Nr. 2444: Forbønn fremdeles for meg og min familie er påkrevd, det er ved forbønn vi vinner seiere i Guds rike!

Nr. 2444:

Forbønn fremdeles for meg og min familie er påkrevd, det er ved forbønn vi vinner seiere i Guds rike!

Lars Eritsland sier: «Mektigere enn alle mørkets makter er de helliges bønner» (Fortolkning til Johannes Åpenbaring”).

Det er om ikke mange, så er det en hel del troende som har bedt for meg, min familie og sakene vi har vært og står i. Det merkes, takk skal dere alle ha, det ikke bare varmer. Men gjennom dette så seirer vi, ja vinner mer enn seier sier Apostelen Paulus i Romerbrevet 8. 37 Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.

«Mektigere enn alle mørkets makter er de helliges bønner.»

 

2 Mosebok 17. 8 Så kom Amalek og stred med Israel i Refidim.  9 Da sa Moses til Josva: Velg oss ut mannskap, dra så avsted og strid mot Amalek! Imorgen vil jeg stå øverst på haugen med Guds stav i min hånd. 10 Og Josva gjorde som Moses hadde sagt ham, og stred mot Amalek; og Moses, Aron og Hur steg op øverst på haugen. 11 Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd opløftet, hadde Israel overtaket; men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket. 12 Men da Moses' hender blev tunge, tok de en sten og la under ham, og han satte sig på den; og Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene side og den andre på den andre side; så holdt hans hender seg støe helt til solen gikk ned. 13 Og Josva hugg Amalek og hans folk ned med sverdets egg. 14 Og Herren sa til Moses: Skriv dette op i en bok, så I kommer det i hu, og prent det i Josvas ører! For jeg vil aldeles utslette minnet om Amalek over hele jorden. 15 Så bygget Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner. 16 Og han sa: En hånd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt.

Begynt er ikke fullført heter det i et ordtak, slik er det med alt i livet!

Derfor om en begynner godt, så er det noe helt annet enn at fortsettelsen er god og enden likeså.

Min erfaring og slik jeg har erfart det i livet, så er andres forbønner her avgjørende, om det ikke teller alt.

Så betyr det svært mye, om en selv alltid må ta de/den endelige valgene, og må stå kampen selv ut til slutt!

Guds mål for oss er at vi skal bli stående etter å ha overvunnet alt, da trenger vi også at andre troende trer støttende til i våre liv.

Der forbønn er sikkert det viktigste og mest nødvendige for enhver troende. Ikke minst de som står fremst i striden og som Satan er vred og illsint på.

Med sin demonhær, og med sine allierte kjemper han imot oss som troende. Men Herrens ord og løfter er fremdeles de samme.

Efes. 6. 10 For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! 11 Iklæ eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; 12 for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrummet. 13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå efter å ha overvunnet alt.

Se mine bibelkommentarer Efeserbrevet: http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Paulus-brev-til-efeserne

Hørte en historie som jeg fritt vil gjengi. Det var en liten misjonærfamilie som reiste ut til Afrika. De fikk noe underhold av en sin lokale menighet. Men fremfor alt, ble det lovet å be for dem i hvert møte. De var deres misjonærpar utsendt av og fra menigheten.

Ute på misjonsmarka ble det ikke helt som de hadde forespeilet seg. Først ble deres barn syk og døde. Så ble de begge to syke, der kona døde og mannen overlevde så vit.

Han bestemte seg for å reise hjem, det ble for tungt å være alene etter alt det han hadde erfart. Han kom da uanmeldt i menigheten, satte seg på siste ben på bønnemøte. Ingen la merke til ham. Han overhørte deres bønner, der de ba for alt og alle, bortsett fra ham og hans familie. De hadde blitt lovet og blitt bedt for i hvert møte, men dette var glemt av menigheten.

Da gikk han frem etter møte, og sa til menigheten at han skjønte nå hvorfor det hadde gått som de gikk. De var ikke med i Åndskampen, og han led nederlag. Dette er noe å tenke på!

Vi leser om her i innledningen at Israels barn var i kamp eller strid med Amalek og Amalek er i skriften et bilde på kjødet vårt.

Legg merke til at Moses hender gjorde «forskjellen!»

Når de hendene var «ovenpå», så vant Israelittene. Da de hang nede, så vant Amalek.

Dette er uten tvil et bilde på bønn, da våre hender taler om bønn.

Ønsker å ta med en artikkel til slutt angående denne veldige åndskampen vi står i.

Kjenner litt på at etter så mange kamper – selv om vi har kommet og kommer seirende ut – så tar det på at en blir legemlig trett. Da er det godt at det finnes andre som skriver og taler godt om det samme emne som en kan ta inn!

http://www.bibelsk-tro.no/11-01-07.html

” Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt”

Av Olav H. Kydland

På sin vei fra trelldommen i Egypt mot løftetes land, Kanaan, slo Israelsfolket leir i Refidim. I 2 M 17, 9 ff fortelles det at Amalek kom og stred mot Israel. Moses ba Josva om å velge ut mannskap til å stride mot Amalek. Josva gjorde som Moses hadde bedt om og kjempet mot Amalek. Neste dag gikk Moses med Guds stav i hånden og steg opp øverst på haugen. Så lenge som Moses holdt sin hånd løftet, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, da fikk Amalek overtaket.

Da Moses` hender ble tunge, tok Aron og Hur en stein og la under han. Moses satte seg på den og Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Dermed holdt hans hender seg støe like til solen gikk ned. Samtidig slo Josva Amalek og hans folk med sverdets egg.

Herren befalte Moses til å skrive dette opp i en bok. Det skulle også prentes i Josvas ører. For Herren ville helt utslette minnet om Amalek over hele jorden.

Så bygde Moses et alter og kalte det:” Herren er mitt banner”. Så sa han:” En hånd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt” 2 M 17,16.

Dette er en god illustrasjon på åndskampen som vi kristne kjemper hver dag i denne verden.

Fra syndefallets dag har åndskampen stadig blitt hardere og mer intens. Satan har brukt og bruker alle metoder i sin kamp mot Den treenige Gud. I den gamle pakt kjempet han mot Guds utvalgte folk, Israelsfolket, for han visste at i dette folk skulle det bli født en frelser i sin tid. På alle mulige måter prøvde han å forføre eller å utslette folket ved list, avgudsdyrking og hor (se 1 Kor 10, 1 ff.). Men en rest ble igjen. Israelsfolkets vandring fra trelldommen i Egypt til løftets land, er et bilde på vår vandring mot himmelens land. Det som hendte folket den gang, er et forbilde for oss som lever i de siste tider.

Kampen mellom Gud og Satan i historien

Kampen står mellom Gud og Satan og får sitt nedslagsfelt i kampen mellom Guds folk og verdens folk. Satan bruker verdensrikene til fremme sin sak. I GT hører vi først om Egypt og det assyriske riket. Det egyptiske riket var det første av verdensrikene som prøvde å legge kjepper i hjulene for Israelsfolket. Assyrerriket inntok ti - stammeriket i Israel og en del av folket ble ført bort til Assyria.

I Danielsboken (Kap. 2) leser vi om at Daniel tyder kong Nebukadnesars drøm om en veldig billedstøtte hvor hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av kobber, benene av jern, føttene dels av jern og dels av leire. Daniel bekjente at ingen vismann eller spåmann var i stand til å tyde drømmen, men bare Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Gud åpenbarte for Daniel hva som skulle skje i framtida. Det babylonske rike med kong Nebukadnesar var det første store verdensriket, men det skulle bli avløst av det Medio-persiske riket med Darius eller Kyros som hersker. Siden skulle det hellenske eller greske riket med Aleksander den store komme til makten for så å bli avløst av det mektige romerske riket. Det karakteriske ved verdensrikene er deres motstand mot den treenige Gud og alt som er hellig. Bak verdensrikene står satan og hans åndehær. På alle mulige måter prøver satan og skade Guds rike og få dets tilhengere til å hengi seg til ham isteden.

Romerriket gikk under, men det ser ut som om det skal gjenoppstå i den siste tid. Fra det riket skal så Antikrist stige opp av folkehavet. Satan, Antikrist og den falske profet, den sataniske treenighet, skal ta makten i den siste tid. Satan vil da gi sin makt til Antikrist som skal forføre og forfølge Guds folk. Det vil bli et herredømme uten sidestykke i historien når det gjelder vold, brutalitet, løgn, forføring og forfølging. Alle som ikke vil tilbe og godkjenne Antikrist, vil bli drept. I Daniels bok 2,34 fortelles det om steinen som ble revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem. Videre sies det i vers 35:” Da knustes på en gang både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden”. Profeten Daniel forklarer så kongen hva dette innebærer og sier:” Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene. men selv skal det stå fast i evighet” Dan 2,44.

Det var i det fjerde rikes dager at Gud grep inn da Augustus var keiser i Romerriket (Luk 2,1 ff.) Da ble Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født i tidens fylde (Gal 4,4). I Bibelen brukes steinen ofte som et bilde på Jesus (Sal 118,22; Jes 28,16 og 1 Pet 2,4).

Åndskampen vil bli stadig hardere og nå klimaks når Antikrist stiger fram ved Satans kraft. Satan opptrer både som en lysets engel og som en brølende løve (2 Kor 11,14; 1 Pet 5,8). Vi må lære av Moses og Josva i kampen mot Guds motstandere. Det viktigste i denne kampen er bønnen. La oss be uavlatelig og støtte hverandre i bønnen slik som Aron og Hur støttet Moses` hender til kampen var vunnet.

Så viktig var Herrens hjelp i denne striden at Herren befalte Moses å skrive det opp i en bok så de skulle komme det i hu, og prente det i Josvas ører. Ja, det er viktig for oss også, både å lese, høre og tenke på Herrens velgjerninger.

I åndskampen er det viktig for oss å høre hva Guds ord sier og holde oss til det. Bibelen advarer oss mot å skikke oss lik med denne verden (Rom 12,2). Bibelen advarer også mot vranglærere som blant annet sier ja til synd og” skammelig utukt”. Den understreker hvordan Sodoma og Gomorra er eksempel for oss, for de lider straff til evig tid for sine alvorlige synder. At vi har fått en kjønnsnøytral ekteskapslov, er en tragedie. Ingen bør være i tvil om at det er Antikrists ånd som har ført til dette. ” Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg”, sier Jesus (Joh 14,21). Derfor kan ingen som elsker Jesus gå inn for denne nye loven.

Gud lar sitt folk se litt bak forhenget

I Åp 8,1 ff blir vi tatt med helt inn i Guds himmel. Gud lar sitt folk få se litt bak forhenget.

Apostelen Johannes får se inn i himmelen hvor Lammet åpnet det sjuende segl. Da ble det stillhet i himmelen i omkring en halv time. Kanskje var det på grunn av det alvorlige som snart skulle skje, eller var det fordi Gud skulle tydelig høre de helliges bønner som stadig stiger opp til ham?

Apostelen så de sju englene som står for Gud. Det er de sju erkeenglene. Vi vet navnene på to av dem: Gabriel og Mikael. I Luk 1 åpenbarer en engel seg for Sakarias og sier:” Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn” Luk 1,19. Videre heter det i Luk 1,26 at engelen Gabriel ble sendt av Gud til Nasaret til en jomfru som het Maria og kunngjorde henne at hun skulle bli med barn og føde en sønn og gi ham navnet Jesus.

Om erkeengelen Mikael står det i Dan 10,13:” Perserrikets fyrste stod imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia” Perserrikets fyrste er en ond engel, det er den onde åndsmakt bak verdensriket. Engelen måtte deretter vende tilbake for å fortsette sin strid mot andre englefyrster. Det var da snakk om Grekenlands fyrste (onde engel), Dan 10,19.

Navnene på de andre erkeenglene finner vi ikke i vår Bibel, men i apokryfe skrifter. Disse sju erkeenglene ble gitt sju basuner. Vi kjenner til fra GT hvordan basunene ble brukt:

a) Til å alarmere. Gud advarer menneskene.

b) Fanfare som kunngjør ankomsten til noen kongelige.

c) Sammenkalle til krig. Gud oppmuntrer til kamp for sannheten og å avsløre løgnen.

Basunene som skal lyde er en advarsel fra Gud til menneskene om å omvende seg og kjempe mot den onde og det onde og holde seg til sannheten, Guds ord.

Videre fortelles det om en annen engel som kom og stod ved alteret. Han ble gitt en stor mengde med røkelse i det røkelseskaret av gull han hadde. Han skulle legge den til de helliges bønner på gul - alteret foran tronen.

” Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner. Og engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret, og kastet den på jorden. Da kom det tordendrønn og røster og lyn og jordskjelv” Åp 8, 4-5.

Godt å tenke på at våre bønner når helt opp til Gud. Ikke bare de vi ber nå, men de vi har bedt og de vi vil komme til å be. I Åp 5,8 fortelles det om røkelse, dvs. de helliges bønner legges eller samles i gullskåler. Det er en stor trøst for Guds folk. Tenk! Når du ber om at:

a) Dine nærmeste, barn, barnebarn må bli frelst og bevart, så hører Herren det.

b) Herren må se til landet vårt og folket vårt, så hører Herren det.

c) Herren må komme til frelse for Guds folk, menigheten, så hører Herren det.

Vi skal legge merke til at de troendes bønner når helt opp til Herren og som svar på bønn handler han med universet og menneskene. Det er ikke de sataniske kreftene som styrer begivenhetens gang. Det er Herren som gjør det som svar på alle bønnene Guds folk sender opp til ham.

Lars Eritsland sier:” Mektigere enn alle mørkets makter er de helliges bønner” (” Fortolkning til Johannes Åpenbaring”).

La oss trøste oss og hverandre med at det er Gud som leder verdens gang og strider mot sine fiender. Satan og hans hjelpere og alle som lot seg forføre, skal få sin straff, men Guds folk skal få oppleve den nye himmel og den nye jord hvor synd og død ikke eksisterer lenger.