Ti grunner eller muligheter for å få et godt eller dårlig ekteskap\samliv som en kristen! Del 1
Ekteskapet er under attakk i dag, men kjærligheten er sterkere enn hatet slik som lyset er sterkere enn mørket. Derfor er det fullt mulig og det burde vært naturlig at de troende – som tror på Gud – hadde holdt sammen livet ut som ektefolk. At dette ikke skjer kommer av ulike grunner, men en av hovedgrunnene for dette er at gjengifte er tillatt blitt blant de troende selv om Guds ord advarer imot dette og sier at de som enten gifter seg på nytt eller med en fraskilt driver hor. Illustrasjonsfoto viser et lykkelig ektepar
Lukas 16.18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
1.) Mitt første og viktigste valg her er et en ber i sammen og har minst en daglig andakt og bønnestund i sammen. Det å komme innforbi Gud med sitt liv – i sammen – gjør noe med forholdet som gjør det slitesterkt.
Fork 4:12 Og om nogen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.
2.) Utroskap er skilsmisse grunn nr. 1 om en er troende eller ikke troende. En som er utro forteller gjerne med hele seg at han ikke ønsker og vil ha et livslangt ekteskap og at han\hun ikke er fornøyd med sin ektefelle. Utroskap er synd og det er å gå 100 % imot Guds ord og Guds vilje! Dette er egentlig ikke noe å diskutere eller kommentere, men jeg vil slå det fast som et viktig punkt, utroskap er skilsmisse grunn nr. 1 uansett! Det er helt uakseptabelt og helt imot Guds ord og det er å tråkke på sin ektefelle. Men midt i alt dette triste finnes tilgivelse, om det er en lang kamp og vei å gå!
Matt 19:6 Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
3.) Tro at gjengifte er tillatt og at det finnes en «ny» for seg er skilsmisse grunn nr. 2. FOR EN KRISTEN ER GJENGIFTE SYND! Har vært med så lenge at jeg har sett hvorfor Guds menighet forfaller, der gjengifte blant troende er som en kreftsvulst og som drar menigheten inn i åndelig og moralsk mørke og forfall. En kan skille seg hvis det oppstår store og vanskelige problemer i ekteskapet, men ikke gifte seg igjen som en troende! Vanskelig? Med Guds hjelp og den gode viljen så går alt til seier i sitt liv på alle områder noe jeg selv som mange andre vet av erfaring.
1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru. Ordspr 6:29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne. Ordspr 5:20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
4.) Skilsmisse grunn for mange er at en enten legger for sterke eller svake bånd på sin ektefelle. Det går an å være for «streng» og for «slapp». Selv om en er ektefelle, så er en annen person som også har behov for å realisere seg selv og stå for egne verdier. Men dette kan bli for sterkt, da må en gi etter. Og det går an at en tar for store friheter i ekteskapet, begge disse ting er til skade og ødeleggelse hvis det dras for langt. Men det er viktig også å være seg selv i ekteskapet, men også å «følge» med hva den andre gjør! Her er samarbeid viktig.
Fork 7:18 Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
5.) Barn er en gave og en livsfrukt. For mange som ikke er klar over det, så er felles barn som et lim og en stor velsignelse som gjør at ekteskapet varer livet ut. For all del, barn kan også være en prøvelse. Men alt det som er negativt vil veie opp for det positive!
Sal 127:3 Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.
6.) Det er viktig å gjøre et godt «forarbeid» før en gifter seg. Det er lov å spørre seg selv og vedkommende som en skal gifte seg med om hva en forventer ut av ekteskapet. Før jeg giftet meg så sa jeg til min kommende hustru at hun ikke kunne forventet et vanlig A4 liv. Jeg var da i begynnelsen av 20 årene og allerede da en kontroversiell forkynner og jeg sa klart i fra da jeg viste at dette var noe vi måtte takle og leve med.
Lukas 14. 28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, 29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: 30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det? 31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen? Ordspr 12:4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben. Ordspr 18:22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren. Ordspr 31:10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
7.) Tilgivelse er en maktfaktor i ekteskapet. Det er selvfølgelig enkelt å være en god ektefelle når alt går på skinner. Men når det butter imot, hva da? Da skal vi tilgi – også vår ektefelle – som Gud har tilgitt oss i Kristus Jesus. Ordet ”tilgi” betyr å starte på nytt, å benåde, å utslette gjeld. Når vi gjør noen urett, ønsker vi deres tilgivelse for å gjenopprette forholdet vårt til dem. Tilgivelse blir gitt fordi en person fortjener å få tilgivelse. Ingen fortjener å bli tilgitt. Tilgivelse er en handling utifra kjærlighet og nåde. Tilgivelse er en beslutning om ikke lenger å holde noe imot en person, til tross for hva de har gjort mot deg.
2Kor 2:10 Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan; 2Kor 12:13 For hvad var det I blev tilsidesatt i for de andre menigheter uten i det at jeg ikke falt eder til byrde? Tilgi mig denne urett! 2Kor 2:7 så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg. Luk 17:4 Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham. Luk 17:3 Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham! Matt 18:21 Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger?
8.) Felles interesser. Det f.eks. å dra på ferietur hver for seg, at en hele tiden har ulike interesser vil slite på ekteskapet. Derfor er min klare oppfordring; «gjør ting i sammen!». Dess mer en gjør og lever i sammen, desto sterkere blir ekteskapet. Rydd i sammen, handle i sammen, reis på ferie i sammen, gå på møter i sammen, alt en gjør, gjør det i sammen.
Matt 19:6 Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
9.) Som ektefolk skal en ikke nekte hverandre sex og samliv. Nå er samlivet så mye mer en bare et samleie. Men det å ha intimitet og nærhet i ekteskapet er av stor betydning. Har en giftet seg, så hører det med å også ha intimitet og sex. Det er også til styrke og stor velsignelse i ekteskapet. La deg beruse av sin hustru siner skriften, da sikter det uten tvil på sex og samliv.
Ordspr 7:18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov! Tar med et helt kapitel fra Ordspråkesboken som er så fullt av visdom og innsikt at du burde tapetsert det på veggen i ditt soverom. Ord. 5. Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand, 2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap! 3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge; 4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd. 5 Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. 6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det. 7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord! 8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus, 9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år, 10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus, 11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort, 12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning, 13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig! 14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten. 15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde! 16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene? 17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig! 18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru! 19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken! 20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm? 21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier. 22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer. 23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
10.) Det siste jeg punktet jeg vil sikte inn på er å hvordan kan jeg gjøre sin ektefelle lykkelig, fornøyd og glad. Ikke hvordan jeg skal bli tilfredsstilt, men hvordan din ektefelle kan bli det! Det selvsentrerte livet er ikke fra Gud, derfor å sette sin ektefelle høyere enn seg selv, det vil gjøre både deg og din ektefelle glad, lykkelig og fornøyd!
Fra mine bibelkommentarer Filipenser brevet 2. 4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. Her menes det å ikke aktivt se etter andres feil og mangler men stille opp og være parat når det trengs. Både åndelig og praktisk. En skal evne å sette seg inn i andres situasjoner og andres meninger, ikke bare sitt eget. En lever for andre en seg selv. 5 Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus! Dette er en av biblenes viktigste skriftsteder, som vi skal strebe etter å leve deretter. Egil Strands håndbok til det nye testamente skriver så flott om dette: Phroneo (sinn) betyr ikke å tenke bare rent teoretisk og læremessig, men å ha sitt sinn, sin vilje og lyst knuttet til det en tenker; phroneo er derfor vanligvis ikke nøytral og passiv tenkning – unntagen der hvor det dreier seg om vanlig vurdering, som f. eks i Fil.1.7 – men retningsgivende og derfor nøye knuttet til et menneskes motiv, altså til hva bibelen kaller hjertet. Det går på hele personens innstilling føyer jeg selv til. 6 Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik. Her er selve inkarnasjonen. Jesus som den førstefødte og som eneste som var Faderen fullt ut lik og Faderen delte alt med. Jesus var i sin preeksistens hos Faderen fra eldgamle dager av sier Mika. Men i tidens fylde kom han inn i verden og ble menneske. Gud selv steg ned i Jesus Kristus. 7 Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. I sin ferd var han som et menneske; Vi leser flere plasser om den intime kontakten det er mellom Faderen og Sønnen. Joh.e.17. 4 Jeg har forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du gav meg å gjøre. 5 Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til. Jesus gav avkall på denne herligheten av 2 grunner. 1.) Det behaget Faderen at Jesus viste 100 % underkastelse under hans vilje. 2.) Ved at han ble menneske kunne han sone vår synd og dø i vårt sted. 8 han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død. Det var en fornedrelse for Jesus å bli et menneske og til slutt lide en forbryters død ved å dø på et kors. Men han var lydig imot sin Fader akkurat som Isak var det i 1. Mos.b.21. Men Jesus ble ikke bare fornedret i sin død, hele hans liv var en fornedrelse med måten han ble behandlet, hånet og motarbeidet. Det kulminerte i en total rettsløs måte å bli dømt på foran Pontius Pilatius og ved senere når dommen ble utført ved at han døde som en straffet.
Relaterte linker: http://www.tosko.no/ http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-502-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-265-gifte-seg-med-en-fraskilt-er.html http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar