektig over Samson slik at han kunne slite i stykker en løve, betød dette at (personen) Den Hellige Ånd kom over Samson? Nei, det som menes, er at Guds kraft kom over Samson og gav ham styrke (se også Dom.6:34, 11:29). Det finnes ikke her noe ”hint” om en egen person atskilt fra Faderen innenfor guddommen som handler i forhold til enkeltindivider. … se for eksempel 2.Kong.2:16, 1.Sam.10:6, 11:6). (Allan J. Hauser, The Genesis Debate, Sheffield, England: JSOT Press, 1982, p.119) Det kan ikke bevises ut fra alle skriftavsnitt i Det gamle testamente der den Hellige Ånd blir nevnt, at dette er en person i guddommen. Det foreligger nå en nesten universell enighet blant lærde kommentatorer om at den "Hellige Ånd" på jødenes språk ikke betyr noe annet enn guddommelig inspirasjon. Uttrykket beskriver ikke en person. (J.D. Michaelis, Remarks on John 16:13-15, cited by Wilson, Unitarian Principles Confirmed by Trinitarian Testimonies, p.477)

Ut fra hva som her har blitt sagt, burde det gå klart fram at ånden gjennom hele Det gamle testamentes historie er energien til en personlig Gud. Den er ingen selvstendig eller uavhengig hypostase. (Hastings Dictionary of the Bible, 1909, art. Holy Spirit, p.390) Guds "ånd" eller "pust" betyr i GT Guds skapende og nyskapende kraft: "Du sender din ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen" (Salme 104:30) ("Det Nye Testamente", Erik Gunnes, Gyldendal Norsk Forlag, 1969, ordforklaringer) At "Den Hellige Ånd" taler til enkeltindivider, er noe man ofte hører om i rabbinske skrifter. Men dette innebærer selvfølgelig ikke noen tro på at Den Hellige Ånd har personlighet. (Alfred Edersheim, The Life and Times of Jesus the Messiah, 1883, p.139 n.) En annen tekst fremstiller Guds Ånd som hans agent i skapelsen. Siden slike uttrykk sannsynligvis ble sett på som substitutter for Gud selv, gjorde jødedommen dem aldri til separate ”personer”, slik kristendommen gjorde. (Dr. Moore, The Christian Conspiracy, p.38) Ånd er prinsippet for liv og grunnleggende livsaktivitet. Ånden er livspusten (1.Mos.6:17, 7:15.22, ...). Pusten er Guds pust, vinden, som er gitt til menneskene fra Gud …. Jahves ånd eller Guds (Elohims) ånd er en kraft som har en unik innvirkning på menneskene … og Jahves ånd er en kraft som setter i verk Jahves gjerninger, han som er både frelser og dommer. Jahves ånd er ofte den kraft som inspirerer profetier (4.Mos.11:17ff, 24:2, 2.Sam.23:2, 1.Krøn.12:18, Jes.61:1, Mika 3:8, Ez.2:2, 3:12.14.24, 8:3, 11:1.5.24, 37:1, 43:5,, Nehemias 9:30, Sakkarias 7:12). Profeten er en åndens mann (Hoseas 9:7). (Dictionary of the Bible, John L. McKenzie) "Guds Ånd", som så ofte blir omtalt og hvis gjerninger er så varierte og viktige i Israels religiøse liv, er ikke forskjellig fra Gud. Uttrykket indikerer heller ikke noen oppdeling av guddommen. Guds Ånd er Gud selv, pustende, levende, aktiv full av energi i verden - dvs "Gud i arbeid". Ånden er personlig fordi Gud er personlig. .... Gud har liv i seg selv, og er kilden til alt liv i universet. Når man hører om forskjellige måter fylden av denne livskraft manifesterer seg på, så er det uttrykkelig Guds Ånd vi hører om. (Encyclopedia of Religion and Ethics, Vol.VI, p.255) I følge jødisk tankegang er altså ikke Guds ånd en egen guddomsperson. I denne forbindelse er det interessant og viktig å merke seg at jødefolket har snakket om og trodd på Guds ånd i millennier, uten at dette noen gang har gjort dem til binitarer! At deres Gud skulle være en topersons Gud, er en tanke som aldri har falt dem inn. Vi kan derfor sammen med E. J. Fortman slå fast at: "The Jews never regarded the spirit as a person; nor is there any solid evidence that any Old Testament writer held this view" (Edward J. Fortman, The Triune God, Philadelphia: Westminster Press, 1972, pp.6,15). Nå vet vi alle at Jesus levde og virket i et jødisk miljø. Det betyr at en eventuell forkynnelse av ånden som en egen guddomsperson, må ha fortont seg som ren og skjær blasfemi for Jesu tilhørere! Jødene trodde jo absolutt ikke på to guddomspersoner! Men hører vi noen gang at noen retter skarp kritikk og anklage mot Jesus på grunn av en slik forkynnelse om ånden? Aldri! Heller ikke hører vi Jesus noen gang stå frem og si: Dere vet at i Skriften er Guds ånd en måte å snakke om Gud selv på, men jeg sier dere: Guds ånd er en egen person! Aldri hører vi Jesus si noe som likner på dette! Jesus har ingen agenda om å rette opp jødenes åndsforståelse. Ingen jøde blir noen gang refset eller korrigert på grunn av sin forståelse av ånden eller vinden fra Gud. Jesus synes derimot å være i fullkommen harmoni med sine omgivelser når det gjelder forståelsen av hva Guds ånd er og betyr. Flere konkrete eksempler i de fire evangeliene kunne nevnes for å belyse Jesu og evangelistenes tvers igjennom jødiske forståelse av Guds ånd. Jeg skal her bare ta med noen ganske få. I Lukas 1:35 hører vi at Jesus blir unnfanget ved den hellige ånd, slik som man også bekjenner i den apostoliske trosbekjennelsen. Men om det forholder seg slik og Guds ånd er en annen person enn Faderen (treenighetslæren sier tydelig at Faderen og Ånden er forskjellige personer - de er ikke hverandre, de skal ikke sammenblandes), da er jo Jesus Åndens sønn, og ikke Faderens sønn! (PS - Jeg skriver Ånden med stor bokstav her fordi jeg referer et treenighetssynspunkt). Da blir det faktisk direkte feil å si at Jesus er Faderens sønn! Dette pikante problemet forsvinner imidlertid som dugg for solen dersom Guds ånd blir gitt en jødisk betydning. Da er nemlig ikke Guds ånd en egen person, men Gud selv i aksjon. At dette er den riktige forståelsen, antyder faktisk teksten selv for oss. Der heter det nemlig: Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Dette er typisk hebraisk parallellisme der samme tanke og innhold blir gjentatt med litt forskjellig ordlyd. Her ser vi altså tydelig at ånden blir identifisert med Guds kraft, dvs med Gud selv.

I Mark 13:32 sier Jesus at ingen andre kjenner tidspunktet for den ytterste dag enn Faderen. Mens Sønnen spesifikt blir utelukket, blir ånden ikke engang nevnt! Om man tror på treenighetslæren, gjør man faktisk Jesus til en løgner her. For treenighetslæren sier at det finnes en tredje person i guddommen som har nøyaktig de samme attributter som Faderen. Det betyr at ånden må vite nøyaktig like mye som Faderen. Men Jesus benekter at det forholder seg slik. Han sier at det bare finnes én, Faderen, som vet! Ingen andre! Men er Jesus virkelig en løgner? Selvfølgelig ikke! Det er bare treenighetslæren som roter ting til og frembringer slike resultater. Jesus taler sant og rett om Gud! Når Jesus "glemmer" å nevne ånden, er det ganske enkelt fordi ånden for ham ikke utgjør noen egen person i guddommen. Ut fra sin jødiske og gammeltestamentlige forståelse faller det ham ikke inn å si at Guds ånd vet like mye som Faderen! I Joh 8:13-18 taler Jesus ut fra en gammeltestamentlig rettesnor om at en sak trenger flere vitner for å ha troverdighet (se 5.Mos 19:15). To vitner er minimum, helst bør det være tre. Om det nå fantes to guddomspersoner i himmelen, kunne jo Jesus ha påberopt seg et bekreftende vitnesbyrd fra begge disse to. Da ville Jesus hatt to eksterne vitner til å styrke sitt eget vitnesbyrd. Men Jesus oppgir bare ett eksternt vitne, Faderen. Igjen "glemmer" han ånden. Ånden virker faktisk som en ikke-eksisterende person for Jesus. Ut fra en jødisk og gammeltestamentlig forståelse av Guds ånd er ikke dette noe overraskende. Det er derimot som forventet. I Matt 12:31-32 stiller Jesus bespottelse av ham selv opp mot bespottelse av Den hellige ånd. Den ene bespottelsen er det forlatelse for, den andre ikke. Det som ved første øyekast synes merkelig her, er at Faderen, han som ellers kalles Den Høyeste Gud, ikke blir nevnt i det hele tatt i denne sammenhengen. Er ikke spott mot Den Høyeste verre enn all annen spott? Eller er spott av Gud Fader noe Jesus ikke syntes det var nødvendig å snakke om? Er det her slik at Jesus plutselig setter Ånden på førsteplass og helt glemmer og utelater Faderen? For en som tenker i treenighetsbaner, må disse versene fortone seg nokså merkelige. Om vi imidlertid lar ånden få en jødisk og gammeltestamentlig betydning, faller brikkene på plass. Da er det virkelig Den Høyeste Gud Jesus taler om her. Faderen blir ikke glemt, han blir bare omtalt under en annen betegnelse! Det er forøvrig interessant å legge merke til at ingen av tilhørerne tar opp noen diskusjon med Jesus etter å ha hørt disse ordene. De spør ikke: Hvorfor taler du om Guds ånd som om den var en egen guddomsperson som det går an å spotte? Hvorfor skjer ikke det? Ganske enkelt fordi Jesus og hans tilhørere har en felles jødisk og gammeltestamentlig forståelse av hva Guds ånd betyr! De skjønner hva Jesus snakker om. Ingen blir provosert.

Vi lar det holde med disse eksemplene.

Noen vil kanskje tenke at det ikke var så rart at man i gammeltestamentlig tid ikke skjønte at Guds ånd var en egen person i guddommen, for måten ånden da ble beskrevet på var veldig vag og mangelfull. Ånden kunne liksom ikke gjøre så mye i GT. I nytestamentlig tid er alt annerledes. Slik er tanken, men hvordan er virkeligheten? Når man setter seg ned og foretar en sammenlikning, ser man faktisk ingen forskjell. Guds ånd beskrives med nøyaktig de samme egenskapene i GT og NT! Tanken har altså ingen rot i virkeligheten. Dette faktum er igjen noe som er med på å vise oss at Jesus og de første kristne videreførte en jødisk og gammeltestamentlig forståelse av Guds ånd. Tabellen nedenfor viser en sammenlikning av hvordan Guds ånd blir beskrevet i GT og NT: Guds ånd beskrevet med personlige karakteristikker og egenskaper: GT: NT: Ånden kan bedrøves Jes.63:10 - Men de var gjenstridige og gjorde hans Hellige ånd sorg Ef.4:30 - Gjør ikke Guds ånd sorg Ånden har vilje Ez.1:12 - Dit hvor ånden ville gå, gikk de 1.Kor.12:11 - Alt dette virker den ene og samme ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil Man kan være gjenstridig mot, spotte, stå imot eller utfordre ånden Salme 106:33 - for de var gjenstridige mot hans ånd Ap.gj.7:51 - Dere står alltid den Hellige ånd imot - som deres fedre, så også dere! Matt.10:31 - spott mot ånden .. Ap.gj. 5:9 - hvordan kunne du og din mann ... gå sammen om å utfordre Guds ånd (Overs.: En levende bok) Ånden beskrives med det personlige pronomenet "han" Ez.11:5 - Herrens ånd kom over meg, og han sa til meg

(ordet "ruach" er eg. hunkjønn!) Joh.16:13 - For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale (ordet "pneuma" er eg. intetkjønn!) Ånden kan ta bolig inne i mennesker Ez. 36:27 - Min ånd vil jeg gi inne i dere 1.Kor.3:16 - vet dere ikke at Guds ånd bor i dere Ånden kan drive, lede eller føre mennesker Dom.13:25 - Herrens ånd begynte å drive ham ..... Salme 143:10 - Må din gode ånd lede meg Jes.63:14 - Likesom feet går ned i dalen, førte Herrens ånd dem til hvile Rom.8:14 - alle som drives av Guds ånd ... Luk.2:27 - Han kom drevet av ånden til templet Ap.gj. 20:22 - bundet av ånden drar jeg til Jerusalem Ånden kan lære, undervise, veilede mennesker Neh.9:20 - Du gav dem din gode ånd til å lære dem Joh.16:13 - Sannhetens ånd skal veilede dere til hele sannheten Ånden ser og vet alt Salme 139:7 - Hvor skal jeg gå fra din ånd 1.Kor.2:10 - for ånden utforsker alle ting Ånden kan rykke bort eller forflytte mennesker 1.Kong.18:12 - så går det vel slik at Herrens ånd rykker deg bort til et sted som jeg ikke vet om Ap.gj. 8:39 - Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens ånd Filip bort .... Men Filip ble funnet i Asdod. Ånden kan tale til mennesker 2.Krøn.18:23 - Hvordan er Herrens ånd gått over fra meg for å tale til deg? Da sa ånden til Filip: ...... (Ap.gj. 8:29) Ånden kan tale gjennom mennesker 2.Sam.23:2 - Herrens ånd taler gjennom meg (David) Matt.10:20 - men deres Fars ånd taler i /gjennom dere Ånden kan gi kraft til mennesker Mika 3:8 - Men jeg er full av kraft ved Herrens ånd Ap.gj. 1:8 - Men dere skal få kraft idet den Hellige ånd kommer over dere Ånden er bønnens Ånd Sak.12:10 - Men over Davids hus ... vil jeg utgyte nådens og bønnens ånd Rom.8:26 - Ånden selv går i forbønn for oss 1) 1) Dette er et dunkelt bibelvers. Calvin tolker Rom 8:26 slik at Guds ånd hjelper den troende med å finne ord i bønnen. Altså: inspirerer og hjelper den troende - den ber ikke selv til Faderen. (Jmf. Wayne R. Spear, The Theology of Prayer, Baker Book House, Grand Rapids, 1979, p.45) Andre trinitarer mener at ånden her sikter til den menneskelige ånd: "The context of the two verses indicates clearly that the groaning is done by the spirit of the one who is praying. The word groan is indicative of pain, either physical or mental, and there is no conceivable reason for the Holy Spirit to groan. Our own spirit groans with yearning which we cannot utter, cannot vocalize or put in words, when we pray: 'For we know not how to pray as we ought.'" (Wallace, Foy E., The Mission And Medium Of The Holy Spirit, Richard Black Publisher, s.61)

Sammenfatning av tabellen: 1. Guds ånd blir beskrevet med nøyaktig de samme egenskapene i GT og NT! 2. Disse beskrivelsene ble absolutt ikke forstått som indikasjoner på at Guds ånd var en separat guddomsperson i GT! 3. Likheten i beskrivelsene tyder på at heller ikke de nytestamentlige forfatterne oppfattet Guds ånd som en egen guddomsperson. Dette at ånden er utstyrt med vilje og følelser, henger altså sammen med at det er Gud selv man møter! Man går inn i et hellig Gudsnærvær! Man møter ikke en upersonlig energi som likner på elektrisitet, men en personlig Gud!

La oss nå se på noen generelle kommentarer fra teologisk hold angående forståelsen av Guds ånd. I uttalelsene nedenfor er det viktig å huske på at ting som blir sagt å gjelde hele Det nye testamente, selvfølgelig også innbefatter Jesu lære i de fire evangeliene! Ånden er i hele NT fremstilt som kraft. (Sverre Aalen, Johanneisk teologi, MF, 1979, s.126) I det store og hele snakker Det nye testamente, i likhet med Det gamle, om ånden som en guddommelig kraftenergi, spesielt i menneskenes hjerter. (A Catholic Dictionary, p.810) Hellig Ånd er en annen måte å snakke om Gud på. (Robert Carden, One God - The Unfinished Reformation, 2.ed. Grace Christian Press, 2002, p.122) Ånden blir, som mange har lagt merke til, aldri tiltalt som et ”du” verken i Det gamle eller Det nye testamente. (Dissertation Series, ed. William Baird, nr.61, ”The Father, the Son and the Holy Spirit”, Jane Schaberg, Scholars Press, 1982, p.7)

Man kan like lite slutte seg til at det dreier seg om et personlig vesen ut fra slike tekster som Matt 10:19-20 og Luk 12:11-12, som man kan det i Det gamle testamente. (John McKenzie, Light on the Gospels, p.p.207-208) At Guds Ånd, eller Den hellige ånd, ikke er en atskilt person likeverdig med Faderen, er noe vi kan være sikre på ut fra følgende uttalelse av Kristus: "Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Far; og ingen kjenner Far, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for" (Matt 11:27). Dersom Ånden er en person som er like allvitende som Faderen, kunne ikke Jesus ha sagt dette, for Ånden ville da ikke være uvitende om noen ting. Likeledes sier Jesus om en fremtidig hendelse at "den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Far" (Matt 24:36). Om Ånden hadde vært en tredje person i Treenigheten, ville han ha kjent dagen og timen like godt som Faderen! Kunstgrepet trinitarer tar sin tilflukt til når de møter tekster som fastslår Sønnens underordning, er at slike utsagn bare gjelder hans menneskelige natur. Men ingen har noen gang hevdet at Den Hellige Ånd har to naturer! Dersom det finnes to personer i tillegg til Faderen som også er allvitende, kan jeg ikke skjønne at Kristi utsagn ovenfor er sanne. Jeg forstår ikke hvordan man kan holde fast ved treenighetslærens hypotese om tre allvitende personer uten samtidig å rette en alvorlig anklage mot Det sanne og trofaste vitnet, som sa at ingen andre enn Faderen var allvitende. Vi bør uten å nøle avvise et system som så åpenbart motsier vår velsignede Frelser. (Charles Morgridge, The True Believers Defence, Boston, 1837, p.151) Ho Theos (Gud) blir aldri brukt i Det nye testamente for å beskrive pneuma hagion (Den Hellige Ånd). (Karl Rahner, Theological Investigations (Baltimore: Helicon Press, 1963), 1:143) (Angående Jesu personifisering av Guds ånd som en "trøster" eller "talsmann":) Når Jesus personifiserte Ånden under et lånt navn eller en figurativ skikkelse - beskrivelser som aldri ble brukt i direkte eller bokstavlige beskrivelser av Ånden - så er ikke denne personifiseringen noe som taler for at Ånden har en virkelig personlighet, men er tvert imot et sterkt argument mot en slik forståelse. (C. Morgridge, The True Believers Defence, Boston, 1837, p.154) Når vi snakker om Gud som Ånd, så snakker vi ikke om en upersonlig innflytelse, en energi som er oversendt fra Gud og som er forskjellig fra ham. Heller ikke snakker vi om en guddommelig skikkelse eller et vesen som utgjør en tredje person i guddommen. Vi snakker om Gud selv og hans personlige nærvær i relasjonsrelatert aktivitet. (Geoffrey Lampe (one time professor of Divinity at Cambridge), God as Spirit, SCM Press, 1984, p.208) De første kristne tenkte ikke på Den Hellige Ånd som et eget vesen eller en person, men ganske enkelt som den guddommelige kraft som var i virksomhet i verden og i særdeleshet i kirken. (Arthur Cushman McGiffert, A History of Christian Thought, Vol. 1, New York: Scribner’s, 1932, p.111)

Vi har i dette avsnittet sett nærmere på spørsmålet om hvor ofte Jesus omtalte Guds ånd som en separat guddomsperson. Svaret vi gav innledningsvis var: Aldri! Forhåpentligvis har gjennomgangen ovenfor gitt tyngde og substans til denne påstanden. Jeg for min del tror det skal godt gjøres å komme fram til noe annet svar!

Relaterte artikler: http://geirrune.blogspot.com/2010/12/kristen-eller-kristus.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-er-den-hellig-aand http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-vs-bibelens-ene-sanne-gud http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-hellige-aand-er-ingen-egen-person http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=arius-og-arianismen http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-gud-en http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Kristi-Guddommelighet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetsdogmet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Jesus-er-underordnet-Faderen