Nr. 2446:
Selv om PBE vil nå komme oss i møte,
får vi ingen «erstatning» eller «oppreisning, alt må vi selv påkoste da reglene
i Norge overbeskytter det offentlige Norge!
Bilde av tingrettsdommer Edvards Os som mener jeg lyver når
jeg påstår at PBE ved vår daværende saksbehandler gav oss tillatelse til å
bygge mur.
Naboen, de har murer på 2.5 meter som Kaja Aubert Lange sa.
Hun var som sagt godt kjent her og da hun gav oss tillatelse til å bygge muren
vår så ble vi som sagt enige om at hvis vi bygget vår mur på 1.5 – 2 meter ble
den lavere enn naboens. At jeg lyver om dette er ikke noe annet en løgn fra
tingrettsdommer Edvards Os for at hans løgndom imot oss skal «passe» inn i hans
totalt feilaktige dom imot oss!
Tingrettsdommer Edvards Os som lyver i dommen imot meg |
Det er flere som har tatt kontakt, og
ellers andre som har spurt om økonomien oppe i det hele. Hva med den?
Til det er det bare å si, at dette «gildet» har vi måtte
betale selv.
Det er ikke slik at det er hjelp å få, bortsett fra hos
Herren.
Det er det som er så fantastisk med Gud, og den troen vi
har.
Den «yter» hjelp og bistand, selv om det går igjennom stort
sett menneskelige kanaler etc.
Da Jan Aage Torp løy til politiet og klarte å fordreie dem
til å gå til sak imot meg og den Himmelske blogg med påskudd av at vi hadde
kalt Torp for narsissist, spedalsk og en horkarl. Så fikk jeg dekket alt
bortsett fra det vi sendte til Strasbourg i Frankrike til Menneskerettighetsdomstolen
der.
De 50.000, - kr vi brukte på den saken var i en viss
forstand vel brukte penger for gjennom denne saken ble det kjent over hele
Norge hva Guds ord sa om det kristne ekteskapet. Det er livslangt og Torp er nå
kjent over hele Norge som horkarl og ekteskapsbryter, litt av en status å få
blant det Norske folk.
I denne saken imot hele det offentlige apparatet har det
vært mye arbeid, vi har betalt alt selv og inntil nå har det kun vært tap på
tap!
Den som tror at dette har mye for seg, må tro om igjen. For
et urettferdig system det Norske rettsvesen er.
De fordreier alt ditt som de vil, og får ut den dommen de
vil.
Faktumet er at i denne rettsaken imot regjeringsadvokaten så
løy tingrettsdommer Edvards Os flere plasser i dommen imot meg.
Her skriver jeg om
dette i en annen artikkel:
Edvards Os skriver:
DOM fra Oslo tingrett
11 desember 2018
Saken gjelder gyldigheten av avslag
på dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd.
Før muren
ble satt opp, var saksøker i kontakt med saksbehandler Lange i kommunen. De
hadde to telefonsamtaler. Han spurte bl.a. om oppføring av mur på den gamle
muren. Det kan ikke utelukkes at det i samtalen oppsto misforståelser eller
uklarheter. Saksøker oppfattet det slik at han ble fikk bekreftet at det
tiltaket ikke var søknadspliktig når det allerede var en mur der, og uansett
burde kommunen ha veiledet på en annen måte ved å stille spørsmål, samt
forklare hva som forutsettes og hva som må sjekkes. Den aktuelle
saksbehandleren kjente eiendommen godt gjennom sin befatning med den
opprinnelige byggesaken for de fire eneboligene og ferdigattesten for dette
tiltaket. Kommunens veiledning har vært mangelfull og saksøker har derfor vært
i god tro når han satte opp støttemuren.
Til støtte for påstanden har
saksøkte i det vesentlige anført:
Klager viser til at muren ikke
medfører vesentlig ulempe. Vi er ikke enige i dette, siden det må anses som en
vesentlig ulempe at hensynene bak planen vesentlig tilsidesettes. Det er for
øvrig heller ikke et selvstendig argument for dispensasjon at ulempene er små,
se Sivilombudsmannens uttalelse i SOM-2011-1023. Det må foreligge klare og
relevante fordeler ved tiltaket for at det skal kunne gis dispensasjon. Fravær
av ulemper er ikke nok.
Betydning av veiledningen fra
kommunen. Tiltakshaver har oppfattet kommunens veiledning slik at støttemuren
ikke var søknadspliktig. Slik veiledning gis på grunnlag av den informasjonen
som tiltakshaver gir, og muntlig veiledning på telefon har ikke bindende
virkning for kommunen. I dette tilfellet er det et stort avvik mellom hva som
er tillatt etter regelverket, og hva som er oppført. Vi kan ikke se at det er
sannsynliggjort at kommunen har gitt samtykke til en mur av denne størrelsen,
plassert i regulert veigrunn. Tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha
oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.
Vilkårene for dispensasjon etter pbl. § 19-2 er ikke oppfylt.
Retten er enig med Fylkesmannen i
at hensynene bak reguleringsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt ved
tiltaket. Avviket mellom tillatt samlet høyde etter reguleringsplanen (0,5
meter), og den aktuelle støttemuren (1,85 meter) er på ca. 1,35 meter. Dette er
forholdsmessig betydelig avvik. Tiltaket innebærer også et inngrep som er i
direkte motstrid med intensjonen i reguleringsplanen om bevaring av
eksisterende terreng, og tiltaket er i seg selv dominerende. Retten kan heller ikke se at de påberopte
fordelene ved støttemuren er klart større enn ulempene. Det vises særlig til at
de forhold saksøker har påberopt, herunder at eiendommen får et bedre uteareal,
at tiltaket sikrer mot avrenning ut i veien, estetiske hensyn, og kostnadene
blir betydelige dersom tiltaket ikke godkjennes, etter en riktig lovforståelse
har begrenset vekt. Etter rettens syn er det ikke påvist klare, relevante og
tungtveiende fordeler ved å gi dispensasjon til tiltaket. På den annen sider
veier ulempen ved at de hensyn reguleringsplanen skal ivareta tilsidesettes
dersom det gis dispensasjon, tungt.
Rettens konklusjon er dermed at
vilkårene for å gi dispensasjon til støttemuren etter plan- og bygningsloven §
19-2 annet ledd ikke er oppfylt.
Retten kan heller ikke se at den
påberopte telefoniske veiledningen fra kommunens saksbehandler kan lede til at
vedtaket kjennes ugyldig. Fylkesmannens merknader til denne anførselen er
gjengitt over, og retten tiltrer disse. Det tilføyes at tiltakshaver etter
rettens syn ikke kan anses for å ha vært i aktsom god tro med hensyn til
søknadsplikten. Muntlig veiledning per telefon, med de feilkilder og
notoritetsmangler dette naturlig medfører, setter ikke reguleringsbestemmelser
til side og gir ikke saksøker et rettskrav på dispensasjon, når det - som her -
er nødvendig for at tiltaket skal bli lovlig.
Etter Fylkesmannens vurdering var
altså fordelen ved å dispensasjon for boden ikke klart større enn ulempene. Det
ene av de to kumulative vilkårene etter § 19-2 annet ledd var dermed ikke
oppfylt.
Retten er enig i dette, og kan i
det alt vesentlige gi sin tilslutning til Fylkesmannens vurdering. Retten ikke
se at det hefter feil ved de rettslige og faktiske premissene for vedtaket,
eller subsumpsjonen.
Retten bemerker at den omsøkte
boden åpenbart vil gi flere konkrete fordeler for tiltakshaver, herunder mer
oppbevaringsplass og oppbevaringsplass med trappefri adkomst. Retten kan heller
ikke se at boden er til nevneverdig sjenanse for naboer eller andre. Videre vil
det påføre tiltakshaver et økonomisk tap dersom boden må fjernes. Dette er
imidlertid forhold av begrenset vekt.
Holdt opp mot de relevante
ulempene, som er overskridelse av maksimalt tillatt BYA, prinsippet om at
eventuelle endringer skal skje gjennom endringer av planer og ikke gjennom
dispensasjoner, mulige presedensvirkninger og håndhevingshensyn, er det etter
rettens syn klart at fordelene ikke er klart større enn ulempene.
Det foreligger dermed heller ikke
når det gjelder boden grunnlag for å gi dispensasjon etter plan- og
bygningsloven § 19-2 annet ledd. Det betyr igjen at Fylkesmannens avslag på
søknaden om dispensasjon for tiltaket er gyldig.
Oppsummert innebærer dette at ingen
av innsigelsene mot Fylkesmannens vedtak har ført fram. Staten skal derfor
frifinnes.
Staten har fått fullt medhold og
har derfor i utgangspunktet krav på erstatning for sine sakskostnader etter
hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og anneedd. Retten har vurdert, men
ikke funnet grunn til å frita saksøker for dette erstatningsansvaret etter
bestemmelsen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Saken har ikke vært tvilsom, og
selv om styrkeforholdet mellom partene er ulikt, anses det i denne saken ikke å
foreligge tilstrekkelig tungtveiende grunner til å frita saksøker for
omkostningsansvaret etter tvistelovens hovedregel.
Staten har fremlagt kostnadsoppgave
med krav om 40 600 kroner i erstatning. Kravet gjelder i sin helhet salær.
Motparten har ikke hatt merknader til kravets størrelse, og retten anser kravet
for å ligge innenfor rammen av tvisteloven § 20-5. Erstatning for sakskostnader
tilkjennes derfor med 40 600 kroner.
DOMSSLUTNING
DOMSSLUTNING
1. Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet frifinnes.
2. Jan Kåre Christensen dømmes til
å betale 40 600 – førtitusen sekshundre - kroner i erstatning for sakskostnader
til Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Betalingsfristen er to
– 2 – uker fra dommens forkynnelse.
(sitat slutt).
Her er en triade av løgner,
usannheter og fordreininger da sannheten. At en seriøs dommer kan skrive slik
skjønner jeg ikke i det hele tatt.
For å ikke gå inn på alt her, så
legger jeg ved mitt skriv til Oslo tingrett som Edvards Os overhode ikke tror på.
Sluttinnlegg/dokumentasjon til Oslo
Tingrett, vedrørende sak imot PBE i Oslo, Staten v/Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Oslo 21/11-2018
Rent juridisk er det Fylkesmannen
stadfestelse av PBE vedtak vi klager på og vil ha omgjort til at vi får beholde
bod, trapp og mur som det står i dag. At ikke PBE vedtak om vandalisering av
vår eiendom ikke blir opprettholdt. Men omgjort til at alt skal bli stående
uten forandring.
Mvh
Jan Kåre Christensen
1.) Oslo kommune skriver dette i sitt vedtak.
Staten bestrider at det
foreligger brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11.
Saksøker
hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen
flere ganger. Staten viser til Plan- og bygningsetatens brev av 30. januar
2017 til Byrådsavdeling for byutvikling hvor det angis at saksbehandleren det
henvises til ikke har sagt at en mur av denne størrelsen plassert i regulert
veigrunn er unntatt søknadsplikt. Det kan imidlertid ha blitt sagt at
utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være
søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i
stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren.
Forvaltningens veiledningsplikt
må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at
opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som
tiltakshaver gir. Muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for
kommunen, og tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført
søknadspliktige tiltak uten tillatelse.
(sitat slutt).
Legg merke til at denne prosessen med veilederplikten som Oslo kommune
mener de har gjort riktig, er stadfestet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.
A.) «Saksøker hevder å ha fått muntlig
godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger.»
Ja, jeg har fått veiledning flere
ganger, her er hva som faktisk skjedde.
Vi flyttet inn
her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for
å være sikker på at vi gjorde det riktige.
Det er ikke
lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles
det som en når det er fem år etterpå.
Samt, at Oslo
kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt
seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.
Hva skjedde
da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?
Mener å huske
at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det
er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men
etter min erindring svarte hun slik som dette.
Da spurte jeg
om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg
vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på
i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har
gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned
på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som
Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.
Jeg spurte om hva som skal til for å bygge
en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så
var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange
Aubert.
Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert
at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!
DETTE GÅR NOK BRA!
Jeg sa videre
at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.
Dette var ikke
noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.
I 2013 ringte jeg til og med en ekstra
gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble
gitt.
BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE
SØKNADSPLIKTIG.
Så lenge det var en mur der fra før, så
slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse
i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride
dette.
PBE sier imidlertid noe annet nå,
nemlig:
b.) «Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av
opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende
muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med
den oppførte muren.»
Oslo kommune har ikke overhørt
denne samtalen.
Det har kun jeg og Kaja Lange Aubert, ingen andre.
Når Oslo kommune begir seg ut på
å forklare hva som er blitt sagt i en telefonsamtale som de ikke har overhørt.
Så gjør de to store feil her.
For det første så lyver de, og
etterpå fantaserer de noe som de mener er blitt sagt. Dette i seg selv, gjør at
hverken Oslo kommune, Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen har noen
troverdighet når de kan tillatte seg å begå slike brølere. Dette er også imot
Norsk lov og vanlig anstendighet å dikte ting inn i et dokument.
Hadde den oppdiktede og løgnaktige
fremstillingen som PBE her gir vært sann, så hadde vi selvfølgelig aldri satt
opp mur.
Det er selvfølgelig renspikka
løgn som PBE driver med.
Dessverre har både Fylkesmannen
og Sivilombudsmannen latt dette passere, det forteller bare at deres troverdig
i denne saken er lik null.
Hva har egentlig både Oslo
Kommune, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen gjort her? Når det kan fastslås med
stor sikkerhet at alle offentlige etater ikke snakker sant og ikke er villige å
ta innover seg at vi har fått muntlig godkjennelse, så innebærer det at deres
generelle troverdighet slår helt avgjørende sprekker!
Ja, de svarer ikke på våre
henvendelser angående dette, og når de det gjør så har de enten fabrikert enten
en «sannhet» eller snakker usant og dikter opp hva som eventuelt kunne og er
blitt sagt i flere telefonsamtaler de aldri har overhørt eller referert tilbake
til Kaja Lange Aubert som gav oss muntlig tillatelse til å bygge.
Med bot eller fengsel inntil 2 år
straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og
grovt bryter sin tjenesteplikt.
c.) «Forvaltningens veiledningsplikt må ses i lys av at veiledning i
hovedsak foregår muntlig over telefon, og at opplysninger gis på et generelt
grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som tiltakshaver gir.»
Dette blir også løgnaktig og feil
å skrive. Vi har ikke fått generell veiledningsplikt, men konkret veiledning
ved flere anledninger. Derfor å skrive slikt, da forsømmer de sin tjenesteplikt
atter igjen. Løgnene vil hvis ingen ende ta for diverse instanser vi har vært i
kontakt med. De mangler impulskontroll fullstendig. En dag er dette lov, neste
dag er det ulovlighet.
d.) «Ingen brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11»
Dette hevder Oslo kommune, men
det er ikke bare brudd på veiledningsplikten. Det er også brudd på Norsk lov.
Dette sier Norsk lov.
Kong Kristian den femtes lov.
Ved forordning 14 apr 1688 ble loven
satt i kraft fra Mikkelsdag (29 sep) 1688. Her er bare tatt med de bestemmelser
som antas å være gjeldende fremdeles. Om opphevelse av forskjellige
bestemmelser og om endel bestemmelser som antas bortfalt, henvises til eldre
utgaver av Norges Lover.
Femte Bog. Om Adkomst, Gods og
Gield.
I Cap. Om Contracter og
Forpligter.
1 Art.En hver er pligtig at
efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.
2 Art. Alle Contracter som
frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder,
være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter
og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed,
skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.
(sitat slutt).
Sluttkommentar:
Gjennom hva vi har gått igjennom både overfor den offentlige
forvaltningen og i rettssystemet. Så er vår tillitt minimal.
At vi må punge ut med hundretusener og møter en forvaltning
og et rettssystem som fordreier, manipulere og lyver er lite troverdig!
Men det er noe å ta med seg, det er tross alt lærerikt å gå
igjennom slike ting.
Da ser en ting på en helt annen måte, det er kun Herren, og
Herren alene som det er verd å sette sin litt til. Ikke noen mennesker, uansett
hvilken tittel eller stilling de har.
Salme 118. 5 Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren
svarte mig og førte mig ut i fritt rum.
6 Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre
mig? 7 Herren er med mig, den som
hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig. 8 Det er bedre å sette sin lit til Herren enn
å stole på mennesker. 9 Det er bedre å
ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar