Nr. 827: Er det legitimt å leve i hor for en blir «hengt» ut eller på andre måter føler seg urettferdig behandlet eller krenket?!

Nr. 827:

Er det legitimt å leve i hor for en blir «hengt» ut eller på andre måter føler seg urettferdig behandlet eller krenket?!

Bilde av meg og min vakre kone Berit som jeg har 27 års samliv med, og ingen andre har jeg ei heller vært gift med eller har barn med. Dette er det aller viktigste kriteriet en kan ha for å inneha et åndelige embete i Guds menighet, å være èn kvinnes mann.

 

Hadde en menings utveksling på mail med Kjell Andersen som drive nettstedet Søkelys.Com. Her er mail i fra ham:

Jeg syntes alvorlig du burde revurdere hele bloggen og virksomheten din nå, den virker mot sin hensikt. Jeg opplever rett og slett at mange får sympati med disse som er gjengifte og i sentrale posisjoner på grunn av din blogg.

Kjell

Svar fra meg her på bloggen:

1 Kor. 4. 1. Så skal dere se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.  2 Av forvaltere kreves det at de viser troskap.  3 Men for meg betyr det ingenting om jeg blir dømt av dere eller av noen menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer.  4 For jeg vet ikke om noe galt jeg har gjort. Men jeg er ikke dermed frikjent, for Herren er den som dømmer meg.  5 Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.

Jeg har to store mål i livet.

1.)  Bli frelst, få oppleve sluttfrelsen.

2.)  Få full lønn den dagen jeg skal stå fremfor Kristus med mitt liv.

Det største er selvfølgelig å få del i sluttfrelsen, det nest største er å få full lønn og få høre på den dagen: Matt. 24. 45 Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rett tid? 46 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! 47 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.

Vi skal stå innforbi Kristi domstol, her en artikkel jeg har skrevet om dette:

Guds domstol

Bibelen taler om Guds domstol ved flere anledninger, også for nasjonene. La oss kort se på disse (tre) forskjellige domshandlingene:

Kristi domstol

Dette har jeg hentet fra Toralf Gilbrandt: 1 Kor 3,11-15 leser vi:

«For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige steiner, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som enhver har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»

Av dette ser vi at bortrykkelsen ikke bare taler om et salig håp og en herlig forrett, bortrykkelsen er også nøye knyttet til den store regnskapsdag da vi skal stå til ansvar innfor den levende Gud.

Kristi domstol er dommen over Guds hus. Den representerer en domshandling forskjellig fra den store hvite trones dom som vil finne sted etter tusenårsriket. Ved den hvite trone skal ugudelige mennesker dømmes og gå fortapt, men ved den tid har de troende allerede vært hjemme hos Herren i mer enn tusen år.

Kristi domstol er også en domshandling forskjellig fra dommen over folkeslagene som vil finne sted her på jorden før tusenårsriket blir opprettet. Da vil Kongen rense ut av sitt rike dem som volder mén og anstøt - han vil bestemme hvem som skal få del i det gudsrike som skal opprettes på jorden. Denne domshandling gjelder altså mennesker som ennå lever på jorden, mens dommen ved den store hvite trone skildrer de døde som står for Gud etter at himmel og jord er veket bort.

En annen slags dom

Kristi domstol er noe forskjellig fra begge disse domshandlinger. Kristi domstol er en domstol bare for troende.

Nå er det kanskje dem som vil innvende: Men sa ikke Jesus at den som tror på ham ikke kommer til dom? Hvordan kan da Paulus si at vi alle skal åpenbares for Kristi domstol. Jo, begge deler er sant og riktig. Den troende blir ikke dømt sammen med verden. Det er ikke frelse eller fortapelse som skal avgjøres for vår del innfor Kristi domstol, det er spørsmål om å få lønn eller tape lønnen. For å ta et eksempel:

Det er stor forskjell på den dommeren som sitter i en rettssal og dømmer forbrytelser og den dommeren som løper med en fløyte ute på fotballbanen og dømmer om sportsprestasjoner.

Bibelen forteller oss at de troende blir dømt på tre forskjellige måter: Som en frelsesøkende synder ble vi dømt ved vår omvendelse, da erkjente vi vår synd og ble rettferdiggjort ved forløsningen i Kristus Jesus. På denne domshandling eller frifinnelsesdom hviler vår frelse. For det andre kan en troende bli dømt som Guds barn eller hans sønner under vår vandring gjennom livet. Paulus sier: «Når vi dømmes, da refses vi av Herren for at vi ikke skal fordømmes sammen med verden.» Gud tukter oss for å føre oss i erkjennelse og for at vi kan få del i hans hellighet. For det tredje kan vi som troende bli dømt som tjenere. Og det er denne dom som finner sted ved Kristi domstol. Gud er ikke bare vår Frelser og vår himmelske Fader, han er også vår Herre. Han vil kreve sine tjenere til regnskap for hva han har overgitt hver enkelt.

Oppgjøret

Denne domshandling kalles i Bibelen Guds domstol, Kristi domstol, «dagen», hin dag, vår Herre Jesu Kristi dag, og i Johannes første brev 4,17 kalles den «dommens dag» - også for de troende kommer det en oppgjørets og dommens dag.

Prøven framfor Kristi domstol vil altså finne sted etter bortrykkelsen. Flere ting tyder på at det vil skje ganske kort etter oppløftelsen, iallfall ser vi at før Lammets bryllup skal feires, har bruden iført seg det skinnende hvite lin som er de helliges rettferdige gjerninger - da er altså livsverket prøvet og godkjent av Gud. Og vi finner at endog før trengselen bryter løs på jorden, så har de 24 eldste som sitter på troner for Guds åsyn fått sine kroner utlevert. Det vil skje på «hin dag» sier apostelen Paulus.

Når vi framstilles for Kristi domstol er de troende allerede fullendt og forvandlet. Vi har nådd fram til endemålet for vår tro, sjelens evige frelse. Vi står der i våre herlige oppstandelseslegemer. Selv om lønnen ennå ikke er avgjort, så er vår frelse sikret. Vi vil også være fullendte og helliggjort helt igjennom. Derfor vil ingen forsøke å rettferdiggjøre seg eller unnskylde noe feiltrinn hos seg selv. Vi vil selv gi Gud rett i alt og se og dømme som han gjør det.

Denne avgjørelsen innfor Kristi domstol kan ikke finne sted før alle de troende fra den gamle pakt og fra menighetens tid er samlet der oppe. Hele Guds menighet må stå der. Det er spørsmålet om belønning som skal avgjøres, og prisen kan ikke bli utdelt før alle som deltar i løpet har fullført. Derfor venter de hellige som er sovnet inn på at vi skal fullføre vårt løp. Det står også om de hellige fra den gamle tid at de ikke kan nå fullendelsen uten oss. Og apostelen Paulus visste at han også måtte vente inntil «hin dag» før han kunne motta rettferdighetens krans.

Den store regnskapsdagen

Dette blir den store regnskapsdag for oss alle.

Den som skal dømme er Herren, den rettferdige dommer. Han skal selv komme og hente oss hjem til seg, og han skal selv avgjøre spørsmålet om belønning til sine tjenere. Det er godt å vite at det kommer en dag da det siste avgjørende og rettferdige ord skal sies i enhver sak. Da skal enhver av oss avlegge Gud regnskap for seg selv.

Det som skal bedømmes er de troenes livsverk. Det er i den betydning ikke våre synder som skal dømmes, men vårt «verk». Synden er ikke der som fordømmelsesgrunn, for den er renset bort i Jesu blod og vi har fått tilgivelse for den. Vi leste at det var det som var bygget på grunnvollen som skulle prøves. Det er vår tjeneste for Gud som skal bedømmes.

Våre ord og gjerninger skal prøves. Det kommer til å gå meget nøye for seg, for vi leser at for hvert unyttige ord skal det avlegges regnskap - og hvert beger kaldt vann gitt i kjærlighet skal belønnes (sitat slutt).

Dommen over folkeslagene ved Josafats dal

Matt. 25. 31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre.

34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» 37 Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? 39 Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» 40 Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.»

41 Deretter skal han si til dem på venstre side: «Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. 42 For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat; jeg var tørst, men dere gav meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, men dere tok ikke imot meg; jeg var uten klær, men dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg.» 44 Da skal de svare: «Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller uten klær eller syk eller i fengsel uten å hjelpe deg?» 45 Men han skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.» 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.

«Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land» (Joel 3:7).

Ved inngangen til 1000 års riket vil alle nasjoner bli dømt i forhold til deres behandling av Jøder og nasjonen Israel. Bl. A. ved å ha hjulpet jøder og ved å forsvare Israels rett til eget land og deres egen suverenitet. Vi må huske på at det er kun Israel som har hatt “palestina” som eget land, ingen andre gjennom hele historien. Derfor å gå imot fakta her er å gå imot Gud selv da han sier om dette landet at det er hans eget og det tilhører det kjødelige Israel. Når Utenriksminister Jonas Gahr Større utaler seg er det uten tvil Ante kristelige krefter som trigger han. Han sier at han vil støte Palestina-Araberne, men ikke en krone til Israel. Dette er og forblir Satans strategi, ikke støtt Israel men Araberne!

Esekiel 38. 16. Du skal dra op imot mitt folk Israel som en sky og skjule landet; i de siste dager skal det skje, da lar jeg dig komme over mitt land, forat folkene skal lære mig å kjenne, når jeg for deres øine åpenbarer min hellighet på dig, Gog!

Folkeslagene vet ikke hva de begir seg i kast med. Det er ikke bare Juda og Israel de får til motstandere, men Herren selv skal stride mot dem og holde dom. Denne dommen over folkeslagene innebærer også at hedningenes tider er til ende. Nå er tiden inne for Herren til igjen å ta seg av sitt eiendomsfolk. Men først skal altså Jerusalem bli en tumleskål for alle folkeslag. De skal kringsette Jerusalem og det skal bli en veldig trengsel for Juda.

Men midt i denne nød skal det bli et rop til Herren. Det er noe som stadig går igjen i hele Israels historie: «I sin trengsel omvendte de seg til Herren, Israels Gud. De søkte ham, og han lot seg finne av dem» (2 Krøn 15:4).

Profeten Sakarja taler om hvordan dette skal skje: «Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir kringsatt, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv.

Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot dem. På den dag, sier Herren, vil jeg slå hver hest med skyhet og dens rytter med vanvidd. Men over Judas hus vil jeg opplate mine øyne, og alle folkenes hester vil jeg slå med blindhet. Judas stammehøvdinger skal si i sitt hjerte: Jerusalems innbyggere har styrke ved Herren, hærskarenes Gud, deres Gud!

På den dag vil jeg gjøre Judas stammehøvdinger lik et fyrfat mellom vedtrær og et ildbluss blant kornbånd. De skal fortære alle folkene rundt omkring, til høyre og til venstre. Og Jerusalemfolket skal fremdeles bo på sitt sted, i Jerusalem. Herren skal frelse Judas telter først, for at ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet enn Juda.

På den dag skal Herren verne Jerusalems innbyggere. Den iblant dem som snubler, skal på den dag være som David. Og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem. På den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar opp mot Jerusalem.

Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte» (Sak 12:2-10).

Ved en nærmere undersøkelse av Josafats kamp mot Moabs og Ammons barn (2. Krøn. 20) skal man finne, at denne strid på en vesentlig måte ligner striden ved Harmageddon. All krigskunst nyttet ingen ting i denne strid, den fiendtlige hær tilintetgjorde sig selv ved at den ene vendte sitt sverd mot den annen. "Og Ammons barn og Moab stod op mot folket på Seirs berg (edomiterne) for å utrydde dem og ødelegge dem, og da de hadde gjort ende på folket fra Seir, hjalp de, den ene mot den annen, til å ødelegge hverandre” (2. Krøn. 20: 23). Det var en gudsdom, en Herrens strid fra høiden.

Vi må legge merke til denne sammenstilling når det i det følgende tales om slaget ved Harmageddon, og vi må ha det klart for øie at striden skal rase rundt Jerusalem, som i virkeligheten er folkets store stormcentrum. Forøvrig skal "striden fra høiden" komme til å rase på en sammenhengende strekning fra syd til nord, fra Bosra blandt Seirs berg i landet Edom til de berg i nord som bekranser Megiddo. Esaias peker på dette i kap. 63, når han sier:

"Hvem er denne som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, denne der er så prektig i sitt kledebon, kneisende i sin krafts fylde? Mig er det, jeg som taler rettferdighet, som er mektig å frelse. - Hvorfor er ditt kledebon så rødt, og dine klær som dens der treder vinpersen?

- Persekarret har jeg trådt alene, og av folkene var ingen med mig, så trådte jeg dem i min vrede og søndertrampet dem i min harme, da sprøitet deres saft (blod) på mine klær, og hele min kledning fikk jeg besudlet.

Joel 3,17–21 har vi bildet av en innhøsting, men her er dette bilde på oppgjørets time da Gud gjør opp med ondskapen.

17 Hedningefolkene skal våkne opp og dra til Josafats dal. For der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter. 18 Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tråkk vinpressen, for den er full, pressekarene flyter over – deres ondskap er stor. 19 Skare på skare samler seg i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal. 20 Sol og måne sortner, og stjernene slutter å skinne. 21 Herren skal brøle fra Sion, han lar sin røst høre fra Jerusalem. Himmel og jord skal skjelve. Men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn.

Hvem skal dømme? Jesus og vi troende. Det vil være noen representanter for oss, som vil være med å dømme både her og alle andre domshandlinger. Også når engler skal bli dømt.

1. Kor. 6. 2 Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og dersom verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å dømme i småsaker? 3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Da må dere kunne dømme i saker som angår dette liv.

Dommen foran den hvite trone

Åpenb. 20. 11 Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen – og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Judas 14 Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.» 16 De er opprørere som klager over sin skjebne, men lever etter sine lyster. De skryter og bruker store ord og smigrer andre når de har fordel av det.

2. Pet. 3. 8 Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. 9 Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. 10 Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.

11 Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. 13 Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Vi har begitt oss ut på et meget stort emne men i denne artikkelen skal hoved fokuset være på hva skjer med alle ugudelige og ikke troende etter døden? Og da spesielt helt til slutt. Nå når menneskene dør så kommer de enten til Paradiset eller dødsriket og venter på enten frelse eller dom. De troende til Paradis og ikke troende til dødsriket. Men helt til slutt, hva da?

Jeg er blitt lært opp til å tro (jeg har min bakgrunn i fra frie venner\pinsebevegelsen) at menneskene skal pines i all evighet.

Og lærer og tror en ikke det er en vranglære. Men hva lærer Guds ord?

Jesus sier det selv.

Matt. 10. 28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.

Her står det rett ut at Faderen kan ødelegge, utslette og tilintetgjøre menneskene i ildsjøen eller helvete. Vi leser fra grunnteksten at det står slik at menneske kan drepe og slå i hjel legemet. Men kun Gud kan døde\drepe\tilintetgjøre\utslette dem begge; sjel og legeme!

Vi ser også Paulus sier noenlunde det samme.

Rom. 6. 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Når syndens lønn er døden som betyr atskillelse så må det menes en evig atskillelse fra Gud. Og når vi begynner å sammenligne andre skriftsteder kommer vi frem til at det ikke er snakk om evig bokstavelig pine som en evig avstraffelse. Men en utslettelse av alle som ikke har sine navn skrevet i Livets bok hos Lammet, også Satan og alle onde ånder inkludert. Hva så med evig pine i Åpenbaringen 20.10 som må være det siste ordet som eventuelt de som tror på at Gud skal pine og ikke utslette menneskene og alle demoner og Satan til slutt?

Det finnes ikke noe ord på hebraisk eller gresk som betyr "evig" (noe som aldri opphører). Etter jødisk tankegang, hvorav skriftene har sitt opphav, blir alt sett i tidsaldere/n/ne/adj; tidsalderlig. ...- Ef. 2; 7: Slik vill Han (YHWH) i de kommende tidsaldrene (gr: en tois aiosin) vise Sin overveldende Nådes Rikdom på Godhet mot oss i Yeshua HaMashiavch.. / 2. Tess. 1, 9: ..deres straff (de ugjenfødte) blir en tidsalderlig (aionion) undergang bort fra Adonay`s Ansikt og fra Hans Herlighet og Makt.

Det hebraiske; olam, og det greske, aion (eon), betegner noe som "svinner i horisonten. Noe for mennesket "uoverskuelig". Det er kun YHWH&Yeshua som vet tidsspennet`s lengde, for hver tidsalder - og tidslengden på flere tidsaldre etter hverandre: samt de Han åpenbarer det for ved Sin Ånd, når det er gagnlig.

Når det gjelder tidsalderlig pine for djevel ånder og ugjenfødte/ulydige) - i den tidsalderlige (eoniske) ild, så betegner dette en smertefull utslettelsesprosess (ved ild ), som resulterer i fullstendig utslettelse/tilintetgjørelse. Det er kun YHWH som vet varigheten (tidslengden) på denne straffen/utslettelsesprosessen.

Denne oversettelsesfadesen henger til dels igjen etter kirkens behov for å ("forsterke frykten" - skremme befolkningen til å betale avlat og støtte (underordne seg) kirken og kirkens lære. - Samt er et produkt av gresk-hedensk-filosofisk tenkning.

I vår tid er faktisk de kirkelige bibeloversetterne fremdeles for feige til å oversette Olam/Aion, korrekt; tidsalder/eon/tids-spenn/ adjektiv; tidsalderlig/eonisk/vedvarende/(lang)varig. Det er jo kirkene og menigheten som betaler lønnen deres, og kirkene er avhengige av å opprettholde "tradisjonene" for å eksistere, også de u-bibelske og feilaktige - mot bedre vitende!

Jeg har i hvert fall kommet fram til at ordene aion og olam begge taler om en uendelig lang tidsepoke, som også oversettes med evig, slik vi legger i ordet. Når det gjelder ordet aionos, så ser dette ut til å anvendes i betydningen uendelig uten slutt. Men dette er som sagt vanskelig. Jeg ser at mange (flertallet) av bibellærere og skriftgranskere har landet på at aionos betyr evig og uendelig. Så har vi da uttrykket "aionas ton aionon" som betyr "i all evighet" eller "i evigheters evigheter". Det jeg mener er at denne "utslettelsesprosessen" vil være så langvarig, at det er naturlig å sammenligne det med en evighet - fordi ilden brenner hele tiden, så lenge der er noe å brenne.

Det er derfor ikke forunderlig at det kan være vanskelig å tolke dette med ”helvetes ild”. Det var et sted utenfor Jerusalem, en avfallsplass som het ”Helvete”(Gehenna). På denne avfallsplassen brant det kontinuerlig en ild, for å brenne opp avfallet. Her ble det også brent lik av kriminelle. Dette stedet blir i Det Nye Testamentet og oppover i historien, brukt som et bilde på straffen som skulle komme over mennesker som gjør onde gjerninger. - Det var mye ondt i livet, og håpet hos mange var at Gud ville holde en rettferdig dom. I et samfunn preget av vold og urettferdighet, som f. eks. antikkens Israel, syns jeg ikke det er så merkelig at mennesker utbroderer dette med helvetets ild og straff til å virke så forferdelig grusomt som det er overhodet mulig å forestille seg. Straff skal også virke avskrekkende, og har til hensikt å få mennesker med en ”ond agenda” til å avstå fra sine handlinger.

For meg vil ikke en forestilling om en god Gud kunne forenes med at han skulle la mennesker bli torturert kontinuerlig i all evighet, selv om disse menneskene har vært skyldig i onde handlinger. – Men så har vi dette med rettferdighet. Det at Gud skal holde en rettferdig dom? Hvordan skal dette tolkes? Jeg tror dette med dommen at den er ”endelig”, at den er en avslutning, ikke ”evigvarende”.

Konklusjon:

Evig er en lang til og evig 2x korrekt oversatt fra hebraisk\grsk blir en tidsalder av tid. Eller en tid som kun Gud Fader vet. Som Jesus sier om sin gjenkomst at dette vet kun min Fader når han kommer igjen.

Jesus kommer tilbake når denne tidsalder er slutt. Slik er det også med Faderens endelige utslettelse og tilintelsesgjørelse av alle onde og Satan med sine demoner.

Det vil ta en tidsalder\epoke\(gr: en tois aiosin) å utføre denne gjerning.

Vi leser i skriften at natten skal opphøre som står for det onde, være biledelig tale på at en dag er alt spor etter den onde og de ondes gjerninger og dem selv være borte.

Åpenb. 22. 5 Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.

Gud Fader selv vet tid og på hvilken måte dette skal skje, men bibelens lære er ikke evig pine for alltid. Men en bokstavelig utslettelse som det skjedde med Sodoma og Gomarra sier Judas i sitt brev.

Judas 7 likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måte som disse drev hor og gikk efter fremmed kjød, ligger for våre øine som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff. Hva skjedde med Sodoma og Gomarra? De fikk en dødelig straff som utslettet dem pga demmes levesett.

1.Mos.b.19. 24 Da lot Herren det regne svovel og ild - fra Herren, fra himmelen - ned over Sodoma og Gomorra. 25 Og han ødela disse byer og hele sletten og alle dem som bodde i byene, og det som vokste på marken.

27 Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn. 28 Og han så utover Sodoma og Gomorra og utover hele landet på sletten; da fikk han se at røken steg op fra landet som røken fra en smelteovn.

Her ble Sodoma og Gomara utslettet med en evig ild. Etter hva Guds ord lærer oss om den evige ild!

Det har alle mennesker i vente som ikke har sine navn skrevet i Livets bok hos Lammet. En evig utslettelse som de fikk. Det var som en smelteovn.

Slik vil det skje med alle ugudelige på dommens dag innfor den hvite trone som ikke har sitt navn skrevet i Livets bok. Alt som kom oppi der smeltet og ble ”et” med badet. Slik vil det skje med de ugudelige på dommens dag.

Matt.3. 12 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.

Når det gjelder troende, så skal vi ikke innfor dom.

Men våre liv skal bedømmes og vi kan tape lønn eller få full lønn!

Dette er bibelens lære om den evige ild.

Det jeg mener er at denne "utslettelsesprosessen" vil være så langvarig, at det er naturlig å sammenligne det med en evighet - fordi ilden brenner hele tiden, så lenge der er noe å brenne.

Og det vil smerte Guds Faders hjerte noe veldig som har tilveiebrakt en løsning for alle mennesker. Og Jesus vil også lide da hans offer var for alle.

For oss mennesker må den desidert største lidelse og kvalene være med dette hvis vi ikke får vår kjødelige familie med på himmelveien og alle andre mennesker som vi bryr oss om og er glad i!

Sluttkommentar:

For meg er det ikke bare om å gjøre å bli frelst, men å få full lønn.

2 Joh.b. 8 Vær på vakt så dere ikke mister det dere har arbeidet for, men får full lønn.

Jeg vil ikke miste noen lønn, derfor etterstreber jeg å leve etter Guds ord i alle deler. Og lære andre det samme. Vil på ingen som helst måte slå av på Guds ord, hverken i mitt eller andres liv!

Relaterte linker: