Nr. 2447: Gud vil at vi også skal få erfare «gode» dager som troende, etter alle «slagene» rettet imot oss!

Nr. 2447:

Gud vil at vi også skal få erfare «gode» dager som troende, etter alle «slagene» rettet imot oss!

Lewi Pethrus skriver i boken seierstider – brytningstider i kapitelet seierstro – vår ledestjerne følgende: Seieren på Golgata er seieren fremfor alle andre!

«De store skarene begynte å svikte ham da han begynte å tale om sin lidelse og død. Til og med de tolv han hadde utvalgt som sine apostler, sviktet ham og flyktet. Før det skjedde hadde en av dem lykkes med å selge han for tretti sølvpenger til hans fiender. Den mest betrodde av dem alle fornektet sitt disipelskap tre ganger under den offentlige rettergangen imot ham.

Han bannet på at han ikke kjente ham. Menneskelig sett så sluttet kristendommens start med at dens grunnlegger hang ensom og forlatt av Gud og mennesker på et kors mellom to røvere. Dette var ifølge Jesus fiender kristendommens sammenbrudd i selve starten, og mange av de troende jøder så i dette hans nederlag for bestandig.

De så ikke den Guds frelsesplan som lå bakom disse sett så nedslående ytre hendelser. Men i det som så ut til å være det største nederlag, lå den største seier for Guds sak som noensinne er blitt vunnet.

Seieren på Golgata er seieren fremfor alle andre!»

(sitat slutt).

Pastor, bibellærer, apostel og profet Lewi Pethrus

Lukas 4. 13 Og da djevelen hadde endt all fristelse, vek han fra ham for en tid.

Det er en tid for alt sier skriften.

Predikeren 3. 1. Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.  2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;  3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;  4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;  5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde seg fra favntak har sin tid;  6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;  7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;  8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.

Jeg har erfart at for åndslivet og det å leve helliget og rent. Så er faktisk motstand, vanskelighet og prøvelser mange ganger «bedre» enn fremgang, hyllest og «gode» dager. Dette ser vi bl.a. med Kong David.

1 Sam. 13. 1. Året etter, på den tiden kongene pleier å dra i krig, sendte David av sted Joab og mennene hans, hele Israels hær. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba. Selv satt David hjemme i Jerusalem.

Kong David gjorde noe som «alle» andre seierrike Konger villa ha gjort etter å ha vunnet seier på seier, det var å «unndra» seg striden som han var «satt» til å lede.

Det er noe som heter å nyte sitt otium, «hvile» på laurbærene eller å «suge» på karamellen. For oss troende passer det meget dårlig, vi står i en kamp som varer livet ut.

2 Tim.2. 12 holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss,

Det er en fiende som er klar til å ta oss, konstant mer eller mindre. I hvert fall hvis vi tror at vi kan leve som verden. Det er egentlig det Kong David gjorde, han ble for verdslig. Men det er et fiendskap mellom oss og verden, der vi aldri kan synke ned å leve på et verdslig nivå som troende og tro at vi er «fritatt» fra Satans listige og slu angrep, der er vi ikke!

Vi som troende står i en helt annen kamp enn verdens barn. Der Verdens barn har en standard, har Gud en helt annen standard. Det tror jeg ble Kong Davids bane. Han var ikke nøye nok, det er akkurat det som Verdens standard er, en er lempelig overfor der Gud er nøye, og der Gud er lempelig, er verdens barn nøye!

Det er to forskjellige Riker som står imot hverandre og kjemper.

Gud er veldig nøye med moral og etikk, men mer lempelig med «sølv og gull!», han eier tross alt hele denne verden.

Mens Verdens barn er veldig nøye med «sølv og gull», der Gud er lempelig da det er vår moral, eller mangel på moral som skiller oss mellom ham og oss.

Jesaja 59. 2 Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører.

Gud vil «teste» oss, slik at han kan se hva som bor i våre hjerter, og vi selv kan få den nødvendige selvinnsikten vi trenger.

Ordspr 24:10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.

Satan har en «plan», denne «planen» er veldig ofte Guds «instrument» for at hans vilje skjer.

Med andre ord, det er ingen som «tjener» Gud så «godt» som Satan, når vi som troende slik som Jesus ikke gir etter for Satan eller vår fiendes listige spille og angrep!

Dette er det «normale» kristenlivet, at Satan, de onde åndsmaktene og verden er ute etter oss i større eller mindre grad. Dette er ting som vi ikke kan få gjort noe med så lenge denne Verdens Gud er Satan. Nå blir det mye om ham, men samtidig er den Onde med å fremme Guds vilje i denne verden i den forstand at han «tester» og «prøver» oss om vår overgivelse til Kristus er ekte og sann.

Samtidig gjennom hans motstand så kommer «sannheten» ut da den Onde ikke holder noe skjult for omverden. Han vil at alt om oss skal komme ut, først og fremst våre feilsteg. Finner han ikke noe der, så fordreier og lyver han slik det ser ut som at vi som troende er alt annet enn den vi er.

Jesus hadde det rykte på seg at han var en Samaritan og besatt. Jeg har det «rykte» på meg gjennom Jan Aage Torp og hans disipler at jeg er en hetser og Anders Behring Breivik tilhenger og disippel. Sannheten er så langt i fra dette det er mulig å komme!

Det er gjennom det vanskelige og prøvsomme perioder i livet, at «oppstandelse» morgen vet enn å sette pris på og være takknemlig for.

Vi synger i Sildiregn på Nr. 171 en sang om dette: Kong Saul forbød alt folket mat – Jonatan åt av Herrens fat. Han stakk sin stav i honning klar. Og hans øyne fikk en glans så underbar. Kor: I klippen honning er, i klippen honning er – Overflod av honning nu i klippen er. Kom, smak og se at Gud er god. I klippen overflod av honning er. Sjelden god og innholdsrik sang som forteller om det som jeg her beskriver.

Det er her illustrert med det harde berget, Klippen. Klippen er også et bilde på Jesus som Moses slo på, akkurat som Jesus som ble slått. Så kom det ut vann i fra Klippen til Israels barn. Gjennom Jesu vunder og sår, så kom det ut frelse, legedom og alt godt til oss.

Det er faktisk en verdslig sang av DeLillos som synger av noe ved det samme.

Smak av honning

Mange lever kun for penger

Som de faktisk ikke trenger

Jobber både natt og dag

I et evig statusjag

Men hva blir det så igjen

Av det søte liv min venn

Å ligge på et svaberg og bare være til

Og kjenne solen varme i en luft som er så mild

Det er hva jeg kaller en smak

Av honning

Å vite at man ikke har behov for noen ting

Nei bare kjenne gleden for alt som er omkring

Det er hva jeg kaller en smak

Av honning

Kapitalens krokodiller

Stive blikk bak mørke briller

Alt de ser er kun profitt

Og de glefser alt er mitt

Men hva blir det så igjen

Av det søte liv min venn

Vandre langs en blomstereng med henne du har kjær

Hvor alt er nytt og duggfriskt etter vennlig regnevær

Det er hva jeg kaller en smak av honning

Å høre at hun hvisker jeg er så glad i deg

Å kysse henne kjærlig der blandt gress og timotei

Det er hva jeg kaller en smak av honning

Mange glemmer det å lytte

For det gir dem ingen nytte

Kjøp og salg" er deres sang

Mammons akkompagnement

Men hva blir det så igjen

Av det søte liv min venn

Det er hva jeg kaller en smak av honning

Å lytte til en stemme en stille sommerkveld

Hvor tonen er så fin og myk og varm og sensuell

Det er hva jeg kaller en smak

Av honning

Å kjenne at du lever med alt som du har kjær

Og vite hun du elsker hun sitter der så nær

Det er hva jeg kaller en smak

Av honning

(Sitat slutt.)

Alt dette forteller oss at det er ikke alltid kamp, det er også seier.

Det er ikke alltid regn. Det er også solskinn.

Det er ikke bare strevsomt, vanskelig og prøvsomt, men vi som troende skal få oppleve et land som flyter over av melk og honning.

2 Mosebok 33. 3. Dra op til et land som flyter med melk og honning; jeg vil ikke selv dra op med dig, fordi du er et hårdnakket folk; jeg vilde ellers komme til å ødelegge dig på veien.

2 Mosebok 3. 17 Og jeg har sagt at jeg skal føre dere bort fra plagene i Egypt og opp til landet til kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene, til et land som flyter av melk og honning.

Det er enten landet med melk og honning, eller en ørken. Slik er det også med oss som troende, vi erfarer etter vanskelige og prøvsomme perioder i vårt liv som troende. At utgangen blir enten en ørken, eller så blir det et overflodsliv i og med Gud. Et land som flyter over av «honning og melk.»

Sluttkommentar:

Efes. 6. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

Historien er under – lærerik – spennende!

Det som er det store med kristendommen og det vi tror på, er at våre prøvelser, lidelser og det negative vi erfarer som mennesker er for en hensikt. Det både tester oss, dyktiggjøre oss og det gjør at vi kjenner en fullkommen glede. Det er fordi vi har erfart det negative, at vi setter pris på det positive. Så fra et kristent perspektiv, er ikke noe av hva vi erfarer som mennesker «negativt!»

Alt er egentlig «positivt» da det «negative» har en «positiv» effekt på og for oss. Nå kunne vi tatt så mange historier og skildringer i fra bibelen. Ja, hele bibelen. Men la oss ta med noe ord og setninger fra Josef.

Josef var en av tolv brødre, den som ble mest avholdt av sin Far Jakob. Samtidig fikk han også de desidert største åpenbaringer og drømmer fra Gud, da blant sine brødre.

Dette var ingen grunn til å bli hatet og senere solgt av sine brødre til noen handelsmenn, noen midianittene.

Det så ut som han hadde «ramlet» inn i den store ulykken da han ble solgt som slave, og senere havnet i Potifar hus.

Der ble han løyet på og senere havnet i fengsel, var det mulig å havne dypere og i en vanskeligere og mer preker situasjon?

Neppe, men ut ifra det, begynte også hans «opphøyelse» og Guds plan å utkrystallisere seg. Alt annet er vel historie for den vante bibelleser?

Josef begynte å tyde drømmer i fengsel, bl.a. for to personer, en munnskjenk og en baker. Han ble «glemt» også av disse, selv om han tydet deres drømmer og det gikk i oppfyllelse.

2 nye og lange år gikk, før han fikk muligheten til å tyde nye drømmer.

Men nå var det ikke hvem som helst sin drøm, men Farao. Datidens største og mektigste mann.

Her tydet han Faros drøm, og ble etter dette mannen som var nest etter Farao. Videre så ble han ikke bare opphøyet, men hans brødre kom og bøyde seg for ham som han allerede hadde drømt om!

Hva sier Josef etter alt han hadde gått igjennom, selv om veldig mye av det hele var utrolig negativt og fornedrende!

1 Mosebok 50. 15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» 16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Før han døde, påla din far oss 17 at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.» Josef gråt da de snakket slik til ham.

    18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.» 19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag. 21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.

Legg merke til at Josef så alt som skjedde som Guds plan, både med han, brødrene og «hele verden!»

Nå var han blitt den nest etter Farao gjennom dette, han kunne ikke komme «høyere» opp.

Alt det han gikk igjennom, var en del av Guds plan!

Etter kveld, kommer en aften.

Etter mørke, bryter lyset frem!

Det går alltid til seier, glede og hvile for oss troende!