I det kommende 1000 års riket vil det igjen være Kong Jesus, templet og feiring av løvhyttefesten som vil være sentrum for Gudsdyrkelsen!
Bilde fra en
løvhyttefest i Kampen menighet 2015 som vi har vært med på noen ganger.
Sakarja 14. 16
Da skal de som er igjen av alle folkeslagene som kom mot Jerusalem, år etter år
dra opp for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, og for å feire
løvhyttefesten. 17 Hvis noen av slektene på jorden ikke drar opp til Jerusalem
for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, skal regnet ikke falle over dem. 18
Det skal heller ikke falle over egypterne hvis de ikke drar opp og ikke kommer.
De skal rammes av samme plage som Herren lar ramme de folkeslagene som ikke
drar opp for å feire løvhyttefesten. 19 Dette skal være straffen for Egypt og
alle folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
20 Den dagen skal det stå «Hellig for
Herren» på bjellene til hestene, og grytene i Herrens hus skal være som
offerskålene foran alteret. 21 Da skal alle grytene i Jerusalem og Juda være
hellige for Herren over hærskarene. Og alle som ofrer, skal komme og ta av dem
og koke i dem. Den dagen skal det ikke lenger være noen som driver handel i
huset til Herren over hærskarene.
Esekiel 43. 18
Han sa til meg: Menneske, så sier Herren Gud: Dette er forskriftene for alteret
som gjelder fra den dagen det blir laget, så man kan ofre brennoffer og stenke
blod på det. 19 Til de levittprestene som er av Sadoks ætt, de som trer fram og
gjør tjeneste for meg, sier Herren Gud, skal du gi en ungokse som syndoffer. 20
Du skal ta noe av blodet og stryke det på de fire alterhornene, på de fire
hjørnene av avsatsen og på kanten omkring. Slik skal du ta bort synd fra
alteret og gjøre soning for det. 21 Så skal du ta syndofferoksen og brenne den
på det fastsatte stedet ved tempelet, utenfor selve helligdommen.
22 Neste dag skal du føre fram en geitebukk
uten feil som syndoffer. Med den skal de ta bort synd fra alteret slik de
gjorde det med oksen. 23 Når du er ferdig med å ta bort synd, skal du føre fram
en ungokse av storfeet og en vær av småfeet, begge uten feil. 24 Du skal føre
dem fram for Herren. Prestene skal strø salt på dem og ofre dem som brennoffer
til Herren.
25 I sju dager skal du daglig lage til en
geitebukk som syndoffer. Også en ungokse av storfeet og en vær av småfeet, uten
feil, skal de ofre. 26 I sju dager skal de gjøre soning for alteret og rense
det. De skal innvie det. 27 Når disse dagene er til ende, skal prestene den
åttende dagen og alltid siden lage til brennofrene og fredsofrene deres på
alteret. Da skal jeg vise dere godvilje, sier Herren Gud.
Her skriver
jeg om Sabbaten:
Her skriver
Eric Sauer om hva vi skal feire under 1000 års riket:
http://undervisning.janchristensen.net/2015/10/nr-80-gjenopprettelsen-av.html
Jeg skrev en
artikkel om linjene i trekka i Esekiel 40-48, les den artikkelen her:
Løvhyttefesten
Odd Myrland
Jødene
regner sin dag fra solnedgang til solnedgang. I 2015 begynner de store
høytidene om kvelden søndag 13. september. Da er det nyttår, Rosh Hashana,
etter jødisk kalender. (Etter jødisk tidsregning går vi nå inn i år 5776.
Tidsregningen går tilbake til verdens skapelse slik den kan dateres ut fra en
tolkning av Bibelens slektsregistre.)
Allerede
lenge har troende jøder drevet et slags årsoppgjør i sitt liv, og rettet på det
som er galt. På nyttårsdagen avgjør Gud, etter jødisk tro, hvordan det vil gå
oss det neste året. Noen av oss blir oppskrevet i livets bok, de skal oppleve
neste nyttår også. For andre skal livet være slutt i mellomtida. I
nyttårsfeiringen inngår bukkehornet, shofar, som blåser sterke og inntrengende
toner for å vekke menneskene til ettertanke og anger over syndene.
Med nyttåret
starter 10 botsdager. Det som da står særlig i sentrum for jødene, er å få
orden på forholdet til sine medmennesker. I løpet av de 10 dagene skal man
rydde av veien alt uvennskap. For har jeg gjort urett mot noe menneske, må jeg
først få tilgivelse hos dem før det nytter å be Gud om tilgivelse. Jesus gav
uttrykk for en ekte jødisk tanke slik han er gjengitt i Matteus evangelium,
kapittel 5, vers 23: “Dersom du bærer fram et offer til alteret og der kommer
til å tenke på at en annen har noe å anklage deg for, så la offergaven ligge
foran alteret og gå først og bli forlikt med ham. Kom så og bær fram ditt
offer!” Kloke ord. Vi gjør nok vel om også vi av og til legger fra oss det vi
holder på med og tar oss tid til å snakke ut med våre medmennesker.
Jom Kippur
Tirsdag kveld 22. september begynner jødene
årets helligste dag, Jom Kippur. Allerede før kl. 16.00 inntar jødene sitt
siste måltid før helligdagen. Hele fredag kveld, og hele lørdagen fram til
kvelden, faster alle troende jøder. Først etter ca. 26 timers faste kan de
igjen spise. Det er forresten også svært mange jøder som er lite aktive
religiøst resten av året som deltar i fasten Jom Kippur. Et betydelig flertall
av jødene i Israel faster Jom Kippur.
Radio og TV
har pause på Jom Kippur, og nesten ingen biler kjører i jødiske strøk av landet.
Det eneste som kan forstyrre høytiden, er krig eller alvorlige katastrofer. Å
redde liv går foran alt.
Synagogene i
Israel og resten av verden er helt fulle denne dagen. Man ber i synagogen hele
dagen. På Jom Kippur avgjør Gud, etter jødisk tro, hva som skal skje det
enkelte mennesket kommende år. Derfor gjelder det å være så from og gudfryktig
som mulig, så den Allmektige kan behandle en så mildt og nådig som mulig.
Sukkot
Om kvelden 27. september begynner sukkot. I
vår norske Bibel blir sukkot kalt for løvhyttefesten, fra gammelt av også
“løvsalenes høytid”. Det en religiøs fest som jødene har feiret siden Moses
levde, mens det var bronsealder i Norge.
Første og
siste dag i løvhyttefesten er helligdager, og feires stort sett etter de samme
regler som sabbaten, lørdagen. Den siste dagen (4. oktober) er Simchat Torah,
gledesfesten for loven.
Løvhyttefesten
blir feiret til minne om at israelittene bodde i løvhytter under sin lange
vandring fra Egypt til Israel. Bibelen sier at alle innfødte i Israel skal bo i
løvhytter denne uka. Overalt i Israel blir det bygd slike hytter. De blir satt
opp på gårdsplasser, i parker og på verandaer. Det er stor konkurranse om å få
den fineste løvhytta. Den blir pyntet med frukt og blomster. Folk synes det er
deilig å sitte der de varme sensommerdagene i Israel. Mange spiser og sover
hele uka i sin sukka, som det heter på jødenes språk hebraisk. Det er også
mange familiesammenkomster, vennelag og nabofester. Taket på hytta skal være
dekket av palmeblad. Det skal være så glissent at man skal kunne se stjernene
mellom dem om natten, til minne om den klare stjernehimmelen jødene så under
sin vandring i ørkenen for mer enn 3.000 år siden.
Løvhyttefesten
er også et symbol på at livet her på jorden er midlertidig, slik løvhytta selv
er det. Det er derfor også en tid på året hvor troende jøder gjør seg bevisst
sitt håp om evig liv.
I Israel har
det nå ikke falt noe regn siden april, men i løpet av få uker skal det normalt
begynne å regne litt igjen. Løvhyttefesten, sukkot, er den tiden hvor Gud etter
jødisk tro bestemmer hvor mye regn han vil sende i kommende sesong. Derfor ber
jødene til Gud om regn under festen.
Takkefest
En del av bakgrunnen for løvhyttefesten er at
man skal takke Gud for årets avling.
I 3. Mosebok
23,40 står det om feiringen av løvhyttefesten: “Den første dagen skal dere ta
frukter av edle trær, palmeblad, greiner av løvtrær og popler som vokser ved
bekkene, og glede dere i sju dager for Herren deres Guds åsyn.”
Det er ikke
uten videre klart hvilke arter det her dreier seg om. Religiøse jøder, som
bruker mye tid på å tolke Bibelen, har arbeidd atskillig med dette. Det er ikke
klart hvilket tre som er kalt det edle i Bibel-teksten. Men den vanlige
tolkningen i jødisk tradisjon er at det er en sitron-art. Dette treet anses som
edelt fordi frukten har en god aroma og fordi selve treet er pent å se på hele
året. Dessuten har man fra gammelt av regnet at sitroner gjør både menn og
kvinner mer fruktbare. Men opprinnelig må en annen frukt ha blitt brukt i denne
forbindelsen, for sitrontreet har antakelig ikke vært i Israel lenger enn ca.
2.500 år, flere hundre år etter Moses. Da kom det trolig fra det nåværende
Iran, med jøder som vendte tilbake fra fangenskap i Irak.
Palmetreet
som var nevnt i Bibel-teksten, er daddelpalmen. Det regnes som sikkert at når
Bibelen taler om honning, gjelder det ikke honning fra bier. Det dreier seg om
en slags sirup som blir presset fra modne dadler. Denne drikken var meget
ettertraktet i ei tid hvor sukker var ukjent. Daddel-palmen ble ellers brukt på
mange vis: Daddel-frø er god mat for husdyr, greinene er fine til å lage hytter
av, og fibrene fra stammen kan veves inn i tauer, korger og sandaler.
Palmegreina var et symbol på seier.
Teksten sa
at man skulle ta greiner av løvtrær. Men ifølge jødisk tradisjon er det ikke
riktig å ta et hvilket som helst løvtre. Man er blitt stående ved at det
riktige treet er myrten. Disse greinene tørker meget langsomt når de blir
kuttet av, og er blitt symbolet på jødisk livsvilje under de vanskeligste
forhold.
Det som vår
oversettelse kaller “popler som vokser ved bekkene”, skal være en slags pil.
Den symboliserer at Israels folk kom fra ørkenen til et land med vann, selv om
det er tørt i Israel etter vår norske målestokk. Denne arten var kjent for å
kurere feber. Og faktisk har moderne vitenskap bekreftet at et av stoffene i
bladene av dette treet reagerer med syrer i magen når de blir spist, og danner
acetylsalisyl-syre. Den fins i mange tabletter mot feber og andre vanlige
plager.
I tillegg
til disse artene brukes noen til. Hvete og bygg symboliserer brødet, selve
livet. Den gangen Mosebøkene ble til, var det riktignok noen mer primitive
forløpere for dagens kornsorter. Vintreet, til druer og rosiner eller til vin,
hører også med.
Fikener er
lette å tørke og holder seg godt, og symboliserer et godt liv. Granateplene
symboliserer fruktbarhet.
Oliventreet er en av de viktigste vekstene i
Israel. Frukten er næringsrik, og israelerne spiser den som snacks – selv om
nok mange norske synes at den smaker ganske vemmelig. Det er visstnok en
vanesak.
Men like
viktig var oljen. Før fryseteknikken kom i bruk, ble olivenolje i stor grad
brukt til å hermetisere andre matvarer. Også i Stavanger, som var verdens ledende
by innenfor fiskehermetikk fram til 1960-åra, ble fisk ofte lagt ned i
olivenolje. Ellers ble oljen brukt som medisin, matolje og i kosmetikk. Veden
av oliventreet er hard og fin. Selve treet gir skygge og ly, og skuddene gir
næring til dyr.
Sluttkommentar:
Slik jeg ser
det, så skal vi under 1000 års riket feire sabbat og løvhyttefesten.
Samtidig blir
det innført istedenfor nadverd og dåp et daglig offer, som et påminnelse offer
for hva Jesus gjorde på Golgata. Et offer under Templet i Jerusalem. Har mer å
skrive om dette emne, men nå er det så mye informasjon hvis du leser hva jeg
har skrevet, at jeg tror det holder.
Relaterte
linker:
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=vi-har-en-jodisk-trohttp://blog.janchristensen.net/2015/08/nr-1192-jeg-velger-se-stjerna-i-israels.html
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-19.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar