Nr. 1258: Det som Jesus snakker om i Matteus om den uskyldige part gjelder ikke ekteskapet, men inngått trolovelse som blir brutt!

Nr. 1258:Det som Jesus snakker om i Matteus om den uskyldige part gjelder ikke ekteskapet, men inngått trolovelse som blir brutt!

Dette med den såkalte uskyldige part er misbruk av Guds ord da dette gjelder ikke menigheten, men Israel og en trolovelse som blir brutt. Med den såkalte uskyldige part kom inn under reformasjonen med Rasmus.
http://blog.janchristensen.net/2014/01/nr-751-humanisten-erasmus-fra-rotterdam.html
http://blog.janchristensen.net/2014/05/nr-815-protestantismen-er-kommet-helt.html
Men hvem sto bak dette igjen? Dette var selvfølgelig fienden som sådde sin sæd, ikke rart vi ser slik utglidning som i dag. Det er underlig at det er så få som konfronterer andre med hva Guds ord sier angående disse tingene. Men skriften sier:

2 Pet. 3. 16 Om dette taler han i alle de brevene hvor han kommer inn på disse spørsmålene. Det er noe der som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og svake forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører til fortapelse for dem selv.

Det å såkalt hevde at den uskyldige kan inngå et nytt ekteskap er ikke noe annen en dette: «Det er noe der som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og svake forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører til fortapelse for dem selv.»

Ja. Det fører og leder mennesker bort i fra Gud, ikke til Gud å åpne opp for gjengifte blant de troende. 

Bilde av meg og min kone som nå nærmer oss 28 års ekteskap 22. januar 2016.

 

Det som Jesus snakker om i Matteus om den uskyldige part gjelder ikke ekteskapet, men inngått trolovelse som blir brutt!

Matt. 5. 31 Det er sagt: ‘Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev.’ 32 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

19. 9 Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.»

10 Disiplene sa da til ham: «Er det slik mellom mann og kvinne, er det bedre ikke å gifte seg.» 11 Men han svarte: «Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt. 12 For noen er evnukker fordi de er kommet slik fra mors liv, andre fordi mennesker har gjort dem til evnukker, men det er også noen som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld. La den som kan, ta dette til seg.»

1 Kor. 7. 10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. 11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

- sitat fra boken "Den store fallgruven" av Øyvind Olav Sydow Kleiveland", side 34-38 (utdrag av boka), ISBN 978-82-999584-0-0. Gjengitt med tillatelse.

"I dagens samfunn kan det for mange sikkert virke motstridende å presentere en dyptgående undervisning omkring jødisk ekteskapspraksis, siden Bibelen tross alt sees på som en «kristen» bok. Det er en kraftig misforståelse, for selv om Bibelen ofte betraktes som kristen, er store deler av den skrevet av jødiske forfattere.

Det har derfor stor betydning å forstå jødiske tradisjoner for å kunne skjønne hva Bibelen snakker om i forskjellige sammenhenger. Mangel på innsikt i jødiske tradisjoner har i generasjoner ført til at undervisningen om ekteskapets ubrytelighet er blitt utvasket. Bibelens forfattere er helt enige om dette, mens der ser ut til at mange kristne helst hadde sett at det ikke var tilfellet.

Den vanligste forklaringen og de alltid tilbakevendende bibelstedene har dreid seg om Jesu ord i Matteus 5 og 19. Der står det at om en mann skulle skille seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og denne mannen så skulle gifte seg med en annen kvinne, så ville han begått utroskap mot sin første kone.

Med disse versene som grunnlag hevder kristne at de kan ta ut skilsmisse om kona eller mannen er utro. For en person som leser Bibelen for første gang, kan dette innlegget virke veldig riktig. 

Om dette skriftstedet hadde sagt at kona hadde begått ekteskapsbrudd, eller brukt ordet utroskap som man ofte oversetter med i dag, så kunne det kanskje vært en grunn for mannen til å ta ut skilsmisse. Man må først ha den holdningen til Guds ord at det er den høyeste autoritet i alle saker som har å gjøre med våre liv.

Med dette i bakhodet er det lurt å gå litt dypere i materien. Å holde seg til bare to skriftsteder og ikke inkludere resten av Guds ord, ville være som å bygge et hus og kun undersøke deler av området hvor huset skal stå.

På overflaten kan det høres veldig «hellig» ut å tro at man kan ta ut skilsmisse om ens kone eller mann har vært utro eller har drevet hor, som det står i mange norske oversettelser.

Men dette står bare nevnt to ganger i hele Det nye testamente (Matt. 5:32 og Matt. 19:9), og bare i Matteusevangeliet. Dessuten står det ikke utroskap i disse versene, for det greske ordet som brukes, er porneia. Ordet for ekteskapsbrudd er derimot moicheia.

Jeg spør: Om det var Guds fullkomne vilje og en kristen plikt å ta ut skilsmisse, hadde det da ikke vært logisk om dette ble slått fast en rekke steder, fordelt over hele Bibelen?

Om dette var en tillatelse som gjaldt alle, og ikke bare jødene i trolovelsesperioden – noe jeg vil utdype grundig senere – ville ikke Gud da ha gjentatt «tillatelsen» atskillig flere ganger? Jeg tror det.

Her sier Paulus at det er hans ord og ikke Herrens.

Tidligere har han gjort det soleklart for alle som skulle tvile, at Herrens vilje er at ingen skal skille seg, verken menn eller kvinner.

Men legg merke til at Paulus ikke nevner en eneste mulighet for å kunne gifte seg på nytt! 

Her beskrives selve handlingen å gifte seg på nytt som en synd. Det står ikke at skilsmissen ikke har funnet sted (for man må nødvendigvis skille seg for å kunne gifte seg igjen), men det står at den som gifter seg igjen, etter en skilsmisse, begår ekteskapsbrudd mot sin første (og eneste) ektefelle.

Ordet som benyttes om dette er på gresk moicheia, som betegner ekteskapsbrudd. Bibelen bruker også uttrykket «å leve i hor» om det å leve med en annen person enn sin ektefelle.

To valg. 

For skikkelig å sementere det som er Guds vilje angående ekteskapets ubrytelighet, må vi studere 1. Korinterbrev, kapittel 7 enda litt til.

Midt inne i vers 10 gir Gud en klar befaling om hvordan en kristen skal leve om en skilsmisse er et faktum. Her er det viktig å påpeke at om en skilsmisse har skjedd, er det viktig at det ikke er på initiativ fra den kristne parten. Dette fordi de kristne befales å ikke skille seg."

Sluttkommentar:

Jeg synes Øyvind Olav Sydow Kleiveland får det godt frem at disse versene i Matteus omhandler ikke ekteskapet, men trolovelse som blir brutt. Ønsker du boka? Kjøp den her: https://nb-no.facebook.com/DenStoreFallgruven

Relaterte linker:

http://blog.janchristensen.net/2015/10/nr-1260-hvorfor-jeg-ikke-har-skrevet-om.html

http://blog.janchristensen.net/2015/10/nr-1261-jan-eriksen-tangerer-rekorden.html

 http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-590-yvind-kleiveland-ble-skilt.html

http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-506-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html