Sider

søndag 25. mars 2012

Nr. 380: Alle kristne menigheter, kirkesamfunn og bevegelser er egentlig sekter da ingen har den fulle og hele sannheten, men tror de har mer enn de har derfor bedrar de seg selv og alle andre!

Nr. 380:

Alle kristne menigheter, kirkesamfunn og bevegelser er egentlig sekter da ingen har den fulle og hele sannheten, men tror de har mer enn de har derfor bedrar de seg selv og alle andre!

Jehovas Vitner er en av mange kristne sekter da ingen kristne kirkesamfunn lærer og tror rett om alt i Guds ord!



















Joh. e. 16. 14 Jeg har ennå mye å si dere, men ikke som dere kan ta til dere rett nå. 15 Men når sannhetens ånd kommer, skal den veilede dere i hele sannheten. Den skal ikke tale av seg selv, men bare tale det den selv har hørt talt. Og den skal forkynne det som skal komme. 16 Den skal herliggjøre meg, for den skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere. 17 Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sier jeg at den skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere. Kristenhetene er delt opp i forskjellige sekter Ordet ”sekt” kommer fra det latinske ordet ”secta”, som betyr: å følge, danne, spesielle avvikende meninger og snerversynt. Ordet sekt som er brukt i Apgj 24,5 (nasareernes sekt), kommer fra det greske ordet ”hairesis”, som betyr: velgende, parti, lære og skole. De første kristne fikk dette stemplet på seg. Årsaken var at de kom med en ny lære. Men selv så de ikke på seg som ”hairesis”, men som en menighet. De første kristne var en homogen gruppe eller menighetet, der ingen hadde «monopol» på sannheten. Var det overstemmelse så snakket, debatterte og argumenterte enn seg gjennom ting (Gal. 2., Ap.gj. 15 etc.). Men gjennom enn 2000 år lang kirkehistorie er kristenheten delt opp i forskjellige sekter, fraksjoner og bevegelser (kalt kirkesamfunn). Dette er en historisk kjensgjerning! Men å tro at alle troende vil gå videre med Gud er selvfølgelig som å tro på «julenissen». Men muligheten for den som VIL er alltid tilstede, men det koster og har sin pris. Men prisen for å la vær er egentlig større. En kan ved å ikke å gå videre med Gud både tape lønnen og frelsen. Kristenlivet er aldri et liv i stillstand. Enten går vi fremover eller tilbake!

Hvordan komme videre å gå videre med Gud?

Det er tre sider jeg vil fokusere på her for å komme videre med Gud, og erververe seg både nye åndelige opplevelser og få se «nye» ting i Guds ord. Det er nr. 1. modning. Nr. 2 ydmykhet. Og til slutt nr. 3 at her har forkynnerne et ekstra stort ansvar.

1.) Modning: Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Paulus oppfordrer en til ikke lengre å være umodne, men bli modne. I modningsprosessen går en fra et stadium til neste, men alle “trappetrinn” i våre liv hører med. Vi får ikke gå til neste “trapp” før vi har gått på “trappa” nedforbi. Vi må ikke se på alt det som vi møter som fra fienden alltid, men det hører med til vår modning, utvikling og lære å skille det edle fra det uedle. 2. Pet. 3. 18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen. 15 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Sannheten er ikke bare Guds ord, men en person. Derfor har vi noe å lære av Jesus i måten også å formidle budskapet. Jesus er budskapet, men hans måte og i den åndskraft han bar det frem, det høres også med til vår modning. Matt. 11. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.» 16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet. Fra ham er Kristus ved sin ord og Ånd i første rekke, det er vår kilde som troende. Når dette er på plass i de troendes liv begynner en sunn utvikling og modning. Men modningen og utviklingen skal også ta seg ut slik at vi evner, klarer og vil utføre Herrens gjerning. Skal dette være en vedvarende og progressiv prosess, så er kjærligheten til Herren og hverandre avgjørende. Vi leser i sendebrevene i Åpenbaringsboka omtrent godt 30 år senere at menigheten hadde sviktet da de hadde mistet og forlatt sin første kjærlighet. Det er ikke noe å trakte etter, men passe oss! Mine bibelkommentarer Åpenbaringsboka 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Av alle menigheter i menighetens 2000-årige lange historie er menigheten i Efesus et mønsterbilde for alle i alle deler. Det er den menigheten fremfor noen andre som har tatt ut det potensialet, muligheten og kraften det ligger i Kristus. Alle nådegavene som det om til Korinterne virket i menigheten der og menigheten i Efesus var ikke mindre virksom i så henseende. Paulus grunnla menigheten og både Timoteus som var Paulus nærmeste medarbeider virket der. Apostelen Johannes var også en av menighetens Forstandere som hadde Maria Jesu Mor med seg der og som levde og døde der. Når den menigheten kunne sporer av så lyder Herrens ord klart til alle oss andre. 1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! (sitat slutt).

Nr. 2. Ydmykhet: Her fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 3. 12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, Vi valgte ikke ham men han valgte oss. Vi er blitt helliget gjennom frelsen slik at Gud aksepterer oss og vi er og forblir elsket av ham. Nå begynner Paulus å fortelle hva vi skal kle oss med; inderlig medfølelse, godhet, ydmykhet, ta dere ikke selv til rette og strekk dere langt. Her var det bare ord som passer for en kristen. Alt dette er Jesus vårt store forbilde, han hadde disse egenskapen og karakter trekka fylt ut. 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Når vi ser på Fadervår er det en bønn som er rettet mot Fader som er i himmelen. Og likesom vi er tilgitt så uendelig mye må vi evne å tilgi hverandre. Men forutsetningen er at de ber om tilgivelse. Vi skal tilgi men tilgivelse er også basert på bekjennelse. Og helt konkret hva som er gjort og sakt som er ille og synd. Men da må og skal vi tilgi og glemme som Gud har tilgitt oss våre synder i Kristus Jesus. 14 Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. Kjærligheten er kristendommens innerste vesen og det eneste som skal bestå for alltid. Derfor er kjærligheten også det største og viktigste. Kle oss i kjærlighet fra topp til tå. Kjærligheten virker også legende på oss selv. Et menneske fylt av Guds kjærlighet har de aller beste forutsetninger for å lykkes, være frisk og være en tjener i Guds menighet. Kjærligheten binder oss troende i sammen som ingenting annet. Det er ikke bare å tro og tenke likt, men å elske og bli elsket av Gud og hverandre. Joh.e.13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» 15 La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige! Før var våre liv, sinn og ferd fylt av uro men nå er det fred. Å hele tiden være i oppesesjon til alle og alt er ikke en kristen verdig. Det er ganger vi skal og må si i fra, men det er av tvungen nødvendighet. Vi skal ikke ha for sterke meninger og synspunkter om andres religion, tro og hudfarge. Gud er den som kjenner ethvert menneske og vårt fokus er ikke hvor simpel og dårlig andres tro er. Men hvor stor og dyrebar Kristus er for oss. Og vær takknemlige. Det er det finest og det mest naturlige for en troende; å være takknemlig! Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 1. Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått. Når vi har tatt imot Jesus som frelser, fordres det også at han er Herre. Vi skal leve et liv som er verdig det høye kall vi er kalt med, det er et himmelsk kall. 2 Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Det er som vi finner bergprekens undervisning i mye av hva Paulus her sier. Bergprekens budskap var ikke bare til jødene, men også til oss hedningkristne. Matt 7, 12 {DEN GYLNE REGEL} Men det vil hjelpe å forstå budskapet til mer en kjenner Jødisk tro og tenkemåte. Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum. 3 Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: Kristne er ett i ham – som grenene på vintreet. Dermed skal du og jeg søke å bevare denne enheten i en atmosfære som binder sammen. Den onde er ute etter å skape konflikt og splittelse. Vår onde natur vil lett sette opp gjerder. Den ufreden vi av og til kan kjenne inni oss, kan få oss til å frembringe ufred mellom kristne brødre og søstre. «Salige er de som skaper fred,» sa Jesus. Og Paulus minner om at vi skal søke å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Vi trenger ikke bli like. Gud har skapt oss forskjellige, og vi kan ha ulike meninger om allmenne spørsmål. Den virkelige, fruktbare enheten skapes når vi vokser nærmere Jesus. 4 Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt, Alle kristne er et i Jesus. Vi er hverandres lemmer og Jesus er hode. 1Kor 12: 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. Vi har alle fått en Ånd å drikke. Alle får vi del i hans Ånd, her og nå. Men når vi kommer til himmelen får vi del i den samme Ånd da i fylt mål. At noen gjør den Hellige Ånd til en egen person og en egen Gud er 100 % ubibelsk og brudd på all grammatikalsk språkbruk. Den Hellige Ånd er en del av Gud selv, ikke en egen person. 1. Joh. b. 4. 13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd. Legg merke til ordlyden, det står ikke personen, men av. Det indikerer og forklarer at Ånden er en del av Gud selv, ikke en egen person, Amen. Et felles håp har vi. Det er himmelen og det kommende livet som venter oss. Vi skal bli Jesus lik og se ham som han er. Hvilken dag og hvilken fremtid! 5 én Herre, én tro, én dåp, En Herre, det er Jesus Kristus. De første kristne bekjente kun en Herre, sønnen Jesus Kristus. Det lå i de første troende begrep og forståelse. En tro. Vi har ikke mange slags tro, men troen er noe vi dypest sett kommer til, ikke noe som vi oppnår eller erverver. Det ligger der allerede som en øy ute i havet, det gjelder bare å komme der for å bli berget for tid og evighet. En dåp. Det er kun en dåp i bibelen. Det er etter vi er kommet til tro og bli døpt i den Herre Jesu navn med fyll og hel neddykkelse. Reist opp for å vandre med Jesus. Dåpen symboliserer vår forening med Jesus, at vi legger bort og er døde bort fra det gamle. Synden og loven. Vi blir begravet med Jesus og står opp med ham for å leve med Gud og la Jesus prege og leve i og gjennom oss 100 %. 6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. Gud Fader, Jahve, Elohim, Adonai og andre navn forteller oss om hvem som er den eneste sanne Gud. Det er han som er den eneste sanne Gud og vår Far. At han er over og gjennom og i alle samtidig er det ved sin egen Ånd. Denne Ånd kan vi få i et rikere og rikere liv med Herren, både her i tiden og i det kommende rike. 7 Nåden er gitt hver enkelt av oss alt etter som Kristi gave blir tilmålt. Dette ordet er veldig viktig. Nå har vi alle en del av nåden og i et begrenset omfang. Vi får også av nåden etter som vi trenger det og som vi blir tilmålt, også fra Guds side. Rom. 12. 3 I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. (sitat slutt).

Nr. 3.) Forkynnerne har et ekstra ansvar: Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Den profetiske gave virker ved Guds Ånd som meddeler seg til en åndsfylt person som er åpen og istand til å la seg bli brukt av Gud og som selv ønsker og lengter etter å bli brukt av Herren. Jeg tror på Apostel tjenesten når det innbefatter i å være utsendt. Som ordet Apostel betyr: Ordet kommer av det greske ordet ”apostolos” (απόστολος) som betyr «en som er utsendt»[1]. Ordet innebærer at man er sendt med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av den som har sendt en. Dette i motsetning til en budbærer eller herold som bare fremfører et budskap på vegne av en annen. I latinske bibler er ordet oversatt med «misjonær». Begrepene apostel og misjonær brukes i dag – og gjennom kirkehistorien - likevel om ulike funksjoner, selv om det formelt sett er samme ord på to ulike språk. I noen tilfeller er det dog en overlapping mellom funksjonene til apostel og misjonær. Profet er å tale under Guds inspirasjon, til trøst, formaning og veiledning! Hyrde er å være Pastor, eldste eller Forstander. Det ligger i disse tjenesteoppgavene. Evangelist er den som peker på Kristus i forkynnelsen og som når de ikke troende. Lærer gaven er viktig, det leser vi flere plasser i Guds ord og lærerne skal ta vare på Guds ord og bringe balanse inn i menigheten. Rom. 12. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den slik som troen tilsier; 7 den som har diakontjeneste, skal ta seg av sin tjeneste. Den som er lærer, skal ta seg av læren, 8 og den som rettleder, skal ta seg av dette; den som gir av det han eier, skal gjøre det av et udelt hjerte. Den som er forstander, skal være det med iver, og den som gjør barmhjertighet, skal gjøre det med glede. Gud vil aldri opprette Lammets Apostler igjen og gamle testamentelige Profeter som forkynner Guds ord på nytt igjen. Det er Apostler i dag, men ikke “rene” Apostler. Det er Profeter i dag, men ikke “rene” Profeter. Det vil være en del av deres utrustning og vi finner eksempler både på Apostler i Guds ord foruten de 12, likeså med Profeter. Her er eksempler på Apostler: 1. Kor. 1.1. 12. 28. 9. 6 (Paulus omtaler Barnabas som en Apostel som seg selv og Peter). Ap.gj. 14.14. Her er eksempler på Profeter: Ap.gj. 11.27. 13.1. 21.10 og 1. Kor. 12. 28. Og Ap.gj. 21. 10 Vi slo oss til her for flere dager, og da kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. Dette er en profet som ikke var blant Apostlene! 12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, Alle skal se på Jesus, ikke minst de med en tjenestegjerning og oppgaven. Hvordan var Jesus? Hva ville Jesus gjort lød det for noen år siden og det er like aktuelt og sant i dag. I fellesskapet med Faderen fikk han instruksjoner for sin tjeneste og kraft fra himmelen. For Sønnen kunne ikke gjøre noe av seg selv, han kunne bare gjøre det han så Faderen gjøre (Joh 5.19). For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør (Joh 5.20). 13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde. Ved at forkynnerne finner hverandre, blir istandsatt, utvikler seg og modnes. Så skal det også virke den samme veksten og utviklingen blant de troende. Vi skal vokse å nå en full vekst og modning i Kristus. 14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Paulus oppfordrer en til ikke lengre være umodne, men bli modne. I modningsprosessen går en fra et stadium til neste, men alle “trappetrinn” i våre liv hører med. Vi får ikke gå til neste “trapp” før vi har gått på “trappa” nedforbi. Vi må ikke se på alt det som vi møter som fra fienden alltid, men det hører med til vår modning, utvikling og lære å skille det edle fra det uedle. 2. Pet. 3. 18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen. (sitat slutt).

Mitt «hjertebarn» menigheten i Efesus

Jeg synes at det er så utrolig mye som står her, at jeg ikke vil i denne artikkelen kommentere så mye mer. Som dere forstår så er menigheten i Efesus og ikke minst Efeserbrevet som et «hjertebarn» for meg. Tar med til avslutting en artikkel som skrev om menigheten i Efesus til slutt for noen år siden, og avslutter med det.

Den herlige menigheten i Efesus!

Jeg har alltid hatt en stor interesse for menighetens fremgang og betydning. Både i dag og når vi ser tilbake på menighetens virke i snart 2000 år. Til alle tider så har Gud hatt sine redskaper og sine tjenere gjennom 2000 år. Kanskje en av de herligeste og en av de menigheter med størst betydning, er menigheten i Efesus i det gamle lille Asia, det nåværende Tyrkia. Her var det ikke bare en eller flere personer som var tent i brann for Gud, men en hel menighet! Bare det får en sterk begeistring i meg; en hel menighet i brann for Gud! Hva var det som gjorde at menigheten i Efesus ble et slikt herlig redskap for Gud? Det er selvfølgelig mange sider ved dette, ikke bare en grunn. Men vi har noe å lære her. Vil ta med 5 punkter hvorfor menigheten i Efesus ble og var en herlig menighet.

1. Menigheten skilte seg ut i fra verden og det religiøse.

2. Menigheten hadde sterke tjenestegaver gjennom lang tid.

3. Menigheten elsket Guds ord og smeltet sammen med Ordet.

4. Menigheten tålte og likte alt Guds ord.

5. Menigheten opplevde en overnaturlig dimensjon.

Det er de 5 mest sentrale punkter i menigheten Efesus historie, hvorfor den ble det den ble. En menighet tent i brann for Gud. Ser vi på det kristne menighetslivet i Norge, så er nok det veldig mange gjenfødte kristne i Norge fra Sør til Nord og fra Vest til Øst. Men det er så langt jeg vet om det ingen virkelige brennende menigheter som er i nærheten av menigheten i Efesus. Hvorfor? Prøv å gå igjennom de 5 punktene jeg har listet opp, så bør en forstår hvorfor. Skal menigheten i Norge komme videre, så kan vi begynne å lære av historien. Det vil skape en langt dypere forståelse av hvorfor ting er som de er. Vi trenger ikke fare hit og dit for å finne svarene. Alle svarene finner vi i Guds ord og i historien. Historien forteller oss at hele menigheten i Efesus var i funksjon og de var brennende og tjente Herren med glede! Dette er veien å gå. Historien gir svar. Guds ord gir et korrekt og bibelsks svar! (sitat slutt).

Vil du vokse som en troende? Og komme videre med Gud? Nr. 1. modning. Nr. 2 ydmykhet. Og til slutt nr. 3 at her har forkynnerne et ekstra stort ansvar. De du låner ditt øret til, vil prege deg. Og de som forkynner Guds ord har et ekstra stort ansvar å leve etter Guds ord og tale som Guds ord. 1. Pet. 4. 11 om nogen taler, han tale som Guds ord; om nogen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=forskjellige-kristne-sekter http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Menigheten http://blog.janchristensen.net/2010/11/nr-34.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=smyrna-oslo-forut-for-sin-tid

Ingen kommentarer: