torsdag 19. april 2012

Nr. 397: Liten menneskelig om noe støtte, men desto mer Guddommelig støtte! Gud kompenserer for alt som ikke mennesker gir det han selv står bak!

Nr. 397:

Liten menneskelig om noe støtte, men desto mer Guddommelig støtte! Gud kompenserer for alt som ikke mennesker gir det han selv står bak!

Her er jeg og min kone Berit Nyland Christensen som har startet og grunnlagt menigheten Smyrna Oslo første gang i 1990 og gjenstartet menigheten i 2009.
























Se her for møter: http://janchristensen.net/index2.php?side=kontakt-oss

Efes. 2. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem. Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 11. 23 I tro var det foreldrene til Moses gjemte gutten i tre måneder da han var født, for de så at det var et velskapt barn. De lot seg ikke skremme av kongens ordre. Satans mektigste våpen er og forblir FRYKT! Da må en også ha en tro som tør stå opp imot Satans mektige renkespill. Det hadde Moses familie da det står; de lot seg ikke skremme av kongens ordre. 2. Mosebok 2. 2 Kvinnen ble med barn og fikk en sønn. Hun syntes det var en vakker gutt, og gjemte ham i tre måneder. 24 I tro nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter. Da Moses måtte velge hvem han skulle ha sin identitet hos valgte han slavefolket fremfor hersker folket. Han så noe mer i slavene enn hos de styrende da han viste hvem Gud hadde utvalgt av de to folkeslagene. 25 Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse. Veldig ofte er kjødets og verdens vei den enkleste for det naturlige menneske. Guds vei har en tendens til å gå gjennom ild og vann også bokstavelig talt. Det å lide ondt har vi spesielle løfter på i Guds ord at da er Herren med på en spesiell måte. 2. Tim. 2. 12 Holder vi ut, skal vi også herske med ham. Fornekter vi, skal han fornekte oss. 26 Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt. Han så nemlig fram til lønnen som ventet ham. Hva vi går igjennom her er selvfølgelig veldig tøft og vanskelig når det står på, vi er mennesker med følelser og alt annet som vi er utstyrt med fra naturens side. Men opp imot lønnen som venter er og forblir alle ting av vanskeligheter ingenting å regne. Jeg ”oppgav” en lovende fotball karriere for å gå på bibelskole og tjene Herren. Hva jeg har fått igjen her i tiden og ikke minst hva jeg vil få igjen når vi er fremme og hjemme. Det blir mangedoblet helt sikker hvis jeg er tro inntil enden. Rom. 8. 18 Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. 27 I tro forlot han Egypt uten å frykte for kongens vrede. Det var som om han så den usynlige, og derfor holdt han ut. Å ha noe foran seg og ikke være ulydig mot det kall, oppgave, gjerning og tjeneste som Gud har gitt en og lagt ned i ens indre vesen er av avgjørende stor betydning. Med kallet følger ansvar og dyktig gjøring fra Guds side. Ap.gj. 23. 19 Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske syn. 28 I tro holdt han påske og strøk blodet på dørkarmene, for at den ødeleggende engelen ikke skulle røre israelittenes førstefødte. Kunne blodet av noen slaktede lam bringe frelse og utfrielse. Og pålegge en hel nasjon på flere millioner mennesker å gjøre det. Da må en ha tro og full visshet for å gjøre noe slikt. Det lønte seg og det lønner seg alltid å stole på Gud og hans tjenere. 29 I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde å gjøre det samme, druknet de. Det er en avgjørende forskjell å være under Guds nåde eller Guds vrede. Troen er det som gjør en forskjell. Troen på Herren og hans ord vil alltid bringe frelse, utfrielse og et sluttresultat å leve med. En går til slutt seirende ut! (sitat slutt).

Mitt kall til forkynnergjerningen

Å beskrive et kall til forkynnergjerningen er ikke lett da jeg erfarte det ikke som et tydelig stemme som kom i fra himmelen, men i og med dåp i Den hellige ånd så kom det «frem» i meg. Før det så var jeg en «anonym» troende, men i og med den opplevelsen fikk jeg en overnaturlig kraft og salvelse. Den første personen som sa det til meg direkte som jeg husker at jeg hadde et kall til å forkynne var en nestor i de frie venner Bjarne Stålstrøm. Jeg ble frelst januar 1981 og døpt i den Hellige Ånd med tunger april 82. Kalle til å forkynne kom i og med Åndsdåpen min. Fikk stadfestelse av en forkynner, ja flere forkynnere i frie venner. Bl.a. Bjarne Stålstrøm som sa direkte til meg at jeg hadde kall til å forkynne som jeg allerede har nevnt. Det var mener jeg i mai 1982 etter jeg hadde vitnet på et møte på Ebeneser i Skudeneshavn der jeg vokste opp. Han tok meg til siden og snakket til meg og sa slik jeg husker det at jeg hadde et kall til å forkynne. Jeg husker ikke alle ting ordrett men jeg spurte noe slikt hvordan han kunne vite det? Da svarte han at hørte at da jeg vitnet så merket at han dette var ikke meg selv bare, men en utrustning og innsikt i Guds ord gitt meg av Gud. Etterpå begynte jeg bl.a. på bibelskolen på Smyrna Bibelinstitutt som det da het, nå heter den kraft skolen ved Tønsberg i Re kommune. Slik gikk det egentlig slag i slag slik at jeg kan si at det spirende kallet var ikke noe fra meg selv men fra den levende og allmektige Gud. Vi samtalte om dette i går jeg og kona mi og hun merket når vi var ute å hadde møter at Den hellige ånd var med helt konkret og uten å tvile på det, så hadde jeg et forkynnerkall og en forkynner oppgave!

Mitt\vårt kall til å starte Smyrna Oslo

Det er viktig å forstå noe som jeg har lært meg etter hvert og forstått at en kan få og ha et kall i fra Gud, til som meg å starte en menighet. Så ligger det også et ansvar på den enkelte om å fullføre og å stå kampen ut for å fullføre det kallet, oppgaven og tjenesten. Begynt er ikke fullført. En kan ha et kall men allikevel ikke fullføre kallet, gjerningen og tjenesten, selv om det er fra Gud. Vi er selv med å sette preg på kallet, tjenesten og oppgaven hvor hengivne, selvoppfordrende og helliggjorte vi er! Nå kan dette virke for mange som om vi selv er med å avgjøre det hele, det er det ikke. For å si som jeg erfarer det så er det som om Gud kaller meg eller har kalt meg til å gå inn i denne «tunnelen» om det fantes tusenvis av andre. Gud sier gå på den veien, men så er det opp til meg å være lydig å gå på denne veien. Herren leder en de første skrittene, så må en gå også selv de neste. Det er som en samordning og en kombinasjon mellom meg på den ene siden, og Gud og hans åndehær på den andre siden. Der vi begge forhåpentligvis virker og drar i samme retning. Selv om en er ulydig og ikke fullfører kallet, så ligger det der. Nesten som en ubrukt ressurs og en ubrukt kapital. Men når en begynner å bevege seg i riktig retning, så er det som om den kapitalen begynner på nytt igjen å bli tatt i bruk. Den har ligget der hele tiden, men det er opp til den som har kallet og tjenesten, å ta det i bruk og gjøre seg selv bruk av det!

Er Gud avhengig av andre mennesker? Eller gjør Gud alt «selv»?

Dette synes jeg er ytterst vanskelig å svare på, da jeg vet og har erfart av det er et samspill mellom oss mennesker og Gud. Men Gud står over oss og kan velge å gjøre ting på sin måte eller la andre mennesker være til hjelp eller hinder for oss! Dette er også et veldig stort emne, men jeg mener at Smyrna Oslo er egentlig forut sin tid med de sannhetene vi holder frem, vil kristenheten etterhvert for de som går Guds vei. Evne og forstå av det er i samsvar med Guds ord når det gjelder f. eks skilsmisse gjengifte, karismatiske villfarelse, evig fortapelse, treenighetslæren er en katolsk villfarelse etc.

Hvor går veien videre?

Det vet bare Gud! Men nå er det meningen at vi flytter nærmere byen, be for dette kjære venn som leser dette. Å ha forbønn fra andre mennesker er viktigere enn alt! Vi ønsker å utvikle nettsiden, leie lokale til egne møter og ellers gjøre alt for evangeliet og den Herre Jesus Kristus.

Sølvbryllup neste år 22\1-13

Ellers så går egentlig det meste vår vei, og bedre skal det bli! Og gjør det ikke det, så er Gud like trofast og god! Ser ingen grunn til å henge med hode, men å rette opp hode da Herren er med og snart er vår forløsning inne!

1000 medlemmer?

Jeg mener og tror at det er behov for en menighet som Smyrna Oslo både her i Norges hovedstad og som en plog spis for hele Norge. En menighet som ikke gir underholdning til ungdommen med rock og annet søppel. Som ikke tillater gjengifte av troende i ledelsen i menigheten, som holder frem Guds ord og som lever deretter og tar Guds ord på alvor. Det har vært så mange vekkelser og det er egentlig så mye god jordsmonn her i Norge blant de troende bare de får anledning og får mulighet til å få hørt et sant og bibelsk budskap! Så vil flere og flere våkne opp fra den åndelige søvn, apati og likegyldighet er jeg sikker på! Vi ønsker ikke bare mennesker som er frustrerte, som savner venner og alt annet. De er også velkomne, men noen som også har fått et glimt inne i den himmelske verden som Apostelen Paulus og som vet hva det dreier seg om. Vårt evige ve og vel! Der vi skal tjene Herren i troskap både i dette livet og i det kommende!

Ap.gj. 26. 19 Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn; 20 men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige. 21 For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel. 22 Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje: 23 at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene.

Konklusjon:

Er ikke å gi opp, men gå etter de «instrukser» og det som en kjenner er rett i sitt eget hjerte. Mitt kall som forkynner er jeg sikker på og at det er i Oslo by som er mitt «hoved kall» er jeg også fullt forvisset om, selv om de ytre omstendigheter både taler imot og for!

Guds finger!

Da vi bestemte oss for å flytte tilbake til Oslo og siden så har ting lagt seg til rette. Men jeg mener også at jeg\vi er også med selv å påvirker i hvilken stor grad at Herren får utvikle, bære frukt og gjøre sin gjerning i og med oss! Derfor trenger vi forbønn, støtte og også økonomisk støtte. Vil du være med først og fremst å be? Dernest komme på møtene våre med bønnemøte på tirsdag og vanlig møte på søndag? Og støtte oss økonomisk? Her er vår konto nummer hvis du kjenner det slik:

Kontonummer i Posten: 0535 06 05845

Vær velsignet i den Herre Jesu Kristi Navn! Mulighetene er mange, men da må vi stå sammen og hjelpe hverandre fremover i tjenesten.

Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 6. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, Å ta på seg Guds fulle rustning og kjempe i åndskampen kan være et slit og hardt arbeid. Men Jesus har ikke kalt oss til sofaslitere, men til arbeide i hans vingård, som lemmer på hans legeme, som frivillige medhjelpere og aktive kristne i menighet og kirke. Mye har preg av arbeid. Slik er det også med bønn. Det er ikke meningen at bønnen skal være en fritidssyssel kun når man ikke har annet å gjøre. Det lønner seg å sette av tid til bønn, men bønn er også hvile. Jesus sier til sine trette soldater for evangeliet og fredens sak: ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.” Matt.11,28. 19 også for meg. Be om at de rette ord må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan forkynne evangeliets hemmelighet, Paulus ville forkynne på en rett måte evangeliets hemmeligheter. Her ligger det mye. For å nevne noen sannheter her så er det Jesu død på Golgata beseiret Satan. Men dette er bare en begynnelse for alle Guds hemmeligheter.20 som jeg er sendebud for også her i fengslet. Be om at jeg ved evangeliet må få frimodighet til å tale slik jeg skal. Nå satt han i fengslet, dette var et ledd i Guds plan. Da fik han tid og anledning til å skrive de brevene vi har av hans hånd i dag. Uten hans “avbrekk” hadde vi nok ikke hatt alle de gode brevene. Det at Gud tillater ting skje, selv det negative er som oftest et ledd i hans store og betydningsfulle plan og hensikt.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-132-hvordan-lede-et-trossamfunn.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-141-hvor-star-dere-i-smyrna-oslo.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-281-smyrna-oslo.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-279-trengs-det-flere-menigheter.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Herrens-kall-og-utvelgelse-av-forkynnere http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=tjenesten-min http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-naa-jan-kaare http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvorfor-smyrna-oslo http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=visjonen med smyrna oslo http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=smyrna-oslo-forut-for-sin-tid http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Paulus-brev-til-efeserne

Ingen kommentarer: