Nr. 2622: Pastor og misjonsmannen Jan Kaare Hanvold, er mannen som sviktet både Herren og sitt misjonskall til fordel for verden, kjødet og damer!

Nr. 2622:

Pastor og misjonsmannen Jan Kaare Hanvold, er mannen som sviktet både Herren og sitt misjonskall til fordel for verden, kjødet og damer!

Bilde av tidligere bibelskole rektor Marit Rasmussen som er flankert av Aril Edvardsen. Det var Rasmussen som stadfestet Jan Kaare Hanvolds apostel/misjonskall til Øst-Europa som han har åpenbart sviktet med å gifte seg på nytt flere ganger og holdt på med andre ting enn å være lydig imot det oppdraget som Gud gav ham gjennom Rasmussen, trist. Men dette er også skrevet oss til lærdom, å alltid følge det kall og den gjerning som Herren har for oss.

Rom. 15. 4 For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

Jeg er glad fordi jeg aldri har satt meg inn i Visjon Norge og Jan Hanvold økonomi og finanser!

Det er Jan Hanvold mangel på bibeltroskap og troskap imot ekteskapsløfte sitt jeg har hatt fokus på. Alt annet er ute i periferien for meg!

Det er vidunderlig å høre vitnesbyrdet av Jan Kaare Hanvold når det gjelder hans misjonskall.

Nå har jeg kun hørt dette på Radio, og å gjengi det helt korrekt klarer jeg ikke.

Men skal gjøre et forsøk.

Hanvold og hans daværende kone reiste til Sarons Dal og gikk på bibelskole der.

I en time med Marit Rasmussen fikk fru Rasmussen en innskytelse fra Gud at det var en i klassen som hadde et spesielt misjonskall til Øst-Europa.

Nå husker ikke jeg dette ordrett, men Jan Kaare Hanvold ble pekt ut. Han sier det selv at fra den dagen ble han aldri mer den samme.

Han reiste til Øst-Europa og der opplevde han de utroligste ting.

Han gikk gjennom tollen og tollerne fant ingenting. Dette var under på under i Jan Kaare Hanvolds liv og tjeneste!

Det er ikke none tvil at Hanvold hadde et misjonskall til Øst-Europa. Men hva gikk galt i Hanvold sitt liv?

I dag er det forferdelig og ille å høre og se på den mannen.

På mange måter kan en si at Jan Kaare Hanvold fikk en apostel kall, da til Øst-Europa. Som ble stadfestet gjennom tidligere bibelskole rektor Marit Rasmussen.

Men Hanvold har sviktet på flere områder, først og fremst gjennom å gifte seg på nytt flere ganger. Dette er direkte imot skriften, som sier at en forkynner og apostel skal være èn kvinnes mann, ikke flere som Hanvold er.

Samt at han har ikke en hyrde og lærer kall, men et apostolisk kall.

Her har han også sviktet ved å ta på seg oppdrag og tjenester som ikke han åpenbart er kalt eller utrustet til og for!

Sluttkommentar:

Det ringer i mine ører at Jan Kaare Hanvold minner meg om Kong Ussia, som også tolk seg selv til rette. Det ble hans egen og andres undergang.

Hvorfor falt Ussia?

1)     Ussia begynte å opphøye seg selv. Han glemte at sann fremgang har mer å gjøre med hvem vi er enn hva vi gjør. Han glemte at det var Gud som hadde hjulpet ham til den makt og ære som han nå hadde oppnådd.

2)     Han hadde ikke tatt seg tid til å bygge karakter i sitt liv. Hans karakter sto på ingen måte i forhold til det han hadde fått utrettet. Det er viktig å bygge en sterk karakter i Gud før man trår ut i en tjeneste for Gud. Hvis ikke så vil det før eller senere komme en karakterbrist som blir synlig for alle.

3)     Stolthet kom inn i hans liv. Stolthet kommer alltid før et fall. Ussia kunne ikke tåle suksess.

Men hva er stolthet?

- Stolthet er "mor til all synd" (Lester Sumrall)

- Stolthet er en åndelig kreft. Den spiser opp mulighetene til at kjærligheten og åndens frukt kan flyte.

- Stolthet er egoistisk. Det har alltid egoet i sentrum. ("Jeg har rett...")

- Stolthet er arroganse. Det er å opphøye seg selv. En forventer privilegier, en ønsker å bli lagt merke til og bli populær.

- Stolthet er sinne. En tåler ikke tilrettevisning, men reagerer med sinne.

I vers 19 ser vi at Ussia reagerer med sinne - typisk stolthet...

Vi trenger alle at noen korrigerer oss/formaner oss. Spør deg selv: Hvordan mottar jeg formaning og korrigering fra andre mennesker? Måten du tar imot korrigering på, vil avgjøre hvordan du ender ditt løp!

Ussia ble spedalsk, og han forble spedalsk resten av livet. Han ble først kalt konge, men endte opp med å være kjent som spedalsk. Det var ingen lengre som talte om hva han gjorde i begynnelsen. Det som betyr noe er hvordan du fullfører løpet!

Denne mannen hadde besteget tronen i en alder av seksten, bestemt til å bli en av de største kongene i Juda. Han mottok råd fra profeten Sakarja. Han mottok syner fra Herren. Han var mektig velsignet av Gud.

Bibelen sier at Ussia søkte Herren - og Gud lot ham ha fremgang og bli sterk: "Gud hjalp ham ...." (2. Krøn 26:7). " .... Hans navn nådde vidt omkring, for han ble hjulpet på underfull måte, og han fikk stor makt." (vers 15).

Foruten Salomo hadde Ussia det beste omdømme av alle kongene i Juda. Han var salvet av Gud. Han innledet vekkelse i landet, rev ned avguder og vandret i henhold til Guds ord. Da denne modige kongen kjørte sin vogn gjennom gatene ble han vist ære og respekt. Han mottok gaver og hyllest fra hele verden.

Men, skriften sier: " .... da han var blitt mektig, ble han overmodig i sitt hjerte, til sin egen undergang. Han ble ulydig mot Herren sin Gud, og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkofferalteret." (vers 16).

Stolthet overvant denne bestemmelsens mann. Han ønsket å bli prest i tillegg til konge! I ulydighet gikk Ussia inni templet og begynte å vifte med røkelse foran alteret. Han mottok en refselse for dette - og da han pekte en rasende finger som svar, begynte hånden hans umiddelbart å visne. Den ble plutselig spedalsk. Ussia måtte kastes ut av Guds tempel!

Å, hvilken skam! En av de største, rikeste kongene i Judas historie måtte nå isoleres. Han ble tatt med til et lite hus hvor han tilbragte resten av sine dager som en spedalsk: "Siden var kong Ussia spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et hus for seg selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus ...." (2. Krøn. 26:21).

Ussia døde i isolasjon - avskåret fra enhver velsignelse fra Gud!

Da denne engang så mektige mannen døde, skulle mengder ha samlet seg rundt ham. Hans bortgang skulle ha vært en ære til Guds navn. Istedet døde han som en nesten ukjent mann, med kroppen oppspist av spedalskhet. Ussia bommet på sin bestemmelse!

Kong Ussia ble spedalsk

Kong Ussia ble spedalsk og disse personene er allerede spedalske og vil spre sin spedalskhet over alt der de kommer, derfor sier skriften at vi ikke engang skal spisse i sammen med disse.

1Kor 5:11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.

Vi skal på ingen måte ta del i deres onde gjerning, hvis vi det gjør blir vi medskyldig. At mange andre støtter opp om spedalske mennesker som er åndelig talt ulver i fåreklær, det synes jeg er ille!

Ja direkte kvalmende og ufyselig.