Nr. 1993: Katogiserer og «måle» synder er inkonsekvent, stygt og ubibelsk da synd uansett vil skille oss fra Gud!

Nr. 1993:

Katogiserer og «måle» synder er inkonsekvent, stygt og ubibelsk da synd uansett vil skille oss fra Gud!

                                                                                        

Bilde av Jan Kaare Hanvold som er gift og skilt for tredje gang som en troende.

At hele PinseKarismatiske bevegelse går god for ham, men hater de homofile er underlig! Dette er både dobbeltmoral og hykleri, hverken homofile, lesbiske eller oppadgiftede som kristne er velkommen i den kristne menighet.

 

Det var utenkelig for de første kristne å si at noen synder er kirkesplittende, noen synder ikke etc.

All synd skiller oss i fra Gud, de «små» som de «store», her må vi ikke unnskylde og bagatelliserer andre og noen!

Paulus listet opp et synderegister til menigheten i Korint, der oppadgiftede, homofile, tyver og drapsmenn alle går fortapt.

1 Kor. 6. 9 Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, 10 eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.

Med andre ord, klassifisere synd er ikke fra Gud. Uansett, vi må holde frem Guds ord.

Her er en artikkel fra verdidebatt som tar opp dette emne:

Thomas Erlandsen skriver det samme som meg: Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsråd diskriminerer – Liberale bibeltolkninger forsørges til de heterofile, men frarøves homofile.

                                                   

Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsråd diskriminerer – Liberale bibeltolkninger forsørges til de heterofile, men frarøves homofile.

Jeg føler meg litt som Pinsebevegelsens torn i kroppen som nekter å slutte og snakke om elefanten i rommet, men noen må si ifra når diskrimineringen foregår i full offentlighet og nå til og med forsvares av lederen av Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsråd, Øyvind Gaarder Andersen.

Dette burte også være en prekær sak for Pinsebevegelsen, med tanke på at de har puttet ekteskapet inn i trosgrunnlaget sitt, (noe som for øvrig er merkelig kirkehistorisk sett).

I Korsets seiers siste utgave sier Øyvind Gaarder Andersen følgende:

Når det gjelder områder som kvinner i tjeneste og skilsmisse og gjengifte, er det behov for å tolke det Skriften sier. Men i spørsmålet om ekteskapet som en ordning bare for mann og kvinne gir ikke Bibelen rom for ulike tolkninger. (http://korsetsseier.no/2017/06/16/pinsebevegelsens-bibelsyn-er-udiskutabelt/)

Jeg kan si meg enig i at finnes tolkningsrom rundt spørsmålet om kvinner i tjeneste og kanskje skilsmisse, men når de kommer til gjengifte finnes det ikke større tolkningsrom enn at ekteskapet er bare for én mann og én kvinne.

Det vil si, bare hvis man henter inn erfaringer og allmenn fornuft, så kan man finne tolkningsrom akkurat her. Altså er man villig til å hente inn fornuft og erfaring når det kommer til heterofile, men ikke homofile. Hvordan kan man stå inne for en slik tolkningsdiskriminering - og kristen praksis og fremdeles si at man står for kjærlighet, rettferdighet og sannhet?

Bibelen sier:

Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone… En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. 40 Men hun vil være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.

1 Kor 7,10-11; 39-40

Videre sier Jesus følgende om saken:

Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet. Matt 5,32.

Man kan jo spørre seg hvorfor Paulus ikke eksplisitt også inkluderer mannen i ordene om gjengifte, men nå har uansett kirken i vår moderne tid alltid tolket dette å gjelde for menn også. Det Bibelen sier er for det første at skilsmisse bare kan skje dersom det har vært seksuell utroskap inne i bildet. Deretter sier Bibelen at dersom det er forekommet hor, så finnes det ingen åpning for å skulle gifte seg igjen. Til alle som skiller seg, uansett årsak, er budet klart: Du skal leve ugift! Det finnes ikke tolkningsrom her.

Så hvorfor lar pinsebevegelsen mennesker tjene i alle ledd i menighetene sine, selv om de er skilt (ofte av ikke seksuelle utroskapsårsaker) og gift på ny? Hvorfor får ikke homofile som omfavner sin identitet og orientering tjene? Hvorfor tillater man en slik diskriminering, uten å ville ha en åpen debatt om dette?

I denne saken er Misjonssambandet en av de få kirkelige sammenhenger i Norge som lever etter disse bibelske budene, selv om Espen Ottosen, misjonssambandets informasjonsleder, innrømmer at praksisen er hjerterå. (http://www.vl.no/troogkirke/ottosen-oppleves-hjerteratt-a-si-nei-til-gjengifte-1.66395?paywall=true)

Vel, i Pinsebevegelsen er man ikke så hjerterå med heterofile som gifter seg på ny. For dem forsørger man en mer åpen tolkning av Bibelen, men man yter ikke den samme åpne tolkningen for homofile. Nei, de får bare innrette seg etter det hjerteråe. Når man utfører denne tolkningspraksisen av Bibelen, så fremstår diskrimineringen av homofile i Pinsebevegelsen langt mer hjerterått. Den favoriserer heterofile og diskriminerer homofile.

Redaktør i Dagen, Tarjei Gilje, var inne på denne diskriminering i pinsebevegelsens avis, Korsets Seier, 18.05.15. Der etterspør han om det er fordi homofile er i mindretall at de frikirkelige neglisjerer denne debatten. Ja, man kan bare lure. (http://korsetsseier.no/2015/05/18/karismatiske-kristne-likestiller-heterofilt-og-homofilt-samliv/)

Nå blir spørsmålet: Skal Pinsebevegelsen bare lukke denne debatten enda en gang og late som om alt er på stell innenfor sine egen rekker, eller skal man adressere diskrimineringen og gjøre tiltak? Skal man sørge for at gjengifte blir avsatt fra alle sine frivillige - og lønnede tjenester, eller skal man ha lik bibeltolkning for homofile som man har for heterofile. Skal man slippe homofile fri til tjeneste?

Her bør man høre på en av Pinsebevegelsens mest kloke hoder og varmhjertede menneske, professor Terje Hegertun:

For å unngå at dette blir en ny fortelling om frykt og tilbaketrekning, tror jeg det er nødvendig med en annen tilnærming. For det første trenger frikirkene å ta tid og ikke handle forhastet. Det må fasiliteres trygge samtaler som både teologisk og sjelesørgerisk tar på alvor hva det dreier seg om, særlig når det handler om enkeltmenneskers livsskjebne. Refleksjonene må være grundige og tonen sensitiv. - Fra KS, se første link.

Kjenner jeg ledelsen i Filadefiakirken i Oslo rett, så stiller de seg 100 % bak seg Terje Hegertun i dette. Måtte denne linjen bli Pinsebevegelsens vei å gå fremover, samt at man rydder opp i diskrimineringen av homofile både på tolkningsplan og videre i det praktisk kirkeliv. Ja, samme hva utfallet blir, så blir en likebehandling i skriftstolkningen lettere å forholde seg til fra alle parter. 

Thomas Erlandsen

Tidligere pinsepastor

 

Relaterte linker: 
http://blog.janchristensen.net/2017/06/nr-1991-hvordan-kan-pastor-david-stby.html
http://blog.janchristensen.net/2017/06/nr-1990-jan-hanvold-og-inger-karin.html
http://blog.janchristensen.net/2017/06/nr-1986-nar-apostel-jan-hanvold-far.html
http://blog.janchristensen.net/2017/06/nr-1978-jeg-har-aldri-angrepet-jan.html