Nr. 2760:
Sivilombudsmannen og klagen!
Bilde av Ivar Danielsen som ledet forhandlingene i Diskriminergsnemda.
Sak
83559 Oslo 30.9.2020
Sivilombudsmannen
Postboks
3,
Sentrum,
0101 Oslo
Klage på
Disktriksnemdas avgjørelse i sak 20/42
Klage på
dom!
Nå når dere
skal se på saken, så er det også viktig å få med dere utgangpunktet.
Jeg opplevde
meg trakassert, mobbet og diskriminert p.g.a. min kristne tro og væremåte av
ledelsen i Unibuss over lang tid.
Det har
opplevd å være som en hevnakt etter de måtte trekke en tjenestepåtale så langt
tilbake som i 2007-8.
De opptrådde
uryddig, nedlatende og unødvendig hardhendt imot meg.
Jeg derimot
gjort jobben min til punkt og prikke, og har heldigvis alltid kjørt skadefritt.
Ledelsen så
derfor det som «kjærkomment» med kundeklager, da de endelig kunne få finne noen
feil på meg.
Dette er
selvfølgelig en dårlig ledelse som holder på slik.
Jeg gikk
til Arbeidstilsynet og Diskriminergsnemda p.g.a. at de egentlig ikke tillot meg
å høre på kristen radioprogrammer, med at jeg da fikk stadigvek tjenestepåtaler
for å høre på dette, da enkelte kunder klaget dette til Ruters klagesystem.
Når jeg da
får dom i Diskriminergsnemda, så er dette med at det er for min kristne tro, at
jeg ønsker å høre også på kristne radioprogrammer på bussen på lik linje med
alle andre bussførere. Da dempet volum har jeg alltid kjørt med.
Etter
dommen i Diskriminergsnemda vrir de det hele kun inn imot at jeg hører på radio
høyt.
Dette er
ikke noe annet enn narraktig å fordreie de faktiske forholdene.
At jeg skal
nå få lov å høre på kristen radio, bare at jeg ikke hører på høy lyd.
Men det er
akkurat det jeg ikke får lov til da jeg får tjenestepåtaler for å høre på
kristen radio. Dommen fra Diskriminergsnemda er narraktig og løgnfull!
Unibuss
prøver også å klistre inn andre forhold, som at jeg har parkert bussen feil.
Dette blir
helt tatt ut av alle proporsjoner.
Det var for
å være behjelpelig ovenfor en annen sjåfør, at det gikk litt «fort i svingene»
at jeg såkalt parkerte bussen feil kl. 06.00 på morgenen uten andre kjøretøy i
nærheten engang.
Parkere
bussen en gang feil, gjøre dette til en så stor sak er latterlig og patetisk.
Samt at jeg
ikke hadde rett skotøy som var klarert at jeg fikk lov å gå i sandaler, bare de
var sorte. Legge slike forhold inn i en tjenestepåtale er kun for å ramme meg
for forhold som ikke hører hjemme i en tjenestepåtale.
Men når de
ikke har noe annet, så bruker enn alt imot meg for å ramme meg.
Dette vitner
om en ledelse som har en negativ og mørk agenda!
Unibuss
og Diskriminergsnemda kan ikke fremlegge en eneste konkret forhold på at jeg
hører på radio med høyt volum.
Når enkelte
kunder klager, så klager de på innholdet, og de selv har oppsøkt meg lengt
mulig fremme for å finne ut på hva jeg hører på radio.
Da klarer
enkelte å finne ut av det som de ønsker, at jeg spiller på kristne
radioprogrammer.
Da ikke
nødvendigvis hele dagen, men jeg hører på dette en god del av arbeidsdagen når
jeg kjører buss, med dempet lyd.
Jeg synes at
kristen radio her i Norge er radio med meget høy kvalitet på alle måter.
Myndighetene ha godkjent alle de radiokanalene jeg hører på.
Falske
anklager er det som blir videreformidlet av Unibuss, og som Diskriminergsnemda utelukkende
bygger dommen imot meg på!
Da er det
ikke noe annet enn et justismord og en uriktig dom!
Håper på
snarlig avgjørelse og at dere setter dere inn i saken.
Vil også
nevne en ting til, at jeg håper dere kan i denne saken også ta kontakt med min Advokat
Josefine Wærstad hos YTF. Hun har en fagkompetanse som langt overgår de fleste,
ikke minst Unibuss som såkalte Advokat Johannes Straume som er mer opptatt på å
sverte mennesker enn belyse jusen og lovverket.
Jeg mener
at dommen imot meg er falsk, og holder overhode ikke vann.
Det er ikke
en eneste objektiv klage eller observasjon på at jeg spiller høy radio. Kun
noen falske anklager fra enkelte kunder som ikke ønsker noe annet enn å sverte
og lyve på at jeg spiller høyt på radio med et kristent innhold.
Indisier
– de taler alle til min fordel!
Ikke noe kan
bygges alene på indisier, men når saken står slik den nå gjør.
Med en dom i
Diskriminergsnemda som bygger ene og alene på en ting slik jeg leser og tolker
den.
Det er at
Unibuss legger til grunn at jeg har spilt høyt på radioen, derfor var det
riktig å gi meg en tjenestepåtale uten at det var diskriminering.
Dette vet
jeg er dirkete usant, ja, det er løgn!
Jeg har
aldri spilt høyt på radio faktisk ikke en eneste gang med kunder om bord.
Det er fri
fantasi at jeg spiller høyt på radio og er til sjenanse for kunder.
De kundene
så langt jeg kjenner til det, er mennesker som overhode ikke vil ha noen form
for kristendom og religion i det offentlige rom.
Da er det
sterkt diskriminerende både av Unibuss og
Diskriminergsnemda at de ikke innser klare fakta i saken at det er KUN
PÅSTANDER FRA MENNESKER SOM MISLIKER RELIGIØSE/KRISTNE RADIOPROGRAMMER.
At Både Unibuss
og Diskriminergsnemda vektlegger da slike kundeklager som 100 % sannhet er både
absurd, løgn og rigid av dem å gjøre!
Sluttkommentar:
Slik jeg
leser da dommen og avgjørelse i sak 20/42 24 september, er at det er at jeg da
spiller konstant høyt på radioen, noen som er åpenbart blank løgn!
At dette for
all ettertid skal stå som «sannhet» for det er jo man egentlig en dom er, den
slår fast en tvist.
Tenk dere
urimeligheten i dette.
Jeg er 56
år, har for mange år siden vært ungdom.
Er både
ektemann, far og bestefar.
Hele dommen
er så absurd og rett og slett løgnaktig at hvis dere ikke evner å se dette og
gi meg medhold her. Så kan en omdøpe Norge til Nord Korea light. Dette er den
mest absurde, dumme og løgnhistorien jeg joe gang har lest at jeg spiller høyt
på radio. Det finnes ikke fnugg av bevis.
Hele
historien er ikke noe annet en løgn, løgn og atter løgn!
Selv
Asbjørnsen og Moe har ikke så mye oppdiktede historien i noen av sine
eventyrfortellinger her!
Vil også
si at det er mange justismord som har blitt begått i Norge, se her for noen
eksempler:
Dette her
er selvfølgelig en «fillesak» i forhold til nevnte saker, men dog allikevel er
dommen imot meg et justismord.
Tenk over
det, handle og ta affære!
Saken
imot meg har dog allikevel stor prinsipiell betydning, og kan i verste tilfelle
koste meg jobben.
Unibuss
truer med å si meg opp hvis jeg ikke slutter å høre på lovlig radio som har
konsesjon i Norge og er lovlig da å høre på. Det er det som egentlig disse
tjenestepåtaler sider, spesielt den siste av Juni 2020.
Men som
gjennom denne løgndommen blir da dette i verste senario for meg, et forhold som
vil føre til oppsigelse som Unibuss trier med når de skriver i siste falske
tjenestepåtale at hvis jeg ikke forbedrer mitt arbeidsforhold.
Så vil de
avslutte det, med andre ord. Hvis jeg ikke slutter å høre på kristen radio, at
jeg hører på radio med høy lyd er ikke noen ganger funnet å være tilfelle.
Og hadde det
vært tilfelle, så hadde jeg med letthet både skudd ned lyden og av. Føye meg
etter regler er da ikke vanskelig, men her har Unibuss ingen regler enda.
Unibuss
forandret på interne regle etter de hadde gitt meg tjenestepåtaler for å ha
spilt på kristen radio. Snakk om prøve å tilpasse interne lovverk for å kunne
finne feil på meg.
Når de har
vært ute med meg på bussen, har de aldri funnet noen «feil» på mitt radiobruk
da jeg ikke hører på høy lyd.
Det byr meg
imot å sitte en hel arbeidsdag med høy musikk og radioprogrammer som har høy
lyd.
Det lønner
seg aldri i lengden å være kjeltring som Unibuss og Diskriminergsnemda er her i
denne saken.
Sannheten
vil alltid seire før eller siden.
Dere kan nå
være med på å gjøre en forskjell med å ikke drive med noen form for kamederi,
men ta selvstendige beslutninger.
For i denne
saken er så opplagt at dommen imot meg er et justismord, og holder ikke vann i
det hele tatt!
Dommen i fra
Diskriminergsnemda som jeg klager på, er et narrativ som jeg ikke tror på
overhode da den rett og slett ikke bygger hverken på faktum, indiser eller
faktum som forteller kun en ting.
At det er
ikke p.g.a. høy lyd jeg har fått kundeklager, men p.g.a. innholdet på radioen.
At noen
«slenger» på at det er høy lyd, er kun for å ramme meg for å ha spilt kristne
radioprogrammer som bussjåfør som tross alt kan høre hvis de oppsøker mitt
førermiljø.
Hadde de
ikke likt de programmene, så er det enkelt å «løse» dette.
Ved enkelt å
trekke lengre tilbake i bussen, kundeklagene er fremført av mennesker åpenbart
som vil prøve å ramme meg!
Jeg hører
ikke på høy lyd når jeg er på arbeid, det vitner også min plettfrie kjøring om
at det er tilfelle.
Og ledelsen
i Unibuss har vært med meg ute og kjørt buss, uten å ha funnet noe
klanderverdig og det forteller bare om at dette er en «eventyr-dom!»
Mvh
Jan Kåre
Christensen
Krokstien
2 c
0672 Oslo
Telf:
99598070
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar