onsdag 14. oktober 2015

Nr. 1252: Hva vil det si å være et kristent forbilde? Eller vil vi ha «forbilder» som ligner oss selv og ikke den Herre Jesus Kristus?

Nr. 1252:
Hva vil det si å være et kristent forbilde? Eller vil vi ha «forbilder» som ligner oss selv og ikke den Herre Jesus Kristus?

Jesus er det aller største forbilde for oss alle som kristne, ingen rekker han engang til anklene.

 


Jeg mener at Guds ord snakker om å være et kristent forbilde, noe som jeg vil prøve å konkretisere og forklare hvordan et kristent forbilde skal være!

Vi driver ikke med idrett, arbeidslivet eller noe annet enn hva som behager Gud og den standarden som han har satt for våre liv og vår tro!

Angriper de deg for noe som er u-relevant i forholdt til Guds ord? Overse dem og neglisjer dem. Hva er relevant og u-relevant i forholdt til Guds ord?

Hvor mye du veier, om du har teologisk utdannelse, tilhører en liten eller stor eller ingen menighet og mange slik ting?

Dette er ting som du bør totalt overse, og ikke legge inn på deg.

Jeg husker da jeg var tynn, så angrep de meg for at jeg ikke hadde nok teologisk utdannelse, kun bibelskole. Slik kan en fortsette, de kjødelige menneskene angriper deg – uansett!

Og de finner feil på deg – uansett!

De er og forblir onde og uhelbredelige – uansett!
 

Men hva sier skriften om de som skal være forbilder og være forkynnere?
 

Skriften gir oss en «liste» i Paulus sine pastoral brev som er nesten umulig å «oppnå». Men det er så høyt Gud setter tjenesten å være ham til behag og inneha en lederrolle eller hyrdefunksjon i Guds menighet.

Vi møter dette i 1 Tim. 3 og i Titus 1, her fra mine bibelkommentarer fra Titus brev.

Fra mine bibelkommentarer Titus brev 1. 5 Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle bringe orden i de ting som fremdeles var ugjort. Du skal innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg.

Det var med stor tillit og hengivenhet Titus fikk dette oppdraget. Å ordne menigheten etter Guds mønster der eldste skulle bli innsatt som skulle lede menigheten og ha ansvar for videre vei fremover, først og fremst i åndelig henseende.

6 En eldste må det ikke være noe å utsette på: Han skal være én kvinnes mann, hans barn må være troende, ikke oppsetsige og ikke kunne anklages for å leve et vilt liv.

En eldste som er en mann med lærer og Hyrde ansvar skal være en med høy inntregeitet. Ha barn som er opplært i og på Herrens vei. Og som klarer og skikker seg godt, da i særdeleshet med sin familie.
 

Videre står det at han skal være èn kvinnes mann. Her kan vi ikke misforstå Paulus sin ord når det står med apostrof over; èn kvinnes mann.

I enkelte kulturer er det flerkoneri som bibelen, spesielt nye testamente advarer imot. Det er en mann og en kvinne som er det Gudgitte ekteskapsform alt annet er menneske laget.

Å fokusere på noe annet er en total avsporing og diskutere om det er bibelsk med homo og lespe forhold er bortkastet tid og feil fokus. Gud skapte oss til mann og kvinne, punktum.

Nå må vi også se dette i lyset av Guds ord. Å håndheve så høy standard som Guds ord legger til grunn på ekteskapet, gjelder KUN troende mennesker. Da spesielt de med et tilsynsembete.

Hvis en som troende blir skilt kan en fortsette i tjenesten, men da uten Hyrde og lærer ansvar (det samme mandats område kvinnen har).

Hvis en gifter seg på nytt så må vi forholde oss til hva Guds ord sier om dette. Vi skal ta opp gjengifte mye dypere når vi kommer til andre skrift avsnitt men skal bare si kort at for to troende er gjengifte utelukket mens den andre lever. Det er kun tillatt med gjengifte for en troende hvis den andre dør fysisk eller åndelig (blir en frafallen).

Men uansett hvis en troende som har et tilsyns embete gifter seg på nytt skal vedkommende aldri ha en plattform tjeneste. Gjengifte om det er tillatt diskvalifiserer vedkommende til å ha en tjeneste i Guds menighet. Gifter en seg på nytt uten et bibelsk grunnlag, skal vedkommende støtes ut av menigheten hvis en ikke vil omvende seg.

At enkelte kristne forkynnere gifter seg med fraskilte både første gang og etter de er blitt enkemenn er vanhelliget og det diskvalifiserer dem til å ha et tilsynsembete.

Da er det nødvendig at en ikke bare synes det ikke er rett med gjengifte.

Men samtidig samarbeider og støtter forkynnere, eldste og andre som er gjengiftet. Gjør en det, så løper en Satans ærend.

Er dette underlig? Tenk på en arbeidsplass der en person gjentatte ganger ikke klarer eller vil ikke gjøre jobben sin, da er det ikke urettferdig at vedkommende mister jobben?

 Gud er da ikke dummere enn en bedriftsleder? Eller skal vi gjøre Guds ord til intet?

Slik er det i Guds rike og i Guds menighet. Ingen gjengiftede som troende har lov og skal ha en plattform tjeneste. Og de som støtter slike, støtter Satan og hans demonhær. Og de som nekter en tilsynsmann å gifte seg en gang, løper også Satans ærend (1.Tim.4.1-5).

Vi ser i dag at det ikke er noe hinder i Guds menighet med to, tre og flere ekteskap bak seg for å kunne forkynne Guds ord. Men dette er ikke noe nytt, de kommer under den dom vi finner i Guds ord mange plasser og de som støtter slike kommer også under samme dom. Gjengifte blant tilsynsmenn er og forblir synd.

1. Tim.5. 15 Noen har allerede vendt seg bort og fulgt Satan.

Klarer en ikke å få det til i ekteskapet og en velger å gifte seg på nytt, så fører en forbannelse med seg hvis en ønsker å ha en tjeneste. Men velger en å fratre sin tjeneste, så er nåden større (Lukas 18)! Det er ingen menneskerett å inneha en tjeneste når en svikter i sitt hverdagsliv og i sin familie. 1. Tim.5. 8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.
 

Dette jeg her skriver er sanne og sindige ord, ikke ut av aggresjon og hjelpeløshet.

Jakob 3.1. Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt. Det står klart, forkynnergjerningen henger så høyt at det er ikke en selvfølge at vi er verdig den uten våre liv også stemmer med det vi lærer og forkynner.
 
Gud har sin standard, også under den gamle pakt. 3. Mosebok 21. 7 Ingen av dem må gifte seg med en skjøge eller en kvinne som er vanæret, og heller ikke med en kvinne som mannen har skilt seg fra; for presten er innviet til sin Gud.
 

Og den samme standarden har han på prestene under det kommende 1000-årsriket.

Esekiel 44. 22 De må ikke gifte seg med en enke eller en kvinne som mannen har skilt seg fra, men bare med jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta enken etter en prest.

Den samme standarden har han i dag; èn kvinnes mann.

7 For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldsom eller ute etter skammelig vinning.

En tilsynsmann forvalter både åndelige sannheter og mennesker som tilhører Kristus. De egenskapene han skal ha er av Åndens frykt og de tilhører et modent menneske. Ikke egenrådig, må kunne tåle andre mennesker både dem og synspunktene deres. Ikke bli sint fort og ikke ligge under for alkohol eller andre ting. Voldsom eller ute etter å tjene penger på Guds gjerning.

8 Han skal være gjestfri, elske det gode, være besindig, rettskaffen og gudfryktig og herre over seg selv.
 

Skal en ha med mennesker å gjøre må en være omgjengelig, derfor gjestfri. Elske det gode er også å elske livet, altså være positiv. Jeg selv har alltid prøvd å stille opp på alt for ungene slik kommer en også i kontakt med andre en de en møter ellers. Kunne beherske seg også når ting går imot og være rettskaffen i alle deler, spesielt penger og moralske ting.

Videre står det; gudfryktig og herre over seg selv. En godt moden person i alle henseende kan en trygt si.

9 Han må holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han både er i stand til å rettlede etter den sunne lære og til å gjendrive påstandene til dem som sier imot.

Elske sin bibel og kjenne til den og være klar i sin forståelse på Guds ord. Også kunne anvende Guds ord og tilbakevise mennesker som kommer med ubibelske meninger og er tom blitt villedet i sitt liv som troende.

En skal også kunne avsløre og peke på Guds ord i møte med andre mennesker.

Sluttkommentar:

«Grensa» for å komme opp på det nivået som Paulus setter her er ikke enkel, men med Guds hjelp så er det mulig. La meg kort nevne noen egenskaper hos et Herrens vitne og et forbilde for andre i Guds menighet.

Èn kvinnes mann. Ikke skilt eller gjengiftet eller gifte med en fraskilt. Dette er ikke tillat i Guds menighet og et forbilde skal gå foran som et eksempel.
Ikke en nyomvendt, hvorfor? Forat han ikke skal bli opblåst og falle i djevelens dom.

Han skal og ha godt vidnesbyrd av dem som er utenfor, hvorfor? Forat han ikke skal bli hånet og falle i djevelens snare.

Har lydige barn med all sømmelighet, hvem har alltid dette? Men med Guds nåde og hjelp så er det mulig.

Slik kan jeg fortsette, men får stoppe her. Men et sant kristent forbilde ligner på Jesus og den standarden som Gud har satt i sitt eget ord, den holder han/hun seg innforbi!

Relaterte linker: 

http://blog.janchristensen.net/2015/07/nr-1168-gud-har-ikke-kalt-oss-til.html
http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-88-helbredelse.html
http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-220-det-trengs-en-ny-vekkelse-og.html
 

 

5 kommentarer:

Unknown sa...

1. SKILSMISSE



A. Skilsmisse er en konsekvens av synd!


Vi kan jo starte med å se på skilsmisse. Så ser vi på dette med gjengifte etterpå. Når det gjelder skilsmisse, er det vel ingen tvil om at det er en løsning som ikke behager Gud. Gud sier jo selv i sitt Ord at Han regelrett HATER skilsmisse! Dette står i Malaki 2:16 og er et alvorlig utsagn. Så det er liten tvil om at skilsmisse er synd! Gud har også innstiftet ekteskapet til å være en evig pakt, som intet menneske skulle bryte. "Det som Gud har sammenføyet, må ikke mennesker skille", sier Jesus i Matteus 19:6.

Når vi da går inn og ser mer detaljert på de skriftavsnitt i Guds Ord som omhandler dette temaet, ser vi at Bibelen (Det Nye Testamente) åpner opp for to ulike livssituasjoner der skilsmisse "godtas". Men la meg først si at disse tilfellene oppstår som et resultat av synd. Vi kommer derfor ikke bort fra at skilsmisse er en følge av synd.



B. De to unntak som Bibelen nevner



De to forholdene som Bibelen nevner er hor (utroskap) og frafall. La oss lese noen skriftavsnitt:

"Men hvis den ikke-troende part vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfelle er ikke en kristen mann eller kvinne bundet. Gud har kalt oss til fred." (1. Korinter 7:15)

Her er den andre parten en ikke troende. Kanskje har vedkommende falt fra Gud og ikke lenger et Guds barn. Da kan vi ikke nekte vedkommende å bryte ut av ekteskapet. Det er da den ikketroende part som bryter ut av ekteskapet. Den ikketroende part blir dermed også da den AKTIVE PART, som bryter ut av ekteskapet og begår en synd. Den PASSIVE PART sitter jo igjen og kan intet gjøre! I slike tilfeller er ikke en kristen mann eller kvinne bundet, sier Paulus.

"Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd." (Matteus 19:9)

Her sier selv Jesus at hor/utroskap er en naturlig grunn til skilsmisse. Dette må selvsagt ikke forstås slik at Jesus anbefaler skilsmisse. Det gjør Han definitivt ikke! Men Han åpner for at det i slike tilfeller vil være en naturlig følge, og at det ikke er noen fordømmelse eller synd om man skiller seg som følge av hor/utroskap.

Men en kristen bør selv i slike tilfeller være litt tilbakeholden med å ville skille seg uten videre. En må spørre seg selv: Er det mulig å søke Gud sammen i bønn? Er det mulig å finne tilgivelse og gjenoprettelse av ekteskapet? Det finnes flere sterke vitnesbyrd om ekteskap som var helt havererte, men man holdt ut i bønn og tilgivelse - og Gud gjenopprettet hele ekteskapet!

Likevel nevner Jesus altså hor som en "kvalifisert årsak" til å bryte ut av et ekteskap. Jeg kjenner selv til en kristen bror som giftet seg med ei søt jente. Men denne jenta hadde ikke noe åndelige liv og det gikk ikke lenge før hun innledet et utenomekteskapelig forhold til en annen mann. Da min venn grep de på fersk gjerning i sengen hjemme, kunne kvinnen etterpå berette at utroskapsforholdet hadde vart over lengre tid. Ikke rart at man da søker ut av et ekteskap. Din ektefelle har da brutt ektepakten, og du er den uskyldige part.

La oss se litt på ordet "hor". Ordet for hor på gresk er "porneia", som vi også har fra ordet pornografi. I følge grunnteksten betyr hor også utroskap, utuktighet, incest osv. (πopvɩɛα – porneia – adultery, fornication, homosexuality, lesbianism, incest, intercourse with animals etc.)

Dermed blir konklusjonen i forhold til SKILSMISSE at man er fri så lenge man selv ikke er den aktive part. Er årsaken hor kan man også bryte ut av et ekteskap, men er tilgivelse og gjenopprettelse mulig, så må dette først prøves!

Jan Kåre Christensen sa...

Nå motsier du skriften på vesentlige punkter.

Skriften sier at vi er bundet så lenge den andre lever.

Hvor dypt skal vår troskap stikke?
Så lenge den andre er tro?

Skriften sier at slik Kristus elsket menigheten skal vi som menn elske sin ektefelle.
Med din argumentasjon hadde vi alle vært frafalne.
Det store med Jesus er at han elsker oss også når vi svikter han.
Slik skal vi også være overfor våre hustruer.
Din argumentasjon holder ikke Myhren.
Gjengifte er synd og ekteskapsbrudd for troende.
Gjengifte er synd og ikke tillatt.
Dette er hva Guds ord sier!

Unknown sa...

Jeg har ikke et sekund trodd at du ville godta dette. Men det er nå Jesus selv som sier det jeg skriver, men det spiller visst ingen rolle...

Jan Kåre Christensen sa...

Det står om de som tolker skriften Myhren, noen til oppbyggelse og sin egen og andres undergang.
Gjengifte er og forblir hor, det er både Jesus, Paulus og hele bibelens undervisning om dette emne.
Dette med den såkalte unntaksregelen var en fremmed lære i kristenheten inntil reformasjonen med en humanist son het Rasmus som arbeidet i sammen med Luther. Det er ikke noen ny vranglære du fremsetter, den er 500 år gammel vranglære Myhren. Gå i deg selv er mitt råd, her fører du fremmed lære!

Jan Kåre Christensen sa...

Myhren se her:
http://blog.janchristensen.net/2014/01/nr-751-humanisten-erasmus-fra-rotterdam.html

http://blog.janchristensen.net/2014/05/nr-815-protestantismen-er-kommet-helt.html

http://blog.janchristensen.net/2014/01/nr-745-en-mann-en-kvinne-en-pakt-ett.html