Nr. 2764: Saken skal nå behandles av Sivilombudsmannen med Unibuss sin diskriminering av meg for å ha spilt på kristne radio program!

Nr. 2764:

Saken skal nå behandles av Sivilombudsmannen med Unibuss sin diskriminering av meg for å ha spilt på kristne radio program!

Sak 83559                                  Oslo 4.10.2020

Sivilombudsmannen             

Postboks 3,

Sentrum, 0101 Oslo

Klage på Disktriksnemdas avgjørelse i sak 20/42

https://www.korsetsseier.no/nyheter/samfunn/2020-09-25/Avviste-klage-fra-kristen-bussj%C3%A5f%C3%B8r-937956.html

Klage på dom!                             

Vil til slutt gjennom de mailene jeg har sendt for å prøve å forklare grundig, godt og forståelig hvorfor den dommen imot meg er uriktig, et justismord og egentlig et makkverk av en dom da den frikjenner den skyldige.

Og den som er uskyldig, får blemmen og ingen medhold og forståelse at det er også viktigst i denne saken at jeg blir ivaretatt som menneske og bussjåfør!

Arbeidsmiljøloven, menneskerettighetsforskrifter og mange andre lover blir også bryt her.

Jeg har også et vern imot falske anklager og å kunne utføre jobben min da det er ikke jeg, men kundene som kan trekke seg unna min sfære og jobb som bussjåfør da jeg er bundet til førersete for å kunne styre bussen trygt gjennom Oslos gater uten og blir tillagt slike løgner at jeg spiller overdreven høyt på radioen!

Jeg er låst til førersete som sjåfør, har ingen mulighet til å trekke bak over i bussen som passasjer som klager kan.

Smidighet er viktig i sammen med andre mennesker.

Jeg forteller om dette i et intervju i Korset Seier angående denne saken, se her:

https://www.dagen.no/2020-03-17/Bussj%C3%A5f%C3%B8r-frykter-sparken-etter-%C3%A5-ha-spilt-kristen-musikk-870433.html

Der referer jeg følgende:

– Ute etter å ta meg

MOTTATT ADVARSEL: Jan Kåre Christensen, bussjåfør og blogger.

På egen blogg har han publisert den skriftlige advarselen fra Unibuss. Der kommer det frem at flere passasjer har klaget på at Christensens for å ha spilt kristen musikk og forkynnelse med høyt volum.

Angivelig skal han ha “kjørt på med høylytt religionspropaganda hvor det tydelig ble fortalt hatske og rasistiske historier om blant annet muslimer og jøder.” Andre beskyldte han for å være” Visjon-Norge kollaboratør” og at musikken han spilte” sjenerte hele bussen”.

Bussjåføren fra Oslo opplever klagene som overdrevne og usanne:

- Jeg lytter kun til godkjente radiostasjoner som har konsesjon i Norge. Dette er kanaler som alle bussjåfører har tilgang til. Ingen av programmer jeg har lyttet til har rasistisk innhold. Jeg har ikke med egne CD-plater og lydnivået er helt normalt. Her er det noen som har vært ute etter å ta meg, mener han.

- Har du hatt til hensikt å misjonere?

-Jeg skal ikke legge skjul på at jeg blir glad når folk får høre det kristne budskapet. Jeg mener det er verdens budskapet, men det er ikke poenget her. Jeg hører på kristen radio for min egen oppbyggelse, noe som jeg har rett til å gjøre.

Opplever seg diskriminert

At passasjerer reagerer, kan Christensen leve med, men busselskapet respons mener han grenser til forfølgelse.

- Det er umulig å unngå at noen reagerer på et kristent budskap, det må jeg godta, men responsen fra Unibuss opplever jeg som hets og forfølgelse. De forventer at jeg bare skal føye meg, men vi lever i et demokrati, der vi må respektere hverandres meninger.

-Buss er kollektivtransport, har du forståelse for at kristne programmer kan virke påtrengende på noen passasjerer?

- Nei, det har jeg verken forståelse eller sympati for. Jeg kjører kun store busser på 20 meter, lyden rekker maks tre meter. Hvis noen ikke vil høre på kristne programmer, kan de bevege seg lenger bak. En bussreise varer noen minutter, det skulle ikke være så vanskelig å høre på litt annerledes radio, mener han.

- Selskapet har brutt loven

Jan Kåre Christensen mener det er selskapet, og ikke han, som har brutt norsk lov.

På bloggen viser Christensen til et svarbrev fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, der det står at hans tilfelle kan «være diskriminering på grunn av religion etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6”»

På dette grunnlaget har han klaget saken inn til Diskrimineringsnemnda. Får han ikke medhold her, vil han gå til rettssak.

- De vil at jeg slutter å høre på kristne programmer, men jeg mener dette både er urettferdig og et inngrep i min sfære. Jeg bør få høre på programmer på lik linje med alle andre, det finnes verken lovverk eller interne retningslinjer som forbyr meg å gjøre dette.

Per Christian Bing, personalsjef i Unibuss, kan bekrefte at de har mottatt varsel fra Diskrimineringsnemnda og sendt tilsvar.

Siden saken nå ligger der, ønsker han ikke å kommentere innholdet, men i svaret til Distrikts nemnda skriver han at selskapets regler for radiobruk er at volumet skal være “på et nivå som ikke forstyrrer kundene.”

Jeg har aldri forstyrret noen kunder. Men det er kunder som åpenbart ikke liker det kristne budskapet i det offentlige rom.

Jeg som alle andre bussførere har en hverdag bak rattet der radioen er en trofast og god følgesvenn.

Det er å gripe inn i min personlige sfære med å avstraffe meg som Unibuss og Diskriminergsnemda gjør.

Dette skriver også min advokat Josefine Wærstad om.

https://blog.janchristensen.net/2020/09/nr-2752-jeg-haper-og-tror-at.html

Christensen fikk en tjenestepåtale 11. november 2019 fra Unibuss (s. 36). I tjenestepåtalen er det vist til fem kundeklager i tidsrommet august 2019 – oktober 2019. Christensen har tidligere fått fire tjenestepåtaler for andre forhold. Yrkestrafikkforbundet ved advokat Josefine Wærstad tok 20. november 2019 (s. 50) kontakt med Unibuss for å få omgjort tjenestepåtalen. Unibuss avslo forespørselen 18. desember 2019 (s. 41). Partene hadde et møte 29. mai 2020, der Unibuss blant annet tok opp en klage datert 20. mai 2020 over høylytt radio. Samme dag var gruppeleder med Christensen på busstur for å veilede om akseptabelt volumbruk på radioen (s. 229).

Christensen fikk en ny tjenestepåtale 10. juni 2020 (s. 173). Der ble det opplyst om at avslutning av arbeidsforholdet ville kunne bli aktuelt. Unibuss har følgende retningslinjer om radiobruk i sin sjåførhåndbok per 16. desember 2019: «Vær nøye med å ha volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer kundene.» Frem til 15. desember 2019 het det følgende om radiobruk i sjåførhåndboken: «Vær nøye med å ha på volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer din kommunikasjon med kundene». Christensen brakte saken inn for Diskrimineringsnemnda ved klage av 23. januar 2020. Partenes anførsler Christensen har i hovedsak anført: Christensen er diskriminert og trakassert av Unibuss på grunn av sin tro/sitt livssyn, ved at han fått tjenestepåtaler. Det er Unibuss som velger hvilke reaksjoner sjåføren skal få når det kommer en klage. Det er også Unibuss som velger hvilke klager de skal se bort fra. Det er dermed ikke klagene i seg selv eller Ruters håndtering som er tema, men tjenestepåtalen som Christensen har fått. Det å høre på kristen radio må regnes for et religionsuttrykk på lik linje med å bære kors eller hijab, og er dermed omfattet av lovens diskrimineringsvern. Christensen liker å høre radio når han kjører buss, både religiøse kanaler og P1 og P4. Han har ikke radioen høyt på, men det kan ha hendt at han har skrudd opp lyden noe om det er en sang eller noe annet han har hatt spesielt lyst til å høre. Han har ikke brutt noen retningslinjer, dersom det ikke er lov å høre på programmer med religiøst innhold bør dette presiseres. Det er heller ingen retningslinjer for hvor høyt man kan ha radioen på, eller at man må slå av om noen klager. Dersom ikke han, på samme måte som andre, kan velge hvilken kanal han vil høre på, så er dette mobbing og diskriminering fra arbeidsgiver. Unibuss kan ikke gi han tjenestepåtale på grunn av at han hører på en kristen radiokanal. Unibuss kan gi bestemmelser om hvilken lydstyrke sjåførene kan ha, men ikke om hvilke kanaler sjåførene kan høre på. Han har bare hørt på lovlige radiokanaler med konsesjon. Advarselen er begrunnet dels i volumet, og dels i innholdet i radioprogrammene. Advarselen innebærer et forbud for Christensen å høre på radioprogrammer med religiøst innhold. Advarselen er et uforholdsmessig inngrep. Hensynet til passasjerene kan ivaretas ved at de kan flytte seg bakover i bussen. For Christensen er forbudet inngripende.

Unibuss kunne som alternativ hatt retningslinjer om volum, eller at sjåføren må skru av dersom det kommer klager eller at sjåføren ikke kan høre på religiøse programmer dersom bussen er full og passasjerene ikke kan flytte seg bakover i bussen. Det at Unibuss ikke har klare retningslinjer for volum og innhold, kan i seg selv tilsi at inngrepet er et uforholdsmessig inngrep i religionsfriheten, se LDN 46/2014 om bruk av kors i NRKs nyhetssending. Christensen har ikke fått veiledning om hva som er tillatt når det gjelder bruk av radio i bussen, eller om det er noen restriksjoner på hvilke kanaler sjåførene kan høre på. I mai 2020 kjørte han en tur sammen med gruppeleder der kanal og lydstyrke skulle være så likt som mulig som ellers. Lydnivået var da helt normalt. Ledelsen og andre kan gjerne komme uanmeldt på bussen for om mulig å avdekke avvik. Kundeklagene oppleves som grunnløse og oppkonstruerte av den grunn at han ikke liker høy lyd. Den siste kundeklagen av 20. mai kan umulig være reell siden han snakket med kunden som stod bak sperrebåndet. Det er fysisk umulig å føre en samtale med høy lyd under slike forhold. Han har tidligere fått tjenestepåtale som har blitt trukket tilbake. Dette er mobbing og trakassering og uholdbart fra Unibuss sin side. Han er den eneste som opplever dette, og han har ikke gjort noe galt på over ti år. Han har blitt utsatt for overdrevne påstander om dårlig arbeid. Det er stadige møter og nå også spørsmål om oppsigelse. Unibuss bestrider sykemeldingen hans fra 26. juni til 3. juli.

(sitat slutt.)

Dette forholdet er oversett, ikke tatt med og er av avgjørende betydning.

Jeg er bundet til førersete, hører på radio ikke høyere enn andre.

Men jeg velger nok en del radiokanaler som er såkalte nisjekanaler, dermed er det jeg som skal beskytes og vernes fremfor noen andre.

Dette faktumet er ikke tatt med, kun udokumenterte og ugildhet og fargede kundeklager som er egentlig et angrep mer enn det er en kundeklage på kristen tro og kristne radioprogrammer som bl.a. nettstedet Søkelys belyser her:

https://www.sokelys.com/?p=28011

Religionsuttrykk

Det å høre på kristen radio må anses som et religionsyttrykk og behandles på tilsvarende måte som bruk av religiøse symboler slik som hijab, jf. Ot. prp. Nr. 33 (2004-2005) s. 103, eller kors, jf. LDN 46/2014.

Faktum – volum og innhold

Advarselen er begrunnet i en kombinasjon av volum og innhold av det Christensen har hørt på radio. Christensen angir at han ikke har hatt særlig høyt volum, og at klagene ikke ville ha vært gitt dersom han hadde hørt på annet innhold. Unibuss AS legger til grunn at volumet sannsynligvis har vært for høyt basert på opplysningene i klagene.

Spørsmålet om Christensen har hørt på høyt volum eller ikke, er ikke relevant i saken fordi advarselen etter sitt innhold også berører innholdet av det Christensen har hørt på.

Presisering av sakens tvistetema

Når advarselen omhandler både volum og innhold innebærer advarselen at Christensen opplever at hans arbeidsforhold står i fare dersom han hører på radio med kristens innhold, uavhengig av volum. Advarselen må derfor for Christensen sin del bedømmes som et forbud mot å høre på radio med religiøst innhold. Dette er et forbud som ikke er praktisert konsekvent, da det ikke gjelder noe generelt forbud mot å høre på religiøst innhold på radioen i virksomheten. Andre ansatte, som ikke allerede har fått

advarsel, kan altså i utgangspunktet fritt høre på hvilket innhold de vil.

Direkte/indirekte diskriminering – §§ 7 og 8

Advarselen må bedømmes som direkte diskriminerende. Klagen gjelder ikke den generelt utformede regelen i personalhåndboken, men den konkrete advarselen som også omfatter innholdet av det Christensen har hørt på. Advarselen har altså direkte og uløselig knytning til det religiøse innholdet. Saken ville stilt seg annerledes dersom advarselen kun gjaldt volumet. Formål og forholdsmessighet – § 9 Unibuss AS henviser til hensynet til passasjerene, og at disse skal fritas fra å bli påtvunget andres livssyn.

Spørsmålet om formålet er saklig er ikke avgjørende. Advarselen må uansett anses som et uforholdsmessig inngrep. Hensynet til passasjerene vil som regel være ivaretatt ved at de kan bevege seg bak i bussen. På Christensen sin side er advarselen inngripende, da den oppleves som et totalforbud mot å høre på religiøst innhold på radioen. Det vil være mulig å ivareta formålet med mindre inngripende tiltak. Noen eksempler på alternative tiltak er: – Å definere hvilket volum de ansatte kan høre på radio på. -Å endre instruksen til at det ikke er tillatt å høre på religiøst innhold dersom bussen er så full at det ikke er mulig å bevege seg bakover i bussen.

– Å endre instruks til at sjåfør er forpliktet til å skru av eller ned radioen dersom kunde beklager seg over innhold/volum.

Christensen har etterspurt andre, mindre inngripende tiltak, jf. vedlegg 1 og 2.Det at det ikke er gitt klare retningslinjer for volum og innhold, taler i seg selv for at advarselen

utgjør et uforholdsmessig inngrep i religionsfriheten, jf. LND 46/2014:

«NRKs forbud for nyhetsprogramledere mot å bære religiøse symboler under TV-sending er betegnet som «en regel», men denne er etter det nemnda forstår ikke skriftlig formalisert. Slik nemnda ser det, burde regelen vært skriftliggjort i form av retningslinjer eller lignende. Hensynet til klarhet og forutsigbarhet for ansatte, men også hensynet til journalister som søker ledige nyhetsprogramlederstillinger i NRK, tilsier dette.»

Konklusjon

Etter dette anføres det at Christensen er diskriminert etter likestilling- og tilgjengelighetsloven §6. Oslo,

12.03.20 Josefine Wærstad

Sluttkommentar:

Jeg vil gi noen eksempler på kunder som har klaget, hvordan jeg har behandlet dette. I realiteten er problemet at jeg som bussfører aldri vil kunne tilfredsstille kunder som er vanskelige og som ikke liker kristen radioprogrammer og mener som gamle kommunister at all form for Guds tro hører ikke hjemme i det offentlige rom.

Uansett hvordan en vender og vrir på det, jeg som har en jobb til dels i det offentlige rom som alle andre bussførere, må også vernes for påståtte og løgnaktige beskyldninger. Der faktisk falske kundeklager skal enten overses eller imøtegås!!!!!!!!!!!!!!!!

En gang slo jeg av radioen, en gang skrudde jeg ned lyden. En gang så hadde jeg på nyheter og vedkommende mente jeg HADDE SPILT PÅ KRISTEN PROGRAMMER OG DERMED SKULLE HUN KLAGE TIL RUTER.

Det er på det nivået som klagene er på. At Diskriminergsnemda gjør som Unibuss som driver med hevnakt og represalier på meg uten filter legger slike kunders synspunkter til grunn er ikke noe annet enn alarmerende og viser at dommen imot meg er og forblir å være et justismord.

En kenguru dom ala Nord Korea og Kongo.

Uverdig en rettstat som Norge der en ikke vrir dommer imot noen eller for noen!

Håper med dette at dere har fått en forståelse hvor ille den dommen i fra Diskriminergsnemda er.

Der begge konklusjonen fra dommen er uriktige, som er følgende:

Sak 20/42

Diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse:

Unibuss AS har ikke diskriminert Jan Kåre Christensen på grunn av religion.

Unibuss AS har ikke utsatt Jan Kåre Christensen for gjengjeldelse.

Ivar Danielsen

nemndleder

Ingun Fornes May-Britt Erstad

(Sitat slutt.)

Jeg har gjennom det som er skrevet til dere, videre hva som ligger i saken hos Diskriminergsnemda kraftig dokumentert at jeg er både diskriminert på grunn av religion.

Unibuss har utsatt meg for gjengjeldelse og hevnakt med bl.a. uten filter lagt flere tjenestepåtaler som er direkte usanne, diskriminerende og forskjellsbehandlinger av bussførere med at kundeklager som er direkte usanne og løgnhistorier legges til grunn for tjenestepåtaler i hytt og vær av Unibuss.

Disse tjenestepåtalene har Unibuss helt bevist brukt imot meg for å kunne si meg opp som de nå truer også med.

Unibuss har egentlig brukt disse falske kundeklagene imot meg for alt det er verd. At Diskriminergsnemda uten filter de også, legger disse klagene som «sannhet» når det er løgn.

Viser at dommen imot meg er 100 % uriktig, spesielt i konklusjonen at det er motsatt enn konklusjonen i dommen.

Konklusjonen i dommen har jeg vitterlig bevist som å være usanne, diskriminerende, hevnakt, represalier, gjengjeldelse og oppspinn fra Unibuss sin side imot meg!

Sannheten er at jeg er blitt diskriminert, og Unibuss har gjennom år drevet med hevnakt og gjengjeldelse i ulike former etter bl.a. de tjenestepåtalen de trakk både i 2008 og i 2017.

Jeg er både blitt diskriminert og er blitt utsatt for gjengjeldelse og hevnakt.

Vil også ta med til slutt at flere kundeklager på min radiospilling går direkte uten «for» høy lyd, på at jeg spiller kristne programmer.

Jeg er da åpenbart blitt utsatt for diskriminering p.g.a. min kristne tro, eller for å si det mer korrekt. For å ha spilt på kristen radio programmer.

Her er et eksempel fra 2016 som også er med i dommen fra Diskriminergsnemda:

04.02.2016        Møte med fører angående kundeklage fra 12.1.16. Kunden melder om andakt/misjonering og kritikk av andre religioner avspilt i bussens radio. Kunden klagde til fører, men fikk beskjed om at «her er det jeg som bestemmer»

Videre har jeg hatt mange ganger instruktører på bussen, de har aldri klaget på radiovolumet.

Men klaget på andre forhold som en gjengjeldelse og om mulig å finne feil på meg.

Her er et av mange eksempler:

11.02.2015         Instruktør Espen Pokorny hadde skjult oppfølging av fører 29383. Tilbakemelding fra oppfølgingen er at «han kjører generelt litt hardt, og er offensiv …. Litt «brøytende» ut i kryss og rundkjøringer.» (dette var kun for å finne noen feil på meg.)

Jeg fikk ekstra opplæring for om mulig å kunne finne noen feil på meg.

Her var ikke radiomisbruk nevnt, ingen ganger ellers av noen fra Unibuss.

Med andre ord, det er ikke noe problem. Kun en agenda som passer ledelsen i Unibuss for å finne feil på meg og drive med gjengjeldelse.

Se her:

17/18.3.2016 Ekstra opplæring av fører; fartstilpasning, Plassering, Vikeplikt, Speilbruk, Brems, Tegn, Kundebehandling. Instruktører Kathiravelu og Sauge.

Vil avslutningsvis si at jeg ser på dette som dramatisk, når Unibuss har delt ut tjenestepåtaler i nord og syd, øst og vest for at jeg har spilt på kristne radioprogrammer med normal lydstyrke, uten høyere enn hva som er gjengs blant andre sjåfører. Dette er lov å velge selv kanaler for alle bussførere da vi ikke har noen spilleliste som bl.a. forretninger har.

De har nå fått medhold hos Diskriminergsnemda. Da har det vært svært viktig for meg å bruke god tid. Dokumentert, forklaret og vise til at dommen i fra Diskriminergsnemda som jeg klager på.

At jeg ønsker å få medhold at den er uriktig, først på konklusjonen at jeg ikke er blitt diskriminert. Og er ikke utsatt for gjengjeldelse!

Jeg er som sagt åpenbart både blir utsatt for mobbing, trakassering, diskriminering, gjengjeldelse, hevnakt og maktmisbruk av ledelsen i Unibuss egentlig fra 2007! Dette er massivt dokumentert om det meste ikke er skriftlig dokumentert, kun toppen av isfjellet!

Det dysfunksjonelt arbeidsmiljø i Unibuss er også unødvendig dårlig p.g.a. ledelsen i Unibuss dårlige håndtering av bussførere, ikke minst meg.

Jeg ser ikke på meg selv som et offer.

Virkelige offer et ledelsen i Unibuss som tror de gjør en god jobb når den jobben de gjør er langt under pari!

Dette har jeg påpekt, derfor driver de med hevnakt og gjengjeldelse imot meg og prøver å finne feil på meg. Om det er kristne radioprogrammer, kjørestil, feilparkert buss etc.

Bare det er noe som de mener er klanderverdig, for om mulig å blåse dette opp til det ugjenkjennelige. Og nå truer de med å gi meg sparken, tygg på det ord.

De vil avslutte mitt tjenesteforhold. Der hovedanklagene er at jeg har spilt på kristne radioprogram. Dette er virkelig ille!

Se her, dette er selvfølgelig Diskrimineringa og gjengjeldelse da jeg tross er blant den gruppen bussførere som kjører skadefritt og i interne tester har jeg alltid vært blant de beste førerne når det gjelder på all form for kjøring.

Dette er virkelig hevnakt av verste sort som ledelsen i Unibuss driver med.

Dette er selvfølgelig diskriminering og en form for gjengjeldelse, selv en 4 åring ser det. At Diskriminergsnemda ikke ser det, er bare trist. Dette klager jeg på!

Mvh

Jan Kåre Christensen

Krokstien 2 c

0672 Oslo

Telf: 99598070

Nr. 2761: Til Sivilombudsmannen vedrørende klage på Diskriminergsnemda avgjørelse i sak 20/42!

Nr. 2761:

Til Sivilombudsmannen vedrørende klage på Diskriminergsnemda avgjørelse i sak 20/42!

Bilde av Ivar Danielsen som ledet forhandlingene i Diskriminergsnemda.

Sak 83559                              Oslo 1.10.2020

Sivilombudsmannen             

Postboks 3,

Sentrum, 0101 Oslo

Klage på Disktriksnemdas avgjørelse i sak 20/42

Klage på dom!                             

Det som er så katastrofalt med denne dommen, er også at den overhode ikke går inn på årsakssammenhengen det er mellom de kundeklagene jeg har fått.

De er utelukkende to forhold nevnt I SAMMEN!

Det er at jeg spiller på radio med kristent innhold, og lyden er slik at de fanger det opp.

Hvem fanger det opp?

Det gir ikke kundeklagene noe svar på, men jeg vet da mest her da jeg har snakket med noen av dem.

Det er mennesker som er negativt innstilt til det kristne budskapet.

Det er ikke lyden, men innholdet som er problemet for disse kundene på bussen.

Mennesker som for alt vi vet er Satanister, Norsk hedningesamfunn etc.

Med andre ord, verne imot meg, som også skal tas hensyn til, er totalt oversett, glemt og ikke tatt med i dommen.

Dette er mange andre lignede forhold som vi har påpekt ifra vår side, er ikke engang nevnt i dommen.

Kun forhold som er negativt for meg, og det som er positivt, er omtolket utelukkende negativt. Med andre ord, dommen er ikke troverdig, men fabrikkert!

Vil også minne dere om følgende når det gjelder Norsk rett hvilket lavt nivå den ligger på.

Den Europeiske Menneskerettsdomstolen nå seriedømmer Norge, og hvordan Ministerkomiteen, Europaparlamentet, Europrarådet og stadig flere land er samstemte i sin fordømmelse av Norges overlagte menneskerettsbrudd, som har fått pågått over tiår.

Norge er et rettssikkerhetsmessig konkursbo som er avkledd.

Sluttkommentar:

Diskriminergsnemda dom imot meg føyer seg godt inn i rekken!

Slik er det norske systemet, gjennom råttent og gjennomkorrupt blitt er min erfaring gjennom flere dommer som er selv opplevd og erfart.

Dette kan dere være med å gjøre en forandring på, men å behandle denne min klage mest mulig objektivt.

Der dere ikke tar hensyn til noen parter, men prøver mest mulig på en ærlig basis. Finne ut om jeg spiller høyt på radio eller ikke?

Eller det er fordi jeg har spilt på kristne radioprogrammer som gjør at enkelte reagerer da dette er ikke «vanlig». Derfor er det akseptabelt å skrive til ruter og klage.

Jeg mener at det er fordi jeg skiller meg ut, hører mer på kristne radioprogrammer med dempet lydstyrke.

Dette er ikke akseptabelt for noen få kunder i det store og det hele.

Sannheten er slik jeg ser det, fiksjon og løgn som ligger til grunn for dommen i Diskriminergsnemda, ikke hva som er de faktiske forholdene.

Faktum er satt til side for fiksjon i dette tilfelle, slik jeg ser og bedømmer det hele!

Ha en fin dag videre!

Mvh

Jan Kåre Christensen

Krokstien 2 c

0672 Oslo

Telf: 99598070

Nr. 2760: Sivilombudsmannen og klagen!

Nr. 2760:

Sivilombudsmannen og klagen!

Bilde av Ivar Danielsen som ledet forhandlingene i Diskriminergsnemda.

Sak 83559                              Oslo 30.9.2020

Sivilombudsmannen             

Postboks 3,

Sentrum, 0101 Oslo

Klage på Disktriksnemdas avgjørelse i sak 20/42

Klage på dom!                             

Nå når dere skal se på saken, så er det også viktig å få med dere utgangpunktet.

Jeg opplevde meg trakassert, mobbet og diskriminert p.g.a. min kristne tro og væremåte av ledelsen i Unibuss over lang tid.

Det har opplevd å være som en hevnakt etter de måtte trekke en tjenestepåtale så langt tilbake som i 2007-8.

De opptrådde uryddig, nedlatende og unødvendig hardhendt imot meg.

Jeg derimot gjort jobben min til punkt og prikke, og har heldigvis alltid kjørt skadefritt.

Ledelsen så derfor det som «kjærkomment» med kundeklager, da de endelig kunne få finne noen feil på meg.

Dette er selvfølgelig en dårlig ledelse som holder på slik.

Jeg gikk til Arbeidstilsynet og Diskriminergsnemda p.g.a. at de egentlig ikke tillot meg å høre på kristen radioprogrammer, med at jeg da fikk stadigvek tjenestepåtaler for å høre på dette, da enkelte kunder klaget dette til Ruters klagesystem.

Når jeg da får dom i Diskriminergsnemda, så er dette med at det er for min kristne tro, at jeg ønsker å høre også på kristne radioprogrammer på bussen på lik linje med alle andre bussførere. Da dempet volum har jeg alltid kjørt med.

Etter dommen i Diskriminergsnemda vrir de det hele kun inn imot at jeg hører på radio høyt.

Dette er ikke noe annet enn narraktig å fordreie de faktiske forholdene.

At jeg skal nå få lov å høre på kristen radio, bare at jeg ikke hører på høy lyd.

Men det er akkurat det jeg ikke får lov til da jeg får tjenestepåtaler for å høre på kristen radio. Dommen fra Diskriminergsnemda er narraktig og løgnfull!

Unibuss prøver også å klistre inn andre forhold, som at jeg har parkert bussen feil.

Dette blir helt tatt ut av alle proporsjoner.

Det var for å være behjelpelig ovenfor en annen sjåfør, at det gikk litt «fort i svingene» at jeg såkalt parkerte bussen feil kl. 06.00 på morgenen uten andre kjøretøy i nærheten engang.

Parkere bussen en gang feil, gjøre dette til en så stor sak er latterlig og patetisk.

Samt at jeg ikke hadde rett skotøy som var klarert at jeg fikk lov å gå i sandaler, bare de var sorte. Legge slike forhold inn i en tjenestepåtale er kun for å ramme meg for forhold som ikke hører hjemme i en tjenestepåtale.

Men når de ikke har noe annet, så bruker enn alt imot meg for å ramme meg.

Dette vitner om en ledelse som har en negativ og mørk agenda!

Unibuss og Diskriminergsnemda kan ikke fremlegge en eneste konkret forhold på at jeg hører på radio med høyt volum.

Når enkelte kunder klager, så klager de på innholdet, og de selv har oppsøkt meg lengt mulig fremme for å finne ut på hva jeg hører på radio.

Da klarer enkelte å finne ut av det som de ønsker, at jeg spiller på kristne radioprogrammer.

Da ikke nødvendigvis hele dagen, men jeg hører på dette en god del av arbeidsdagen når jeg kjører buss, med dempet lyd.

Jeg synes at kristen radio her i Norge er radio med meget høy kvalitet på alle måter. Myndighetene ha godkjent alle de radiokanalene jeg hører på.

Falske anklager er det som blir videreformidlet av Unibuss, og som Diskriminergsnemda utelukkende bygger dommen imot meg på!

Da er det ikke noe annet enn et justismord og en uriktig dom!

Håper på snarlig avgjørelse og at dere setter dere inn i saken.

Vil også nevne en ting til, at jeg håper dere kan i denne saken også ta kontakt med min Advokat Josefine Wærstad hos YTF. Hun har en fagkompetanse som langt overgår de fleste, ikke minst Unibuss som såkalte Advokat Johannes Straume som er mer opptatt på å sverte mennesker enn belyse jusen og lovverket.

Jeg mener at dommen imot meg er falsk, og holder overhode ikke vann.

Det er ikke en eneste objektiv klage eller observasjon på at jeg spiller høy radio. Kun noen falske anklager fra enkelte kunder som ikke ønsker noe annet enn å sverte og lyve på at jeg spiller høyt på radio med et kristent innhold.

Indisier – de taler alle til min fordel!

Ikke noe kan bygges alene på indisier, men når saken står slik den nå gjør.

Med en dom i Diskriminergsnemda som bygger ene og alene på en ting slik jeg leser og tolker den.

Det er at Unibuss legger til grunn at jeg har spilt høyt på radioen, derfor var det riktig å gi meg en tjenestepåtale uten at det var diskriminering.

Dette vet jeg er dirkete usant, ja, det er løgn!

Jeg har aldri spilt høyt på radio faktisk ikke en eneste gang med kunder om bord.

Det er fri fantasi at jeg spiller høyt på radio og er til sjenanse for kunder.

De kundene så langt jeg kjenner til det, er mennesker som overhode ikke vil ha noen form for kristendom og religion i det offentlige rom.

Da er det sterkt diskriminerende både av Unibuss og Diskriminergsnemda at de ikke innser klare fakta i saken at det er KUN PÅSTANDER FRA MENNESKER SOM MISLIKER RELIGIØSE/KRISTNE RADIOPROGRAMMER.

At Både Unibuss og Diskriminergsnemda vektlegger da slike kundeklager som 100 % sannhet er både absurd, løgn og rigid av dem å gjøre!

Sluttkommentar:

Slik jeg leser da dommen og avgjørelse i sak 20/42 24 september, er at det er at jeg da spiller konstant høyt på radioen, noen som er åpenbart blank løgn!

At dette for all ettertid skal stå som «sannhet» for det er jo man egentlig en dom er, den slår fast en tvist.

Tenk dere urimeligheten i dette.

Jeg er 56 år, har for mange år siden vært ungdom.

Er både ektemann, far og bestefar.

Hele dommen er så absurd og rett og slett løgnaktig at hvis dere ikke evner å se dette og gi meg medhold her. Så kan en omdøpe Norge til Nord Korea light. Dette er den mest absurde, dumme og løgnhistorien jeg joe gang har lest at jeg spiller høyt på radio. Det finnes ikke fnugg av bevis.

Hele historien er ikke noe annet en løgn, løgn og atter løgn!

Selv Asbjørnsen og Moe har ikke så mye oppdiktede historien i noen av sine eventyrfortellinger her!

Vil også si at det er mange justismord som har blitt begått i Norge, se her for noen eksempler:

https://www.bt.no/nyheter/brif/i/0pp30/norges-verste-justismord

Dette her er selvfølgelig en «fillesak» i forhold til nevnte saker, men dog allikevel er dommen imot meg et justismord.

Tenk over det, handle og ta affære!

Saken imot meg har dog allikevel stor prinsipiell betydning, og kan i verste tilfelle koste meg jobben.

Unibuss truer med å si meg opp hvis jeg ikke slutter å høre på lovlig radio som har konsesjon i Norge og er lovlig da å høre på. Det er det som egentlig disse tjenestepåtaler sider, spesielt den siste av Juni 2020.

Men som gjennom denne løgndommen blir da dette i verste senario for meg, et forhold som vil føre til oppsigelse som Unibuss trier med når de skriver i siste falske tjenestepåtale at hvis jeg ikke forbedrer mitt arbeidsforhold.

Så vil de avslutte det, med andre ord. Hvis jeg ikke slutter å høre på kristen radio, at jeg hører på radio med høy lyd er ikke noen ganger funnet å være tilfelle.

Og hadde det vært tilfelle, så hadde jeg med letthet både skudd ned lyden og av. Føye meg etter regler er da ikke vanskelig, men her har Unibuss ingen regler enda.

Unibuss forandret på interne regle etter de hadde gitt meg tjenestepåtaler for å ha spilt på kristen radio. Snakk om prøve å tilpasse interne lovverk for å kunne finne feil på meg.

Når de har vært ute med meg på bussen, har de aldri funnet noen «feil» på mitt radiobruk da jeg ikke hører på høy lyd.

Det byr meg imot å sitte en hel arbeidsdag med høy musikk og radioprogrammer som har høy lyd.

Det lønner seg aldri i lengden å være kjeltring som Unibuss og Diskriminergsnemda er her i denne saken.

Sannheten vil alltid seire før eller siden.

Dere kan nå være med på å gjøre en forskjell med å ikke drive med noen form for kamederi, men ta selvstendige beslutninger.

For i denne saken er så opplagt at dommen imot meg er et justismord, og holder ikke vann i det hele tatt!

Dommen i fra Diskriminergsnemda som jeg klager på, er et narrativ som jeg ikke tror på overhode da den rett og slett ikke bygger hverken på faktum, indiser eller faktum som forteller kun en ting.

At det er ikke p.g.a. høy lyd jeg har fått kundeklager, men p.g.a. innholdet på radioen.

At noen «slenger» på at det er høy lyd, er kun for å ramme meg for å ha spilt kristne radioprogrammer som bussjåfør som tross alt kan høre hvis de oppsøker mitt førermiljø.

Hadde de ikke likt de programmene, så er det enkelt å «løse» dette.

Ved enkelt å trekke lengre tilbake i bussen, kundeklagene er fremført av mennesker åpenbart som vil prøve å ramme meg!

Jeg hører ikke på høy lyd når jeg er på arbeid, det vitner også min plettfrie kjøring om at det er tilfelle.

Og ledelsen i Unibuss har vært med meg ute og kjørt buss, uten å ha funnet noe klanderverdig og det forteller bare om at dette er en «eventyr-dom!»

Mvh

Jan Kåre Christensen

Krokstien 2 c

0672 Oslo

Telf: 99598070

Nr. 2759: Utfyllende forklaring sendt til Sivilombudsmannen vedrørende den kristendomsforfølgelse jeg nå blir utsatt for!

Nr. 2759:

Utfyllende forklaring sendt til Sivilombudsmannen vedrørende den kristendomsforfølgelse jeg nå blir utsatt for!

https://blog.janchristensen.net/2020/09/nr-2758-klage-sendt-sivilombudsmannen.html

https://www.sokelys.com/?p=31241

https://diskrimineringsnemnda.no/artikkel/2814

https://blog.janchristensen.net/2020/09/nr-2757-det-er-bare-trist-at-unibuss.html

https://www.korsetsseier.no/nyheter/samfunn/2020-09-25/Avviste-klage-fra-kristen-bussj%C3%A5f%C3%B8r-937956.html

Erna Solberg mener at det er muslimer som blir forfulgt i Norge, og trenger et spesielt vern.

Hva jeg erfarer, så er det kristne som trenger et ekstra vern, og som blir forfulgt.

Har sendt nå noen ekstra forklaringer til de sakene som er oversendt Sivilombudsmannen for behandling. Be for saken.

Erna Solberg, vår Statsminister trenger også forbønn da hun åpenbart skjønner så lite hva som egentlig foregår i den åndelige kampen i Norge. 
Ja, ikke bare i Norge, men over hele verden!

Her er mailene som jeg har sendt:

Sivilombudsmannen              Oslo 1.10.2020

Postboks 3,

Sentrum, 0101 Oslo

Klage på Diskriminergsnemda avgjørelse i Sak nr. 20/314 med henleggelse!

At denne saken blir henlagt ligger på både saksbehandlingsfeil, tjenestefeil og en uriktig dom i sak 20/42 hos Diskriminergsnemda som er anket innforbi dere som en løgndom da den dommen bygger på forhold som ikke er dokumentert.

Da blir det som en følgefeil med denne henleggelsen.

Det er bevist klart fra vår side at når det har vært instruktører, ledere og andre ifra Unibuss sin ledelse med på bussen hos meg.

Er det aldri en eneste gang påpekt at jeg spiller høyt på radio.

Tvert imot, det er andre ting som de har prøvd å felle meg på som at jeg ikke kjører «godt» nok». Andre påstander som i det store og hele er fabrikkert.

Den hoverende Ivar Danielsen skriver i sitt svar til meg om henleggelse følgende:

«I vilkåret om «grunn til å tro» ligger det at klageren må vise til konkrete

holdepunkter eller indikasjoner for at diskriminering har skjedd, utover en ren påstand om dette. I denne saken er påstandene om diskriminering ikke

underbygget med dokumentasjon.»

Her er det massevis av dokumentasjon.

Men når en ikke vil «se» og må lyve at jeg hører på radio høyt, noe som aldri har skjedd.

Da kan en også finne på å skrive så mye visvas som Danielsen her gjør.

Dokumentasjon finnes i massevis, men når en alltid «snur» seg bort fra hva vi kommer med av dokumentasjon som bl.a. 8.6.2020 var en leder med meg på bussen og fant fort ut av at jeg hørte på radio med samme lydnivå som alle andre sjåfører. Det er mengder av annen dokumentasjon som Danielsen lyver med å si at det ikke er!

Det er ene og alene grunn fordi at jeg har fått klager på bussen at jeg har spilt på kristen radio. Dette er også anført i kundeklagene at det er propaganda og at jeg er ute etter å misjonere på bussen når jeg velger «feil» kanaler i disse kristendomshaterne og som har en agenda.

Mobbe, trakassere, lyve og diskriminere meg for min kristen tro da ingen noen gang kan dokumentere en eneste gang at jeg har hørt på radio høyere enn andre.

I Diskriminergsnemda hadde Unibuss forklaringsproblemer, og måtte medgi at det var nok ikke fordi jeg spilte popmusikk, men at jeg spilte kristen sang/lovsang som enkelte var mer sårbare og hårsåre for ifølge Unibuss sin advokat Johannes Straume!

Videre skriver den sterkt hoverende Danielsen følgende:

«Slik saken er fremstilt er det nemndleders vurdering at den klart ikke gir grunn

til å tro at du er utsatt for diskriminering/trakassering/gjengjeldelse fra Unibuss

på grunn av din religion.»

Slik jeg forstår det hele, så er saken avgjørelse med at jeg da spiller for høyt på radio selv om jeg ikke liker høy radiolyd.

Da får jeg prøve til slutt i denne klagen å si noe om dette og legge med vedlegg som går på dette.

Jeg tar å ta høyde for at det ligger andre forhold inne som også har betydning, da jeg mener og ser det helt åpenbart at det er ene og alene mitt kanalvalg som har gjort at jeg er blitt trakassert egentlig av alt og alle her!

Dette med løgnhistorier på såkalt høy lyd er noe som de som vil ramme meg for å spille på kristen radio henger på klagen av den enkle grunn at de skal få respons for sine falske ankler. Det er kun og utelukkende at jeg har spilt på kristen radio som er «problemet» for disse.

Når andre fra ledelsen i Unibuss har vært på bussen, anmeldt eller uanmeldt har aldri dette med radiobruk vært nevnt engang. Hvorfor? Jeg har aldri gjennom 15 år som bussjåfør spilt en eneste gang høy lyd slik at noen passasjerer har blitt forstyret.

Mitt lydnivå har aldri vært høyere enn andres og det som er normalt for oss bussførere å ha av lydstyrke og volum.

Jeg regner meg ikke for å være sårbare på noen som helst punkter, men jeg prøver bare å forholde meg til fakta.

Samt på en normal og mest mulig objektiv måte forholde meg til de falske anklagene som har fått imot meg.

Det er uten tvil mitt forhold til Jesus og evangeliet som ligger til grunn her, da jeg elsker å spille kristne programmer som blir sendt utover eteren.

Kanaler som PTro, P7, Visjon Sverige, Joh.3.16 og andre som jeg hører på gjennom arbeidsdagen på bussen.

Det er sterkt diskriminerende at jeg ikke får velge de kanalene som jeg vil av Unibuss da alle andre bussførere gjør det.

Jeg får tjenestepåtaler og blir innkalt på møter med ledelsen for å høre på kristen radio. Nå truer de også med oppsigelse og avskjedige meg!

Med andre ord, saken dypest sett dreier seg om mitt arbeidsforhold og det er klart bevist at Unibuss ikke har en neste dokumentasjon av en objektiv part på at jeg spiller høyt på radio.

Alle ting imot meg anser jeg kun og alene som diskriminering og mobbing.

At dette går an i Norge i 2020 er bare dypt, dypt, dypt tragisk og viser at Norge er i enkelte forhold på lik linje med de gamle kommunist statene der all religion, spesielt kristendommen ikke er «sturent».

Der det er allright å forfølge de som tror under påskudd av andre forhold at de hører på høy lys. Dette er skammelig og på lik linje med hva andre land holder på med som vi i Norge ikke vil sammenligne seg med, tarvelig og løgnaktig av hele den offentlige etat og Unibuss, virkelig ille!

1.)  Jeg er 56 år gammel, er forbi med ungdomstiden for lenge siden. At jeg skulle gjennom en hel arbeidsdag sitte å høre på høy radio? Det er så eventyraktig at det er latterlig. Jeg har aldri noen gang hørt noen gang på høy radio.

2.)  Ingen i Unibuss systemet har noen ganger kunne klaget på min radiobruk. Skulle de vært slik, noe det aldri har vært. Så hadde jeg skridd ned lyden.

3.)  Unibuss har ingen standard og opplæring. Da å gi meg tjenestepåtale for å spille høyt på radio er også selvmotsigende. Nå har jeg heller aldri hørt på høy lyd heller.

4.)  Oslo er en by med 700.000 innbyggere. Av dem er det sikkert mange som har mange og spesielle meninger og synspunkter. At noen av dem ikke liker kristenradio og skriver løgnaktig, det er da ikke noe spesielt med dette av en så stor menneskemengde! At noen av dem påstår at jeg spiller høyt på radioen er mer av den grunn at jeg skiller meg ut. Det er nok ikke mange andre som gjør det? Det blir da ikke tolerert av enkelte som misliker Jesus og kristne radiosendinger. Dette er ikke unormalt for meg som har vært kristen så lenge og vet at mange blir provosert med en gang de bare hører noe fra bibelen. Men at jeg spiller høyt på radioen? Aldri!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

5.)  Det var en hevnakt at Unibuss både å forfølge min sykemelding videre også til nå trygderetten. Unibuss har en fullstendig syk oppførsel!

6.)  Unibuss gav meg en ny tjenestepåtale for å høre på kristen radio. Dette er også helt sykt og udokumentert da ingen kan bevise at jeg har noen gang hørt høyt på radio.

7.)  Når noen har vært med meg på bussen, anmeldt eller uanmeldt ifra Unibuss har ingen noen gang gjennom de 15 år jeg har kjørt buss påpekt høy lyd på radioen.

8.)  Samtlige kundeklager på radiobruk som jeg har fått, i 2016 og utover har vært at jeg har spilt på kristne radioprogrammer vært hovedingrediensen i klagen.

Samtlige klager som har påpekt at det har vært kristne programmer, har det vært som et påheng i noen av klagene at det har vært høy lyd. Dette er selvfølgelig med den hensikt for å få respons for at jeg spiller kristen radioprogrammer hos mennesker som selv åpenbart har problemer med at jeg skal få lov å høre på kristenradio.

9.)  Ivar Danielsen som ledet forhandlingene i Diskriminergsnemda og Unibuss stoler her utelukkende på noen kundeklager som ønsker å ramme meg for å ha spilt på kristne radioprogrammer. Da stoler en ikke på virkeligheten, men på en fiksjon ut av det hele. Hva er en fiksjon? Det er løgn når det blir satt i sammen med virkeligheten og blir satt inn i en sammenheng der virkeligheten er avgjørende. Fiksjon hører hjemme ikke i en rett og nemd, men under et skuespill eller fortelling. Fakta i saken er følgende, at det er ingen objektiv part som har kunnet bevise noe av de løgnene som Diskriminergsnemda eller Unibuss fester sin litt til. Med andre ord, fiksjon og løgner bygger hele saken imot meg på, dette er ikke noe annet enn Nord Korea light som Norge er på nivå med.

10.)                     I en vanlig rett så skal det være slik at tvilen kommer tiltalte (meg her) til gode. Her er det motsatt, og at Ivar Danielsen og Diskriminergsnemda legger seg på samme onde og tvilsomme linje som Unibuss, det er skremmende og helt horribelt!

11.)                     At Ivar Danielsen og Diskriminergsnemda ikke tar mer hensyn til hva instruktører og andre i ledelsen i Unibuss har opplevd. Da de aldri en eneste gang har kommentert min radiobruk. Det har vært utelukkende andre forhold, da helst at jeg har kjørt buss meget godt og har fått lodd vel minst 10 – 15 ganger for god kjøring som en får når det kommer noen uanmeldt på bussen av instruktører. Med andre ord, de skulle da fått med seg at jeg spilte høyt på radioen. Dette er ikke tilfelle. Det er trist og virkelig ille at Ivar Danielsen og Diskriminergsnemda bygger denne dommen imot meg ikke på fakta, men på løgn og fiksjon. Dommen har null troverdighet da det er en åpenbart løgndom ifra Diskriminergsnemda!

Her er det så mye å gå igjennom av dokumentasjon, at det er bare å sette i gang. Komme med spørsmål, hele Diskriminergsnemda med Ivar Danielsen i spissen er i denne saken ikke noe annet enn en gjeng med løgnere og som tillater kristendomsforfølgelse og diskriminering av påskudd av tjenestepåtaler og gjengjeldelse og hevnakt som blir både direkte og indirekte beskyttet og vernet av Diskriminergsnemda når de legger til grunn av alle tjenestepåtaler gitt er av høy lyd som ikke noen kan dokumentere eller bevise at jeg har hørt på.

Diskriminergsnemda med Danielsen er ikke noe annet enn en gjeng med løgnere som jeg gremmes over at slikt som dette er mulig å holde på i Norge. Noe som er på nivå med Nord Kora og Kongo, der en også dikter opp historier for å få de svarene en ønsker seg.

Jeg, Jan Kåre Christensen har aldri noen gang kjørt med høy lyd over radioen med passasjerer i bussen, det har aldri forekommet!

Mvh

Jan Kåre Christensen

Krokstien 2 c

0672 Oslo

Telf: 99598070

2. mail sendt:

Sivilombudsmannen              Oslo 1.10.2020

Postboks 3,

Sentrum, 0101 Oslo

Klage på Diskriminergsnemda avgjørelse i Sak nr. 20/42!

Jeg blir både opprørt og lei meg at nå blir løgnene til Unibuss og Diskriminergsnemda lagt ut som en «sannhet» på Diskriminergsnemda sin hjemmeside.

https://diskrimineringsnemnda.no/artikkel/2814

Klikker en videre og går til linken https://www.diskrimineringsnemnda.no/showcase/2020000042

Så står bl.a. følgende:

«Saken gjaldt spørsmål om diskriminering på grunn av religion ved at klager, som er bussjåfør, fikk tjenestepåtale for å høre på kristen radioprogrammer under kjøring. Nemnda kom til at det var volumet på radioen, og ikke innholdet i programmene som var det avgjørende da arbeisgiver ga klager tjenestepåtale. Nemnda kom også til at klager ikke var utsatt for gjengjeldelse fra arbeidsgiver etter at han klaget saken inn for nemnda.»

Nemnda kom til at det var volumet på radioen, og ikke innholdet i programmene som var det avgjørende da arbeisgiver ga klager tjenestepåtale.

Dette står som en «sannhet». Den virkelige sannheten er at dette er blank løgn da ingen noen gang kan dokumentere eller bevise at jeg har hørt på radio noen ganger med høyt volum.

Og skulle noe slikt ha forekommet, så hadde jeg selvfølgelig avpasset lydnivået deretter.

Men her er det løgn, løgn, løgn og atter løgn fra Unibuss og Diskriminergsnemda sin side.

Hele saken er bare trist, men jeg klager saken innforbi Sivilombudsmannen slik at Unibuss og Diskriminergsnemda klare løgner at jeg spiller høyt på radioen blir kraftig tilbake bevist som usant!

Skal en dom være troverdig, så skal det på en eller annen måte være begrunnet og dommen i denne saken finnes det null dokumentasjon på dette.

Kun noen falske anklager fra noen kunder på bussen som har mislikt at jeg har spilt på kristen radioprogrammer.

At de påstår at jeg spiller høyt enkelte av disse, er ikke noe annet en løgn og kun falske og usanne anklager imot meg!

Det er veldig surt å kjenne på at Unibuss og Diskriminergsnemda kan lyve slik uten at det får følger!

Samtlige kundeklager på radiobruk som jeg har fått, i 2016 og utover har vært at jeg har spilt på kristne radioprogrammer vært hovedingrediensen i klagen.

Samtlige klager som har påpekt at det har vært kristne programmer, har det vært som et påheng i noen av klagene at det har vært høy lyd. Dette er selvfølgelig med den hensikt for å få respons for at jeg spiller kristen radioprogrammer hos mennesker som selv åpenbart har problemer med at jeg skal få lov å høre på kristenradio.

Ivar Danielsen som ledet forhandlingene i Diskriminergsnemda og Unibuss stoler her utelukkende på noen kundeklager som ønsker å ramme meg for å ha spilt på kristne radioprogrammer. Da stoler en ikke på virkeligheten, men på en fiksjon ut av det hele. Hva er en fiksjon? Det er løgn når det blir satt i sammen med virkeligheten og blir satt inn i en sammenheng der virkeligheten er avgjørende. Fiksjon hører hjemme ikke i en rett og nemd, men under et skuespill eller fortelling. Fakta i saken er følgende, at det er ingen objektiv part som har kunnet bevise noe av de løgnene som Diskriminergsnemda eller Unibuss fester sin litt til. Med andre ord, fiksjon og løgner bygger hele saken imot meg på, dette er ikke noe annet enn Nord Korea light som Norge er på nivå med.

I en vanlig rett så skal det være slik at tvilen kommer tiltalte (meg her) til gode. Her er det motsatt, og at Ivar Danielsen og Diskriminergsnemda legger seg på samme onde og tvilsomme linje som Unibuss, det er skremmende og helt horribelt!

At Ivar Danielsen og Diskriminergsnemda ikke tar mer hensyn til hva instruktører og andre i ledelsen i Unibuss har opplevd. Da de aldri en eneste gang har kommentert min radiobruk. Det har vært utelukkende andre forhold, da helst at jeg har kjørt buss meget godt og har fått lodd vel minst 10 – 15 ganger for god kjøring som en får når det kommer noen uanmeldt på bussen av instruktører. Med andre ord, de skulle da fått med seg at jeg spilte høyt på radioen. Dette er ikke tilfelle. Det er trist og virkelig ille at Ivar Danielsen og Diskriminergsnemda bygger denne dommen imot meg ikke på fakta, men på løgn og fiksjon. Dommen har null troverdighet da det er en åpenbart løgndom ifra Diskriminergsnemda!

Mvh

Jan Kåre Christensen

Krokstien 2 c

0672 Oslo

Telf: 99598070

Nr. 2758: Klage sendt Sivilombudsmannen etter tapet i Diskriminergsnemda!

Nr. 2758:

Klage sendt Sivilombudsmannen etter tapet i Diskriminergsnemda!

Bilde av Ivar Danielsen i Diskriminergsnemda, som er den øverste ansvarlige for denne løgndommen i mine øyne. De kunne ikke «gjort» det bedre i Nord Korea.

Sivilombudsmannen              Oslo 27/9.2020

Postboks 3,

Sentrum, 0101 Oslo

Klage på Disktriksnemdas avgjørelse i sak 20/42

Klage på dom!                             

Men den slutningen som Diskriminergsnemda kom til, anser jeg for å være uriktig og bygger på løgn.  Ikke bare anser, det er et faktum!

Jeg har aldri noen gang spilt på høy lyd på radio med kunder i bussen.

Dommen imot meg er fabrikkert og bygger på løgn, ikke sannhet.

Derfor bestrider jeg dommen!!!!!!!!!!!!!!!

1.)  Beslutningen er vridd slik at våre anførsler er ikke vektlagt omtrent noe.

2.)  Det som burde talt til vår fordel, blir totalt oversett. Det blir brukt imot oss, slik at dommen ikke er objektiv. Den er styrt, løgnaktig og et typisk justismord når faktum i saken ikke engang blir tatt med. Det er ikke bevist en eneste gang gjennom de 15 årene jeg har kjørt buss, at jeg hører på radio med høy lyd.

3.)  Det er overhode ikke bevist at jeg har hørt på høy lyd på radio, det er kun noen grunnløse påstander som ligger til grunn.

4.)  Når jeg har hatt instruktører ute på bussen, både anmeldt og uanmeldt er det ingen som noen gang har påpekt at jeg har spilt høy lyd på radioen.

5.)  Unibuss har ikke veiledet meg før de gav meg tjenestepåtaler. De har ikke noe regelverk som setter standarden. Jeg hadde skrudd ned lyden hvis det var det om å gjøre, hvis det var en standard. Med andre ord, jeg har ikke fått veiledning, hvordan kan jeg da vite hva som er akseptabelt lydnivå? Sannheten er at det er løgn at jeg hører på høy lyd. Det er ikke eksisterende, ikke bevist og det er klart og tydelig at det er fordi jeg har valgt å høre på kristne radioprogrammer at noen har funnet det for godt å lyve i sine kundeklager til Ruter for å dermed nekte meg å høre på kristne radiosendinger med falske og løgnaktige klager som er oppdiktet.

Jeg fordrar ikke høy lyd, derfor er Unibuss sine påstander grunnløse. Samt at Diskriminergsnemda da bygger denne saken på løgn da jeg hverken liker høy lyd eller har radioen på høy lyd.

Det er at jeg har spilt på kristne radio programmer – ikke noe annet – som har gjort at enkelte kunder skriver inn og lyver på meg for å oppnå sine skitne hensikter.

Dette er på lik linje med Nord Korea som Diskriminergsnemda gjør med den dommen i sak 20/42.

At de da på det grunnlaget avsier denne dom imot meg, viser at saken beror på en løgndom!

Dette er uverdig, og vil at dere ser på saken og legger ved dommen og noen andre vedlegg.

Resten kan dere får ved henvendelse av Diskriminergsnemda eller henvende dere til meg.

Er behjelpelig så langt jeg kan, selvfølgelig!

Det er i min interesse at dommen blir kjent ugyldig, den er en løgsdom, et justismord!

Det er enkelte forretninger og andre som er pålagt å spille en liste.

Vi som bussførere har anledning selv å velge kanaler.

Unibuss har ikke noen regler på hvor høy lyd, hvilke kanaler VI IKKE FÅR LOV Å SPILLE.

DET FORTELLER AT DOMMEN IMOT MEG ER OGSÅ FEIL HER    

Jeg har valgt selv de kanalene vi har lov å velge, og spilt moderat lyd.

Ingen kan bevise noe annet, her er det en dom som er bygget på synsing og meninger av kristendomsmislikerne eller kristendomshatere.

Som lyver på meg som en gjør alltid for å få knekket og snakket ned noen.

Det er ikke en eneste gang bevist at jeg spiller høy kristenradio, av den enkle grunn at det ikke har skjedd.

Hva står vi da igjen med? Faktisk et justismord og en løgndom!

Dette må dere se på, og er det spørsmål. Nøl ikke med å ta kontakt, for denne dommen imot meg kan selv en 4 åring skjønne ikke er riktig.

Jeg har aldri spilt høy radio, dette er påstander som er ikke noe annet enn fabrikkerte løgner.

Det er ikke bevist en eneste gang, at jeg spiller høy musikk/radio.

Jeg liker ikke høy lyd, jeg spiller ikke høy lyd, alt er løgn, løgn og atter løgn imot meg!

Jeg er en person som også lever og har en karakter der måtehold og dempet forbruk, lyd og lys liker jeg også dempet.

Jeg kan ta 1 glass øl, så stopper jeg. Blir jeg servert 1 glass vin, så takker jeg som regel ja, men stopper ved neste glass

Alt hva jeg gjør, er på er måtehold og kontroll normalt for meg.

Jeg blir da løyet på at jeg spiller høy radio, viser bare at hele saken og dommen er løgn. løgn og atter løgn.

Dette er uverdig av myndighetene å holde på slik, dette er «Nord Korea og Kongo» standard. Tjenestefeil helt bevist av Diskriminergsnemda!

Det står nå i de interne reglene i Unibuss følgende:

«Vær nøye med å ha volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer kundene.»

Jeg kan ikke hindre noen i å lyve på meg.

Ledere i Unibuss har vært med meg ute og kjørt buss.

Kommet både uanmeldt og anmeldt, ingen noen gang har hatt noe å si på min såkalte høylytte spilling, av den enkle grunn at det ikke eksiterer.

Med andre ord, jeg kan ikke noe for at det er enkelte som overhode ikke tåler noen form for religiøs/kristendom spilling på radioen.

Om lyden er i hele tatt på, så er det høylytt propaganda.

Jeg har prøvd ovenfor noen få som har klaget, både å snakke, tie.

Skrue ned og av lyd, men enkelte personer er vrange.

Ha lyden på og overse dem, alt har jeg prøvd men ikke nådd frem da enkelte egentlig ikke tåler noen form for religion/kristendom.

Dette er ikke noe nytt fenomen, men da er det jeg som skal vernes sier lovverket. Ikke tas og i verste fall miste jobben, for det er det som Unibuss truer med og har som agenda.

Men at slike personer skal da få lov å vinne frem både hos Unibuss og Diskriminergsnemda er virkelig et overgrep imot meg.

At slike løgner skal kunne i verste fall koste meg jobben, er atter igjen som viser hvis en slik dom har nå blitt idømt, og blir stående.

Dette er Nord Korea og Kongo standard her i Norge.

Hele dommen imot meg er konstruert, løgn og fordreid for av en eneste grunn, ramme meg for å ha hørt på kristne radioprogrammer!