Nr. 2477: Vi er blitt behandlet virkelig manipulerende, sjikanert og oversett av faktisk «hele» det offentlige Norge i disse sakene vi har vært igjennom, men å true og oppsøke disse menneskene privat er totalt forkastelig og skammelig!

Nr. 2477:

Vi er blitt behandlet virkelig manipulerende, sjikanert og oversett av faktisk «hele» det offentlige Norge i disse sakene vi har vært igjennom, men å true og oppsøke disse menneskene privat er totalt forkastelig og skammelig!

Jeg har klare meninger og synspunkter om det jeg skriver og taler. Men å oppsøke personer privat og det som er enda verre. Det er å true og bruke fysisk vold. Men jeg tror det kan være rett og be om et møte og prate i sammen for om mulig å kunne løse en situasjon, men aldri true eller bruke fysisk makt!

En vaffel og en kopp kaffe, og prate er et godt utgangspunkt for å komme til klarhet i hva som er hva.

1 Mosebok 50. 15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nu ikke Josef vil hate oss og gjengjelde oss alt det onde vi gjorde mot ham! 16 Så sendte de bud til Josef og lot si: Din far gav oss før sin død dette pålegg: 17 Så skal I si til Josef: Tilgi, kjære, dine brødres misgjerning og deres synd, at de har gjort ille mot deg! Så tilgi nå oss, som også tjener din fars Gud, vår misgjerning! Og Josef gråt da de talte således til ham. 18 Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham og sa: Se, vi vil være dine tjenere. 19 Da sa Josef til dem: Vær ikke redde; er vel jeg i Guds sted? 20 I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nå har gjort, og holde meget folk i live. 21 Så vær da ikke redde, jeg vil sørge for eder og eders barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem. 22 Josef ble boende i Egypten, både han og hans fars hus; og Josef blev hundre og ti år gammel. 23 Og Josef fikk se Efra'ims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær. / 24 Og Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud skal visselig se til eder og føre eder opp fra dette land til det land han har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob. 25 Og Josef tok en ed av Israels sønner og sa: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben opp herfra. 26 Og Josef døde, hundre og ti år gammel; og de balsamerte ham og la ham i kiste i Egypten.

Det er alltid ille og lite hyggelig å lide urett, bli utfrosset og dårlig behandlet.

Vi leser om Josef, en av Patriarken Jakobs 12 sønner, mannen som faren Jakob på en spesiell og egentlig alt for tydelig måte favoriserte og satte Josef fremfor sine andre brødre.

Dette gjorde disse bare mer bitre og misunnelige på Josef.

1 Mosebok 37. 3 Israel elsket Josef mer enn alle de andre sønnene, for han hadde fått ham på sine gamle dager. Han laget en forseggjort kjortel til ham.  4 Men da brødrene så at faren elsket ham mer enn alle de andre, la de ham for hat og kunne ikke si et vennlig ord til ham.

For å ikke trekke ut denne historien, så vet vi hva som hendte. Tar med dette i kortform.

1 Mosebok 39. Josef ble ført ned til Egypt. Potifar, en egypter som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde tatt ham med dit.

Etter Josef sine brødre solgte ham til noen Midianittiske slavehandlere for tjue sjekel sølv. Som igjen førte ham til Egypt der han blev en simpel slave.

Hva skjedde så i Egypt? Han ble solgt igjen til Potifar, der hans hustru løy på han og alle de falske anklagene som ble rettet imot Josef faktisk førte frem og han ble kastet i fengsel. Vi leser videre om ham i fengsel.

1 Mosebok 40. En tid etter hendte det at munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypt fornærmet herren sin, egypterkongen.  2 Farao ble sint på de to hoffmennene sine, overmunnskjenken og bakermesteren.  3 Han satte dem i forvaring hos lederen for livvakten, i fengselet der Josef var fange.  4 Lederen for livvakten satte Josef til å ha tilsyn med dem og tjene dem. De ble sittende en tid i forvaring.

     5 Mens munnskjenken og bakeren hos egypterkongen satt lenket i fengselet, hadde de to i en og samme natt hver sin drøm med ulik tydning.  6 Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han at de var nedtrykt.  7 Han spurte faraos hoffmenn som satt i forvaring sammen med ham i hans herres hus: «Hvorfor har dere så triste ansikter i dag?»  8 De svarte: «Vi har begge hatt en drøm, men det er ingen her som kan tyde dem.» Da sa Josef til dem: «Hører ikke tydningen Gud til? Fortell!»

     9 Så fortalte overmunnskjenken drømmen sin til Josef. Han sa: «Se, i drømmen min sto en vinstokk foran meg. 10 Det var tre greiner på den. Så snart den begynte å skyte knopper, sprang blomstene ut, og klasene ble til modne druer. 11 Jeg hadde faraos beger i hånden. Jeg tok druene, presset dem ut i begeret og rakte det til farao.» 12 Da sa Josef: «Dette er tydningen: De tre greinene er tre dager. 13 Om tre dager skal farao opphøye deg og gi deg stillingen din tilbake. Du skal rekke farao begeret hans på samme måte som før, da du var munnskjenken hans. 14 Bare du ville huske på meg når det går deg godt! Vis meg godhet, nevn meg for farao og få meg ut av dette huset. 15 For jeg er stjålet fra hebreernes land, og her har jeg ikke gjort noe som gjør meg fortjent til fangehullet.»

    16 Da bakermesteren så at Josef hadde gitt en god tydning, sa han til ham: «Jeg var også i drømmen min. Og se, jeg hadde tre kurver med hvetebrød på hodet. 17 I den øverste kurven var det all slags bakverk til farao, men fuglene åt bakverket fra kurven på hodet mitt.» 18 Josef svarte: «Dette er tydningen: De tre kurvene er tre dager. 19 Om tre dager skal farao opphøye deg og henge deg i et tre, og fuglene skal ete kjøttet av deg.»

    20 Den tredje dagen – det var faraos fødselsdag – holdt farao et festmåltid for alle tjenerne sine. Da opphøyde han overmunnskjenken og bakermesteren midt mellom tjenerne. 21 Overmunnskjenken ga han stillingen tilbake, så han fikk rekke farao begeret, 22 men bakermesteren hengte han. Det gikk slik Josef hadde tydet drømmene for dem. 23 Men overmunnskjenken husket ikke på Josef; han glemte ham.

Selv om Josef hadde klart og evnet ved Guds hjelp å tyde drømmene ble han glemt selv om han ble lovet å bli hjulpet. Men ved neste korsvei ble Josef trukket frem igjen, vi leser.

1 Mosebok 41. 8 Men om morgenen var han urolig til sinns. Han sendte bud etter alle spåmennene og vismennene i Egypt. Farao fortalte dem drømmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for ham.  9 Da sa overmunnskjenken til farao: «I dag kom jeg til å tenke på mine synder. 10 En gang ble farao sint på tjenerne sine og satte meg i forvaring hos sjefen for livvakten sammen med bakermesteren. 11 I en og samme natt hadde vi hver vår drøm, jeg og han, med hver sin tydning. 12 Det var en ung hebreer sammen med oss der, en slave hos sjefen for livvakten. Vi fortalte ham drømmene våre, og han ga drømmene hver sin tydning. 13 Og slik han tydet dem for oss, slik gikk det. Farao ga meg stillingen tilbake, men bakermesteren hengte han.»

    14 Da sendte farao bud etter Josef, og de skyndte seg å få ham opp av fangehullet. Han barberte seg og skiftet klær og gikk så inn til farao. 15 Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen her som kan tyde den. Men jeg har hørt om deg at når du hører en drøm, kan du tyde den.» 16 Josef svarte farao: «Det er ikke opp til meg, bare Gud kan gi et svar som er godt for farao.» 17 Så sa farao til Josef: «Se, i drømmen sto jeg ved elvebredden. 18 Fra elven kom det opp sju kuer, fete og fine, og de begynte å beite i sivet. 19 Etter dem kom det opp sju andre kuer, tynne, magre og stygge. Så stygge kuer har jeg aldri sett i hele Egypt. 20 Og de magre, stygge kuene åt opp de første sju, de fete kuene. 21 Men da de hadde satt dem til livs, kunne det ikke merkes på dem; de var like stygge som før. Da våknet jeg.

25 Da sa Josef til farao: «Farao har hatt en og samme drøm. Gud har latt farao få vite hva han vil gjøre. 26 De sju gode kuene er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er en og samme drøm. 27 De sju magre og stygge kuene som kommer opp etter dem, er sju år. Og de sju kornaksene, tynne og svidd av østavinden, er sju år med hungersnød. 28 Det var det jeg mente da jeg sa til farao: Gud har vist farao hva han vil gjøre. 29 Se, det skal komme sju år med overflod i hele Egypt. 30 Etter dem skal det komme sju år med hungersnød, så all overfloden blir glemt i Egypt. Sulten skal fortære landet. 31 Ingen skal minnes overfloden i landet, for sulten som følger, skal bli hard. 32 Når farao hadde samme drøm to ganger, er det fordi dette er fastsatt av Gud. Han vil skynde seg å gjøre det. 33 Nå må farao se seg ut en vis og forstandig mann og sette ham over Egypt. 34 Farao må gripe inn. Han må peke ut tilsynsmenn over landet og kreve inn en femtedel av avlingen fra Egypt i de sju årene med overflod. 35 De skal samle all maten fra de gode årene som kommer, og lagre tresket korn under faraos beskyttelse i byene og ta vare på det. 36 Maten skal være forråd for landet i de sju årene med hungersnød som kommer over Egypt. Da skal ikke landet gå til grunne av sult.»

Hva skjedde videre? Jo, Josef brødre kom til Egypt og der bøyde de seg for ham som det var blitt sagt og profetert om hva som skulle skje.

Etter Jakob døde, far til alle brødrene så ble de engstelige og redde. Hva gjorde Josef da? Han tilgav dem og her leser vi hva han sa:

«I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nå har gjort.»

Det er akkurat det samme som jeg og min familie er blitt utsatt for, og hvordan takle dette?

Det er ved å tilgi og dette vil tjene både meg og alle andre til det gode.

Sluttkommentar:

1 Mosebok 50. 15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nu ikke Josef vil hate oss og gjengjelde oss alt det onde vi gjorde mot ham! 16 Så sendte de bud til Josef og lot si: Din far gav oss før sin død dette pålegg: 17 Så skal I si til Josef: Tilgi, kjære, dine brødres misgjerning og deres synd, at de har gjort ille mot deg! Så tilgi nå oss, som også tjener din fars Gud, vår misgjerning! Og Josef gråt da de talte således til ham. 18 Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham og sa: Se, vi vil være dine tjenere. 19 Da sa Josef til dem: Vær ikke redde; er vel jeg i Guds sted? 20 I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nå har gjort, og holde meget folk i live. 21 Så vær da ikke redde, jeg vil sørge for eder og eders barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.

Det som skjer med våre liv som troende – positivt eller negativt!

Alt er et ledd i Guds plan og vilje, da Gud også bruker «negative» omstendigheter for både å prøve, teste og forme oss troende. Men fremfor alt, gjennom dette som mange ganger er negativt får Gud vist sil vei og vilje, og hvem han er. Samtidig gjennom slike ting blir Satans sanne natur kommet til overflaten. Tenk bare her hva vi har opplevd. Det er så mange hendelser jeg kan nevne som viser at vi står over et mørke iscenesatt av Satan er min klare overbevisning.

1.)  Når en nabo rett ovenfor oss bygger samtidig med oss og etterpå får lov å utnytte tomten sin faktisk uendelig mange ganger mer enn oss (57). Da vet vi hvem som står bak en slik stor og enorm urettferdighet.

2.)  Vi fikk beskjed om at det var ikke enestående med oss, angående rivning. Så fikk vi eksempler forelagt. Jeg undersøkte disse eksemplene, og fant fort ut at å sammenligne dette med oss var ikke noe annet enn løgn og manipulering. Her var vår brann- og andre etater inne og advarte imot denne muren. Vår mur har gjort at veibanen er blitt større og det er tørt nå da det ikke blir sørpete og ekkelt som før. PBE fremstår som direkte manipulerende. Vi vet hvem som driver på slikt.

Jeg hadde som overskrift følgende:

«Vi er blitt behandlet virkelig manipulerende, sjikanert og oversett av faktisk «hele» det offentlige Norge i disse sakene vi har vært igjennom, men å true og oppsøke disse menneskene privat er totalt forkastelig og skammelig!»

Selv om vi er blitt så dårlig behandlet som det nesten er mulig og forblitt. Så er det totalt feil og helt imot Guds ord og Jesu lære å hevne seg og oppsøke slike personer for å true dem.

Jo, det kan være greit å oppsøke enkelte personer enkelte ganger for å kunne ta seg en prat eventuelt på kafe eller kontor. Eller der det oppleves som best å gjøre det. Men å oppsøke personer for å true og på annen måte gjøre personer ondt også med fysisk vold, det er totalt uakseptabelt. Skriften sier følgende:

Rom. 12. 19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.

Dette ser vi hos Josef, han overlot alt i Guds hender. Og når tiden kom så fikk han ikke bare oppreisning. Men alle rundt han fikk også det da både hans familie og faktisk hele datidens «verdens-sentrum» ble berget for katastrofe og hungersnød. Jo, alt er i Guds hender. Der kan vi være forvisset om at Gud både ser til vår sak, og fremfor alt. Han ser til oss!