Nr. 1152:
Første gang
jeg forsvarte meg i retten, var det ingen som kom meg til hjelp. Alle forlot
meg!
2 Tim. 4. 9
Kom til meg så fort du kan. 10 For Demas forlot meg fordi han fikk den
nåværende verden kjær. Han har dratt til Tessalonika, Kreskens til Galatia og
Titus til Dalmatia. 11 Bare Lukas er hos meg. Ta Markus med deg når du kommer,
han er til stor hjelp for meg i tjenesten. 12 Tykikos har jeg sendt til Efesos.
13 Når du kommer, må du ta med deg kappen som jeg lot bli igjen i Troas hos
Karpos, og bøkene, framfor alt pergamentrullene. 14 Kobbersmeden Aleksander har
gjort meg mye vondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger. 15 Pass
deg for ham, du også, for han har gått hardt imot læren vår.
16 Første gang jeg forsvarte meg i retten,
var det ingen som kom meg til hjelp. Alle forlot meg. Må det ikke bli tilregnet
dem! 17 Men Herren var med meg og ga meg styrke til å fullføre forkynnelsen, så
alle folkeslag kunne få høre. Og jeg ble reddet ut av løvens gap. 18 Herren
skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham
være ære i all evighet! Amen.
Bilde av
Paulus på sokkel utenforbi Paulus kirken i Roma tatt av Jan Kåre Christensen.
Det er et
stort, stort paradox at Apostelen Paulus ble slik stående alene etter alle han
hadde bedt med til frelse og hjulpet frem på veien!
Fra
Wikipedia: «Paulus ble på et tidspunkt, enten rett etter perioden i husarrest
eller etter en periode som fri mann, framstilt for keiser Nero, og dømt til
døden. Han satt i ni måneder under forferdelige forhold i Mamertinerfengselet i
Roma, før han ble henrettet. Keiser Konstantin bygde en kirke over hans grav,
som med tiden har blitt utvidet til St. Paul utenfor murene, en av Romas
største kirker. I 2006 ble det kjent at en sarkofag med hans navn var funnet i
denne kirken. Det var i Pauluskirkens kapell at Birgitta av Vadstena fikk en
visjon om at Kristus talte til henne fra korset. En statue av Birgitta står i
kapellet.»
Apostelen
Paulus står her ved avslutning av sitt liv og tjeneste!
Dette er et
personlig brev til Apostelens nærmeste medarbeider, venn og åndelig bror, Timoteus.
Men hvem var denne Timoteus?
Fra
Wikipedia: «Timoteus var ifølge Bibelen en av Paulus' nære medarbeidere. Han
sies å ha hatt en gresk far og en judeisk mor.
Timoteus
sies å ha fått opplæring i kristendommen av sin mor og sin mormor. Om faren
sies det lite. To av Bibelens bøker bærer hans navn.»
Her noen
skriftavsnitt om Timoteus fra det nye testamente:
Ap.gj. 16.
1. Han kom da også fram til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som het
Timoteus. Han var sønn av en troende jødisk kvinne, og faren var greker. 2
Søsknene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om ham. 3 Paulus ønsket å ha ham med seg på reisen,
og han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i disse traktene. Alle
visste nemlig at faren hans var greker.
1 Tim. 1. 2
hilser Timoteus, mitt ektefødte barn i troen: Nåde, barmhjertighet og fred fra
Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre!
18 Timoteus,
mitt barn, slik er oppdraget jeg nå overgir til deg, i samsvar med de
profetiene som før er talt til deg. Ved dem skal du stride den gode strid 19a i
tro og med god samvittighet.
2 Tim. 1. 3
Jeg takker stadig for deg og husker på deg natt og dag i mine bønner til Gud,
som jeg tjener med en ren samvittighet slik som mine forfedre. 4 Jeg glemmer ikke tårene dine, og jeg
lengter etter å se deg igjen – det ville gjøre meg inderlig glad. 5 Jeg husker din oppriktige tro, som først
bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike, og jeg er overbevist om at den
også bor i deg.
6 Derfor vil jeg minne deg om dette: La
Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på
deg! 7 For Gud ga oss ikke en ånd som
gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. 8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår
Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene
for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir.
Paulus anså
Timoteus til å være den som sto ham aller nærmest. Hva lengtet Apostelen mest
etter på slutten av sitt liv?
Setter opp
noen punkter.
1.) Det aller viktigste var at noen var tilstede,
kun for ham. Her ser vi den aldrede Paulus som ikke lengre hadde den energi som
han hadde hatt før. Nå lengtet han etter noen som sto med ham. Han hadde stått
med alle før, men nå var det han som trengte hjelp og støtte. Han var i fengsel
og dette andre fengselsopphold var helt motsatt en det første som han fikk gikk
stort sett og forkynne hva han selv ville (Ap.gj. 28).
Det at så
mange sviktet ham, ja, han skriver alle. Det vitner om at det koster å stå opp
og med for de som går med Gud. Vi leser følgende:
2 Tim. 4. 16
Første gang jeg forsvarte meg i retten, var det ingen som kom meg til hjelp.
Alle forlot meg. Må det ikke bli tilregnet dem! 17 Men Herren var med meg og ga
meg styrke til å fullføre forkynnelsen, så alle folkeslag kunne få høre. Og jeg
ble reddet ut av løvens gap.
Her i retten
i Rom var det ingen som sto med ham, dette var veldig trist. Da han kom til Rom
som det het da og Roma i dag. Så var det mange som møte ham.
Ap.gj. 28. 11
Tre måneder senere seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag
på øya. Det var fra Aleksandria og hadde Tvillingene som skipsmerke. 12 Vi
anløp Syrakus, hvor vi lå tre dager, 13 og seilte videre derfra langs kysten
fram til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind og nådde Puteoli på to dager. 14
Her møtte vi søsken, og de ba oss bli hos dem en uke. Så kom vi til Roma. 15
Søsknene der hadde fått høre om oss og møtte oss helt ute ved Forum Appii og
Tres Tabernæ. Paulus takket Gud da han så dem, og fikk nytt mot. 16 Da vi var
kommet inn i Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo privat sammen med den
soldaten som hadde oppsyn med ham.
Men etter
hvert ble det for stor og belastende å stå med Paulus i datidens verdens
hovedstad. Apostelen kjente sårheten i dette. Her har vi alle noe å lære, å stå
opp for hverandre. Men fremfor alt, å være tilstede for hverandre, det er det
aller viktigste her.
2.) 2 Tim. 4. 11 Bare Lukas er hos meg.
Ta Markus med deg når du kommer, han er til stor hjelp for meg i tjenesten.
Lukas var
hos ham, men han savnet Markus. Det er underlig med denne Markus som har
skrevet Markus evangeliet, han ble først tilsidesatt av Paulus, men nå. Da var
det han som Paulus ønsket skulle komme å være tilstede for ham.
Her om da
Markus ble tilsidesatt av Paulus: Ap.gj. 15. 36 Etter en tid sa Paulus til
Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke våre søsken i alle de byene hvor vi har
forkynt Herrens ord, for å se hvordan det går med dem.» 37 Barnabas ønsket å ta
med seg Johannes med tilnavnet Markus. 38 Men Paulus var bestemt på at ham
skulle de ikke ta med, han som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med
dem i arbeidet der. 39 Det ble en så bitter strid mellom dem at de skilte lag.
Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros, 40 mens Paulus valgte å ta
med Silas. Så dro han av sted etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens
nåde. 41 Han la veien gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene der.
3.) 2 Tim. 4. 13 Når du kommer, må du ta
med deg kappen som jeg lot bli igjen i Troas hos Karpos, og bøkene, framfor alt
pergamentrullene.
Her var det
fremfor alt noen personlige eiendeler, der pergamentrullene var det aller
viktigste. Hadde det vært i dag så kunne det ha vært bibelen eller en kjær
studiebibel. Dette var det aller viktigste for Apostelen ved avslutningen av
sitt liv. Noen var tilstede for ham, og noen få personlige eiendeler.
Det var de
medarbeideren og søsken i Herren som klarte å oppsøke ham da han var kommet til
Rom, han nevner Onesiforos.
Det satte han umåtelig pris på. Vi er til for hverandre, ikke bare for Herren.
2 Tim. 1. 15
Du kjenner til at alle i Asia har vendt seg fra meg, også Fygelos og
Hermogenes. 16 Må Herren forbarme seg over familien til Onesiforos! For han har
mange ganger gitt meg nytt mot og skammet seg ikke over mine lenker. 17 Nei, da
han kom til Roma, lette han iherdig etter meg til han fant meg. 18 Må Herren la
ham finne barmhjertighet hos Herren på den store dagen! Hvor mye han har gjort
i sin tjeneste i Efesos, vet du best selv.
Sluttkommentar:
Hva har vi å lære av denne beretningen og Apostelens liv og virke for den Herre Jesus? Her ble Paulus hatet av verden, til slutt fikk de ham drept.
Hva har vi å lære av denne beretningen og Apostelens liv og virke for den Herre Jesus? Her ble Paulus hatet av verden, til slutt fikk de ham drept.
Men hva med
de troende? Dessverre da som nå så kjente de ikke sin besøkelsestid. Her viser
det seg gang på gang at når det røyner på og blir vanskelig, så blir det dessverre
færre og færre som en kan regne med og stole på. Hvorfor er det slik? Jeg vet
ikke til fulle, men det er så få troende som til fulle har betalt prisen,
forsmedelsen og smerten det kan være å gå med Herren fullt ut?!
Vi vil og
foretrekker den letteste vei, ikke alltid den vei og det liv og de
omkostningene det er å gå med Gud!
Noe vi kan
fremfor alt lære her. Det er at når noen kommer i trengsel og vanskeligheter,
det er å være tilstede for den personen. Ikke nødvendigvis hva vi sier eller
ikke sier. Men å være et støttende medmenneske er det aller viktigste og det
beste! Det ønsket Apostelen Paulus, Lukas var der, mens Timoteus var på vei.
Det er mye som tyder på at Timoteus kom for sent til Rom.
Men viljen
var der, det er det aller viktigste!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar