Nr. 394:
Protestantismen forkynnelse om nåde uten sann omvendelse, moral og etikk er minst like ille som Katolikkenes forkynnelse om frelse ved gjerninger og sakramentene!
Som troende skal vi bære frukt, eller så har vi ikke livet i oss, her illustrert ved et epletre
Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 2. 7 Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus.
De kommende tider er nå, de kom med Kristus. I Kristus har Gud Fader vist oss hvem han er. I Kristus er alle våre muligheter. Har du ikke ham har du satt deg selv utenforbi alt.
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
Nåde betyr ”en gledelig overraskelse” og ”ufortjent velvilje.” Fordi frelsen er en gave, er den gratis.
Man betaler ikke for en gave! En gave kan være kostbar, men det er den som gir gaven som har betalt for den.
Vår frelse var så dyr at den kostet Jesus livet, men for oss er det gratis. Det eneste vi skal gjøre, er å ta imot gaven!
Det tragiske er at mennesker går fortapt selv om synderegningen er betalt. Noen må fortelle dem om frelsens gave så de kan ta imot!
Selv om all synd er sonet, må mennesket bli født på ny for å komme til himmelen.
Derfor står det så flott: ”Alle dem som tok imot Ham, dem gav Han retten til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn. Og disse er født…. av Gud!” (Joh 1:12-13)
Gaven er gratis, frelsen er ferdig og syndene er sonet.
Men når man tar imot denne gaven, skjer et under som heter å bli født på ny! Det skjer også av bare nåde.
”De er født, ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, MEN AV GUD.” (Joh 1:13)
Den nye fødsel er ikke av oss selv, den er av Gud! Men denne nye fødsel gir oss del i guddommelig natur og blir starten på et helt nytt liv.
”Det gamle er borte, se alt er blitt nytt!”
9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.
Skriften lærer oss klart at vi er frelst (rettferdiggjort) ved tro på Kristus og hva han har gjort på korset. Tro alene kan frelse oss. Men vi kan ikke stanse her uten å ta for oss hva Jakob sier i Jak 2:24: ”Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro.”
Det er ingen motsigelse i det. Alt du trenger å gjøre er å se på konteksten. Jakob 2 har 26 vers: Versene 1-7 instruerer oss om ikke å favorisere. Versene 8-13 er kommentarer til Loven. Versene 14-26 er om forholdet mellom gjerninger og tro.
Jakob begynner denne seksjonen ved å bruke eksemplet med en som sier at han har tro, men ingen gjerning. ”Mine brødre! Hva hjelper det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?” (Jak 2:24) Jakob snakker altså om en død tro, en tro som ikke er annet enn en muntlig erklæring, en offentlig tilståelse hva man tenker og ikke noe som kommer fra hjertet. Den er tom for liv og handling. Han begynner med det negative og viser hva en tom tro er (versene 15-17, ord uten gjerning). Så fortsetter han med å vise at denne slags tro ikke er forskjellig fra troen til demoner (v. 19) Til slutt gir han eksempel på levende tro som har ord som følges av handlinger. Gjerninger følger sann tro som et resultat av troen. Jakob viser at Abraham og Rahab er eksempler på mennesker som viser sin tro ved gjerninger.
Kort sagt: Jakob undersøker to sorter tro: én som leder til gode gjerninger og én som ikke gjør det. En er sann og den andre er falsk. En er død og den andre levende, derfor: “.. tro er til ingen nytte uten gjerningene?” Men han motsier ikke versene ovenfor som sier at frelse/rettferdiggjøring er ved tro alene.
Legg også merke til at Jakob siterer de samme versene som Paulus siterer i Rom 4:3 blandt en mengde vers om handler om rettferdiggjøring ved tro. Jakob 2:23 sier:” Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig,” Om Jakob hadde forsøkt å lære en doktrine som stod i motsetning til de andre forfatterne av NT ville han ikke ha brukt Abraham som eksempel. Derfor kan vi se at rettferdiggjøring er ved tro alene, og at Jakob snakket om falsk tro, ikke ekte tro når han sier vi er ikke rettferdiggjort ved tro alene.
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.
Ditt kall er å følge Jesus, men hvordan det konkret vil få utslag i ditt liv må du rådføre deg med han om, han har en unik interesse i deg, og en plan for ditt liv!
For Paulus kom ledelsen i en drøm.
Poenget er at jeg tror Gud leder oss på enklere og mer hverdagslige ting enn vi tror. Gud leder sitt folk ved hjelp av blant annet drømmer, tanker, ord, profetier. Han har alltid gjort det slik siden tidenes begynnelse, hvorfor skulle han da ikke kunne gjøre det nå? Spørsmålet vårt er, er vi villig til å ta fingrene lenge nok ut av øret, til å prøve å lytte hva han har å si, og er vi villig til å ikke bare avvise alt som bare fantasier, og er vi i det hele tatt åpen for at Gud kan lede oss på disse måtene, eller er vi får opptatt med å bygge vår egen vei, og våre egne gjerninger?
For Paulus, for Europa og for menigheten var det av enorm betydning at Paulus fulgte det han så som tale fra Gud gjennom en drøm. For mange av de menneskene vi har rundt oss, er det helt avgjørende at vi blir mer lydhøre ovenfor for de ledelser og de kall Gud prøver å forkynne inn i hverdagen vår, og det at vi faktisk er villig til å gå på det? For å gå på den vei er definitivt ikke bare behagelig, men det var det da heller ikke for disiplene.
Tenk på forskjellen det vil gjøre for et menneskes liv, hvis du ved ord du har blitt minnet om av Gud, taler rett inn i livet til det mennesket. Alt starter ved at du lar Gud få større styring i ditt liv, at du lytter til de kall han setter for deg i hverdagen, de gjerningene han allerede har lagt klar hvis du vil gå inn i dem.
For Paulus, måtte hans egne planer vike, for den planen og det kallet Gud har. Disse hindrene kan vel så ofte komme i ditt liv også, spørsmålet er om du bygger deg en stav og hopper over, eller lar du faktisk Gud lede deg en annen vei. (sitat slutt).
Protestantismen med Luther for 500 år siden kom som en motreaksjon på Katolisismen og deres vektlegning på autoritet, gjerninger og sakramenter!
Det er på mange måter helt avgjørende at vi studerer historien, i hvert fall slik at vi har en vis forståelse hvorfor ting er som de er og hvordan ting henger i sammen. Katolikere og katolisismen hadde vært enerådende i ca. 1200 år i Europa og egentlig den da kjente verden når det gjaldt tro og religion. Fra den enkle troen som begynte med Jesus og Apostlene hadde det gjennom de 1500 årene utviklet seg til en tro som overhode var egentlig på mange måter helt fremmed fra hva Jesus og Apostlene sto for og lærte. Dette er egentlig et kjempestudium og jeg vil råde alle å sette seg inn i dette og har du en eller flere artikler om dette emne så send det gjerne til meg og jeg vil legge det ut her på bloggen. Ønsker bare å skrive litt om dette her og nå slik at jeg gir leserne et lite innblikk i historiens utvikling og gang. Hadde f. eks. katolikkene omfavnet protestantismen er jeg sikker på at vi hadde hatt en mye sunnere og bibelsk tro i dag. Men dessverre er det slik omtrent alltid når Gud gjør noe nytt så henger ikke de gamle kirkesamfunnene og bevegelsene med, før det er gått et vist antall år og en får et større aksept og forståelse for det som er nytt og fremmed, blir allment og akseptert. Dette er noe som de aller fleste vet at slik er det!
Hvor står vi i dag?
Etter 500 år med protestantismen og der det er kommet ut flere kirkesamfunn og åndelige bevegelser gjennom det Luther og reformatorene startet for ca. 500 år siden er vi kommet igjen ved et veiskille vil jeg si. Dette er også et kjempe emne og har du som leser dette og er interessert i kirkehistorie og utvikling inne kristenheten. Så send gjerne artikler om emne og vi skal legge det ut her på bloggen så sant jeg mener det er relevant. Historie og utvikling, forståelse og innsikt her er slik jeg ser det helt avgjørende og kjempe interessant hvorfor tingen er slik som de er!
Veiskille i dag!
Slik som den Katolske kirka har mye villfarelse i seg, så har også protestantismen det i dag. La meg bare ta f. eks angående Paven. Her er hva den Katolske kirka hevder: 1. Vicarus Christi. At paven er Guds stedfortreder på jord.
2. At paven er ufeilbarlig når han taler In Cathetra.
3. DKK opprettholder en legende om at det skal finnes en direkte apostolisk suksjesjon ("arverekkefølge") fra Peter til dagens pave.
Dette alt sammen er bare tøv og 100 % ubibelsk, og slik kunne jeg ha fortsatt. Men hva står de reformerte kirker og menigheter for i dag? En nådeforkynnelse som det meste er tillatt der nåden dekker over nesten alt, for å ikke si alt. Hva er det som ikke er tillatt i dag? Faktisk der er den Katoslek kirka og katolikkene mye bedre en hva protestantene er da de holder mye mer fast på Guds ord og hva de har alltid stått for når det gjelder moral og etikk.
Troen skal bære frukt, frukt som varer
Dette vi her snakker om er av helt avgjørende og vesentlig betydning. Vi vet at Luther ville fjerne Jakobs brev og andre ting fra bibelen da det snakket om troen skulle ha gjerninger med seg. Er det ikke mye av det som «henger» igjen i dag innforbi de aller fleste menigheter og bevegelser? Enn er ikke så nøye med etikk, moral og at troen skal bære frukt? Det er nåde og vås fra morgen til kveld og snart er det ingenting igjen av den opprinnelige enkle troen som Jesus og Apostlene kom med og bragte frem?
Jesus selv snakket om han ville finne troen når han kom tilbake, er dette vi i dag ser?
Lukas 18. 8b. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Jesus brukte ordet «pistin πίστιν» for tro her. Når det ordet er brukt, så er som oftest brukt i den sammenhengen av å se på og legg merke til hvordan troen gir seg utslag, "fruktene av troen". Ikke bare den rent teoretiske og læremessige tro, men den troen som vi finner i Jakobs brev, og også i Jesu og Paulus' undervisning og alle andre.
Hvordan oversette Lukas 18.8b riktig?
Her er den norske oversettelsen som er feil og misvisende: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?».
Her i Jakob 2. 26 For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger. Dette er et synonymt vers som taler om den samme slags tro. Det er det samme ordet for tro som er brukt her som i Lukas 18, men her er det rett oversatt men ikke i Lukas 18.8. Her er et annet eksempel på feil oversettelse som hele bibelen, spesielt NT er full av, stol aldri på den bibelen du leser at det er rett oversatt.
Slik kunne og burde dette skriftstedet vært oversatt for at meningen skal bli og være riktig og bibelsk: «Når Menneskesønnen kommer, vil han etterspørre for det er en mangelvare troen som gjør seg gjeldene i et virksomt liv». Det er en mangelvare på tro som har gjerning når Jesus kommer. For å oversette Matt. 7. 23 riktig: «Da skal det bli åpenbart for dem; de kjennes ikke ved meg og jeg ikke ved dem da deres liv var i lovløshet!»
Da vil dette avsnitte bli slik: «Matt. 7. 21 Langt fra alle som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i det kommende rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Da skal det bli åpenbart for dem; de kjennes ikke ved meg og jeg ikke ved dem da deres liv var i lovløshet!».
Da det er så mye feil oversettelse og feilaktig og ubibelsk forståelse av skriften. Så leder det igjen til villfarelse og forførelse. Det er det vi gjennom Smyrna Oslo ønsker og prøver å være en motvekt for!
Vi som troende skal bære frukt, hvis vi skal forbli frelst lærer skriften!
Jeg er vintreet, og dere er grenene,” sier Jesus til disiplene sine. ”Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.”
Dette høres selvfølgelig underlig ut for troende i dag, ikke minst protestantiske kristne og i særdeles frikirkelige der det er nåde og tilgivelse å få for alt uten anger, omvendelse og forsakelse. Dette er egentlig en Sataniske villfarelse som utkrystalliserer seg mer og mer i dag, der den pinse\karismatiske bevegelse er i førersete når det gjelder for dette. Vi finner dette omtalt i bibelen som bl.a. nikolaittenes lære i Åpenb. 2. Her fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 2. 6 Men den ros skal du ha, at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør.
Om det var ting som skortet i det inderlige samfunns forhold så hadde de allikevel Guds ord kjært. Nikolaittenes gjerninger er egentlig det Apostelen Johannes gikk imot i sitt første brev. At en kan synde med legemet men allikevel være en levende troende. Dette er kort fortalt hva nikolaittenes gjerninger er; å synde med legemet men allikevel være tilgitt og leve med Herren. Dette er selvfølgelig vranglære når synd blir allment akseptert både i våre liv og i menigheten.
14 Men noe har jeg imot deg: Du har hos deg noen som holder seg til Bileams lære, han som lærte Balak hvordan israelittene skulle lokkes til synd, så de spiste avgudsoffer og drev hor.
Men mitt i menigheten pågikk det meget alvorlige ting. Ting som en ikke hadde grepet tak i og fått ut av menigheten. Det hadde tom blitt godtatt, akseptert og blitt dermed en del av menigheten. Vi møter akkurat det samme i Klagesangene av Jeremias som er fortørnet og føler seg ille til mote etter at verden er blitt et med menigheten
15 Også du har noen hos deg av samme slag, de som holder seg til nikolaittenes lære.
Menigheten i Efesus hadde avslørt nikolaittenes gjerninger. Menigheten her hadde både godtatt, legemilitert og det hadde blitt en lære som bibelen omtaler som surdeig ut av dette. Her henviser Jesus til Bileams lære som det samme som
Nikolaittenes lære. Bileam velsignet Israel men samtidig forledet ham dem til synd. Han fikk de unge menn til å drive hor med de midianittene unge piker og samtidig i seansen tilba de deres avguder. Vi ser at liv og lære skal være i overensstemmelse skal Gud vilje og ord. (sitat slutt).
Og hva hvis jeg føler at jeg ikke bærer frukt? Blir jeg tatt bort? Risikerer jeg å bli ”hogd ned og kastet på ilden”? Dette er naturlige og gode spørsmål å stille oss når vi leser disse tekstene i Bibelen som handler om ting vi skal gjøre. Frelsesvissheten vår kan plutselig føles på tynn is og vi kan miste frimodigheten vår som kristne.
Så hva er det Jesus vil si oss når han sier at vi disipler skal bære frukt?
"Ikke nødvendigvis konkrete ting, men gode egenskaper"
Det første vi bør se på når vi vil fordype oss litt i dette spørsmålet, blir naturlig nok å se på hva disse ”fruktene” er, som vi disipler skal bære, I Gal 5,22 skriver Paulus en liten liste over det han kaller Åndens frukter, og det er jo dette Jesus snakker om: ”Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet.”
Dette er frukter vi som er disipler skal bære. Det er altså ikke nødvendigvis snakk om bare konkrete ting, men om gode egenskaper, som åpner for at vi kan bety noe positivt for våre medmennesker, og tjene Gud med det.
Hadde jeg spilt Alias, spillet der man skal gjette hva eller hvem det er som blir beskrevet med andre ord, og noen hadde lest opp Gal 5,22, tror jeg ganske raskt jeg ville tippet at det var Jesus som ble beskrevet. Dette er egenskaper han har, og som han sprer der han går.
Så jeg tror vi kan si at det å bære frukt handler om å bli mer lik Jesus.
"Vi må være festet til resten av treet"
Men hvordan skal vi som hans disipler bære disse fruktene?
Bildet Jesus bruker om at vi er greiner på vintreet, som er ham selv, tror jeg gir oss svaret vi leter etter. Har du sett en grein henge i løse lufta og bære frukt noen gang?
Selvsagt ikke. Du trenger ikke være verdensmester i biologi på frukttrær for å skjønne at skal en grein kunne bære frukt, og for så vidt klare å holde seg over bakken i det hele tatt, må den selvsagt ha en slags connection til resten av treet.
Jesus sier videre til disiplene sine: ”Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.”
Den avgjørende tingen for å bære frukt er altså å være knyttet til Jesus. Ellers kan vi faktisk ikke gjøre noen ting! Og jeg tror dette er et hovedpunkt i Jesu ”bære frukt”-sammenligning. At vi må være knyttet til Jesus for å kunne bære frukt. Ellers er vi faktisk ikke i stand til å gjøre dette. Å være en fruktbærende troende er avgjørende for å bli bevart i frelsen og å utvikle seg rett og sunt som en troende. At katolikkene overdrev etikk og moral uten å vektlegge frelsen fritar ikke oss protestanter for å fjerne moral og etikk fra det kristne budskapet og det kristne livet vel? Nei, det hører i sammen, vi kan ikke løsrive dette fra troen på den Herre Jesus Kristus!
"Bli mer lik Jesus"
For at vi skal bære frukt er det altså ett kriterium som stilles til oss disipler. Det er at vi lever sammen med Jesus, nært til ham, og lar oss bli preget av ham. Det er da vi kan bære frukt, og bli mer lik Jesus.
Og dersom du reagerer med bekymring når du hører Jesus si ting som dette, og begynner å lure på om dette faktisk inkluderer deg, om du egentlig kan kalle deg en Jesu disippel, vil jeg berolige deg litt til slutt. Det at du i det hele tatt stiller deg selv dette spørsmålet viser at du tar Jesu ord på alvor, og ønsker å tro på ham. Og det er dette som er utgangspunktet Jesus ønsker at du skal ha! Vær derfor frimodig, glad og tillitsfull som en troende. Er du oppriktig og tillater Jesus å beskjære deg, så vil du bære frukt og nå Himmel-landet en dag!
Relaterte linker: http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Veiskille
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=sjekkpunkter-for-en-sunn-og-evangelisk-menighet
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-aandelige-kampen
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bergpreken
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand
http://www.bible-history.com/
http://bibelsenter.no/bibelsenter633_no/bibeloversikt/gjennom_bibelen/
http://janchristensen.net/mod-malet.pdf
http://kirkehistorie.no/
http://www.fagsider.org/kirkehistorie/tabell/tab_a_Oldkirken.htm
http://www.spurgeon.org/~phil/hall.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kristendom
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar