De freste imot Jesus og ville drepe ham da han proklamerte Jubel-året!
Bilde av
Jesus, som er vårt liv og vårt alt sier Apostelen Paulus.
Kol. 3. 4
når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og I åpenbares med ham i herlighet.
Legg merke til ordlyden: «Kristus, vårt liv, åpenbares,»
Lukas 4. 16
Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på
sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem. 17 Og de gav ham
profeten Esaias' bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var
skrevet: 18 Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne
evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få
frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, 19 for å
forkynne et velbehagelig år fra Herren. 20 Og han lukket boken og gav den til
tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på
ham. 21 Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for
eders ører. 22 Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans
munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de. 23 Og han sa til dem: I vil visst
si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i
Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! 24 Men han sa: Sannelig sier jeg
eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted. 25 Og i sannhet sier jeg
eder: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, dengang da himmelen blev
lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet,
26 og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i
Sidons land. 27 Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og
ingen av dem blev renset, men bare syreren Na'aman. 28 Og alle i synagogen blev
fulle av vrede da de hørte dette, 29 og de stod op og drev ham ut av byen og
førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte
ham ned. 30 Men han gikk midt gjennem flokken og drog bort.
Israel
skulle vært femtiende år ha jubelår fra Herren, der alle fikk ettergitt sin
gjeld, og ble frie igjen. Dette var etter Moseloven, men dessverre. Aldri
blitt holdt i Israel, selv om Moseloven sa dette klinkende og klart.
Jesus selv
proklamerer Jubelåret, det begynner i og med hans inntreden til verden: «for å
forkynne et velbehagelig år fra Herren.» Ikke underlig at de reagerte slik: «Alle
roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn.»
I Grunnteksten
står det at han proklamerte ikke et velbehagelig år fra Herren, men Jubelåret. Videre
står det ikke undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn. Men i
grunnteksten står det: «de som ventet på høre disse ordene, at Jubelåret var
begynt, de talte vel om ham». Dette hatet de med posisjoner og som hadde ervervet
seg land og rikdom på andres bekostning. Derfor ville de steine og drepe ham. Vi
må forstå at Jesu budskap var så kontroversielt da han talte makten mitt imot.
Døperen Johannes opplevde noe av det samme med Herodes, da han talte imot
gjengifte!
Se her om
Jubelåret i Jesu forkynnelse i synagogen i Nasaret.
http://undervisning.janchristensen.net/2015/10/nr-84-jesus-proklamerte-jubelaret-i.html
Her en
Radioandakt om det samme tema: https://radio.nrk.no/serie/morgenandakt/DMPF02017115/28-10-2015
3 Mosebok
25. 1. Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa: 2 Tal til Israels barn og si til dem: Når I
kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for
Herren. 3 I seks år skal du tilså din
aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde. 4 Men i det syvende år skal det være en
høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din
aker og ikke stelle med din vingård. 5
Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og
druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår
for landet. 6 Og det som vokser i
landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din
tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig; 7 og din
buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som
vokser der. 8 Så skal du telle frem syv
sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti
år. 9 Og i den syvende måned, på den
tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen
skal I la basunen lyde gjennem hele eders land. 10 Og I skal holde det
femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det
skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom
og enhver til sin slekt. 11 Et jubelår skal dette femtiende år være for eder;
ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og
ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år. 12 For det er jubelår,
hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer. 13 I dette
jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom. 14 Når du selger noget
til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre
hverandre urett. 15 Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din
næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig. 16 For et
større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år
skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger han
selger til dig. / 17 Og ingen av eder
skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders
Gud. 18 I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I
bo trygt i landet. 19 Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette
og bo der trygt. 20 Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi
ikke sår og ikke samler inn vår grøde? - 21 da vil jeg sende min velsignelse
over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år. 22 I det åttende år
skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde
kommer, skal I ete gammelt korn. 23 Jorden må ikke selges for alle tider; for
mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig. 24 I hele det land I
får til eie, skal I tillate innløsning av jorden. 25 Når din bror blir fattig
og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende,
komme og innløse det som hans bror har solgt. 26 Og om en ikke har nogen løser,
men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse
det, 27 da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og
bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til
sin jordeiendom igjen. 28 Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da
skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men
i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen. 29 Når
nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett
vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans
innløsningsrett vare. 30 Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er
til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle
tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt
i jubelåret. 31 Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes
like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis
fri. 32 Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal
innløsningsretten vare gjennem alle tider. 33 Når en kjøper noget av en levitt,
så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i
jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn.
34 Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for
all tid. 35 Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal
du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig. 36 Du må
ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan
leve med dig. 37 Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i
tillegg for den mat du låner ham. 38 Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut
av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud. 39 Når din bror
blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en
træl tjener. 40 Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene
hos dig til jubelåret. 41 Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og
dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake. 42 For
de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges
som en træl selges. 43 Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal
frykte din Gud. 44 Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I
kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder, 45 og likeledes blandt barna
av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres
efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler
eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom, 46 og I kan efterlate dem som
arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid
bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske
med hårdhet, bror over bror. 47 Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til
velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til
den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed
manns slekt, 48 da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av
hans brødre skal løse ham ut, 49 eller hans farbror eller hans farbrors sønn
eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller
får han råd til det, da skal han løse sig selv ut. 50 Når han da gjør op med
den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til
ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes
tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært
dagarbeider. 51 Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning
betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for. 52 Men
dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter
dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum. 53 Som en
dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han
hersker over ham med hårdhet. 54 Men dersom han ikke løses ut på en av disse
måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn. 55 For mig hører
Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av
Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.
Jesus er
dypest sett selv dette Jubelåret, da han sier følgende i Joh. 8. 34 Jesus
svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er
syndens træl. 35 Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til
evig tid. 36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
Sluttkommentar:
Menneskene
svikter – alltid!
Gud svikter
– aldri!
Dette å høre
sannheten, at vi må omvende oss, og bedre våre gjerninger, det smerter såpass
mye at istedenfor å gå i seg selv, så lar en sitt raseri gå ut og imot Gud og
de Herrens vitner som blir sendt av Gud til å forkynne sannheten.
(første ledd av hebr. 'bukkehorn, signalhorn'), navn på et høytidsår som ifølge 3 Mos 25,8 ff. skulle feires hvert 50. år, dvs. etter hvert 7. sabbatsår. Slaver skulle frigis, ervervet jord skulle gis tilbake til den opprinnelige eier uten vederlag. Bestemmelsene er karakteristiske for et samfunn hvor livet og jorden tilhører Gud og ætten, ikke den enkelte. Overføring av slike verdier skulle i Israel bare skje gjennom «forpaktningsavgift» beregnet etter antall år frem til neste jubelår, men det er klart at bestemmelsene aldri har vært etterlevd. Først under 1000 års riket med vår Konge, hersker og Herre Jesus Kristus skal dette til full bli etterlevd. også de andre høytidene, ikke minst sabbaten og løvhyttefesten skal da til fulle feires!
Dypest sett,
så er Jesus løvehyttesten, han er sabbaten, han er Jubelåret, han er absolutt
alt.
1 Kor. 1. 30
Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og
rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 31 forat, som skrevet er: Den
som roser sig, han rose sig i Herren!
Legg merke
til følgende: «Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og
helliggjørelse og forløsning.» Jesus er alt det vi får, det vi trenger og det
vi har som har betydning. Derfor stemmer det, at får Sønnen frigjort oss, så
blir vi virkelige fri. Friheten og alt, den har vi kun og alene gjennom Jesus.
Den som ikke har ham, han har hverken frelsen eller livet!
Den som har
ham, den har absolutt alt, om selv kontoen er tom eller i minus!
Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2015/10/nr-1247-i-det-kommende-1000-ars-riket.htmlRelaterte linker:
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=vi-har-en-jodisk-tro
http://blog.janchristensen.net/2015/08/nr-1192-jeg-velger-se-stjerna-i-israels.html
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-19.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar