Nr. 1139:
Dere har
Djevelen til Far sa Jesus om de som sto ham imot og ikke anerkjente Guds ord autoritet!
Vi må forstå
at det er to motpoler i den åndelige verden. Men for å konkretisere og gi en
dypere forståelse av dette så er det to utgangspunkter for det hele. Det er
Satans fall i den åndelige verden, og Guds sønn gjennopprettelse gjennom sin
død og oppstandelse!
Bilde av Gunhild
Stordalen sammen med Statsminister Erna Solberg nå nylig.
Som dessverre lever i et kjempestort selvbedrag og andre biter på.
Hun skal «berge» hele verden, men det aller viktigste er å leve i vater med Gud
og Guds ord med sitt eget liv. Hun lever i sammen med en fraskilt mann som har
barn fra før (hun splittet et ekteskap og barna fra sin Far).
Tror en at
dette «berger» verden er faktisk et kjempebedrag og å begynne i feil ende. Skal
vi begynne «rett», og klare dette hun setter som mål. Og ta bort Gud og hva
hans sier i sitt eget ord. Da er man både forført selv og forfører andre!
Tar med
dette fra Torleiv Haus som skriver meget godt om dette:
Bibelen
inneholder mange krevende og svært utfordrende tekster.
Denne
konfrontasjonen mellom Jesus og disse troende jødene er den skarpeste og mest
konfronterende jeg kjenner til i Bibelen. Den ender med at Jesus sier at disse
jødene har djevelen til far, mens jødene på sin side anklager Jesus for å være
en samaritan og ha en ond ånd i seg.
Denne
teksten er som alle tekster i Det nye testamentet skrevet etter Jesu død og
oppstandelse. Det betyr blant annet at alle tekster må tolkes i lys av korset
og oppstandelsen. De er ikke primært skrevet som historie, men de er skrevet
for at vi skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at vi ved troen skal
liv ved hans navn (Joh 20,31). Dette betyr at Jesus korsfestet og oppstanden er
og må være utgangspunktet for all tolkning av Skriften. For øvrig mener jeg at
korset også er nøkkelen til forståelse av historien og den samtid vi lever i.
Korset er utgangspunktet for all tolkning og all sann bibelsk teologi.
Ved å kutte
ut teksten om at «dere har djevelen til far» kutter etter min mening den norske
kirke ut den teksten som på aller dypeste måte lar oss forstå hva opphavssynden
eller ursynden var og er. Vanligvis oversettes «peccatum originale» med
«arvesynd» på norsk, men dette er et begrep som er like selvmotsigende som en
«firkantet sirkel». Forståelsen av opphavssynden blir kun tilgjengelig i lys av
korset. Det er ikke slik at vi uavhengig av korset kan definere et eller annet
problem som Jesus kom for å løse. Men det er heller slik at løsningen viser hva
som var problemet.
Spørsmålet
blir da naturligvis: Hva er denne opprinnelige synd for noe? På det svarer
Jesus i Joh 8,44: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far
ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten,
for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget,
for han er en løgner og løgnens far».
Begrepet
«far» i denne konteksten har selvfølgelig ikke noe å gjøre med den mannlige
forelderen vi kaller far. «Far» må forstås som kulturens organiserende prinsipp
uavhengig av de spesifikke utforminger denne kulturen måtte ha. Samme
organiserende prinsipp kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter. Den
jødiske kulturen er en uttrykksform og den norske er en annen av det samme
organiserende prinsipp.
Når Jesus
sier at djevelen står for løgn, er dette en presis forståelse av mytologien.
Mytene er nemlig fortellinger som har til hensikt å skjule og dekke over. Og
det som mytene skjuler, men som evangeliet avdekker, er at all kultur har sitt
utgangspunkt mordet. Når Jesus sier at djevelen var en morder fra begynnelsen,
er det åpenbart at han viser tilbake til det først mord som vi kan lese om i 1
Mos 4. Kain dreper broren Abel, og bygger deretter opp sivilisasjonen.
Dermed angir
Bibelen det funderende eller grunnleggende prinsipp bak all menneskelig kultur,
nemlig vold. Moderne mytologi om at menneskene på et visst stadium inngikk en
«samfunnskontrakt» er lite annet enn moderne drømmerier.
Da er den
greske filosofen Heraklit langt nærmere sannheten når han sier at «krig er alle
tings far, og kongen over alle ting; den har gjort noen til guder og andre til
dødelige, den har gjort noen til slaver og andre til frie…Alt oppstår av
strid…Strid er rettferdig; og alle ting kommer til passere og gå til grunne
gjennom kamp». For Heraklit hadde volden
sin egen logos, et ordnende prinsipp som var generert av uorden eller kaos. Det
ordnende logos vendte den kaotiske og destruktive volden til et stabilt og
hierarkisk differensiert sosialt system.
Denne
voldens logos er det Jesus kom for å avsløre, blant annet i denne samtalen med
de jødene som var kommet til tro på ham. Kain klarte ikke å kontrollere sin
misunnelse eller ressentiment, og det endte med drapet av den uskyldige broren.
Og det er denne trangen til å drepe og fjerne den eller de uskyldige som er det
diabolske og selve opphavssynden. For bak trangen til å drepe ligger trangen
til å anklage eller gjøre andre ansvarlig for sin egen situasjon. Enhver som
klandrer eller legger ansvaret over på den uskyldige, følger dermed den samme
logikk eller logos som menneskeheten har fulgt siden Kain og Abel.
Og når
kristne anklager jødene for Jesu død, bruker de det samme organiserende
prinsipp som Kain brukte, nemlig voldens og mordets logos. Derfor er den
kristne antisemittisme noe av det mest paradoksale og selvmotsigende som
historien kjenner til. Troende kristne som anklager jødene for drapet av Jesus
er i virkeligheten i akkurat de samme skoene som anklagerne. Hver gang vi
faller for fristelsen til å anklage noen for noe, følger vi den samme voldens
logos som vi har fulgt siden tidenes morgen.
Jesu konfrontasjon
med jødene som var kommet til tro på ham er provoserende og svært utfordrende.
For Jesus peker på og avslører det som vi aller mest ønsker å fortrenge, nemlig
vårt eget medløperi i den voldens kultur som vi alle er en del av. Vår
delaktighet i voldens logos vil vi helst ikke skal avsløres. Det tause og av og
til hjerteskjærende skriket fra de mange uskyldige som forfølges, undertrykkes,
voldtas, drepes er noe vi helst vil glemme.
Menneskets
vei til sann selverkjennelse er lang, og den skjer ikke uten guddommelig
åpenbaring. Men det er først når vi når fram til en sann forståelse av hvem vi
selv er at vi kan få en sann forståelse av hvem Gud er. Den kulturelt betingede forståelsen av hva
det vil si å være menneske blir undergravd eller subvertert når det blir
åpenbart for oss hvem Gud er. Jesus sier at til de jødene som er kommet til tro
på ham at «dere kjenner ikke ham (Gud), men jeg kjenner ham (Joh 8,55).
(sitat
slutt).
Går vi inn i
teksten, så ligger det utrolig mye her å hente. Da Jesus sier de har Djevelen
til Far, så begynner han det også.
Går vi til
grunnteksten, så kommer det enda bedre frem.
Joh 8,44:
«Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har
vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes
ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en
løgner og løgnens far».
1.) Det første som Jesus begynner med at
de har Djevelen til Far, er at dere vil gjøre det deres Far ønsker.
Ordet ønske
kommer fra det greske ordet: «epithymias».
Det finner
en flere plasser i det nye testamente. Bl.a. her: Markus 4.19, Lukas 22. 15,
Rom. 1. 24 og flere andre steder. Hvordan forstå dette ordet? Slik jeg ser det,
så er det her våre motiver, lengsler og når vi har anledning, så viser det
hvilken person vi er.
Med andre
ord, når menneske får muligheten, så viser de sitt sanne jeg. Her kunne vi ha dvelt
lenge med dette. Men for å gi et eksempel. En person virker tilsynelatende
oppadgående og «Gudfryktig». Så reiser vedkommende på ferie, borte fra alle som
ser han/hun. Da kommer det frem hva som bor i vedkommende. Det er den lengsel,
og hva som bor i vårt skjulte indre som Jesus sikter det til som viser oss hvem
vi egentlig er. Og har vi Gud til Far? Så vil vi ikke gi etter for det presset
som er der!
2.) Det neste Jesus nevner er: «Han har
vært en morder.»
Hva vil det
si å være en morder? Hvis du dreper et menneske, så er du uten tvil en morder,
som Kain var som drepte sin bror Abel.
Men Guds ord
går lengre. Det samme ordet med å være en morder er også brukt her i 1 Joh.b.
3. 15 Den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har
evig liv i seg.
Det å hate,
ikke minst andre troende gjør en etter Jesu egne ord til et Djevelens barn. Det
er alvorlig! Det er bl.a. derfor Guds ord sier vi ikke skal anmelde hverandre
til øvrigheten, men overlate dommen til Gud, og han alene!
Det å gå til
myndighetene for å få din rett, er egentlig å hate. Da gjør vi den Ondes vilje,
og det viser at vi da hører ham til! Vi bryter Bibelens ord og da elsker vi
ikke Herren mer.
Joh.e. 14. 21
Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som
elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for
ham.»
1 Kor. 6. Når
en av dere har en sak mot en annen, hvordan kan han da våge å legge den fram
for de urettferdige og ikke for de hellige?
2 Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Men når dere skal dømme
verden, hvorfor duger dere ikke da til å dømme i småsaker? 3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Kan
dere ikke da dømme i jordiske saker? 4
Og når dere har slike saker, hvorfor setter dere til dommere folk som ikke har
tillit i menigheten? 5 Dette er en skam
for dere! Finnes det ikke en eneste forstandig blant dere som kan ordne opp i
saker mellom brødre? 6 Nei, bror fører
sak mot bror, og det for dommere som ikke er troende. 7 At dere har rettssaker mot hverandre, er i
seg selv et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor
ikke heller lide tap? 8 Men dere gjør
urett og lar andre lide tap – til og med søsken. 9 Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke
skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som
dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn
eller som lar seg ligge med, 10 verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere
eller ransmenn skal arve Guds rike. 11 Slik var noen av dere før. Men nå er
dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren
Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.
Men det er
klart, at sanne troende kjører ikke saker overfor hverandre i rettssystemet,
gjør en det er en av Djevelen sier skriften (den som starter denne prosessen).
3.) Det neste Jesus sier, som egentlig
går mer på opphavet. Men jeg tar det med da det passer inn: «fra begynnelsen.»
Før vi
mennesker ble skapt, så var det to motpoler i den åndelige verden. Det var Gud
og Satan. Derfor er det fremdeles to motpoler i den åndelige verden. Og derfor
har vi mennesker et opphav. Noe vi går ut i fra. Etter syndefallet så kom vi
mennesker over på «feil» side! Vi ble alle barn som hadde et negativ opphav,
ikke et positivt. Dette tar Apostelen Paulus opp i Rom. 5 der han taler om det
gamle og det nye menneske. Den første og den siste Adam etc.
Skal ikke gå
inn på dette her og nå, men slik skriften sier det, så har vi mennesker ikke
flere alternativer, men kun to. Dette er noe som går igjen og igjen gjennom
hele Guds ord.
4.) Videre taler Jesus om følgende som
understreker at de har Djevelen til Far: «står utenfor sannheten».
Står utenfor
sannheten, hva menes med det? For å gjøre det så enkelt og klart som det kan
forblitt. Vil ikke innrette sitt liv eller læren etter Guds ord. Gud har gitt
oss sitt ord for det skal være vår rettesnor for liv og lære. Det er der fra vi
får vår åndelige mat og næring. Ja, absolutt alt det som vi som troende står og
mener. Det har sitt utspring i Guds eget ord. Å ikke ville innrette og leve
etter Guds ord, da «står utenfor sannheten!»
5.) Jesus sier følgende: «for det finnes
ikke sannhet i ham.»
Her understreker
Jesus egentlig det samme. Guds ord, følge det nøye, det passer bare ikke
Djevelen. Han kan nok gå med på noe av Guds ord, men ikke følge Guds ord til
punkt og prikke, det hater han. Det ser vi også i dag. Mennesker som er skilte
vil gjerne tro på Gud. Men Jesus og Paulus undervisning om at gjengifte, det er
ikke tillat for troende. Det vil de ikke følge, slik kan en fortsette. Gud
kaller oss til å følge ham helt og fullt. Og forkynne hele Guds råd til frelse!
6.) Vi tar med en ting til slutt som Jesus
påpeker som gjør at de har Djevelen til Far: «Når han lyver, taler han ut fra
sitt eget, for han er en løgner og løgnens far».
Løgn, hva er
det? Det er fremfor alt å snakke usant. Men det er noe mer enn det.
Jeg tenker
på Pontius Pilatus som viste det var feil og synd å overlate Jesus til å bli
korsfestet. Men for å spare sitt eget skinn og ikke miste posisjon og mulighet
for å fortsatt kunne styre. Han feilberegnet alt. Men det er også løgnens Ånd
som virker på den måten. Satan forfører menneskene fra begynnelse til slutt!
Joh. e. 19. 15
Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste
kongen deres?» spurte Pilatus. «Vi har ingen annen konge enn keiseren», sa
overprestene. 16 Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes.
Sluttkommentar:
Det greske
ordet "hoi ioudaioi" kan bety to ting: enten "jødene" eller
"judeerne". I Johannesevangeliet kan det være god grunn til å anta at
begge betydningene er i bruk, alt etter som konteksten handler om
rivaliseringen mellom Galileas og Judeas jøder eller om hele folkekollektivet
jødene (se især 7:1ff som eks). Og i kap 8 er det nesten sikkert at ordet de
fleste stedene har kritisk brodd mot den judeiske lederskapseliten i Judea, og altså
må oversettes med "judeerne".
Med andre
ord, Jesu forkynnelse og hevde at det var lederskapet i Jerusalem som hadde
Djevelen til Far. Det kostet egentlig ham livet! Jesu advarende forkynnelse med
å bruke så sterke ord, var ikke til den «alminnelige» mann og kvinne. Men til
det såkalte lederskapet i Jerusalem som mente de hadde «monopol» på alt som
hadde med Gud og hans ord å gjøre!
Er du villig
til å ofre alt for å forkynne det som er rett? Og stå i sannheten, og ikke i løgn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar