Nr. 1392: Selvransakelse? Neppe tror jeg innforbi pinse/karismatiske kristendom!

Nr. 1392:

Selvransakelse? Neppe tror jeg innforbi pinse/karismatiske kristendom!

Paul Hockley gir et tilsvar fra Jesus Church som bare åpenbarer at her er det ikke levende kristendom vi møter, selverkjennelse og sunn åndelig dømmekraft og modenhet. 

Men en form for robot kristendom som er de falske profeter Jesus sa skulle står frem i endetiden.

Se her en artikkel jeg har skrevet om den ekstreme sekten Jesus Church:

http://blog.janchristensen.net/2015/03/nr-1068-ulf-ekman-til-jeus-church-ingen.html

Kanskje det er Stephan Christiansen som er i denne roboten?

Offentlig selvransakelse, nå!

SKAKENDE: – VGTV-serien «Frelst» av og med Rut Helen Gjævert skaker meg, først og fremst fordi den ikke overrasker. Jeg kjenner meg igjen, skriver prest Stian K. Aarebrot. 

STIAN KILDE AAREBROT, Areopagosprest, forfatter og leder av nettverket Etter Kristus

VGTV er i gang med dokumentarserien «Frelst», der Rut Helen Gjævert tar et offentlig oppgjør med tiden som misjonær i Jesus Revolution Army tidlig på 2000-tallet.

Stian Kilde Aarebrot.

Gjævert tar også for seg andre religiøse bevegelser med de samme trekkene: Autoritære (ofte unge) ledere (hvis usikkerhet fordekkes som skråsikkerhet), enkle svart-hvitt svar på ethvert spørsmål, alt fra ens forholdene til det annet kjønn til hva som skjer etter døden, og en altoppslukende hengivenhet fra menigmann og -kvinne.

Kjenner meg igjen

«Frelst» skaker meg, først og fremst fordi den ikke overrasker. Jeg kjenner meg igjen. Jeg var tenåring i en pinsemenighet på 90-tallet. Det var på denne tiden at de mer radikale variantene av pinsekristendommen fikk vind i seilene: Livets ord, diverse kristne sentra og Jesus Revolution.

Av de jeg kjente den gang, som ble med på denne bølgen, er nesten ingen igjen i de samme miljøene. Noen gikk rolig av Jesus-ekspressen med troen trygt i behold. Minst like mange hoppet av i fart eller ble påkjørt av overivrige mellomledere, i dag desillusjonerte, utbrente, ildsky, noen ganger med en tilsvarende radikal og skråsikker iver mot troen de en gang forlot.

Jeg kan ikke si jeg klandrer dem. Etter noen år som Jesussoldat, med en intensitet à la det Gjævert beskriver, kan snørr og bart virke så umulig å skille fra hverandre at eneste utvei blir å finne fram barberhøvelen.

Tunnelsyn

Et fenomen som ofte har ekstra gode vekstvilkår i radikale miljøer er tunnelsynet. Har man «funnet svaret» vil detaljer som underbygger tesen lyse opp på radaren, mens det som taler for det motsatte ubevisst overses.

Tidligere drapsetterforsker Asbjørn Rachlew beskrev dette fenomenet i sin avhandling fra 2009 om «Justisfeil ved politiets etterforskning». Tunnelsynet finnes i oss og rundt oss alle og når det er på sitt sterkeste trengs de kritiske motstemmene.

Jeg ser med sorg på hvordan slik kritikk har blir mottatt opp gjennom årene. Det mobiliserer altfor ofte til forsvarskrig og motangrep. Da Levi Fragells karismatikk-kritiske memoarbok «Vi som elsket Jesus» ble gitt ut, var det kristne forlaget Hermon raskt klar med en «motbok»: «Vi som elsket Jesus og fortsatt gjør det». For godt og vel ti år siden dukket det opp artikler om Sentermenigheten i Asker og Bærum budstikke, med historier om avhoppere som trengte psykologhjelp.

Andre kristne lederes ryggmargsrefleks var å hegne om Sentermenighetens daværende lederskap. Ingen frikirkelige stemmer tok ofrenes side, med ett unntak: Det kristne ekstremmetal-bandet Extol, med låten Psychopath.

Refrenget er det samme

Jesus Revolution har i forbindelse med «Frelst» gått ut med en (ikke helt uforbeholden) beklagelse til Gjævert. Slett ikke verst. Samtidig dukker et refreng opp, som for lengst er sunget i hjel: JR-ledelsen er lei seg «for at Rut Helen følte behov for å ‘løse’ dette på en slik offentlig måte». Det er nemlig «mye mer helbredelse og indre fred å finne» på å ta slike oppgjør på privaten.

Mon det. Mange har prøvd den varianten før og opplevd slike «løsninger» som lite konstruktive, i form av manglende dialog og med et tallmessig overlegent lederskap.

Men enda mer viktig: Om alle slike oppgjør unntas offentligheten vil avhoppere og ofre aldri få med seg at noen står opp for dem. De vil heller aldri få med seg erkjennelsen og beklagelsen fra ledelsen, om den skulle komme.

Lederne svikter

For det har faktisk de siste ti årene skjedd store endringer i praksis og kultur i mange av 90- og 00-tallets radikale karismatikkmiljøer.

Dessverre har disse prosessene pågått i stillhet. De som ikke lenger er med får det ikke med seg, blant annet på grunn av lederskapets manglende offentlig oppgjør med fortiden.

Synlig skittentøyvask kan nemlig være det som får sårene til en desillusjonert disippel til å begynne å gro.

Se mer her: 

http://www.vgtv.no/#!/video/124860/frelst-episode-1-hemmeligheten