Nr. 2488:
Samlivsetikk
- Et dokument utarbeidet av Teologisk refleksjonsgruppe i Pinsebevegelsen, er
dessverre et makkverk og farlig forførisk da det åpner opp for gjengifte før
den ene ektefellen er død!
Bilde av
pinsebevegelsen tre store Åndshøvdinger i begynnelsen av pinsevekkelsen.
Pastor A. Endersen fra Danmark, København. Pastor T. B. Barratt fra
England/Norge, Oslo og Pastor Levi Pethrus fra Sverige Stockholm
Det er flere ting i dette dokumentet som er ille.
Det verste er uten tvil slik de omtaler Pastor T. B. Barratt. Dette er
ren og skjær historieforfalskning, ikke noe annet.
De skriver f.eks. dette og da siterer de Barratt.
Dette synet løftes også fram av Barratt. I boken Ekteskap, skilsmisse og
gjengifte, skriver han:
Hvis man gifter seg med en annen kvinne eller mann, når ektefellen ikke
har bedrevet hor, da gjør man seg skyldig i hor (påtvungen skilsmisse unntatt).
Men hvis hustruen eller mannen har bedrevet hor, og man da går hen og gifter
seg, så bedriver man ikke hor! Av den gode grunn at det første ekteskapet er
oppløst
(Sitat slutt.)
Dette er riktignok et Barratt sitat. Men dette var ikke pinsebevegelsen
forkynnelse anno 1932 og rundt omkring der da Barratt skrev den boken.
Han la den frem for eldsterådet i Filadelfia Oslo, og den ble nedstemt.
Med andre ord, de nektet Barratt både å gi den ut og stå bak den
forkynnelsen da de så på dette som ubibelsk lære.
Den ble gitt ut vel for en 25 år siden eller der omkring i samråd med
hans familie, men da «passet» dette frafallsbudskapet inn.
Videre så skjønner de ikke at ekteskapet er et forbilde på menigheten og
Kristus. Om vi er utro, og svikter, svikter Kristus oss da? Aldri!
Med andre ord, like «evigvarende» som forholdet mellom Kristus og
menigheten er, er forholdet mellom mann og kvinne når de har giftet seg.
Det er kun og alene død som kan skille de fra hverandre, ikke noe annet.
Tilbake til historieløsheten – det er ille når de har vært i
sammen i 5 år som de skriver og ikke satt seg inn i historien.
Kort fortalt så var gjengifte blant troende faktisk helt utelukket i det
store og det hele gjennom menigheten snart 2000 årige historie. Før
reformasjonen da humanisten Erasmus fra Rotterdam presenterte denne på
1500-tallet.
Les det selv her og i Øyvind Kleiveland sitt
svar.
Her er litt utdrag der ifra, og artiklene du kan lese er her:
Her er broder Øyvind Kleiveland sitt skriv som er gjengitt med tillatelse
og hentet fra ToSko sin Facebook side.
LA DERE IKKE FORFØRE!
Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe kom i går med sin
konklusjon i forhold til ekteskap, skilsmisse og gjengifte. Og det er trist
lesning.
Ganske tidlig i teksten hevder gruppen at “den uskyldige part må selv få
bestemme om ekteskapet bør avsluttes, eller om det finnes håp for
gjenopprettelse”. Ikke en gang i hele dokumentet nevnes det at tesen om den
“uskyldige” part ikke dukket opp før Erasmus fra Rotterdam presenterte denne på
1500-tallet. Bibelen har ingen referanser til “den uskyldige part” og Guds Ords
befaling er at alle skal holde ekteskapet i ære, noe man ikke får følelsen av
at refleksjonsgruppen gjør i denne konklusjonen, som har tatt dem mer enn fem
år å produsere.
Med uttalelser som “Kanskje burde vi ha større fokus på hvordan vi kan bevare
ekteskapene, enn å debattere for og imot skilsmisse og gjengifte?
”, “Det finnes ingen bibeltekster som gir entydig svar på
problemstillingen som reises her
” og “Ingen vil hevde at veien til gjenopprettelse av familielivet vil
skje dersom vi forbyr skilsmisse og gjengifte
” viser at refleksjonsgruppen sannsynligvis har mistet all relevans.
Når de beveger seg inn på tanker som “bør vi ha et alternativt vigselsrituale
for dem som blir gift på nytt?
”, så skjønner man at denne kampen har de ikke tenkt å ta opp, i det
hele tatt.
Hvem har snakket om å forby noe som helst? Folk gjør som de vil, uansett.
Det som er viktig, er å gjøre Guds befaling, å holde ekteskapet i ære, kun
mellom en mann og en kvinne som aldri har vært gift før, som den eneste
godkjente samlivsform mellom mennesker.
Dette må gjøres i taler, samtaler, bokform, av artikler av alle
forkynnere, prester, pastorer og forstandere i landet vårt. Det er den eneste
måten vi kan sørge for at Herrens vilje skjer, på jorden så som i himmelen.
Alt annet er ikke i tråd med Guds ord, uansett hvor mye Pinsebevegelsen
hevder at det finnes tilfeller der ekteskap ikke vil være “praktisk
” og stiller spørsmålet om “hvor lenge må man vente før man gifter seg
på nytt?
” og hevder at det går an å “vente for lenge
” med å gifte seg igjen.
Det refereres flere ganger til boken som T.B. Barratt skrev om ekteskap,
skilsmisse og gjengifte, som aldri ble gitt ut, da eldsterådet i Filadelfia
Oslo ikke tillot Barratt å utgi denne, da den stred mot Guds ord. Boken ble
først utgitt flere tiår etter hans død.
Det som fremstår som totalt mangel på kunnskap om forholdet mellom Maria
og Josef, som trolovede jøder som ennå ikke hadde gjennomgått den andre festen
i trolovelsesfasen (Nisuin), er nesten komisk å lese om. Jøder hadde lov til å gi sin trolovede hustru
(fortsatt ikke gift) et skilsmissebrev, i trolovelsesfasen, om det var funnet
bevis for utroskap. Det er ikke
tilfellet i Johannes 8, hvor kvinnen ble grepet i ekteskapsbrudd etter Nisuin
var gjennomført. Vi leser der at straffen var steining, ikke skilsmisse.
Dette ser vi også i Pauli brev til Korintermenigheten, hvor han skriver
til dem som er “løst fra en hustru”, med andre ord jøder som hadde tatt ut
skilsmisse i trolovelsesfasen, akkurat som Josef vurderte å gjøre med Maria. Om Maria hadde vært utro i trolovelsesfasen,
som jøden Josef trodde, ville han kunne gifte seg med en annen, og det ville
ikke vært synd. Nå vet jo vi at Maria var gravid med Den hellige ånd, og at
Josef faktisk giftet seg med Maria (tok henne hjem til seg), men denne mangelen
på kunnskap hos refleksjonsgruppen er graverende. I English Standard Version-bibelen ser vi at
de faktisk inkluderer ordene trolovede, for å få frem betydningen av at denne
tillatelsen gjaldt jøder som hadde skilt seg i trolovelsesfasen, ikke vestlige
skilsmisser, hvor man ikke har en trolovelsesfase som for jødene var ekstremt
viktig.
Now concerning the betrothed
, I have no command from the Lord,
but I give my judgment as one who by the Lord's mercy is trustworthy. I think
that in view of the present distress it is good for a person to remain as he
is. Are you bound to a wife? Do not seek to be free. Are you free from a wife?
Do not seek a wife. But if you do marry, you have not sinned, and if a
betrothed woman marries, she has not sinned.
1. Cor 7,25.-28
Det mest graverende med denne lesningen, er at ekteskapet i bunn og grunn
ses på som en kontrakt, som man - under de “riktige” omstendighetene - kan
sette til side. Man får ingen forståelse
for at hellighet, ære og et bånd som bare skilles ved døden.
TIl slutt: Jesu egne ord om at så lenge man er på denne jorden, har man
ikke rett på en ny kone, ser ut til å være helt borte fra Pinsebevegelsens
teologiske refleksjonsgruppe:
Da svarte Jesus og sa: «Sannelig sier Jeg dere: Det er ingen som har
forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn
eller åkrer for Min skyld og evangeliets skyld, som ikke skal få hundre foll
igjen nå i denne tiden, hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer,
sammen med forfølgelser, og i den tiden som kommer, evig liv. Men mange som er
de første skal bli de siste, og de siste de første.»
Mark 10:29-31
Her ser vi at Jesus sier at selv om du skulle få valget mellom å følge
Jesus eller å forlate alt du har for hans skyld og evangeliets skyld, så har du
ikke rett på en ny kone. Og dette er vel ikke så rart, siden Gud allerede har
fortalt at det kun er døden som skiller en mann og en kone som ikke har vært
gift tidligere?
Som sagt, la dere ikke forføre av de sekulære strømningene som har krøpet
inn i Pinsebevegelsen, og som den teologiske refleksjonsgruppen fremmer i sitt
dokument!
Øyvind Kleiveland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar